MOM B ved Hjartøya, Brønnøy kommune, oktober 2016

2016 Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg MOM B ved Hjartøya, Brønnøy kommune, oktober 2016 Akva Future AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS 185-10-16B Hjartøya

Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : 7770 Flatanger Telefon : 74 28 84 30 Mobil : 905 16 947 E-post : post@aqua-kompetanse.no Internett : www.aqua-kompetanse.no Bankgiro : 4400.07.25541 Org. Nr. : 982 226 163 Rapportens tittel: MOM B ved Hjartøya, Brønnøy kommune, oktober 2016 Dato for rapport: 17.10.2016 Dato for felt: 05.10.2016 Antall sider uten vedlegg: 8 Antall sider totalt: 21 Lokalitetsnummer: Driftsleder: MTB-tillatelse: Fylke: Nordland Ny lokalitet Ny lokalitet Ny lokalitet Kommune: Brønnøy Kartkoordinater: 12 08.123Øst 65 26.321Nord Forfatter: Vidar Strøm Oppdragsgiver: Akva Future AS v/trond Otto Johnsen Sammendrag: Merdomkrets: - Antall merder: - Prosjektleder: Vidar Strøm Prosjekt nr.: 185-10-16B Tilgjengelighet: På forespørsel Aqua Kompetanse AS har gjennomført en B-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS:9410:2016. Undersøkelsen ble tatt som en forundersøkelse på en ny lokalitet, og vil stå som en referanse. Strømmålingene som er utført på lokaliteten viser jevn og god snittstrøm ved overflate, og noe lavere lenger ned i vannsøyla. Bunnsedimentet besto hovedsakelig av silt, men også noe skjellsand og stein. Oppfølgende undersøkelser vil si mer om bæreevnen til lokaliteten. Miljøtilstanden blir 1, med en indeksverdi på 0,28. Emneord: Bæreevne, bunnfauna, grabb, indeksverdi, tilstandsklasse Ansvarlig for: Dato: Signatur: Rapport: Vidar Strøm 14.10.2016 Kvalitetssikret av Kai-Erling Staven 17.10.2016 2016 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS. 2

OPPSUMMERING FRA PRØVETAKINGEN Biomasse/produksjonsstatus ved dato undersøkelse: Fiskegruppe: Ny lokalitet Biomasse ved u.søkelse: Utfôret mengde: Produsert mengde: Type/tidspunkt for undersøkelse Maks biomasse: Oppfølgende u.søkelse: Brakklegging: Ny lokalitet: X Hovedresultater fra B-undersøkelsen etter NS-9410:2016: Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh: 0.17 Gr II ph/eh: 1 Gr. III Sensorisk: 0.31 Gr III Sensorisk: 1 Gr II+III: 0.28 Gr. II + III: 1 Lokalitetstilstand, iht. NS 9410:2016 1 Ansvarlig feltarbeid: Vidar Strøm Signatur: Delresultater fra B-undersøkelsen etter NS-9410:2016: Ant. grabbstasjoner: 10 Ant. Grabbhugg 10 Sedimenttype: Dominerende: Mindre dominerende: Minst dominerende: (skjema B2) Silt Stein/skjellsand Fjell/grus/sand Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B1): Tilstand 1 10 Tilstand 3 0 Tilstand 2 0 Tilstand 4 0 Indeks og MOMB-tilstand (1-4) Indeks-tall illustrert 1 2 3 4 3

METODIKK Undersøkelsen er gjennomført etter beskrivelsene i Norsk Standard NS 9410:2016. Utfyllende beskrivelse av metodikken finnes i denne standarden, utgitt av Norges Standardiseringsforbund (NSF). Standarden beskriver metoder for måling av bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg, og den gir detaljerte prosedyrer for hvordan miljøpåvirkning fra enkeltanlegg i oppdrettsnæringen skal overvåkes. Overvåkningen omfatter to undersøkelser (B- og C-undersøkelsen). B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket. Undersøkelsen er en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet, hvor antall prøver øker med en økt MTB. Prøvene er gjenstand for bunnfaunaundersøkelser, sensoriske undersøkelser (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse) og elektrokjemiske undersøkelser (ph- og redoks-målinger). B-undersøkelsen gir en tilstandsklassifisering av hver enkelt prøvestasjon og en samlet tilstand av hele anleggsområdet. Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye. Hovedvekta må legges på helhetstilstanden for lokaliteten. Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 og angis med fargekode. Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 og angis med fargekoder og anbefalinger om overvåkningsnivå som vist i tabell 1. Figur 1 Figuren viser antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB etter NS 9410:2016. Tabell 1: Undersøkelsesfrekvens i forhold til lokalitetstilstand, hentet fra NS 9410:2016. Lokalitetstilstand Undersøkelsesfrekvens 1 Ved neste maksimale belastning (75 90 % av totalt fôr utfôret) 2 Før utsett og igjen ved maksimal belastning Før utsett. Dersom denne undersøkelsen før utsett resulterer i: tilstand 1, skal ny undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; 3 tilstand 2 eller 3, skal ny undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. Tiltak må planlegges før neste produksjonssyklus ved tilstand 3; tilstand 4, er lokaliteten overbelastet. 4 Overbelastning. Myndigheter beslutter tiltak. Elektrokjemiske målinger Elektrokjemiske målinger utføres i henhold til Norske Standarder NS 9410:2016, NS 9425-3-2003 og NS-EN ISO 10523:2012. Apparatet(ne) som ble brukt er av typen Hach, modell HQ40d. Strømmålinger Strømmålingene utføres i henhold til Norske Standarder NS 9425-1-1999, NS 9425-2-2003 og NS 9415:2009. Standardene beskriver metoder for strømmåling på faste punkter og strømmåling ved hjelp av ADCP. Hensikten er å kartlegge området for spredning av organisk materiale, som inngår i grunnlaget for vurdering av lokalitetens miljømessige bæreevne, samt kartlegge vannutskiftningsstrøm (overflate og dimensjonering), spredningsstrøm og bunnstrøm. 4

PLASSERING AV PRØVESTASJONER: Plassering av prøvestasjoner er i henhold til NS 9410:2016. Antall grabbstasjoner velges på bakgrunn av lokalitetens at dette var en forundersøkelse. På bakgrunn av dette er antall grabbstasjoner 10, og det er tatt totalt 10 grabbskudd spredt på disse stasjonene. Alle stasjoner er merket av på Olex-kart (se vedlagt kart), slik at eventuelle senere prøver kan tas i samme område. Posisjon for stasjonene er merket av i tabell 2. Tabell 2: Posisjonen til hvert enkelt prøvepunkt er gjengitt i tabellen. St. nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Pos. Nord 65 26.355 65 26.346 65 26.337 65 26.331 65 26.322 65 26.313 65 26.302 65 26.291 65 26.281 65 26.267 Pos. Øst 12 08.146 12 08.187 12 08.126 12 08.157 12 08.101 12 08.137 12 08.072 12 08.103 12 08.042 12 08.071 STRØMMÅLINGER Strømhastigheter er oppgitt i tabell 3. Hovedstrømretningen for spredningsstrømmen er mot sør, og de hyppigste strømretningene på denne dybden er mot 180, 30, 195 og 165 grader. Tabell 3: Strømmålinger ved Hjartøya. Målingene er fra perioden 06. juli 8. august, 2016. For spredningsstrøm og oppover i vannsøyla ble det brukt en profilerende doppler (400 khz). For måling av bunnstrøm ble det brukt en punktdoppler (2 MHz). Tall hentet fra Strømmålinger Hjartøya juli 2016 levert av LetSea AS. Dyp Gjennomsnittsstrøm (cm/sek) Maksimalstrøm (cm/sek) Signifikant maks. (cm/sek) % 0-1 cm/sek 5 m 5 18 8 4,86 15 m 3 20 6 7,47 30 m 3 9 4 10,41 (spredningsstrøm) 49 m (bunnstrøm) 3 8 4 9,51 5

RESULTATER Tabell 4: Resultater fra fauna, elektrokjemiske og sensoriske analyser ved prøvestasjonene (B.1 skjema). AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.1 Firma: Akva Future AS Dato: 10.10.2016 Lokalitet: Hjartøya Lokalitetsnummer: Ny lokalitet Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks Bunntype: B (bløt) eller H (hard) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 B B B B B B B B B B I Dyr Ja = 0, Nei = 1 1 0 1 0 0 0 1 1 0 0 ph Målt verdi 7.72 7.58 7.81 7.78 7.83 7.82 Eh (mv) Målt verdi -85-78 53-230 -60-16 II "+ ref. verdi 125 132 263-20 150 194 ph/eh Poeng 0 0 0 1 0 0 0,17 Tilstand prøve Tilstand gruppe II 1 Buffertemp: Gassbobler Farge Lukt Konsistens 1 1 1 1 1 1 Ja = 4 Nei = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Lys/grå = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Brun/sort = 2 Ingen = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Noe= 2 Sterk = 4 Fast = 0 0 0 0 0 0 III Myk = 2 2 2 2 2 2 Løs = 4 Grabbvolum Tykkelse på slamlag v < ¼ = 0 0 0 0 0 0 0 0 ¼ - ¾ = 1 1 1 v > ¾ = 2 2 0-2 cm = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2-8 cm = 1 > 8 cm = 2 Korrigert sum (x 0,22) Tilstand prøve Tilstand gruppe III 1 ph sjø: SUM 2 2 0 0 3 3 0 0 0 4 C Sjøtemp: Eh sjø: 0,44 0,44 0,00 0,00 0,66 0,66 0,00 0,00 0,00 0,88 0,31 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 C Sedimenttemp: Ref.elektrode: C 210 Middelverdi gruppe II & III Tilstand prøve 0,22 0,22 0,00 0,00 0,66 0,83 0,00 0,00 0,00 0,88 0,28 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 ph/eh Korrigert sum Indeks Middelverdi Tilstand < 1,1 1 1,1 - < 2,1 2 2,1 - < 3,1 3 > 3,1 4 Lokalitetstilstand 1 6

Tabell 5: Liste som viser sedimentsammensetning og karakteristika ved prøvestasjonens bunn (B2. skjema). Sedimentet ved hver stasjon blir fastsatt ved å fordele totalt fem poeng per stasjon på de sedimenttyper som kan sees i prøven. AQUA KOMPETANSE AS Firma: Akva Future AS Lokalitet: Hjartøya Dato: 05.10.2016 Prøveskjema B.2 Lokalitetsnummer: Ny lokali Dyp (m) Antall forsøk med prøvetaker 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 50 62 52 61 54 63 55 64 54 65 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Bobling (ved prøvetaking) Sedimentt ype Leire Silt 3 5 2 5 2 1 5 Steinbunn Fjellbunn Pigghuder (antall) Krepsdyr (antall) Skjell (antall) Børstemark (antall) Fekalier Kommentarer Sand 1 1 Grus 1 Skjellsand 2 3 2 1 Andre dyr (totalt antall) Beggiatoa Fôr 2 5 2 2 2 3 1 1 1 Kams tjerne 1 1 1 Noen Slang estjer ne Fl arter Fl arter Prøvenummer Noen 7

OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Bunnforhold/sediment: Deler av lokaliteten ligger over en slak skråning som skrår ut fra land. Den østligste delen av lokaliteten ligger over flat bunn. Dybden varierer fra 68 meters dyp der hvor bunnen er flat, til 40 meters dyp lenger oppe i skråningen mot land. Sedimentet under anlegget består hovedsakelig av silt, men også en del skjellsand, og litt grus og sand delvis iblandet. Det ble funnet dyreliv i seks av prøvene, bestående av pigghuder, skjell, børstemark, og ett krepsdyr. Elektrokjemiske målinger: De elektrokjemiske målingene gjennomføres ved å måle ph (syre-baselikevekter) og Eh (reduksjons-oksidasjonslikevekter). I følge vedlegg C.2 i NS 9410:2016, varierer ph mellom 8,0 og 8,1 i overflatevann. Tillegg D i samme standard skiller mellom surhetsgrad med ph mellom 7,1 og 6,8, der lavere ph enn 6,8 gir dårligste resultat. ph-verdiene på alle stasjoner var over 7,1. Verdiene på målt Eh i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann varierer mellom +400 mv og ca. -200 mv ifølge samme standard. Eh var lav ved stasjon 6, ellers var Eh-verdiene innenfor normalen. Tilstanden på de elektrokjemiske målingene ble 1, med en indeksverdi på 0,17 poeng. Sensoriske registreringer: Det ble ikke registrert gassbobler. Lukten var normal, mens fargen var lys/grå. Konsistensen var fast i fem prøver, mens den var myk i fem prøver. Fyllingsgraden var under ¼ i syv prøver, mellom ¼ og ¾ i to prøver, og over ¾ i én prøve. Det ble ikke registrert slam. Indeksverdien på de sensoriske registreringene ble 0,31 poeng, med en tilstand 1. Bæreevne: Denne undersøkelsen ble tatt som en forundersøkelse. Resultatene fra denne undersøkelsen vil stå som en referanse for oppfølgende undersøkelser etter at lokaliteten er kommet i drift. Målingene av vannstrøm i ulike dyp på lokaliteten viser at strømmen er jevn, med en god snittstrøm ved overflaten. Nedover i vannsøyla har man noe mer strømstille, og en lavere snittstrøm. Bunnsedimentet består hovedsakelig av silt, noe som indikerer en moderat til lav bunnstrøm. Målingene viser også at man har enkelte sterkere strømstøt i spredningsdyp og for bunnstrøm, dette er positivt i forhold til spredning av partikler. Miljøtilstand blir 1, med en indeksverdi på 0,28. 8

Vedlegg 1: Kart over lokaliteten Alle kart er med kartdatum WGS84. Hovedstrømretning for spredningsstrøm er mot sør og markeres med blå pil i figur 3. Figur 2: Oversiktskart med plasseringen av anlegget i forhold til andre anlegg. Plasseringen til lokalitet Hjartøya er indikert med et kryss midt i kartet. Nærmeste lokalitet er Lamholmen (lok nr 10 898) som er en forskningslokalitet og ligger cirka 3,6 km nord for Lamholmen i luftlinje. Målestokk: 1:60 000. Kilde: fiskeridirektoratets kartløsning. 9

Figur 3: Plasseringen av anlegget og inntegnede prøvestasjoner. Lilla pil viser orientering av kart, blå pil viser hovedstrømretningen for spredningsstrømmen. Prøvestasjonenes tilstand er markert med farger etter hva slags tilstand de har (tabell 6). Kilde: Olex. Tabell 6: Tegnforklaring til fargekoder for tilstand i kartbildene. Tilstand 1 (beste tilstand) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligste tilstand) 10

Figur 4: Tredimensjonalt isometrisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. Figur 5: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. 11

Vedlegg 2: Bilder av sediment på hver prøvestasjon Figur 6: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 1. Sedimentet besto av silt og noe stein. 12

Figur 7: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 2. Sedimentet besto av silt. 13

Figur 8: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 3. Sedimentet besto av stein. 14

Figur 9: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 4. Sedimentet besto av skjellsand, stein og litt grus. 15

Figur 10: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 5. Sedimentet besto av en blanding av silt og skjellsand. 16

Figur 12: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 7. Sedimentet besto av silt og sand. Det ble registrert en del fjellbunn. 18

Figur 13: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 8. Sedimentet besto av skjellsand, steinbunn og litt silt. 19

Figur 14: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 9. Det lille sedimentet som fantes besto av sand og skjellsand, en del fjellbunn ble registrert. 20