PLAN FOR SVANGERSKAPS- FØDSELS- OG BARSELOMSORG I SØR-ROGALAND

PLAN FOR SVANGERSKAPS- FØDSELS- OG BARSELOMSORG I SØR-ROGALAND Utarbeidet av Kvinne- og barnedivisjonen, Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger HF, kommunene i Sør-Rogaland og andre samarbeidspartnere 1. september 2010

2

1. INNLEDNING... 5 2. SAMMENDRAG... 7 3. SVANGERSKAPSOMSORGEN... 10 3.1 Antall gravide og dagens organisering.... 10 3.2 Oppfølging av gravide med særlige behov.... 11 3.3 Avtaler mellom kommuner og SUS om jordmortjeneste.... 11 3.4 Følgetjeneste.... 11 3.5 Seleksjon og differensiering... 12 3.6 Kommunikasjon mellom kommune og sjukehus... 12 3.7 Kvalitetssikring... 12 3.8 Forbedringspotensialer... 13 4. FØDSELSOMSORGEN... 15 4.1 Organisasjonskart Kvinneklinikken SUS... 15 4.2 Dagens tilbud og organisering... 16 4.2.1 Møte med andre kulturer... 16 4.3 Seleksjon/differensiering... 17 4.4 Resultat i 2009... 17 Figuren nedenfor viser antall fødsler pr. år fra og med 1966 til og med 2009:... 18 4.5 Behandlingsstatistikk... 18 4.6 Kvalitetssikring... 19 4.6.1 Forskning... 19 4.7 Prioriterte verdier i et fremtidig tilbud... 19 4.8 Forbedringspotensialer... 20 5. BARSELOMSORGEN... 21 5.1 Dagens tilbud og organisering... 21 5.1.1 Differensiering, SUS... 21 5.1.2 7I Barselhotellet... 21 5.1.3 7G barselkvinner og barn med særlige behov... 22 5.1.4 Mor-barn vennlig sykehus... 22 5.1.5 Kommunenes barseltilbud... 22 5.1.6 Ammekyndig helsestasjon... 24 5.2 Optimal barseltid... 24 5.2.1 Målsetting og krav i helselovgivningen... 24 5.2.2 Fremme folkehelsen og motvirke sykdom... 24 5.2.3 Faglig forsvarlighet... 25 5.2.4 Kommunikasjon mellom sykehus og kommune... 26 5.2.5 Kvalitetssikring... 27 5.3 Forbedringspotensialer... 27 5.3.1 Pasientløp 1... 28 5.3.2 Pasientløp 2... 28 6. FAGLIG KOMPETANSE... 29 6.1 Utdanning... 29 6.2 Rekruttering... 30 7. SAMHANDLING... 31 7.1 Samarbeidsavtaler... 31 7.2 Virkemidler for samhandling... 31 7.3 Elektronisk samhandling... 31 7.4 Forbedringspotensialer... 32 3

8. BRUKERMEDVIRKNING... 32 8.1 Brukerundersøkelser... 32 9. PLAN KORTSIKTIG OG LANGSIKTIG... 33 9.1 Flytskjema... 34 9.2 Kortsiktig plan... 35 9.3 Langsiktig plan... 35 10. REFERANSER... 36 1. St.meld. nr 12 (2008 2009) En gledelig begivenhet... 36 http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-12-2008-2009-.html?id=545600... 36 2. Retningslinjer for svangerskapsomsorgen Kort versjon IS 1339,... 36 3. Et trygt fødetilbud - Forslag til Kvalitetskrav ved Fødeinstitusjoner.... 36 4. Fødeblomsten 3, arealplan m.m.... 36 5. Kvinneklinikken ved Stavanger Universitetssykehus sine kliniske rutiner,... 36 6. Gynekologforeningens veileder, http://www.legeforeningen.no/id/131068.0... 37 7. Norsk elektronisk legehåndbok, http://legehandboka.no/... 37 8. Nasjonalt kompetansesenter for amming,... 37 10. Pasientrettighetsloven av 1999, med vekt på 3. "Rett til medvirkning og informasjon"... 37 11. Nasjonalt råd for fødselsomsorg i Norge, som gir anbefalinger om en desentralisert og differensiert fødselsomsorg... 37 12. Helse Vest sine verdier: Respekt - Kvalitet Trygghet.... 37 13. Utviklingsstrategi for jordmortjenesten. Tjenestekvalitet og kapasitet.... 37 14. Overordnet samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og NN kommune... 37 15. Avtale om utskrivningsklare pasienter mellom Helse Stavanger og NN kommune.. 37 16. Brukererfaring med svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorg i Norge.... 37 17. Hospiteringsordning på Stavanger Universitetssjukehus for jordmødre i primærhelsetjenesten.... 37 11. VEDLEGG... 38 4

1. INNLEDNING St. meld nr 12 (2008-2009) En gledelig begivenhet - om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, ble behandlet av Stortinget våren 2009. Med bakgrunn i Stortingets behandling av meldingen, ga Helse- og omsorgsdepartementet i tilleggsdokument til styringsdokumentet i 2009 et nytt oppdrag til RHFene. Helse Vest RHF nedfelte dette oppdraget i tilleggsdokument til styringsdokumentet til helseforetakene i 2009. Oppdraget innebar at helseforetakene innen 1. juli 2010 skal utarbeide en plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg sammen med de aktuelle kommunene. Det ble parallelt gitt et oppdrag til Helsedirektoratet om å utarbeide kvalitetskrav til fødselsomsorgen i samarbeid med de regionale helseforetakene. Dette arbeidet ble ferdig i april 2010, og har gitt verdifullt bidrag til denne foreliggende planen for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Helse Vest RHF ba i brev av 4.2.2010 (vedlegg 1)om at planen måtte utarbeides av det enkelte helseforetaket i samarbeid med kommunene og andre samarbeidspartnere i foretaksområdet. Samtidig fremkom det et behov for en regional samordning for å sikre et likeverdig tilbud i regionen. Dette for å ivareta behovet for samordning av tjenestene på tvers av foretaksgrensene der det er aktuelt, samt koordinering mot det nasjonale arbeidet. Det ble opprettet en regional gruppe av Helse Vest RHF, - overjordmor Oddrun Hompland har vært Stavanger Universitetssjukehus sin representant i den regionale gruppen. Helse Vest RHF ba om at arbeidet ble startet opp i helseforetakene, og foreslo hvorledes arbeidet skulle organiseres. Planen skal: omfatte svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg sikre kapasitet i forhold til fødselstallet være i samsvar med utvikling av akuttilbudet ved lokalsykehusene sikre de fødende i regionen et desentralisert, differensiert og forutsigbart fødselstilbud også i høytider og ferier omfatte rekruttering og plassering av utdanningsstillinger for gynekologer ta hensyn til fødselstall, geografi, kommunikasjonsforhold, lokal jordmortjeneste og følgetjeneste ta hensyn til språk- og kulturforskjeller i foretaksområdet På denne bakgrunn tok Kvinneklinikken ved Kvinne- og barnedivisjonen, Stavanger Universitetssjukehus, initiativet til å opprette en prosjektgruppe sammensatt av representanter fra kommunene, perinatalkomiteen, praksiskonsulenter, ansatte ved Kvinne- og barnedivisjonen og brukerrepresentant for å utarbeide plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, (se vedlegg 2 for nøyaktig sammensetning av prosjektgruppen). Prosjektgruppen har hatt 3 fellesmøter, og arbeidet i mindre arbeidsgrupper. Resultatet foreligger i denne vedlagte rapporten, og har blitt en oversiktlig og nyttig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Planen oversendes nå til Helse Vest RHF, og 5

prosjektgruppen håper at foreliggende plan, sammen med tilsvarende planer fra de andre helseforetakene i Helse Vest vil kunne danne grunnlaget for en regional plan. Prosjektgruppen synes at arbeidet med denne planen har vært svært faglig nyttig, - og har brakt samarbeidet mellom kommuner, SUS og andre samarbeidspartnere et langt skritt fremover. Planen vil være til god nytte for et bedre tilbud til våre brukere, og være et bidrag til en videreutvikling av en god start på livet. En god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg bidrar til et bedre fremtidig samfunn! Stavanger, august 2010 6

2. SAMMENDRAG Med bakgrunn i oppdraget og tiden som var til rådighet, har prosjektgruppen valgt å beskrive hvordan svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen fungerer i kommunene og spesialisthelsetjenesten i dag, og å påpeke forbedringspotensialer. Den utarbeidede planen er overordnet og danner et grunnlag for videre samarbeid om organisering for å få en best mulig helhetlig helsetjeneste gjennom svangerskaps- fødsels- og barseltid i sør- Rogaland. Kapittel 3 Kapittel 3 beskriver svangerskapsomsorgen. Primærhelsetjenesten har hovedansvaret for svangerskapsomsorgen. De 18 kommunene varierer fra å ha <10 1850 gravide pr år. Organisering og tilbud varierer. I kapittelet beskrives også tilbud til gravide med særlige behov, tverrfaglig samarbeid i kommunene og samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er en opptatt av å sikre forsvarlig helsehjelp og av å ha verktøy for å overvåke og sikre kvalitet på tjenesten. Strand, Hjelmeland og Forsand er de eneste kommunene som samarbeider om jordmorberedskap og følgetjeneste. Forbedringspotensialer: Organisering, oppfølging, kvalitetssikring og kommunikasjon Samarbeid, arbeidsdeling, og kommunikasjon mellom lege, jordmor, og helsestasjon. Plan for tverrfaglig oppfølging av gravide med særlige behov. Utvikling av elektronisk kommunikasjon, - utvikling av elektronisk helsekort må prioriteres. Kompetanseheving - årlige felles møter/kurs mellom personell i primær- og spesialisthelsetjenesten. Utnytte ledig jordmorkapasitet, videreutvikle system for kjøp av jordmortjenester Felles kvalitetssikringsverktøy for jordmortjenesten savnes. Seleksjon og differensiering. Bedre kunnskap og informasjon om fødetilbud fra sjukehus til primærhelsetjenesten. Vurdere beredskaps- og følgetjeneste. Stimulere til aktive forskningsmiljø på tvers av nivåene. Kapittel 4 Kapittelet beskriver fødselsomsorgen. Organisasjonskart viser hvordan Kvinneklinikken (KK) er organisert på Stavanger Universitetssjukehus (SUS). Fødeloftet/ spesialpost 7H: Fødeloftet er en fødeavdeling for lavrisikofødende, og avdelingen har ca. 1200 fødsler pr år. Spesialposten er for gravide med komplikasjoner som krever innleggelse i svangerskapet. Fødeavdelingen er spesialenhet som tar mot kvinner i fødsel med alle typer risiko og avdelingen har ca. 3700 fødsler pr år. Utviklingen av antall fødsler, utvalgte kvalitetsindikatorer og behandlingsstatistikk samt verdier i et fremtidig tilbud beskrives. Ressurs og arealknapphet i forhold til stadig økende fødselstall er en stor utfordring. 7

Forbedringspotensialer: Kvinne- og barnedivisjonen trenger større og bedre arealer, og disse bør være samlet i SUS. Dette for å gi egnede enheter som kan gi kontinuitet i behandling og omsorg. KK, SUS har tidligere utarbeidet plan med flere forslag til løsninger, se Fødeblomsten 3 (4) Kompetanseheving. Pasientsikkerhet. Bedre integrasjoner mellom de elektroniske pasientjournalsystemene. Videreutvikle den elektroniske fødejournalen. Bemanning økes, slik at en jordmor ikke må ha ansvar for flere kvinner i aktiv fødsel samtidig. Elektronisk kommunikasjon. Jevnlig tverrfaglig internundervisning. Informasjonsmateriell på forskjellige språk. Oppdatering av utstyr. Kapittel 5 Kapittelet beskriver barselomsorgen på sjukehuset og tilbudet helsestasjonene har etter at mor og barn er utskrevet. Stavanger Universitetssjukehus har gjennomført en differensiert barselomsorg for å kunne gi et best mulig tilpasset tilbud, og nytte ressursene best mulig i de arealene som er tilgjengelig. Barselkvinnene og de nyfødte selekteres og overflyttes etter gitte kriterier. Tilbud til kvinner eller barn med særlige behov er på barsel 7G. Kvinner og barn med forventet normalt barselopphold får dette på barsel post 7I på hotellet. Barselkvinner har tilbud om 3 dagers liggetid. SUS har siden 2007 fått godkjenning som mor-barn vennlig sjukehus (8). Kommunene har som mål å tilby telefonisk kontakt inne 48 timer etter mottatt fødselsrapport, og heimebesøk innen 2 uker etter utskriving. Mødre og barn med særlige behov for oppfølging blir prioritert. Alle får målrettet vaksinasjons- og kontrollprogram. Flere kommuner arbeider for å at helsestasjonen skal bli sertifisert som ammekyndig helsestasjon (8). Lov og forskrifter om forebyggende helsearbeid og faglig forsvarlighet i helsetjenesten er grunnlag for arbeidet med å gi en optimal barselomsorg. Arbeidet med faglige nasjonale retningslinjer for barselomsorg i kommune- og spesialisthelsetjenesten starter opp høsten 2010. Det er skissert to pasientløp. Pasientløp 1; basert på dagens situasjon og tilgjengelige ressurser. Pasientløp 2; med utgangspunkt i betydelig økning i ressurser til kommunehelsetjenesten. Forbedringspotensialer uavhengig av valgt pasientløp: Felles informasjonsbrosjyre om helsestasjonstilbudet. Standardisert epikrise til helsestasjonen. Samarbeid på systemnivå. Årsplan for samarbeidsmøter mellom jordmorledelse på Kvinneklinikken og ledende helsesøstre i kommunene. Hospiteringsordninger og felles fagdager for alle som er en del av barselomsorgen. Garantitid for etablering av kontakt etter utskriving. Samarbeidsavtaler. Kapittel 6 I dette kapittelet beskrives de ulike faggruppenes utdanning og de til dels store rekrutteringsutfordringene. 8

Kapittel 7 Dette kapittelet innholder de eksisterende samarbeidsavtaler som gjelder mellom SUS og kommunene, samt de virkemidler for samhandling som eksisterer. Forbedringspotensialer: Samarbeidsavtalen mellom Stavanger Universitetssjukehus og kommunene om utskrivningsklare pasienter må også omfatte helsestasjonsvirksomheten. Elektronisk samhandling, felles elektronisk helsekort for gravide, elektroniske epikrise til helsestasjon og fastlege. De nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen bør være forpliktende både for 1.- og 2. linjetjenesten. Planer for endringer i drift og rutiner som får konsekvenser for henholdsvis kommuner og sjukehus må gjøres kjent før tiltak iverksettes. Videreutvikling av dialog mellom 1. og 2. linjetjenesten. Utrede behov for møtepunkter (type møter, målgruppe og møtehyppighet). Det utvikles årsplan for samarbeidsmøter. Standardisert fødselsepikrise inntil elektroniske løsning er på plass. Eventuelt utarbeide avtale om følgetjeneste. Kapittel 8 Dette kapittelet omhandler brukermedvirkning. Det er viktig med systematisk samling av brukererfaring for å påvirke kvalitet på hele tjenesten. Det er behov for jevnlige brukerundersøkelser. God informasjon er nødvendig for at bruker skal kunne medvirke i valg som gjelder egen situasjon. Kapittel 9 Det er forslag til plan på kort og lang sikt, definert som kortere og lengre enn 5 år. Det er utarbeidet et flytskjema fig. 9.1 pasientløp for svangerskap, fødsel og barselomsorg. På kort sikt har en tatt utgangspunkt i dagens situasjon og tilgjengelige ressurser (pasientløp 1). Det er mulig å forbedre kommunikasjon og samarbeid på systemnivå. Informasjon til brukerne om tjenestetilbudet kan bli bedre og lettere tilgjengelig. Det må utarbeides gode avtaler mellom kommuner og sjukehus. En foreslår at det kan utarbeides pilotprosjekt mellom en kommune og sjukehus. I den langsiktige planen er det en forutsetning at kommunehelsetjenesten får tilført mer ressurser (pasientløp 2). Behov for samarbeidsavtaler, både interkommunale avtaler og avtaler mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, må evalueres ut fra pilotprosjekt nevnt i 9.2. Kompetanseoppbygging og ressursøkning i kommuner for å kunne overta oppgaver som nå løses på sjukehus. Kapittel 10-11 Referanser og vedlegg 9

3. SVANGERSKAPSOMSORGEN 3.1 Antall gravide og dagens organisering. Fødeavdelingen ved Stavanger universitetssjukehus betjener 18 kommuner og en befolkning på 326500. Antall fødsler i 2009 på SUS var 4800. Fødselstallet er stigende. Organiseringen av og innholdet i svangerskapsomsorgen bygger på: Retningslinjer for svangerskapsomsorgen fra 2005 med nettbaserte oppdateringer (http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale_faglige_retningslinjer/retningslinjer _for_svangerskapsomsorgen_19103) Kvinneklinikken ved Stavanger Universitetssykehus sine kliniske rutiner (http://www.kvinneklinikken-sus.com/02_rutines/routines_clinic.htm). Gynekologforeningens veileder, (http://www.legeforeningen.no/id/131068.0). De 18 kommunene som geografisk hører til Stavanger Universitetssjukehus har svært varierende antall gravide pr år. I 2009 varierte fødselstallet fra 7 til ca 1850. Åtte kommuner har mindre enn 100 gravide pr år og syv kommuner har mellom 100 og 300 gravide pr år (vedlegg 3). De store variasjonene fører til ulik organisering av svangersaksomsorgen i kommunene. Alle kommunene i regionen har jordmor tilknyttet helsestasjonstjenesten. Førstelinjetjenesten har hovedansvaret for svangerskapsomsorgen. Gravide med ukomplisert svangerskap kan selv velge om de ønsker at fastlege eller jordmor skal ha hovedansvaret for oppfølgingen. Tilgangen til informasjon om offentlige helsetjenestetilbud er i varierende grad tilgjengelig for den gravide. Samarbeidet mellom fastlege og kommunejordmor varierer. I små kommuner er antallet aktører lite og dialogen derfor enklere å organisere. Et eksempel er Bjerkreim kommune hvor lege, jordmor og helsesøster er lokalisert i samme bygg. Det er ca 35 gravide pr. år og svangerskapsomsorgen er fordelt med 2 konsultasjoner hos lege og de øvrige hos jordmor. Tilpassing ut fra individuelle behov lar seg enkelt organisere. I Bjerkreim har jordmor selv valgt å være tilgjengelig på telefon hele døgnet for de gravide. I andre kommuner er dialogen mellom fastlegen og jordmortjenesten ikke formalisert og man har ingen felles arena for diskusjon rundt organisering av og innholdet i svangerskapsomsorgen. I Stavanger kommune har fastleger og jordmødre avtale om fordeling av kontroller etter et fast mønster og møtepunkt i legenes allmennlegeutvalg ved behov. Fordelingen av konsultasjoner med annen hver hos lege og jordmor er innarbeidet som grunnprinsipp spesielt i større kommuner. Ultralydscreening skjer i uke 17-19 ved SUS og ved private spesialister avhengig av den gravides ønsker. Noen kommuner benytter kommuneansatt fysioterapeut til veiledning og rådgiving. Kommunen har plikt til å drive helsefremmende og forebyggende arbeid, jf kommunehelsetjenesteloven. Som en del av dette driver enkelte kommuner fødsels- og foreldreforberedende kurs. I tillegg er det private aktører som tilbyr kurs. Noen kommuner har innført screeningverktøy for å kartlegge alkoholvaner hos den gravide (TWEEK) og (EPDS) slik at kvinnen selv, ved hjelp av skjema sier noe om sin psykiske helse. Ved mistanke om depresjon, fødselsangst eller andre tilstander gis kvinnen et utvidet tilbud og/eller henvisning til fastlegen. 10

3.2 Oppfølging av gravide med særlige behov. Gravide har ulike behov for tilrettelagt oppfølging. Kommunene tar hånd om dette ved tverrfaglig samarbeid, og i noen tilfeller ved å opprette ansvarsgruppe som også kan forsette oppfølgingen etter fødsel. Dette gjelder spesielt der det er rus-, psykiske -, psykososiale - eller ressursmessige problemer. Noen kommuner har retningslinjer for tverrfaglig samarbeid rundt disse kvinnene. I de kommunene der det mangler nødvendig kompetanse, henvises kvinnene videre eller man benytter interkommunale strukturer. For å skape forutsigbarhet og trygghet planlegges fødsel og/eller barseltid i samarbeid mellom primærhelsetjenesten og kvinneklinikken. Gravide med komplikasjoner i svangerskapet henvises til fødepoliklinikken ved SUS eller til privatpraktiserende spesialist. Jordmor eller lege kan henvise direkte. Disse kvinnene går i mange tilfeller vekselvis til kontroll hos spesialist og i primærhelsetjenesten. At deler av oppfølgingen gjøres i primærhelsetjenesten skaper kontinuitet og trygghet, samtidig som kvinnen får tilgang til generell informasjon i svangerskapet og lokal kjennskap til barseloppfølgingen i kommunen. 3.3 Avtaler mellom kommuner og SUS om jordmortjeneste. Det er i dag få eksempler på salg av jordmortjenester fra kvinneklinikken til kommune. En slik ordning fungerer best der jordmor har fleksibel arbeidsdag i kommunen. Hvis jordmor er avhengig av fast arbeidsdag i kommunen pga tilgang til kontor, gir dette store turnusmessige utfordringer ved Kvinneklinikken. Ordningen med rullering mellom avdelingene kompliserer dette ytterligere. Organiseringen har praktiske utfordringer, men faglige fordeler for begge parter. Jordmødre i denne type kombistillinger fremmer forståelse for hverandres arbeid og utfordringer, og letter kommunikasjonen. Disse erfaringene kommer så ansatte ved Kvinneklinikken og kommunejordmødre til gode ved erfaringsutveksling. Erfaringsutveksling blant kommunejordmødrene skjer i faste møter fire ganger pr. år. Alle kommunejordmødrene deltar utenom Stavanger som har en fellesrepresentant, og Randaberg som deltar sporadisk. 3.4 Følgetjeneste. I dag har kommunene Hjelmeland, Forsand og Strand samarbeid om beredskapstjeneste/ følgetjeneste av jordmor. Fra disse kommunene er man avhengig av båt for å komme til sykehuset. I disse kommunene er det 215 220 fødsler pr år. Denne ordningen er godt forankret i folks bevissthet, og skaper forutsigbarhet og trygghet hos de gravide. Tilgjengelig jordmor avlaster fødeavdelingene ved færre telefoner og ved at de fødende har kommet lenger i fødselen ved innkomst. Jordmødrene lønnes av kommunene. Det har tidligere vært organisert følgetjeneste i og omkring Egersund. I dag er følge av jordmor sporadisk og uten vaktordning. Fra de sørligste kommunene i fylket velger ca 50-100 gravide å føde i Flekkefjord. Finnøy er en øykommune med fastlandsforbindelse til kommunesenteret. Til de andre øyene må man i båt. Det er ingen beredskapstjeneste med jordmor. Reisetid på raskeste måte overstiger ikke en time. Ved ikke planlagt fødsel eller nært forestående fødsel utenfor institusjon der det ikke er beredskapstjeneste. benyttes legevakt og AMK. Ved utrykning fra SUS avgjør fødeenheten om jordmor derfra skal være med. Legevakt og AMK samarbeider i mange tilfeller for å oppnå raskest mulig responstid. 11

3.5 Seleksjon og differensiering Sentrale myndigheter anbefaler seleksjon mellom høy- og lavrisikosvangerskap. Gravide får tilbud om innskriving på kvinneklinikken før fødselen (omkring uke 36), og ut fra denne samtalen blir den gravide klassifisert til å ha lav eller høy risiko. Kvinner med lavrisiko skal føde på fødeloftet. Retningslinjer for seleksjonen finnes på KK sine hjemmesider http://www.kvinneklinikkensus.com/02_rutines/routines_clinic.htm. 1.linjetjenesten gir grunnleggende informasjon om kriterier og tilbud. Godt informerte kvinner ser i all hovedsak på fødeloftet som et godt og trygt tilbud. Dersom en kvinne ikke fyller kriteriene for lavrisiko informeres dette om i god tid før fødsel. 3.6 Kommunikasjon mellom kommune og sjukehus Helsekort for gravide fungerer ikke alltid etter intensjonen. Kortet er i en del tilfeller svært dårlig utfylt. Rubrikker som ikke er av stor viktighet for den ene av aktørene kan være svært viktig for andre. Noen kvinner ønsker ikke at viktige opplysninger skal stå på Helsekortet fordi de bærer dette med seg alle steder i siste del av svangerskapet. Dette gjelder spesielt ved psykiske problemstillinger/lidelser, men også andre tilstander. Hvis informasjonsflyten er mangelfull fører dette til manglende samarbeid til kvinnens beste. Henvisninger sendes til fødepoliklinikken elektronisk eller pr post fra fastlege eller jordmor. Svar sendes til lege og jordmor der begge er oppgitt. Fastlegene får i dag epikrise elektronisk fra gynekologer og fødepoliklinikken. Jordmødrene kan ikke motta elektronisk epikrise. KK har fått et elektronisk helsekort, men dette når ikke ut til primærhelsetjenesten, og fungerer derfor bare internt i sykehuset. Dagens helsekortet er i dag hoveddokument i svangerskapet. Epikrise etter kompliserte svangerskap eller fødsler sendes både fastlege og jordmor. Kommunejordmødrene har god dialog og faste møtepunkter to ganger pr år med jordmorledelsen ved KK. 3.7 Kvalitetssikring Internkontroll i helsetjenesten innebærer at det for virksomheten etableres nødvendige systemer, avtaler, rutiner, prosedyrer etc. for å forebygge brudd på kravet om faglig forsvarlig helsehjelp. Kommunene har ulike systemer og avtaler. Følgende verktøy for kvalitetssikring benyttes i svangerskapsomsorgen ved SUS og i kommunene: Retningslinjer for svangerskapsomsorgen fra 2005 med nettbaserte oppdateringer (http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale_faglige_retningslinjer/retnin gslinjer_for_svangerskapsomsorgen_19103) Kvinneklinikken ved Stavanger Universitetssykehus sine kliniske rutiner (http://www.kvinneklinikken-sus.com/02_rutines/routines_clinic.htm ). Gynekologforeningens veileder, adresse.( http://www.legeforeningen.no/id/131068.0 ) Norsk elektronisk legehåndbok (http://legehandboka.no/) brukes av mange fastleger. Praksiskonsulentordningen sin hjemmeside har i Praksisnytt og i dokumenter under kvinneklinikken prosedyrer og informasjon om lokale samhandlingsrutiner. Avvikssystemer (Synergi brukes på SUS, forskjellige systemer benyttes i kommunene). 12

Det er viktig med god registrering av utfallet av svangerskapet. Melding til Medisinsk Fødselsregister har lang tradisjon i Norge. Disse data er tilgjengelige og kan brukes til forskning. KK har også sin egen database for registrering av fødsler og oppfølging av uønskede hendelser. I noen kommuner har jordmortjenesten egen serviceerklæring som ligger tilgjengelig på internett. Her ligger også annen nyttig informasjon til gravide. Noen har også skriftliggjort rutiner og hovedinnhold i informasjonen som gis. Erfaringen viser at strukturert arbeid med innholdet i svangerskapsomsorgen gir stort faglig utbytte. Kvalitetssikring er en kontinuerlig prosess for alle aktører i svangerskapsomsorgen. 3.8 Forbedringspotensialer Organisering, oppfølging, kvalitetssikring og kommunikasjon. 1. Samarbeid, arbeidsdeling, og kommunikasjon mellom fastleger, jordmødre, og helsestasjoner må være en del av det kontinuerlige forbedringsarbeidet i kommunene. Kommunelege 1, legenes samarbeidsutvalg med kommunene og allmennlegeutvalgene i de enkelte kommunene, er naturlige bindeledd og arenaer for samarbeid mellom jordmortjenesten / helsestasjonstjenesten om utvikling av kommunale planer, avtaler og rutiner i svangerskapsomsorgen. Slike rutiner bør være skriftlige, gjensidig forpliktende, og tilgjengelig for brukerne. 2. Felles plan for tverrfaglig oppfølging av gravide med spesielle behov må finnes i alle kommuner, være skriftlige og tilgjengelige for brukere. 3. Felles kommunikasjonssystem vil sikre bedre informasjonsflyt. Utvikling av elektroniske løsninger som kan benyttes i alle ledd prioriteres. Utvikling av elektronisk helsekort prioriteres. 4. Kompetanseheving: Faste møtepunkt i form av kurs for alt personell i svangerskapsomsorgen både i SUS og kommunene ønskes årlig. Dialogmøter mellom Kvinneklinikken og jordmortjenesten i kommunene videreutvikles og avholdes minimum en gang pr år. Regelmessige emnekurs i samarbeid mellom legeforeningens kurskomité og SUS bør etableres. Perinatalkomiteen arrangerer faglig fellesmøte hvert år. 5. Felles kvalitetssikringsverktøy for jordmortjenesten savnes og bør utvikles, i tillegg til at alle aktører i svangerskapsomsorgen bør sikres tilgang til verktøyet nevnt under kvalitetssikring. 6. Utnytte ledig jordmorkapasitet. Videreutvikle systemet for kjøp av jordmortjenester slik at dette blir mer forutsigbart for alle parter. Synliggjøre fordeler og ulemper ved en slik ordning for aktuelle kommuner. Retningslinjer for minimum stillingsstørrelse ved kvinneklinikken og for hvordan faglig oppdatering og tverrfaglig samarbeid skal gjennomføres ved lavt timetall i kommunen. 7. Beredskapstjeneste. 13

Vurdere fordeler og ulemper ved å utvide beredskapstjenesten. Hva skal framtidens beredskapstjeneste inneholde av oppgaver? Vurdere hva beredskapstjenesten krever økonomisk i forhold til innkomsttidspunkt, hjemreise og oppfølging hjemme. 8. Seleksjon og differensiering. Bedre kunnskapen i primærhelsetjenesten slik at de gravide kan få relevant og faglig god informasjon om seleksjonskriterier. Informere via Praksisnytt, kommunenes samarbeidsutvalg med legene og samarbeidsmøter med kvinneklinikken. Organiseringen av fødetilbudet må bli bedre kjent blant fagpersoner, dette vil igjen trygge de gravide i forhold til hva de vil møte. 9. Stimuleringstiltak for å utvikle aktive forskningsmiljøer i og på tvers av nivåene. Utfordre alle aktører i svangerskapsomsorgen til gjennom forskning å forbedre praksis. 14

4. FØDSELSOMSORGEN 4.1 Organisasjonskart Kvinneklinikken SUS DIREKTØR KVINNE- OG BARNE DIVISJONEN DIREKTØRENS LEDERGRUPPE GYN.SEKSJON 4A/4C: FØDE/BARSEL SEKSJONEN SEKSJON FØDEPOLIKL./ ULTRALYD- LABORATORIET SEKSJON GYNEKOLOGISK POLIKLINIKK SEKSJON OPERASJON KK FAGSEKSJON 4A (generell gynekologi) FAGSEKSJON 4C (Gyn.onkologi) FØDE- AVDELINGEN FØDELOFTET/ SPESIALPOST 7H BARSELENHET PÅ HOTELLET 7I BARSELPOST 7G 15

4.2 Dagens tilbud og organisering Det er 2 fødeenheter ved SUS, Fødeloftet og Fødeavdelingen. Dette for å sikre en differensiert fødselsomsorg, men også for å sikre kapasiteten i forhold til et sterkt økende fødselstall ved SUS. Kvinneklinikken har 27 legehjemler i bruk. 9 av disse brukes ved Føde-/barselseksjonen og Fødepol.-/ultralydseksjonen. I tillegg vil de aller fleste av Kvinneklinikkens 27 leger arbeide ved Føde-/barselseksjonen i forbindelse med vaktarbeid. Det er til sammen 85 årsverk jordmødre og 42,5 årsverk barnepleiere på Føde-/ barselseksjonen og Fødepol.-/ultralydseksjonen, inkludert alle ledere. Fødeloftet 7H og Fødeavdelingen må alltid være bemannet for å sikre forsvarlig drift. Det er nødvendig å ha tilstrekkelig antall jordmødre som har erfaring i arbeidet med akutte situasjoner til enhver tid. Kvinneklinikken har derfor valgt å la de aller fleste jordmødre arbeide vekselvis mellom Fødeavdelingen og en barselpost eller Fødeloftet /Spesialpost 7H for at alle skal ivareta sin kompetanse. I ferier og høytider blir det i stor grad brukt vikarer fra vikarbyrå for å sikre forsvarlig drift. Fødeloftet/7H Fødeloftet/7H består av 2 enheter: Fødeloftet er en normalenhet for selekterte lavrisikofødende. Fødeloftet gir et tilbud som støtter opp om fødselen som en normal prosess, med vekt på lite medisinsk intervensjon. Enheten består av 3 fødestuer, samt 2 stuer for kvinner som ikke er i aktiv fødsel eller kvinner som ønsker tidlig hjemreise. Avdelingen er jordmorstyrt. Avdelingen har ca. 1200 fødsler i året. Kvinner som får komplikasjoner under fødselen eller ønsker epidural blir overflyttet til fødeavdelingen. Spesialpost 7H: Her innlegges kvinner med komplikasjoner i svangerskapet, samt senaborter etter uke 14. Enheten disponerer 3 doble og 2 enkle rom. Det er fagansvarlig jordmor ved denne enheten. Totalt har avdelingen 17,85 årsverk for jordmødre og 3,5 årsverk for barnepleiere. Fødeavdelingen: Fødeavdelingen er en spesialenhet som tar ansvar for kvinner med alle typer risikosvangerskap (bortsett fra gravide der fosteret vil ha behov for nyfødtkirurgi), og alle typer komplikasjoner som oppstår under fødselen. Fødeavdelingen har 10 fødestuer, samt et to-mannsrom til kvinner som ikke er i aktiv fødsel. Enheten har ca. 3700 fødsler i året; 37,5 årsverk for jordmødre og 11,5 årsverk for barnepleiere. 4.2.1 Møte med andre kulturer KK SUS betjener en befolkning med et stort antall asylsøkere og innvandrere med ikkevestlig bakgrunn. Dette antallet vil trolig øke i de kommende år. Flere jordmødre ved KK SUS har spesialkompetanse innenfor etikk og interkulturell forståelse og kommunikasjon. Kvinnene får minimum én samtale med tolk i løpet av svangerskapet, fødsel, eller barseltid dersom de ikke behersker norsk. Mannen bør ikke fungere som tolk. 16

4.3 Seleksjon/differensiering Å differensiere vil si å skille de kompliserte svangerskapene fra de normale, og gi hver av gruppene et tilbud tilpasset deres antatte behov for medisinsk kompetanse. Det har vært reist bekymring for at fødende med lav risiko for komplikasjoner får unødige intervensjoner når de føder i høyt spesialiserte fødeavdelinger. Et konkret eksempel på dette kan være overdreven stimulering av normale fødsler med oxytocin. Ved likebehandling kan man stå i fare for å sykeliggjøre noe som i utgangspunktet er både friskt og normalt. Med bakgrunn i dette har KK SUS valgt å differensiere de fødende til to enheter med ulik profil. Seleksjonskriteriene er tilgjengelige på KK sine hjemmesider: http://www.kvinneklinikken-sus.com/02_rutines/metode_klin/o-obstet/o-11.doc 4.4 Resultat i 2009 Utvalgte kvalitetsindikatorer 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 innen fødselshjelp For tidlige fødsler < 34 uker 2,2 % 1,78 % 2,0 % 2,8 % 2,2 % 1,5 % 1,9 % Igangsetting av fødsel 14,6% 15,99% 15,1% 15,1% 16,8% 17,0% 18,6% Setefødsel vaginalt => 34 uker 3,7 % 3,4% 2,8% 3,4% 3,0% 3,3% 3,4% Keisersnitt 11 % 10,77% 12,2% 12,7% 14,9% 14,0% 14,9% Tang/ vakumforløsning 9,9% 11,11% 11,1% 12,5% 12,35% 12,9% 14,2% Store rifter (grad III+IV) 5,5% 5,58% 4,3% 4,0% 2,2% 2,1% 2,6% Antall fødsler 3973 4068 4080 4397 4387 4602 4780 2009 ble nok et år med rekord for fødsler. I 2009 var det 4780 fødsler og det ble født 4882 barn. Transportfødsler ikke medregnet. 17

Figuren nedenfor viser antall fødsler pr. år fra og med 1966 til og med 2009: 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Totalt ender nå 29,1 % av alle fødsler med en operativ forløsning (keisersnitt, tang eller vakuum), og totalt er det bare 52,3 % av alle fødsler som kommer spontant i gang og ikke ender med en operativ forløsning. 4.5 Behandlingsstatistikk Føde/barselpostene utgjør en relativt stor del av SUS. Følgende tabell viser innleggelsesdager, poliklinisk aktivitet og DRG poeng ved føde/barselseksjonen i fjor: 2009 Fødeavdelingen Fødeloftet/7H Antall innleggelser 8801 3701 Gjennomsnittlig liggetid 0,4 døgn 2 døgn Antall polikliniske 6314 1596 konsultasjoner Polikliniske inntekter 1 703 960 432 245 DRG poeng Kvinneklinikken (innlagte, dagbehandling + dagkirurgi) DRG KK Totalt 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 6 661,56 6 927,51 7 061,34 7 595,39 7781,24 8048,6* 7812,47** *I 2008 har det vært en omlegging av polikliniske inntekter til DRG, og DRG- vekter er redusert i 2008 i forhold til 2007 for mange relevante DRG- grupper i Kvinne- barneklinikken. Dette har ført til at DRG- summen for Kvinne- barneklinikken i 2008 er mindre enn i 2007, til tross for økt aktivitet. **I 2009 er det blant annet redusert DRG- vekt for normal fødsel og for frisk nyfødt, mens det er en økning av enkelte barnediagnosekoder. I oversikten ovenfor inngår ikke poliklinisk DRG. 18

4.6 Kvalitetssikring Rutiner og systemer skal sikre at forutsatte mål og resultater oppnås med en effektiv ressursutnyttelse og at risikoen for feilfunksjoner er lav. Detaljert datasamling fra alle fødsler ved fødeseksjonen siden 1996 danner grunnlaget for evaluering av rutiner. Jordmødre og leger arbeider kontinuerlig med oppdatering av avdelingens rutiner og prosedyrer. Våre verktøy for å sikre kvaliteten ved Føde/ barselseksjonen: Kvalitetshåndbøker (Klinisk og Administrativ) Synergi (avviksrapportering) Kvalitetssikringsutvalg Undervisningsdager (x 4 per år) Opplæring av nyansatte Fokus på HMS arbeid Årlige brukerundersøkelser Forskning (mer om dette i punkt 4.6.1) Tverrfaglig kasuistikkgjennomgang etter kompliserte fødsler 4.6.1 Forskning Jfr. Lov om Spesialisthelsetjenesten, paragraf 3.8, har SUS fire hovedoppgaver. Forskning er en av disse, i tillegg til pasientbehandling, opplæring av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende. Alle gruppe-1 avdelinger (avdelinger som kan gi fullstendig spesialistopplæring), må drive aktiv forskning. Dette er viktig for å videreutvikle faget og for å stimulere alle yrkesgrupper til å tenke og handle etter et vitenskapelig grunnlag. KK ved SUS har et aktivt forskningsmiljø og har de siste årene hatt flere internasjonale publikasjoner og kongresspresentasjoner. 4.7 Prioriterte verdier i et fremtidig tilbud Målet for fremtiden er høy kvalitet med stor kontinuitet og fleksibilitet. Respekt, kvalitet og trygghet er nøkkelord i forhold til vår målsetting. Vennlighet, imøtekommenhet for den enkeltes behov, samt evnen til å gjøre fleksible løsninger for de familier som ønsker dette, skal stå sentralt i vårt arbeid. Faglig kompetanse er nødvendig. Den behandling vi gir, må alltid holde en høy faglig og etisk standard. Evnen til å gi pasientene den nødvendige informasjon avhenger av trygge ansatte som kjenner sitt fagområde. Det er viktig med godt innarbeidede rutiner for dokumentasjon og rapportering mellom de ansatte, slik at pasientene ikke opplever uklarheter i forhold til sine problemer. Nærhet og tilstedeværelse er viktige elementer for å skape trygghet. 19

4.8 Forbedringspotensialer Kvalitetskrav om at kvinner i aktiv fødsel skal følges opp av jordmor en til en, krever økt grunnbemanning (3). Større andel hele stillinger blant jordmødre og barnepleiere for å kunne ha større kontinuitet for pasientene, og for å lettere klare å holde personalet faglig oppdatert. Dette er også viktig for å rekruttere nye medarbeidere. Fødeavdelingens enheter trenger større areal, og disse bør være nær lokalisert innad i SUS. Dette gir bedre utnyttelse av personalet og muligheter for å få kontinuitet i behandling og omsorg. KK, SUS, har tidligere utarbeidet en plan, Fødeblomsten 3, med flere forslag til løsninger: http://www.helse-stavanger.no/upload/kvinnebarneklinikken/kvinneklinikken/fødeblomsten_3_kk-nov08.pdf Kompetanseheving hvor man vektlegger jevnlig internundervisning for leger, jordmødre og barnepleiere med fokus på økt samarbeid på tvers av profesjonene og faglig oppdatering. Pasientsikkerhet ved å få integrasjoner mellom gjeldende datasystemer (DIPS og Natus), og å videreutvikle den elektroniske fødejournalen. Nasjonalt elektronisk helsekort for gravide. Informasjonsmateriell på forskjellige språk. 20

5. BARSELOMSORGEN 5.1 Dagens tilbud og organisering 5.1.1 Differensiering, SUS SUS har i dag en differensiert barselomsorg. Barselkvinnene og den nyfødte selekteres etter fødselen og overflyttes til barselavdelingen etter gitte seleksjonskriterier (Kap. 7.1.8 i Kvinneklinikkens Administrative kvalitetshåndbok, http://www.kvinneklinikkensus.com/02_rutines/routines_admin.htm#pasientrutiner). En ønsker på denne måten å fange opp kvinner og/eller nyfødte med særlige behov, og tilby disse individuell oppfølging. Samtidig er det viktig at alle barselkvinner får et tilbud som gjør dem i stand til å mestre egenomsorg og omsorg for barnet for eksempel i forhold til amming, spedbarnstell etc. Kvinne- Barneklinikken foretok i 2009 en omorganisering av Fødebarselavdelingen etter Differensieringsmodellen. På barselavdelingene har en foretatt en omfordeling av barnepleierne og jordmødrene i forhold til hvilket behov de forskjellige avdelingene har. På denne måten søker en å få en bedre utnyttelse av ressursene/personellet samtidig som barselkvinner og nyfødte får et best mulig tilpasset tilbud. 5.1.2 7I Barselhotellet 2/3 av kvinnene og barna overflyttes etter ovennevnte seleksjonskriterier til barselhotellet. Barselhotellet har 30 rom, 20 av disse er doble slik at mannen eller annen pårørende kan bo sammen med barselkvinnen og den nyfødte. Under oppholdet drives det kontinuerlig oppfølging av barselkvinnene ift. ammeveiledning. Barselkvinnene oppsøkes på rommene av jordmor/barnepleier, og/eller barselkvinnene tar selv kontakt med personalet når de ønsker. På barselhotellet jobber jordmødre, sykepleiere og barnepleiere. Avdelingen har i dag henholdsvis 8.5 jordmor- og 15 barnepleierårsverk. Barselkvinnene har tilbud om 3 dagers liggetid. De fleste førstegangfødende benytter seg av dette tilbudet, men en del flergangsfødende reiser hjem første eller andre dag. Barselkvinner med premature barn ned til 36 uker har anledning til å benytte seg av barselhotellets tilbud. Disse barna trenger gjerne å være en dag eller to ekstra. De trenger utvidet oppfølging i forhold til ernæring og observasjon av eventuell gulsottutvikling. Gjennomsnittlig liggetid er 2,1 døgn. Under oppholdet blir det utført barnelegeundersøkelse, vektkontroll, hørselstest, Føllingsprøve og transcutan måling av nyfødtgulsott. Kvinnene får tilbud om jordmorsamtale, ammeveiledning, veiledning i spedbarn- og badestell (1. gangsfødende). 21

5.1.3 7G barselkvinner og barn med særlige behov I henhold til St. melding nr. 12 skal..barseltiden organiseres på en måte som gjør at kvinner med helseproblemer etter fødsel fanges opp og tilbys individuell oppfølging. Videre heter det at Grupper med særlig behov, herunder kvinner med innvandrerbakgrunn, skal prioriteres. Fra september 2009 er barselpost 7G organisert som en barselpost for kvinner med spesielle behov. Posten har 20 barselplasser (20 mødre og 20 barn). Både jordmødre og barnepleiere er ansatt på posten. Antall årsverk er 12,5 jordmødre og 12,5 barnepleiere. Det er 2 lærlingeplasser for helsefagarbeid. Kvinner som har hatt keisersnitt, enten planlagt eller akutt, har en gjennomsnittlig liggetid på 4 døgn. Noen av disse trenger lengre liggetid, hovedsaklig pga. sykdommer hos mor (preeklampsi, blødninger eller infeksjoner). Kvinner med rusrelaterte problemer, psykisk sykdom, og/eller sosiale problemer har også sitt barselopphold på 7G. Disse har behov for koordinerte tjenester fra eksempelvis sosionom eller barnevernstjeneste. Kvinner som ikke snakker norsk eller engelsk får tilbud om tolketjeneste før utreise sammen med postens faste personale. Posten har også et nært samarbeid med barneklinikken 3D. De mødrene som føder et prematurt barn før uke 36 har barselopphold på 7G. 5.1.4 Mor-barn vennlig sykehus Stavanger Universitetssykehus ble godkjent som mor-barn vennlig sykehus i juni 2007. Et av hovedmålene for barselavdelingene på SUS er å fremme amming og tidlig kontakt mellom mor og barn. Flest mulig barn skal få morsmelk i tråd med Sosial- og helsedirektoratet sine anbefalinger om fullamming i 6 mnd og en samlet ammeperiode på minst 1 år. Flest mulig mødre skal kunne amme med færrest mulig problemer. Dette er også i tråd med St. meld. Nr. 16/2002-2003 hvor det heter at Det må arbeides for at alle føde/barselavdelingene drives i samsvar med kriteriene for et mor-barn vennlig sykehus. (http://www.rikshospitalet.no/ikbviewer/page/no/pages/klinikkene/enhet?p_doc_id=32682&p _dim_id=43234 ) 5.1.5 Kommunenes barseltilbud Helsetjenesten ved barselavdelingene ved Helse Stavanger HF, SUS, dekker et område i Sør- Rogaland som omfatter 18 kommuner. Det er en utfordring å beskrive barseltilbudet i disse kommunene da de varierer i størrelse fra 120 000 innbyggere (Stavanger), til ca. 550 (Kvitsøy). Store kommuner vil ha lettere tilgang på helsepersonell (helsesøstre, jordmødre og annet helsepersonell) enn mindre kommuner. Dette kan påvirke tilbudet. Samtidig vil små kommuner ha bedre oversikt, og helsepersonellet kjenner sine fødende kvinner, og kan dermed gi en bedre individuell oppfølging. Helsetilsynet i Rogaland gjennomførte en kartlegging av barselomsorgen i Sør-Rogaland i 2009, Barselomsorg i bedring Beskrivelsen av kommunens tilbud er basert på denne kartleggingen.(vedlegg 4) 22

Differensiering: Helsestasjonens utfordring i barselperioden er å gi et kvalitativt riktig tilbud til alle fra første dag. For å kunne vurdere den nyfødtes og familiens behov så presist som mulig, er fødselsrapporten det første og viktigste informasjonsgrunnlaget. Fødselsrapporten må komme raskt fram til kommunens helsestasjon, være tydelig og faglig velfundert. Dette er av største betydning for å kunne tilby faglig riktig helsehjelp de første døgnene etter fødsel. Når helsesøster har lest fødselsrapporten, vurderer hun om tiltak haster, om det kreves utvidet kompetanse eller om mor og barn kan følge vanlig prosedyre. Målsetting for barselomsorgen: Tidlig kontakt mellom familie og helsestasjonen etter utskrivning fra sykehuset. Standartilbud: Telefon til familien innen 48 timer etter mottatt fødselsrapport. Målet er å tilby hjemmebesøk av helsesøster innen to uker etter hjemkomst. I flere kommuner er dekningsgrad av hjemmebesøk innen to uker kun omkring 50%. Hovedårsaken til dette er for seint mottatte fødselsmeldinger. Førstegangsfødende og kvinner med spesielle behov prioriteres. I 3 av kommunene får barselkvinnene besøk av både jordmor og helsesøster. God tilgjengelighet på helsestasjonen, telefon og kontakt uten avtale i åpningstiden. Ikke alle kommuner har åpen helsestasjon daglig. Tilbud om deltagelse i barselgruppe innen 2-4 uker. Konsultasjon med helsesøster og lege ved 6 uker. Målrettet vaksinasjonstilbud. Disse tilbudene skal sikre familiene en god start og bidra til en god opplevelse og trygghet. Det legges stor vekt på ammeveiledning, følge barnets vekst og utvikling, og legge grunnlag for utvikling av godt samspill mellom barn og foreldre. Utvidet oppfølgingstilbud: Dette er avhengig av informasjon fra sykehuset eller at barselkvinnen/familien selv tar kontakt. Tilbudet tilpasses den enkeltes behov og kan innebære kontakt med lege, jordmor eller helsesøster. En kommune prøver ut tilbud om Ammetelefon i helger og høytider. 3-4 kommuner har tatt i bruk systematisk kartlegging og oppfølging av deprimerte mødre (EPDS), og flere kommuner er i ferd med å innføre dette. En kommune har tatt i bruk et kartleggingsskjema for å følge opp kvinner med risikofylt rusbruk i svangerskapet. Noen kommuner gir tilbud om ettersamtaler med jordmor enten på helsestasjonen eller hjemmebesøk, mens andre bare tilbyr ettersamtaler til kvinner som har traumatisk fødselsopplevelse. 23

5.1.6 Ammekyndig helsestasjon Flere av kommunene i foretaksområdet er i gang med arbeidet for å bli sertifisert som ammekyndig helsestasjon. Dette er en forlengelse av SUS sin strategi for et mor-barn vennlig sykehus. En forutsetning for å bli godkjent er at helsestasjonene har rutiner og prosedyrer som sikrer kvaliteten og skaper ensartethet ved all veiledning om amming til gravide og mødre. I tillegg må de ha gode rutiner for oppfølging av barn/familie etter hjemkomst fra sykehuset. (http://www.rikshospitalet.no/ikbviewer/page/no/pages/klinikkene/enhet?p_doc_id=32682&p _dim_id=43234) 5.2 Optimal barseltid 5.2.1 Målsetting og krav i helselovgivningen Målsetting og krav i helselovgivningen for barselomsorgen finnes i blant annet Lov om spesialisthelsetjenesten, Lov om helsepersonell, St. meld. Nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen og St. melding nr. 12 (2008-2009) En gledelig begivenhet. Målsettingen er blant annet å fremme folkehelsen og motvirke sykdom, sikre at tilbudet er likeverdig, har kvalitet og at ressursene utnyttes best mulig. De ansatte (helsepersonellet) skal utføre arbeidet i samsvar med krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, og yrkesutøvelsen skal skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Når det gjelder ressursbruk skal ikke helsehjelpen påføre pasienten unødvendig tidstap eller utgift. Et annet mål er å tilstrebe bedre samhandling mellom helse- og omsorgstjenestene for å kunne gi individuelt tilpasset oppfølging. I St. m. nr. 12 kommer regjeringen med forslag til framtidig organisering og struktur for en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i primær og spesialisthelsetjenesten. En foreslår en bedre utnyttelse av ressurser og personell, hele tjenesten skal ses i sammenheng slik at det skapes helhetlige pasientløp. Helhetlig ansvar og organisering skal ivareta kapasitet, kvalitet, kontinuitet, trygghet og samlet ressursutnyttelse. Spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten har plikt til å etablere et internkontrollsystem og føre kontroll med sin egen virksomhet for å forebygge svikt i helsetjenesten, jf. Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 3. I følge forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal kommunene gi gravide og barn et helsestasjonstilbud. Tilbudet til nyfødte og deres familie skal omfatte hjemmebesøk, helseundersøkelser og rådgivning, forebyggende psykososialt arbeid, opplysning og veiledning. Sosial- og helsedirektoratets veileder fra 2004(IS-1154) anbefaler helsestasjonene å tilby hjemmebesøk hos familier med nyfødte innen to uker etter barnets fødsel. 5.2.2 Fremme folkehelsen og motvirke sykdom Både SUS og kommunene har som overordnet mål å gi den nye familien et godt startgrunnlag. Ved å drive utstrakt ammeveiledning, veilede de nybakte foreldrene i spedbarnstell og informere om den nyfødtes behov, kan en på et tidlig tidspunkt gi foreldre trygghet og selvtillit ift. å ta seg av barnet sitt. Trygge foreldre fremmer god helse for den 24

nyfødte og familien for øvrig, og trygghet gir grunnlag for utvikling av godt samspill mellom foreldre og barn. I følge St. melding nr. 12 må barseltiden organiseres på en måte som gjør at kvinner med helseproblemer etter fødsel fanges opp og tilbys individuell oppfølging. Andre sårbare grupper er barselkvinner med psykiske vansker, barselkvinner med rusproblematikk og fremmedspråklige familier. Ved å selektere barselkvinnene etter fødselen som nevnt i pkt 5.1.1, vil en kunne fange opp disse kvinnene og gi dem den oppfølging og omsorg de har behov for. 5.2.3 Faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet innebærer forsvarlig organisering av virksomheten, og driften skal være organisert på en måte som gjør det mulig for helsepersonellet å oppfylle plikten til forsvarlig yrkesutøvelse. Barselavdelingen ved SUS hadde en periode (fra okt. 2006 mars 2009) 2 dager standard liggetid for alle med normal fødsel. Alle nyfødte måtte komme tilbake tredje dag poliklinisk for vektkontroll, evt. ammeveiledning og for å ta den lovpålagte Føllingprøven. I denne perioden mottok Helsetilsynet i Rogaland flere henvendelser fra helsesøstre i kommunene om svikt og sårbare forhold når det gjaldt helsetjenestens oppfølging av nyfødte og familien de første to ukene etter fødsel. Flere av dem mente barselomsorgen ikke var trygg nok fordi mor og barn ble utskrevet for tidlig. Helsestasjonen hadde registrert en merkbar økning av foreldre som var usikre og bekymret for det nyfødte barnet. Mye dreide seg om ammeproblemer og spørsmål om barnet fikk nok næring, men også det stresset foreldre opplevde når de allerede dagen etter hjemkomst måtte tilbake til sykehuset eller lege, for rutinemessige undersøkelser av barnet. Dette gjaldt særlig blodprøver med tanke på Føllingssykdom og forhøyet bilirubin (gulsott). Med bakgrunn i dette gjennomførte Helsetilsynet i Rogaland et kartleggingstilsyn av barselomsorgen i Sør-Rogaland. Kartleggingen omfattet helsetjenesten ved barselavdelingene ved SUS og helsestasjonene i de 18 kommunene i sykehusets nedslagsfelt. Resultatet av dette tilsynet vil benyttes i arbeidet med forslag til fremtidig organisering og styring av barselomsorgen i foretaksområdet. Fra mars 2009 har barselkvinnene hatt tilbud om 3 dagers liggetid. De helsefaglige problemstillingene som ble vurdert var: etablering av amming, ernæring og vektnedgang, hyperbilirubinemi ( gule barn ), og stress for foreldre i forbindelse med poliklinisk besøk på SUS dagen etter hjemreise. Etter en evaluering av tilbudet ønsker en i den fremtidige planen for barselomsorgen å tilby 3 dagers liggetid på barselavdelingen. Vanlig praksis i barselomsorgen i foretaksområdet i dag er at barselkvinnene m/nyfødte skrives ut etter 2-3 dager. En del av barselkvinnene får beskjed om å ta kontakt med helsestasjonen for evt. vektkontroll og ammeveiledning. I spesielle tilfeller, der jordmor mener det er nødvendig med tidlig kontakt mellom helsestasjon og barselkvinne, ringer barselavdelingen til helsestasjonen for å avtale et tidlig hjemmebesøk av helsesøster. De aller fleste barselkvinner har imidlertid ikke kontakt med helsesøster i kommunen før ca. to uker etter fødselen i forbindelse med hjemmebesøk. Ansvarsforholdet i tiden fra utskriving til 25