Hvilken ny*e ser vi av kvalitetsregister i BUP? Yngvild Arnesen, Klinisk kvalitetsrådgiver Psykologspesialist klinisk barn og unge Børge Mathiassen Avdelingsleder Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling Psykologspesialist/PhD
PHBU enheter i UNN Befolkning 0-17 år i UNN-området: 39530 PHBU poliklinikker i Narvik, Harstad, Sjøvegan, Silsand, Tromsø og Storslett To sengeposter i Tromsø Ungdomspsykiatrisk seksjon (UNN og Finnmarkssykehuset) Regionalt senter for spiseforstyrrelser (Nord Norge)
Tema Hvorfor startet vi med systema0sk kvalitetsmåling? Hva er et kvalitetsregister? Etablering av kvalitetsregisteret Juridiske rammer Psykometriske instrumenter Datainnsamling Opplæring av ansa@e Noen resultater fra kvalitetsregisteret Hvilken ny@e ser vi av kvalitetsregister i BUP? Hva skal 0l for at BUP begynner å måle kvalitet?
HVORFOR STARTET VI MED SYSTEMATISK KVALITETSMÅLING?
Hva vet vi om BUP?
Når det vesentlige ikke er målbart, blir det målbare vesentlig?
58% ingen diagnose på akse 1
Hvor bra kan oppfølgingen bli med nåværende IT-systemer og datakvalitet?
Har BUP metoder for systematisk styring og oppfølging av egne rutiner?
ETABLERING AV KVALITETSREGISTERET
Vi valgte CHAMS Outcomes Research Consor0um (CORC) h@p://www.corc.uk.net/ Ideell grasrotorganisasjon Etablert i 2002 av behandlere og ledere i psykisk helsevern i England 70 PHBU enheter i England, Skandinavia og Australia
For pasientene Hva kan oppnås med systema0sk måling av behandlingsresultat? Pasientene får hjelpen de ønsker Definere mål og gi retning Mindre «drop-out» Pasientene blir raskere bedre Bedre behandlingsresultat To store NB! Enkle å fylle ut og det må være tydelig hvorfor de skal fylles ut Innspill fra Forandringsfabrikken lokalt Ungdomsråd nyere norsk forskning på voksne (Moltu et al., 2017)
For ledere og klinikere «Faglig standard» i`t «spørreskjema-veldet» Skjema som er reliable, valide og sensi0ve (nok) 0l å fange opp endringer Brobygging mellom forskning og klinisk hverdag Kunnskapsbasert analyse av driben Koble kvalitetsdata med dribsdata Nødvendig informasjon for å kunne arbeide med kvalitetsprosjekt Har alle pasienter 0lgang på kunnskapsbaserte behandlings0lbud for sine psykiske lidelser? Finne forbedringsområder Fagdager og helhetssatsning på psykoedukasjon Ressursutny@else Forskning og fagutvikling
HVA ER ET KVALITETSREGISTER?
Evalua0ng the Quality of Medical Care (Donabedian, 1966) Struktur Ansa@e Utstyr Fysisk arbeidsmiljø Tid Finansieringsmodell Prosess Utredning (diagnoser, funksjonsnivå, risiko- og resiliens faktorer) Strukturert og systema0sk utredning Behandlingsmodeller Vente0d Tilgjengelighet Andel som avbryter behandlingen Får de med størst behov raskest hjelp Organisering av tjenestene Resultatet for pasienten PROM (PaLent reported outcome measure) Nådd egne behandlingsmål Progresjon i behandlingen Symptomreduksjon Bedret funksjonsnivå Bedret livskvalitet Mestringsstrategier Økt 0lstedeværelse på skolen PREM (PaLent reported experience measure) Fornøyd med helsetjenestene Behandlers vurdering Funksjonsnivå (CGAS) Symptomer (HoNOSCA)
Registerbeskrivelse CORC Snapshot protokollen T1 oppstart DAWBA SDQ foreldre, ungdom og lærer HoNOSCA CGAS ICD-10 Behandlingsplan Tidligere henvist Henvisningsgrunn (vurdert av inntaksansvarlig) T2 6 måneders oppfølging SDQ foreldre, ungdom og lærer Brukerfornøydhet (ESQ) foreldre og ungdom HoNOSCA CGAS
Valg av diagnos0ske intervju Hvorfor brukes diagnos0ske intervju? Bedre reliabiliteten Hvordan vurdere kvaliteten 0l diagnos0ske intervju? h@p://www.psyktestbarn.no DAWBA h@p://www.psyktestbarn.no/cms/ptb.nsf/ pages/dawba KIDDIE-SADS h@p://www.psyktestbarn.no/cms/ptb.nsf/ pages/k-sads-pl CAPA/PAPA http://www.psyktestbarn.no/cms/ptb.nsf/ pages/capa-papa 17
Juss og datalagring Interne kvalitetsregistre uten samtykke er hjemlet i Helsepersonelloven 26 Krever godkjenning fra personvernombud Skjerme behandlere for ekstra registreringsarbeid Tydelig erfaring fra andre prosjekt Innsamling av data Kvalitetssikres av sekretær Informasjon om diagnoser innhentes manuelt fra DIPS og behandlere Klinikere skårer funksjons- og symptomnivå (CGAS og HoNOSCA) Pasient, foresa@ og lærer fyller ut diagnos0sk intervju og spørreskjema på interne@ (DAWBA og SDQ) Administreres av sekretær Data lagres i Excel og SPSS på sikret område
NOEN RESULTATER FRA BUP KVALITETSREGISTER Gir BUP helsehjelp 0l de re@e pasientene? Er pasienter og foresa@e fornøyd med hjelpen de mo@ar? Har behandlingen ved BUP forventet effekt?
GIR BUP HELSEHJELP TIL DE RETTE PASIENTENE?
Psykososial fungering - CGAS T1, n = 997
ICD-10 Diagnoser (N =1082) Diagnosekategorier Frekvens % Emosjonelle vansker 313 28,9 A]erdsvansker 66 6,1 ADHD 224 20,7 CGAS klinisk Nei Ja Diagnose akse 1,2,3 Nei 33 231 Ja 27 650 3,5% av pasientene som tas inn til behandling har ingen sikre indikasjoner på psykiske lidelser eller funksjonssvikt 22
Emosjonelle lidelser Frekvens % PTSD 25 2,5 Tilpasingsforstyrrelse 71 7,0 DissosiaLve lidelser 0 0,0 Depresjon 96 9,4 Generalisert angst 23 2,3 Spesifikk fobi 18 1,8 Bipolar 1 0,1 Sperasjonsangst 10 1,0 Blandet angst depresjon 24 2,4 Sosial angst 44 4,3 Andre lidelser Frekvens % Tilknytningsforstyrrelser 2 0,2 Spiseforstyrrelser 15 1,5 OCD 14 1,4 Tics/TS 45 4,4 AuLsme 20 2,0 Psykoser 0 0,0 Spesifikke utviklingsforstyrrelser 104 10,2 Psykisk utviklingshemning 6 0,6
ER PASIENTER OG FORESATTE FORNØYD MED HJELPEN DE MOTTAR?
Brukerfornøydhet ungdom Fikk god hjelp samlet se@ Ville anbefalt det 0l en venn Greit å komme seg 0l hit Avtaler på passende 0dspunkt Hyggelige lokaler De ansa@e samarbeidet Få@ 0lstrekkelig forklaring De ansa@e visste hvordan de kunne hjelpe Vi ble ta@ på alvor Godt behandlet av de ansa@e Le@ å snakke med de ansa@e Følte de ansa@e ly@et 0l meg 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Brukerfornøydhet ungdom Stemmer ikke Brukerfornøydhet ungdom Stemmer delvis Brukerfornøydhet ungdom Stemmer helt
HAR BEHANDLINGEN VED BUP FORVENTET EFFEKT?
Behandlingseffekt (Pre post gjennomsnitt for populasjonen) Klinikervurdering T1 T2 CGAS 54,1 61,3 HoNOSCA 13,1 9,4 SDQ Foreldre SDQ total 16,5 12,1 SDQ Emosjonelle symptomer 4.9 2.9 SDQ Atferdsproblemer 2.9 2.1 SDQ Hyperaktivitet 5.2 4.2 SDQ Jevnaldrende 3.53 2.93 SDQ Prososial 7.15 7.29 SDQ Funksjonstap 3.96 2.44 Cohen s d -0,75 Moderat 0.60 Moderat 0.73 Moderat 0.77 Moderat 0.45 Liten 0.36 Liten 0.26 Liten n.s. n.s. 0.54 Moderat
Pre-post endring på individnivå
HVILKEN NYTTE SER VI AV KVALITETSREGISTER I BUP?
Kostnad versus ny@e Kostnad 100% sekretærs0lling 20% fags0lling (bør ha kunnskap om sta0s0kk, forskning og kliniske systemer) Analyse og presentasjon av data Opplæring av ansa@e System som ivaretar at nyansa@e forløpende får opplæring Bruk og skåring av psykometriske instrumenter Bruk av kvalitetsdata i det enkelte pasientorløp Ny*e Data som kan brukes 0l å analysere driben og behandlingsresultat Hvilke pasienter gir vi helsehjelp Avdekke forbedringsområder Fokus og retning på kvalitetsog forbedringsarbeid Åpner opp fagfeltet Bedre resultat for pasienten?
Hva skal 0l for at BUP begynner å måle kvalitet? Hjelp med å lage rammene for å etablere kvalitetsregister i den enkelte enhet Juss, lagring av data, innsamling av data, valg av psykometriske verktøy Opplæring av ledere og ansa@e Analyse og presentasjon av data Svenske regler for etablering av kvalitetsregistre på tvers av helseforetak Hjelp 0l implementering Hjelp 0l å utvikle en kultur hvor systema0sk 0lbakemelding fra pasientene brukes i alle pasientorløp Vi trenger en norsk versjon av CORC!