Årsrapport 2013 Stort program energi / ENERGIX ( )

Årsrapport 2013 Stort program energi / ENERGIX (2013-2022) Året 2013 ENERGIX hadde første driftsår i 2013 med flere store utlysninger og søknadsrunder. Totalt bevilget ENERGIX 420 mill. kroner; 239 til forsker- og kompetanseprosjekter og 118 til innovasjonsprosjekter. I tillegg til utlysning og bevilgning til ordinære prosjekttyper, lyste ENERGIX også ut midler til forskerprosjekter i en pilotutlysning under tittelen «Nye energikonsepter». Hensikten var å inspirere til radikal nytenking i fagmiljøene, og finansiere prosjekter med høyere risiko enn det som har vært vanlig innen energifeltet. Utlysningen ble svært positivt mottatt av FoU-miljøene. Det ble bevilget 35 mill. kroner til 4 spennende prosjekter. ENERGIX har en sterk portefølje bestående av 290 prosjekter, inkludert prosjekter som startet opp under RENERGI. Prosjektene dekker hele programmets ansvarsområde og tar opp samtlige av programmets delmål. Ledelsen av prosjektene har en rimelig balanse mellom bedrifter og næringsliv på den ene siden, og forskningsinstitusjoner på den annen. Prosjektenes problemstillinger adresserer ulike stadier i verdikjeden fra grunnleggende forskning til markedsnær innovasjon. ENERGIX vektlegger internasjonalt forskningssamarbeid, og ønsker å sikre at norske FoU-miljøer og problemstillinger blir en del av kunnskapsutviklingen innenfor det europeiske energiforskningsfeltet. ENERGIX vektlegger formidling. Forskere og bedrifter som mottar midler fra ENERGIX rapporterte om stor publiserings- og formidlingsaktivitet i 2013. Programmet arrangerte sammen med andre aktører «Energiforskningskonferansen 2013», der forskningsresultater og forskningspolitikk innen fornybar energi ble diskutert.

Programmets overordnede mål/formål ENERGIX er et 10-årig forskningsprogram med start i 2013. Programmet skal gi ny kunnskap som fremmer en langsiktig og bærekraftig omstilling av energisystemet, med mer fornybar energi, mer energieffektive løsninger, økt integrasjon mot Europa og økt behov for fleksibilitet. Viktige delmål for programmet er: - Bærekraftig utnyttelse og bruk av de fornybare energiressursene - Reduksjon av norske og globale klimagassutslipp - God nasjonal forsyningssikkerhet - Styrking av innovasjon i næringslivet - Videreutvikling av norske forskningsmiljøer Programmet dekker det stasjonære energisystemet og miljøvennlig energi i transport, og retter sin innsats mot følgende temaområder: Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester og lagring Smartnett og komponenter Energibruk og konvertering Bygg Industri Hydrogen Biodrivstoff Batteri Nye energikonsepter På alle områdene er kunnskap om miljøvirkninger viktig. ENERGIX skal realisere energi- og næringspolitiske mål og vil være et viktig virkemiddel i implementeringen av FoU-strategien Energi21. ENERGIX vil legge til rette for bredde i forskningen, slik at nye, gode ideer og konsepter kan bli utviklet. Programmet henvender seg til norske bedrifter og forsknings- og kompetanseinstitusjoner. Programstyret for ENERGIX består av: - Anne Jorun Aas, Styreleder - Birte Holst Jørgensen, Visedirektør DTU - Øyvind Leistad, Avdelingsdirektør Enova - Jan Bråten, Sjefsøkonom Statnett - Per Ola Ulseth, Prosjektleder Faveo - Kathrine Fog, Ass. Direktør Norsk Hydro ASA - Knut Hove, Professor NMBU - Hilde J. Venvik, Professor NTNU - Signe Nybø, Ass. Forskningssjef NINA (vara) - Petter Støa, Forskningsdirektør SINTEF (vara) - Astrid Stavseng, OED (Observatør) 2

Innhold Året 2013... 1 Programmets overordnede mål/formål... 2 Økonomi og prosjektomfang - oversikt... 3 Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer... 4 Nøkkeltall, 2013... 5 Måltall kvinner 2013-2014... 5 Resultatindikatorer, 2013... 6 Internasjonalt samarbeid 2013... 7 Viktigste aktiviteter i 2013... 7 Utlysning og bevilgning av prosjekter... 7 Utvikling av handlingsplan... 7 Gjennomføring av prioriterte prosjekter... 8 Forskningsfaglig:... 12 Forskerprosjekter og kompetanseprosjekter for næringslivet... 12 Innovasjonsprosjekter i næringslivet... 13 Utvikling av porteføljen til ENERGIX i 2013... 13 Energipolitikk, økonomi og samfunn... 14 Energisystem... 15 Fornybar produksjon... 15 Energibruk... 16 Nye energikonsepter... 16 Medvirkningsordningen... 17 ERA-NET og FCH-JU... 17 Kommunikasjons- og formidlingstiltak:... 17 Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner:... 19 Driftsrelaterte aktiviteter:... 19 Habilitet i søknadsbehandlingen... 19 Høydepunkter, resultater og funn... 20 Økonomi og prosjektomfang - oversikt Disponibelt budsjett i 2013: 495 mill. kroner (inkl. overførte midler fra 2012) Forbruk i 2013: 332 mill. kroner 3

Programmets finansieringskilder i 2013: OED: 234 mill. kroner, SD: 40 mill. kroner, LMD: 40,2 mill. kroner, MD: 23,4 mill. kroner, NHD: 21 mill. kroner, KD: 10 mill. kroner, Forskingsfondet: 12 mill. kroner og FKD 2,7mill. kroner. Antall og type prosjekter i 2013: ENERGIX hadde 293 prosjekter i 2013, fordelt på følgende søknadstyper (tallene viser antall prosjekter/samlet revidert budsjett for disse prosjektene i2013): Innovasjonsprosjekter (96/155 mill. kroner), Kompetanseprosjekter (77/125 mill. kroner), - Forskerprosj. (45/55 mill. kr), Forprosj. (55/10,4 mill. kroner), Annet (20/9,3 mill. kroner). Programmets budsjett og finansieringskilder har etter Klimaforliket vært stabilt. Forbruket i 2013 er noe redusert sammenliknet med tall fra RENERGI i 2011. Dette skyldes i stor grad noe mindre igangsatte prosjekter i sluttfasen av RENERGI i overgangen til ENERGIX. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer ENERGIX utviklet i 2013 en metodikk for å karakterisere alle prosjektene i porteføljen i forhold til programmets mål. Dette ble gjort for å ha god kontroll på porteføljens utvikling og sikre at porteføljen bidrar til å nå programmets mål. Figuren under viser prosjektenes bidrag til ENERGIX sine hovedmål målt i økonomisk volum. Den dyprøde fargen viser porteføljen før den siste tildelingen (innovasjonsprosjekter i næringslivet, 118 mill. kroner), mens den lyse rødfargen indikerer effekten av IPN tildelingen. Figuren indikerer at ENERGIX har en prosjektportefølje som bidrar til måloppnåelse for alle de 5 delmålene til programmet. Dette analyseverktøyet vil benyttes strategisk også i det framtidige arbeidet, for å sikre at prosjektporteføljen bidrar til å utvikle kunnskap og løsninger i henhold til programmets mål. Det er ikke et mål i seg selv at porteføljen skal være like stor per delmål. Verktøyet skal brukes til å ha et bevisst forhold til hvordan effekten av tildelinger gjenspeiler seg i forhold til måloppnåelse. En viktig føring i programplanen er at "ENERGIX skal realisere energi- og næringspolitiske mål og være et viktig virkemiddel i implementeringen av FoU-strategien Energi21". Dette var også innretningen til utlysningen av kompetanseprosjekt og forskerprosjekt med frist 13. februar 2013. Utlysningen for kompetanseprosjekt var åpen for alle hovedtemaene i programplanen, men noen spesifikke forskningsområder hadde prioritet. Valget av disse emnene var basert på en porteføljevurdering, samt et ønske om å styrke og konsentrere forskningsaktiviteten i tråd med overordnede strategier som Energi 21, EU s 4

forskningsprioriteringer etc. For forskerprosjekter var utlysningen i utgangspunktet lukket og åpen kun for utvalgte temaer i henhold til prioriteringene over. I programplanen står det at: ENERGIX vil legge til rette for bredde i forskningen, slik at nye, gode ideer og konsepter kan bli utviklet. ENERGIX gjennomførte derfor i 2013 en pilotutlysning for å stimulere til nye FoU-prosjekter på energifeltet. Utlysningen var rettet mot FoU-miljøene, med mål om å få på plass 2-4 spennende og innovative prosjekter med høy risiko og med høyt potensiale. Målet var også å få testet ut noen nye metoder i søknadsbehandling og i bruk av kriterier. Responsen fra forskersamfunnet var svært god, og mange av miljøene rapporterte at utlysningen stimulerte til nye ideer. Utlysningen resulterte i fire nye spennende prosjekter i porteføljen med nye aktører for programmet. Programmet dekker det stasjonære energisystemet og miljøvennlig energi i transport, og retter sin innsats mot temaområdene i ENERGIX-figuren. Porteføljen fra RENERGI er en del av porteføljen til ENERGIX og flere av disse prosjektene ble avsluttet i 2013. Prosjektene hadde mange spennende resultater fra områder som spenner over hele tematikken til programmet, fra analyser av fremtidige energiscenarier globalt og mulige virkemidler for å oppnå vesentlige reduksjoner i globale klimagassutslipp, til framtidens nettarkitektur. For å arbeide systematisk med måloppnåelse for det strategiske og operative arbeidet har ENERGIX i 2013 utarbeidet en handlingsplan. For å sikre måloppnåelse for ENERGIX er det i handlingsplanen også utviklet et målhierarki der det er utarbeidet 3-årsmål som programmet arbeider mot. Disse 3-årsmålene er å betrakte som arbeidsmål som vil tjene som indikatorer på at de riktige tingene gjøres for å nå programmets mål. Handlingsmålene brukes videre aktivt som styrings- og rapporteringsredskap i dialogen mellom administrasjonen og programstyret. Arbeidet her er beskrevet i kapittelet "viktigste aktiviteter i 2013" og viser at ENERGIX arbeider systematisk for å sikre god måloppnåelse og ivareta faglige utfordringer. Nøkkeltall, 2013 Antall prosjekter: 293 prosjekter totalt, hvorav 87 nye i 2013 Dr.gradsstipendiater: 71 årsverk, hvorav 40 prosent er kvinner Postdoktorstipendiater: 30 årsverk, hvorav av litt under 20 prosent er kvinner Prosjektledere: 333 prosjektledere, hvorav litt under 30 prosent er kvinner Antall prosjekter i programmets portefølje holder et jevnt høyt nivå sammenliknet med tidligere år. Det har vært en økning i kvinnelige prosjektledere. Måltall kvinner 2013-2014 ENERGIX har 40 prosent kvinnelige stipendiater i sin portefølje. Nivået har holdt seg stabilt de siste årene, og anses som tilfredsstillende. Andelen er mindre når det gjelder postdoktorårsverk. Dette kan henge sammen med at det generelt er flere menn som går videre til postdok.- stillinger. Litt under 30 prosent av ENERGIXs prosjekter har en kvinnelig prosjektleder. Dette er en økning fra 2011, hvor antall kvinnelige prosjektledere var litt over 22 prosent. Som et ledd i arbeidet med å rekruttere flere kvinner, har ENERGIX lagt til en føring i sine utlysninger som angir at der prosjekter har lik vurdering skal kvinnelig prosjektleder prioriteres. Det er ikke satt spesifikke måltall for kvinneandeler i ENERGIXs prosjektportefølje, men 40 prosent er en generell føring som programmet ønsker å strekke seg etter. 5

Resultatindikatorer, 2013 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 278 Publisert artikkel i antologi 77 Publiserte monografier 30 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 1211 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 238 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 48 112 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 16 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 23 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 11 Søkte patenter 18 Inngåtte lisensieringskontrakter 2 Nye foretak som følge av prosjektet 1 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 10 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 25 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi 15 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder 6 Det er utfordrende å måle resultater fra forskningsprosjekter. Blant annet fordi det kan ta lang tid fra forskning til implementering, det kan være vanskelig å fastslå akkurat når og hvordan man har fått fram et resultat og mange ulike prosjekter og deltakere kan ha bidratt til å utvikle en teknologi fram til et konkret produkt eller tjeneste. Med resultatindikatorene forsøker Forskningsrådet å få dokumentasjon som sier noe om prosjektene er på vei til å skape gode og nyttige resultater. Vitenskapelig publikasjon viser at forskningen som gjøres er original og av høy kvalitet, og indikatorene patenter, produkter osv. viser at det skapes løsninger som næringslivet vil ta i bruk. Totalt sett har ENERGIX sine prosjekter rapportert om høy aktivitet knyttet til vitenskapelig produksjon og næringsrettede resultater i 2013. Resultatene fra 2013 og resultatene fra det tidligere programmet RENERGI i 2011, indikerer et jevnt høyt aktivitetsnivå de seneste årene. Det jevne nivået de siste årene er en naturlig følge av den økte aktiviteten knyttet til Klimaforliket etterfulgt av år med jevne budsjetter. Prosjektene i ENERGIX porteføljen har rapportert om rundt 390 artikler i monografier, antologier, periodika og serier i 2013. I henhold til programmets mål om å kommunisere forskningsresultater har ENERGIX-prosjektene i 2013 rapportert om mer enn 1200 populærvitenskapelige artikler og foredrag/deltakelser på konferanser og møter. Videre rapporterer prosjektene om til sammen 250 oppslag i massemedia. Det er ingen tvil om at prosjektene har hatt høyt aktivitetsnivå, og at de har gjort en god jobb med å formidle de funn og resultater de har fått frem. Resultatene knyttet til næringen viser tilsvarende positive trender. Antall søkte patenter er stabilt høyt, i likhet med antall nye produkter/prosesser og prototyper. Dette er svært positive tall med tanke på programmets mål om styrking av innovasjon i næringslivet. Tallene viser at prosjektene har hatt betydelige innvirkninger både for bedriftene i prosjektet men også andre bedrifter utenfor prosjektet. 6

Internasjonalt samarbeid 2013 Internasjonalt samarbeid er et eget handlingsmål for ENERGIX, og er derfor beskrevet i oversikten over de viktigste aktiviteter i 2013. Viktigste aktiviteter i 2013 Utlysning og bevilgning av prosjekter Hovedoppgaven til ENERGIX er å sikre at midlene programmet har til disposisjon bevilges til de beste prosjektene. ENERGIX har således i 2013 hatt utlysninger til forskerprosjekter, kompetanseprosjekter og innovasjonsprosjekter, pilotutlysning til Nye Konsepter, internasjonale aktiviteter og totalt bevilget over 420 mill. kroner. Dette er detaljert beskrevet i kapittelet «Forskningsfaglig». Utvikling av handlingsplan For å få et godt verktøy for det strategiske og operative arbeidet i programmet utviklet ENERGIX i 2013 en handlingsplan. I handlingsplanen er aktivitetene strukturert i 3 områder: 1) Strategisk arbeid, 2) Programadministrasjon og 3) Møteplasser og kommunikasjon. For å sikre måloppnåelse for ENERGIX er det i handlingsplanen også utviklet et målhierarki der det er utarbeidet 3-årsmål som programmet arbeider mot. Disse 3-årsmålene er å betrakte som arbeidsmål som vil tjene som indikatorer på at de riktige tingene gjøres for å nå programmets mål. Handlingsmålene brukes videre aktivt som styrings- og rapporteringsredskap i dialogen mellom administrasjonen og programstyret. Handlingsmålene er: 1. Strategisk arbeid. Om 3 år skal ENERGIX: A. Fremvise en portefølje som viser at vi er på rett vei til å nå programmets mål: i. Nytt porteføljestyringsverktøy ii. Gode strategiprosesser i forkant av utlysninger iii. Gode beslutnings- og evalueringsprosesser B. Ha mobilisert næringslivet. Indikatorer: i. Fortsatt 40prosent av midlene til næringslivet IPN ii. Økning i antall nye aktører C. Begrunnet arbeidsdeling mellom programmet og aktiviteter i regi av EU innen felles områder. D. Samsvar mellom økonomiske rammer og programmets ambisjoner. 2. Programadministrasjon. Om 3 år skal ENERGIX: A. Tettere prosjektoppfølging. Utviklet velfungerende verktøy og prosesser for oppfølging av enkeltprosjekter B. Ha etablert Nye konsepter som et anerkjent og velfungerende virkemiddel i. Felles forståelse mellom forskningsmiljøene og programmet hva vi ønsker å oppnå med ii. nye konsepter Format og kriterier som gjør Nye konsepter egnet også for næringslivet C. Ha på plass en god pool med referees og god arbeidsdeling i evalueringsarbeidet 3. Møteplasser og kommunikasjon. Om 3 år skal: A. Temaområdene skal være synliggjort og fungere som egne enheter samtidig som helheten er tydelig B. Ha mobilisert et antall helt nye aktører for å nå programmets mål C. Forskningsresultater fra programmets prosjekter kommunisert til allmennheten og myndigheter som premissgiver for dialog og debatt. D. Ha gode møteplasser som sikrer god dialog mellom aktørene og programmet Basert på disse målene har ENERGIX i 2013 organisert arbeidet som ikke er direkte relatert til de store utlysningene og søknadsbehandling, i prosjekter. Disse prosjektene var i 2013: - Nytt porteføljestyringsverktøy (handlingsmål 1A) - Tettere prosjektoppfølging (handlingsmål 2B) - Nye konsepter (handlingsmål 2B) - Aktøranalyse og mobilisering av næringsliv (handlingsmål 1B, 3B) 7

- Internasjonalt samarbeid (handlingsmål 1C). Handlingsmålene vil brukes aktivt som styrings- og rapporteringsredskap i dialogen mellom administrasjonen og programstyret. Gjennomføring av prioriterte prosjekter De fem prosjektene som ENERGIX har prioritert i 2013 er kort beskrevet under: Nytt porteføljestyringsverktøy (handlingsmål 1A) ENERGIX har i 2013 utviklet en metodikk og karakterisert alle prosjektene i porteføljen i forhold til bidrag til programmets mål. Verktøyet er utviklet for å ha god kontroll på porteføljens utvikling og sikre at porteføljen bidrar til programmets mål. Måloppnåelse i forhold til programmets 5 hovedmål og delmål er vurdert for hvert prosjekt. Alle prosjektene gis en score fra 1-3 etter i hvilken grad prosjektet bidrar til måloppnåelse dvs. om prosjektet er rettet direkte inn mot målet, om prosjektet vil bidra godt til realisering av målet eller om prosjektet har noe relevans for ett eller flere av målene. Figuren vist innledningsvis og gjentatt under er et resultat av den første analysen gjort med dette verktøyet. I tillegg til å vise hvordan porteføljen bidrar til målene, viser den også hvilke marginale endringer en enkelt tildelingsrunde gjør på samlet profil. Å justere innretningen på en så stor portefølje vil ta tid. Dette verktøyet vil benyttes strategisk i forbindelse med framtidige utlysninger for å sikre at programmet har en portefølje som bidrar til å utvikle kunnskap og løsninger i henhold til programmets mål. En annen viktig komponent i programmets samlede porteføljestyringsverktøy er de tematiske oversiktene. Disse utarbeides jevnlig med ulik detaljeringsgrad og er satt opp slik at programstyret kan få oversikt over den marginale effekten av de innstillinger som er fremlagt og de bevilginger man gjør. Sammen med profilen som viser relevans i forhold til målene har ENERGIX nå gode verktøy for å styre porteføljen. Tettere prosjektoppfølging (handlingsmål 2B) 8

I forbindelse med overgangen fra RENERGI til ENERGIX var en av tilbakemeldingene til det kommende programstyret at prosjektoppfølgingen burde være tettere. Forskningsrådet har ved Damvad i 2013 gjennomført en evaluering av kompetanseprosjekter som prosjekttype. Denne evalueringen anbefaler at Forskningsrådet i større grad deltar i kompetanseprosjekter som blant annet aktiv kunnskapsbygger og bidrar til å gjøre god prosjektledelse til et fag. Det anbefales også å redusere søknads- og administrasjonsbyrden. Kompetanseprosjekter er en av de viktigste prosjekttypene i ENERGIX sin portefølje, og tettere oppfølging av disse er en ambisjon. Samtidig er dette også ressurskrevende og må derfor gjennomføres på en god og effektivmåte. Intensjonen med tettere prosjektoppfølging er å bistå prosjektene og prosjektleder i større grad for å kunne forbedre seg, og skal ikke føre til økt tidsbruk på rapportering, kontroll og revisjon. Aktiviteter som bidrar til at prosjektene føler seg "sett" av Forskningsrådet, og som ikke nødvendigvis er ressurskrevende, kan være godt investert tid. Programmet har på bakgrunn av dette prioritert følgende aktiviteter i 2013 utover det som er Forskningsrådets generelle krav: - Innføre et årlig oppstartsseminar for prosjektledere og prosjektansvarlige for innovasjonsprosjektene (dette ble arrangert sammen med PETROMAKS 2) - Gjennomføre oppstartmøter med innovasjonsprosjektene og for de store kompetanseprosjektene - Kontraktsfeste midtveisevaluering i de største kompetanseprosjektene - Utarbeidet en rutine for prosjektoppfølging - Arbeide grundigere med populærvitenskapelig sammendrag fra alle prosjekt - Gi tilbakemelding til prosjektene ved avslutning. Dette har blitt godt mottatt av prosjektlederne - I tilknytning til pilotutlysningen "Nye konsepter" ble bruk at milepæler, presentasjon av prosjektene etc. testet. Nye konsepter helt nytt virkemiddel (handlingsmål 2B) Programplanen har som klar ambisjon at ENERGIX skal ha en systematisk innsats for å få frem helt nye ideer, konsepter og miljøer innen energifeltet. Punktet ble tatt inn i programplanen etter blant annet at evalueringen av RENERGI og Technopolis-evalueringen av Forskningsrådet som trakk frem behovet for mer systematisk innsats for å få fram nye ideer og miljøer. ENERGIX gjennomførte i 2013 en pilotutlysning rettet mot FoU-miljøene, med mål om å støtte 2-4 spennende og innovative prosjekter med høy risiko og med høyt potensiale. Målet var også å teste ut nye metoder i søknadsbehandling og i bruk av kriterier. Føringer besluttet for pilotutlysningen: ENERGIX sitt mål med utlysningen var å inspirere og stimulere helt nye ideer og prosjekter innen energiforskingen. På bakgrunn av grundige diskusjoner, ble følgende føringer besluttet: - Den første utlysningen innen "Nye konsepter" skulle rettes mot FoU-miljøene, men man ønsker i neste omgang å gjøre noe tilsvarende mot næringslivet - Utlysningen skulle støtte enkeltprosjekter, og ikke "senterordninger" eller støtte til FoUmiljøer. - Med høy risiko i prosjektene var det behov for mekanismer for å redusere denne risikoen. Prosjektene skulle derfor deles inn i to faser med en milepæl. - Det var behov for nye kriterier både for å motivere til nye typer søknader, og for å sørge for at søknadsvurderingen ikke medførte at de tradisjonelle søknadene (og prosjektlederne) 9

uansett scorer høyest. Resonnementet var at hvis kriteriesettet var det samme kunne det blitt resultatet. - Det var et behov og et ønske om å prøve ut nye metoder i søknadsbehandlingen. - Et mål med utlysningen var å motivere forskningsmiljøer med høy kompetanse fra andre fagområder til å tenke om de hadde ideer til løsninger innen energifeltet: Slike miljøer ble derfor spesielt oppfordret til å søke. ENERGIX utarbeidet utlysning, nye kriterier, ny mal for prosjektbeskrivelse og nytt opplegg for søknadsbehandlingen. Det ble det lagt stor vekt på å ivareta alle viktige generelle prinsipper i søknadsbehandling, som likebehandling, åpenhet om kriterier og søknadsbehandling og gode tilbakemeldinger til søkerne. Erfaringene fra de ulike grepene som ble gjennomført i pilotutlysningen var i hovedsak veldig positiv, og er oppsummert i en rapport utarbeidet av administrasjonen og programstyret. Erfaringene er også presentert for ledelsen i Forskningsrådet. Aktør-analyse og mobilisering av næringsliv (handlingsmål 1B, 3B) At norsk næringsliv klarer å ta markedsandeler er en forutsetning for at norske myndigheter vil prioritere FoUoD høyt. Programmets rolle er sentral for å vise koblingen mellom norsk forskningskompetanse, globale trender og hvilke muligheter dette gir for næringslivet. Næringslivet investerer mindre i FoU enn samfunnet trenger av mange grunner som blant annet kortsiktig bunnlinje, rammevilkår, finanskrise o.a. Statens ansvar er å kompensere for dette. Vi har tidligere erfart at det virker å arbeide med mobilisering mot de deler av næringslivet som det er ønskelig å engasjere, men det er viktig å gjøre dette riktig i forhold til bransjen som skal mobiliseres. Et av delmålene til ENERGIX er styrking av innovasjonen i næringslivet. Dette er fulgt opp i handlingsplanen til ENERGIX ved hjelpemål og indikatorer for å iverksette relevante aktiviteter. Indikatorene her er at 40 prosent av porteføljen til ENERGIX skal være innovasjonsprosjekter i næringslivet, og at vi skal ha en økning i antall nye aktører. Til utlysningen av innovasjonsprosjekter kom det inn 54 søknader. Dette er en nedgang fra året før da ble 71 søknader ble mottatt. ENERGIX har i 2013 gjennomført noen aktiviteter for mobilisering av næringslivet. Dette dreier seg i hovedsak om et løp mot vannkraftsektoren, og et mot byggsektoren samt å arrangere ulike møteplasser som energiforskningskonferansen og næringslivsdagene. Dette arbeidet har hatt varierende resultat. Antall vannkraftsøknader gikk for eksempel opp fra 3 til 12, mens antall bygg-søknader gikk ned. For å kunne være mer treffsikker og øke sannsynligheten for å lykkes i mobiliseringsaktivitetene fremover har ENERGIX gjort en aktøranalyse og utviklet ulike strategier avhengig av type aktør. Aktøranalyse: En aktøranalyse har blitt gjennomført i 2013 der utgangspunktet er alle aktive KPN, FP og IPN prosjekter med kontrakt i 2013. Analysen viser at det totalt er 280 unike bedrifter i den aktive porteføljen. Næringslivet er leder av 93 prosjekter totalt. Ettersom en næringslivsaktør kan ha flere prosjekter hos ENERGIX så er det 69 unike bedrifter som er prosjektledere. Antall unike bedrifter og konsortiedeltakere i forhold til størrelse på bedrift: 10

40 35 30 25 20 15 10 5 0 Konsortiedeltaker Prosjektansvarlig Grafen viser antall unike konsortiedeltakere og prosjektansvarlige fra næringslivet fordelt på størrelsen på bedriftene (slik den er registrert i Brønnøysundregisteret). Bedriftene varier fra ingen ansatte til over 5000 ansatte. Som grafen viser er det flere små bedrifter som er prosjektansvarlige. Dette er oftest i innovasjonsprosjekter. Dette indikerer at det er flere små bedrifter som får gjennomslag i ENERGIX. Analysen indikerer at når næringslivet er med som konsortiedeltaker ligger hovedtyngden hos de mellomstore bedriftene. Dette er ofte store og små kompetanseprosjekter, som gir bedriftene gode muligheter til å utvikle både kunnskap og næringsaktivitet. Næringslivsaktørene som er mest aktive i ENERGIX i dag er Elkem, Energi Norge, Nexans, Prototech, Norske skogsindustrier, Statnett, Kjeller Vindteknikk, Seaweed Energy, Statoil ASA, Agder Energi, Lyse AS, Hydro AS, Statkraft og Norconsult. Flere av de store energi- og nettselskapene er også aktive som konsortiedeltakere. Basert på analysen så vil det i 2014 gjennomføres rettede mobiliseringsløp mot næringslivet. ENERGIX har utarbeidet tre strategier avhengig av aktørens karakteristika (forskningskompetanse vs FoU intensitet) Strategi 1 lykkes internasjonalt Karakterisert av: Høy forskningskompetanse og lav FoU-intensitet i norsk næringsliv Strategi: Dette er teknologiområder hvor norsk suksess er avhengig av internasjonal suksess. Mobiliseringen vil derfor handle primært om å bidra til at forsknings og næringsaktørene styrker sin posisjon hos de viktigste internasjonale aktørene. Virkemidler: internasjonal synlighet, nettverkspleie og alliansebygging og internasjonal prosjektfinansiering (EU prosjekter). Strategi 2 vekst i nisjer Karakterisert av: Høy forskningskompetanse og høy FoU-intensitet i norsk næringsliv Strategi: Dette er teknologiområder hvor det er stort vekstpotensial innen markedsnisjer. Mobiliseringen vil handle om å knytte våre virkemidler tett opp mot virkemidlene til innovasjon Norge. Tilby nye virkemidler som "Sømløst virkemiddelapparat", Nye energikonsepter mot næringslivet - hvor aktørene kan øke sine muligheter gjennom å tilby helt nye løsninger som markedet ikke inneholder i dag. Strategi 3 høy oppmerksomhet 11

Karakterisert av: Lavere forskningskompetanse og lav FoU-intensitet i norsk næringsliv Strategi: Dette er teknologiområder hvor norsk suksess er avhengig av større oppmerksomhet på FoU for å øke volumet og kvaliteten. Virkemidlene vil være informasjon, forprosjekt og støtte til utvikling av søknader, tilbakemelding på prosjektskisser og styrking av FoU i næringsklynger. Internasjonalt samarbeid 2013 (handlingsmål 1C) Internasjonalt samarbeid er høyt prioritert i ENERGIX. En gjennomgang av prosjektene som ble bevilget sist viser at rundt 2/3 av prosjektene har internasjonalt samarbeid. Programmet har i 2013 også vært engasjert i aktiviteter for å øke det internasjonale samarbeidet. Mobilisering for deltagelse i EU's rammeprogram for forskning og innovasjon (Horisont 2020) er det mest omfattende. Programmet er også engasjert i mulig norsk deltagelse i de nye ERA-NET Cofund under Horisont 2020. Det arbeides videre for å se om det er mulig å få til felles utlysning med Japan og for å styrke bilateralt samarbeid med andre land, spesielt USA. Det har også vært kontakt med India. Forskningsrådet arbeider med en ny ordning for internasjonalt institusjonssamarbeid, og ENERGIX er engasjert i dette. ENERGIX er involvert i en rekke tiltak med direkte støtte til ulike aktiviteter. Medvirkningsordningen er et eksempel på en slik aktivitet, hvor det gis støtte til forskningsmiljøer som deltar i sentrale fora som utvikler EU's strategier innen energi, og spesielt for å få i gang nye aktiviteter. Denne ordningen gjelder også noe deltagelse i IEAsamarbeid, som for øvrig støttes i mange prosjekter. Det gis tilleggsstøtte til forskningsmiljøer som får tildelt prosjekter i EU's randsoneaktivitet Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking, siden støtten her er vesentlig lavere enn i EU's rammeprogram. Programmet tester ut en ordning med støtte til internasjonale toppforskere (gjesteforskere). ENERGIX gir også støtte til norsk deltagelse i flere ERA-NET og ERA-NET Pluss prosjekter og et etablert nettverk for samarbeid med en gruppe universiteter i Japan. Det gjennomføres nå også noen institusjonssamarbeidsprosjekter med institusjoner i Kina. Forskningsfaglig: 2013 var et svært aktivt oppstartsår for ENERGIX med flere store utlysninger og utlysning av nye energikonsepter og medvirkningsordningen. Totalt tildelte programstyret 357 mill. på de store utlysningene og 35 mill. kroner til nye grensesprengende energikonsepter. Det ble også tildelt midler til medvirkningsordningen, ERA-NET og til tilleggsfinansiering av FCH JU. Programmet var også med og finansierte midler til prosjekter som kan øke interesse for realfag gjennom programmet PROFORSK. Forskerprosjekter og kompetanseprosjekter for næringslivet Til søknadsfristen 13.februar 2013 lyste ENERGIX ut 120-150 mill. kroner for kompetanseprosjekter og 50-80 mill. kroner for forskerprosjekt fordelt over prosjektperioden for de innvilgede prosjektene. Dette var programmets første utlysning. For kompetanseprosjekt for næringslivet ble det bedt om at søknaden skulle synliggjøre hvordan kompetanseoppbyggingen i prosjektet er av betydning i forhold til nasjonale utfordringer på energiområdet. Kompetanseprosjekt-utlysningen var også åpen innenfor hovedtemaene gitt i programplanen. Med ett unntak var det anledning til å søke innenfor alle temaer og undertemaer. At noen spesifikke forskningsområder hadde prioritet, betydde at i konkurranse mellom prosjekter av tilnærmet samme kvalitet innenfor et gitt undertema, vil de som er innenfor de fremhevede forskningsområdene bli prioritert. Valget av disse emnene var 12

basert på en porteføljevurdering, samt et ønske om å styrke og konsentrere forskningsaktiviteten i tråd med overordnete strategier som Energi 21, EU s forskningsprioriteringer og liknende. For forskerprosjekter ønsket ENERGIX å åpne for søknader innen en del utvalgte temaer. Prosjektene skulle være av en slik karakter at det ikke finnes naturlige brukermiljøer/industripartnere som kunne bidra til å etablere et tilsvarende kompetanseprosjekt. Dette kunne eksempelvis være samfunnsvitenskapelige prosjekter eller prosjekter om miljøkonsekvenser der det ikke er hensiktsmessig med finansiering fra brukermiljøer eller næringsliv. Det kunne også være teknologiske og naturvitenskapelige prosjekter som er så grunnleggende eller tverrgående at enkeltbrukere eller næringsliv ikke har stor nok interesse til å bidra med finansiering. ENERGIX mottok 121 søknader til denne utlysningen med omsøkt beløp på 1050 mill. kroner. Dette var flere søknader enn forventet. Totalt støttebeløp var 239 mill. kroner fra programstyrets bevilgning i juni, så listen for å få støtte lå høyt. Innovasjonsprosjekter i næringslivet Søknadsfristen for innovasjonsprosjekter i næringslivet var 16. oktober 2013. Det ble lyst ut inntil 130 mill. kroner. I denne utlysningen ønsket programmet å få frem innovasjonsprosjekter som adresserer de store globale utfordringene innen energi, og ved det bidrar til nødvendig omstilling av energisystemet, slik det er beskrevet i programplanen til ENERGIX. I utvelgelsen legges det stor vekt på kvaliteten til søknadene. Det er flere kriterier som gjelder for IPN-søknader, og samtlige er beskrevet på Forskningsrådets nettsider. I utlysningen spesifiserte ENERGIX hvordan kriteriene ville bli vektlagt i denne utlysningen. For å komme i betraktning for finansiering i ENERGIX måtte søknaden ha tilstrekkelig høyt nivå på: forskningsgrad, prosjektkvalitet for FoU-prosjektet og prosjektdeltakernes gjennomføringsevne for FoU prosjektet. ENERGIX tilstreber å utvikle en portefølje av prosjekter med stort potensial for nyskapning og bærekraftig verdiskapning i Norge og som bidrar til å nå programmets mål. Det ble derfor lagt spesiell vekt på kriteriene: innovasjonsgrad, verdiskapingspotensial for bedriftspartnere og realisering av innovasjonen. I tillegg ble det lagt vekt på prosjektets addisjonalitet og søknadens relevans i henhold til utlysningen. Programstyret bevilget 118 mill. kroner til 21 innovasjonsprosjekter. Til denne utlysningen kom det inn 54 søknader. Dette er nedgang fra året før da vi mottok 71 søknader. Utvikling av porteføljen til ENERGIX i 2013 Porteføljen til ENERGIX er organisert som i figuren til venstre på neste side. Figuren til høyre illustrerer den prosentvise størrelsen på de ulike temaområdene. Utviklingen av porteføljen til ENERGIX er beskrevet for hvert av områdene under figurene. 13

Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester og lagring Smartnett og komponenter Energibruk og konvertering Bygg Industri Hydrogen Biodrivstoff Batteri Nye energikonsepter Energipolitikk, økonomi og samfunn Den samfunnsvitenskapelige prosjektporteføljen utgjorde i 2013 om lag 9 prosent av aktivitetene i ENERGIX. Porteføljen besto av 25 prosjekter fordelt som 13 forskerprosjekter 8 kompetanseprosjekter for næringslivet og ett innovasjonsprosjekt for næringslivet, foruten 2 doktorgradsprosjekter og 1 forprosjekt. Økonomisk støtte til disse prosjektene summerte seg til vel 35 mill. kroner i 2013. I 2013 ble det i utlysningen av forskerprosjekter åpnet for gitte tematiske føringer for fagområdet energipolitikk, økonomi og samfunn. Det var også et ønske om brukerinvolvering på forskerprosjekter. Et annet mål med utlysningene i 2013 var å øke næringsrelevansen av forskningen ved å øke antall kompetanseprosjekter og innovasjonsprosjekter for næringslivet innen samfunnsvitenskapelig energiforskning. Det ble derfor ikke gitt tematiske begrensninger for disse prosjekttypene. I utlysningen for forskerprosjekter og kompetanseprosjekter for næringslivet kom det inn 18 søknader på fagområdet energipolitikk, økonomi og samfunn (16 prosent av alle søknadene). 5 av søknadene var kompetanseprosjekter for næringslivet og 13 forskerprosjekter. Tilfanget av forskerprosjekter i henhold til føringene i utlysningen var god. Flere av søknadene tok opp problemstillinger knyttet til integrasjonen mot Europa. Målet med å øke andelen KPNer ble også innfridd. KPN andelen av søknadene gikk opp fra 20 til 28 prosent, og porteføljen økte med 1 KPN prosjekt i 2013 (fra 7 til 8 prosjekter). Sluttresultatet var at 3 samfunnsvitenskapelige prosjekter fikk innvilget støtte. Et KPN prosjekt og 2 forskerprosjekter. Bevilgningen utgjorde nesten 22 mill. kroner til utbetaling i perioden 2013 til 2016, noe som tilsvarer en suksessrate for søkerne på 14 prosent. I IPN-utlysningen i 2013 kom det inn 2 søknader på fagområdet energipolitikk, økonomi og samfunn. En søknad fikk tilbud om redusert bevilgning. Totalt sett ble porteføljen tilført 4 prosjekter i 2013, mens 9 prosjekter under fagområdet energipolitikk, økonomi og samfunn ble avsluttet i løpet av samme år. De avsluttede prosjektene spenner over en bred tematikk, fra analyser av fremtidige energiscenarier globalt og mulige virkemidler for å oppnå vesentlige reduksjoner i globale klimagassutslipp, til effekten av ulike politiske tiltak for å redusere husholdningenes elektrisitetsforbruk. Forskere har gjennom prosjekter i porteføljen for eksempel bidratt med kunnskap knyttet til planlegging av en klimanøytral bydel i Trondheim og vært med på å utarbeide råd om tiltak som kan bidra til gode og rettferdige prosesser i lokalsamfunn hvor vindmøller skal bygges. 14

Energisystem Energisystemporteføljen er delt i smartnett, balansekraft og integrasjon, men kan også deles i en infrastrukturdel og en konkurranseutsatt del. Infrastrukturdelen omfatter FoU-tiltak vedrørende det monopolregulerte energisystemet som skal understøtte ønsket brukerfunksjonalitet og være standardisert med hensyn til så vel teknologi som rammebetingelser innenfor det samkjørende Europeiske energisystemet. Den konkurranseutsatte delen omfatter FoU vedrørende energitjenester, komponenter og løsninger som skal til for å realisere og utnytte den standardiserte infrastrukturen. I 2013 omfattet porteføljen ca. 70 prosent smartnett og komponenter mens resten fordelte seg likt mellom balansekraft og integrasjon. I forhold til FoU-utfordringene vurderes dette som en balansert fordeling tematisk sett. Det var bare 3prosent forskerprosjekter og omtrent lik fordeling mellom KPN og IPN. Forskerprosjektandelen ble ansett som noe lav, mens fordelingen mellom IPN og KPN syntes rimelig. Utlysningene var åpne og resulterte i et godt utvalg av jevnt over sterke søknader. Flere av de avviste søknadene var støtteverdige. Det ble startet opp tre nye KPN-prosjekter som omfattet tema innen kraftsystemkomponenter, undervannstransmisjon og balansekraft og fem nye IPNprosjekter hvorav to innen utvikling av fremtidens kraftsystemkomponenter og tre innen utvikling av løsninger for smarte distribusjonsnett. Ti prosjekter ble avsluttet i 2013. Det største av dem omhandlet bærekraft og miljøpåvirkning og ble utført i regi av FME CEDREN med godt resultat. To ERA-NET-prosjekter fikk også en vellykket avslutning: Et har økt kompetansegrunnlaget for integrasjon av smarte kunder, og et har studert løsninger for integrasjon av distribuert produksjon. Begge prosjektene ble utført av internasjonale konsortier med norsk ledelse, og mottok NFR støtte til den norske delen. Andre eksempler på tema der det ble levert viktig ny kompetanse og nye løsninger var høyspentkabler for undervannsbruk, trafoisolasjon, fremtidens nettarkitektur, kraftelektronikk for integrasjon og omforming av elkraft, metoder for analyse av forsyningssikkerhet, systemforvaltning og verdien av norsk balansekraft. Fornybar produksjon Fornybar produksjon fordeler seg på fire undertemaer: Bioenergi og annen varme, Solenergi, Vannkraft og Vindenergi og Havenergi. I 2013 bestod porteføljen på fornybar produksjon av 71 prosjekter fordelt som 11 forskerprosjekter, 38 innovasjonsprosjekter, 20 kompetanseprosjekter og 2 andre. Produksjon av fornybar energi er et næringstungt område og innovasjonsprosjektene dominerer porteføljen. Kompetanseprosjektene dekker temaer som er viktig for bransjen. Forskerprosjektene er dominert av materialforskning, særlig innen solceller. Utlysning for Kompetanseprosjekter og Forskerprosjekter hadde søknadsfrist i februar. De fleste undertemaene hadde særskilte føringer og prioriteringer på de forskjellige undertemaene. Det var god respons på utlysningen og 36 søknader ble sendt inn til fristen fordelt på 19 kompetanseprosjekter og 17 forskerprosjekter. I styremøte 13.juni 2013 ble det bevilget støtte til 7 nye prosjekter innen fornybar produksjon, 3 innen bioenergi og annen varme, 2 innen solelektrisk, 1 innen vannkraft og 1 innen vindenergi. Utlysning for Innovasjonsprosjekter hadde søknadsfrist i oktober. Det ble mottatt 24 søknader, noe som var lavere enn forventet. Unntaket var på vannkraft hvor det kom inn 12 søknader. På styremøte 12. desember ble det bevilget støtte til 12 nye prosjekter, 3 innen bioenergi og annen varme, 2 innen solelektrisk, 3 innen vannkraft og 4 innen hav og vindenergi. 15

Energibruk Energibruk og konvertering fordeler seg på de fem undertemaene: Energibruk bygg, Energibruk industri, Biodrivstoff, Hydrogen og Batteri. Porteføljen har i 2013 bestått av 86 prosjekter fordelt på 38 innovasjonsprosjekter, 35 kompetanseprosjekter og 13 forskerprosjekter. Energibruk og konvertering er en sammensatt portefølje av prosjekter, de fleste innen teknologi. Mange av temaene adresserer relativt lange utviklingsløp mot et framtidig marked, dette gjelder særlig for hydrogen og biodrivstoff (som i hovedsak handler om andregenerasjons biodrivstoff). Innen Energibruk bygg, Energibruk industri og Batteri er markedene i større grad klare til å implementere løsningene som utvikles. Den samlede porteføljen har en betydelig næringsdeltakelse med halvparten av budsjettet i form av innovasjonsprosjekter. I tillegg er nesten 40 prosent av porteføljen kompetanseprosjekter med bred industrideltakelse. Det var to utlysninger i 2013. Den første var på kompetanseprosjekter og forskerprosjekter og hadde søknadsfrist i februar. Biodrivstoff og batteri hadde åpne utlysninger, men med fokus på neste generasjons teknologier. De øvrige temaene hadde forskjellige prioriteringer og føringer. Det var god respons på utlysningen, med 48 mottatte søknader. Særlig på Hydrogen og på Energibruk bygg var det mange søknader. I programstyremøtet 13. juni ble det bevilget støtte til 10 nye prosjekter. Bevilgningen var relativt jevnt fordelt på de fem delområdene. Utlysningen for innovasjonsprosjekter hadde søknadsfrist i midten av oktober. Dette var en åpen utlysning, uten spesifikke prioriteringer. Likevel kom det kun inn totalt 16 søknader på de fem delområdene under Energibruk og konvertering. Særlig innen Biodrivstoff, Batteri og Energibruk industri kom det få søknader. På styremøtet 12. desember ble det bevilget støtte til 3 av de omsøkte prosjektene, på områdene Energibruk bygg, Energibruk industri og Batteri. Nye energikonsepter Utlysningen ble kalt "Nye konsepter innen energifeltet" og ble lagt ut i januar 2013 med søknadsfrist 10.april. Utlysningen var rettet mot forskningsmiljøene, og signaliserte at det skulle bevilges 3-5 nye prosjekter med samlet ramme på 25-30 mill. kroner. Det ble opplyst at utlysningen gjaldt nye ideer eller nye innfallsvinkler og at prosessen ville bruke andre kriterier og nye metoder i søknadsbehandlingen. Både kriterier og metode var beskrevet. Responsen fra forskersamfunnet var god, og mange av miljøene rapporterte at utlysningen stimulerte til idegenerering. Totalt kom det inn 49 søknader, med samlet søkt beløp på 400 mill. kroner. I slutten av juni gjorde et programstyreutvalg vedtak om 12 søknader som gikk videre til trinn 2. Finalepanelet (trinn 2) ble gjennomført 28-29 august, og programstyret fattet vedtak om 4 nye prosjekter 12. september. Følgende prosjekter fikk bevilgning: - Membrane free liquid metal batteries for grid scale energy storage, Ole Kjos Sintef materialer og kjemi, Trondheim - Novel photoelectrocatalytic concepts for conversion of water, carbon dioxide, and nitrogen to fuels and chemicals, Truls Nordby Universitetet i Oslo - Integrated micro power for condition-monitoring in energy production facilities, Einar Halvorsen - Høgskolen i Vestfold - Efficient exploitation of the sun with intermediate band gap in silicon carbide, Ole Martin Løvik- Sintef materialer og kjemi, Oslo 16

Medvirkningsordningen Programmet hadde også to utlysninger for medvirkningsordningen i juni og i oktober i 2013. Det ble lyst ut inntil 8 mill. kr for 2013, med mulighet for å gi tilsagn på inntil 24 mill. kr i perioden 2013-2015. Målsetningene for utlysningene er at ENERGIX ønsker å bidra til at norske prioriteringer og forskningsagenda bedre ivaretas i det strategiske arbeidet som foregår på EU-arenaen relatert til SET-planen (Strategic Energy Technology Plan) og i IEAs teknologinettverk. Ordningen Støtte til medvirkning i strategiske prosesser inn mot EU og IEA skal derfor være et incentiv for: - koordinering av norske aktører inn mot strategiske prosesser - norske aktørers deltagelse i relevante EU/IEA-fora for å fremme norske prioriteringer og forskningsagenda. Gjennom denne ordningen tilbys støtte til medvirkning i følgende fora: - Strategiske SET-Plan relevante fora som EUs teknologiplattformer, «public-privatepartnerships» og lignende - «Joint Programme» (JP) under European Energy Research Alliance (EERA) - International Energy Agency (IEA) teknologinettverk Det er tildelt prosjekter for 18 mill. kr. i treårsperioden 2013-2015. ERA-NET og FCH-JU Programmet gir støtte til norsk deltagelse i flere ERA-NET og ERA-NET Pluss prosjekter og et etablert nettverk for samarbeid med en gruppe universiteter i Japan. Dette er: - CONCERT-Japan fra 2013-2015 totalt 1,5 mill. kroner - New INDIGO fra 2014-2107 totalt 3,35 mill. kroner - Smart Grid ERA-NET 2013-2015 totalt 4,35 mill. kroner Det er bevilget tilleggsstøtte til forskningsmiljøer som får tildelt prosjekter i EU's randsoneaktivitet Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking, siden støtten her er vesentlig lavere enn i EU's rammeprogram på 14,6 mill. for 2014-16. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: ENERGIX bruker kommunikasjon som strategisk verktøy for å støtte opp under arbeidet med å nå programmets mål, spesielt gjennom virkemidler som konferanser, seminarer, programnettsider, nyhetsbrev, sosiale medier og tradisjonelt mediearbeid. Møteplasser: I 2013 arrangerte ENERGIX flere større møteplasser: Energiforskningskonferansen 2013 "FoU for et globalt marked" ble arrangert 23. mai i Ole Johan Dahls Hus ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Innovasjon Norge, Energi21, Enova og Universitetet i Oslo. Faglig seminar "Status på Stratos" ble arrangert 10. oktober 2013 der representanter for departementer og forvaltning fikk grundig informasjon om resultater og funn fra ENERGIX. De fikk også utdelt oppdaterte fakta-ark med eksempler på forskningsprosjekter fra programmets portefølje. ENERGIX bidro også da energiavdelingen i Forskningsrådet arrangerte den internasjonale workshopen "Integration of renewables into the power markets of 17

Europe" i samarbeid med IEA, som samlet fagpersoner og beslutningstakere fra hele verden. I tillegg bidro representanter for ENERGIX med foredrag og stands på konferanser og stands i inn- og utland. Programnettsider for ENERGIX: Programnettsidenes hovedmålgruppe er folk fra forskningsmiljøer og bedrifter som vil søke om midler fra ENERGIX og følge med på hva som skjer i programmet og prosjektene vi gir midler til. Sekundærmålgruppen er myndighetene som følger forskning på fornybar energi. Dette er i tråd med det som praktiseres i Forskningsrådets øvrige store programmer. Produksjonen på nettsidene var relativt jevn i 2013, med litt over en publisert sak annenhver uke. Hovedvekten av saker er informasjon fra programmet (utlysninger, tildelinger, nye virkemidler etc.) og temasaker som trekker frem utviklingen og relevante prosjekteksempler fra programmets temaområder. Statistikken for besøkstallene viser at det er størst interesse for møteplassarrangementene (Energiforskningskonferansen og IEA-workshop) i tillegg til nyhetssakene om utlysninger og tildelinger, spesielt de som handlet om de nye konseptene. Nyhetsbrev: I 2013 sendte ENERGIX ut 7 elektroniske nyhetsbrev til ca. 1180 abonnenter. Av alle Forskningsrådets programmer, har ENERGIX flest abonnenter på sine nyhetsbrev. Den største gruppen er institutter, departementsansatte, universiteter og høyskoler. Mange næringsaktører og næringsrelaterte organisasjoner abonnerer også, i tillegg til privatpersoner. Innholdet i nyhetsbrevene er en oppsummering av nyhetssakene og arrangementene fra programnettsidene og er laget med samme målgruppe i tankene. Sosiale medier: ENERGIX benytter seg av Forskningsrådets kanaler i sosiale medier. I hovedsak dreier dette seg om Twitter, som har vist seg å ha størst gjennomslag for energinyheter, men til en viss grad også LinkedIn og facebook. Forskningsrådet har et bredere nedslagsfelt i sosiale medier enn det programsidene har, og de sakene man tenker seg kan ha bred appell er også distribuert i disse kanalene. Energiforskningskonferansen hadde sin egen hashtag "#energi13" som ble brukt både i forkant av og under konferansen. Mediesaker: ENERGIX har samarbeidet med prosjektlederne i forskningsprosjektene for å finne frem til gode historier og hjelpe dem å formidle disse til media. I tillegg har vi gått bredt ut med nyheter om tildeling av midler til både nasjonale og lokale medier. Størst oppmerksomhet fikk tildeling av midler til "nye konsepter". Denne nyheten fanget oppmerksomheten til medier med bred målgruppe, som bl.a. NRK og Aftenposten, godt hjulpet av gode illustrasjoner som formidlet kjernen i forskningskonseptene. Dette var også et resultat av en trinnvis kommunikasjonsplan, der journalistene ble holdt informert under alle deler av prosessen fra utlysning til utvelgelse og til slutt tildeling. Dermed hadde de god innsikt i detaljene på publiseringstidspunktet og kunne lettere dekke saken på en måte som både var faglig kvalitetssikret og tilpasset et bredt publikum. I forbindelse med IEA-workshopen samarbeidet ENERGIX med Teknisk Ukeblad, og programstyreleder stod på trykk i Dagens Næringsliv i anledning Energiforskningskonferansen. 18

Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner: Som et ledd i arbeidet med å rekruttere flere kvinner, har ENERGIX lagt til en føring i sine utlysninger som angir at der prosjekter har lik vurdering skal kvinnelig prosjektleder prioriteres. Det er ikke satt spesifikke måltall for kvinneandeler i ENERGIXs prosjektportefølje, men 40 prosent er en generell føring som programmet ønsker å strekke seg etter. Driftsrelaterte aktiviteter: I tillegg til aktivitetene beskrevet over har det blitt gjennomført 7 programstyremøter i tillegg til et styreutvalgsmøte i forbindelse med nye konsepter. ENERGIX arbeider også tett med Enova og Innovasjon Norge ved miljøteknologiordningen. Intensjonen med dette samarbeidet er å bidra til markedet opplever et så sømløst virkemiddelapparat innen energi og miljøteknologi som mulig. Samarbeidsgruppen har gjennomført en rekke aktiviteter i 2013: - Felles saksbehandlerseminar - Felles rekrutteringsløp mot byggenæringen med presentasjoner på en rekke møteplasser - Felles innsikt i hverandres porteføljer slik at potensielle søkere blir ledet til riktig adresse - Felles deltakelse på en rekke seminarer - Innspill til utvikling av hverandres virkemidler og kommunikasjon Habilitet i søknadsbehandlingen For å sikre et habilt og beslutningsdyktig programstyre i ENERGIX deles prosjektsøknadene inn etter aktuelle temaområder og prosjektbevilgningene vedtas innenfor disse områdene. Styremedlemmer som er inhabile på en søknad innenfor et temaområde fratrer behandlingen av alle søknader innenfor det samme tema. Det er vanlig at ett eller flere styremedlemmer er inhabile innen hvert område. I 2013 var det minst 4 habile styremedlemmer i hvert temaområde, og styret var dermed habilt i samtlige beslutningssaker. ENERGIX har ikke hatt behov for settemedlemmer. Tabell 1. Habilitet ved styrebehandling av søknader til ENERGIX 2013. Utlysning styrebehandlet Utlysning av FP og KPN Pilotutlysning Nye konsepter Utlysning av IPN Søknadsfrist 13.02.2013 10.04.2013 16.10.2013 Antall søknader 121 49 54 Søknader behandlet av 114 12* 52 Programstyret Søknader med registrert 32 3 22 inhabilitet Antall inhabile 0-3** 1 2-4** styremedlemmer Settemedlemmer 0 0 0 *Pilotutlysningen bestod av to trinn hvor et programutvalg bestående av 3 habile styremedlemmer fattet vedtak om 12 prosjekter som gikk videre til trinn 2. **Variasjonene i antall inhabile styremedlemmer reflekterer inndelingen av søknadene i temaområder beskrevet i avsnittet over. 19

Høydepunkter, resultater og funn 2013 var et svært aktivt oppstartsår for ENERGIX med flere store utlysninger og utlysning av nye energikonsepter og medvirkningsordningen. Totalt tildelte programstyret 357 mill. på de store utlysningene og 35 mill. kroner til nye grensesprengende energikonsepter. Det ble også tildelt midler til medvirkningsordningen, ERA-NET og til tilleggsfinansiering av FCH JU. En mer detaljert beskrivelse finnes i avsnittet om de viktigste aktiviteter i 2013 ovenfor. Dynatec Silisium Produksjonsreaktor Det norske selskapet Dynatec har sammen med IFE gjennomført et KPN-prosjekt for å komme frem en helt ny type reaktor for fremstilling av silisium til solceller. Teknologien tar utgangspunkt i noen av de samme fundamentale prinsippene som den etablerte siemensreaktor-teknologien, men Dynatecs reaktordesign skiller seg allikevel vesentlig fra denne prosessen. I Dynatecs reaktor skapes et kunstig tyngdefelt som gjør det mulig å øke utnyttelsen av silangass, samtidig som designet gjør det mulig å fremstille rent silisium med svært lavt energiforbruk. Foreløpige beregninger viser at denne teknologien kan bli svært kostnadseffektiv i forhold til konkurrerende teknologier. I tillegg har det vist seg at man med denne nye typen reaktor er i stand til å skreddersy struktur og egenskaper til silisiumet som fremstilles ved kun å endre litt på driftsparameterne. Således kan man også fremstille silisium til andre formål enn solceller. Slik ser silisiumbitene ut når de er hentet ut fra reaktoren. Foto: Dynatec Effektiv verdikjede for bioenergi De såkalte marginale skogressursene har i flere tiår hatt liten anvendelse i Norge. Med mulighetene for bioenergi og visjoner for ny bioraffinering har det de siste årene vært satset mye på å utvikle en lønnsom verdikjede. Verdikjede utvikling er viktig innen bioenergi, sml med andre fornybarkilder (sol, vind, hav) da biomassen har en eier. Norsk institutt for skog og landskap har sammen med Sintef og flere skogeierforeninger gjennomført et prosjekt som har levert kvalitetsbeskrivelser på viktige parametere som treslag, flistype, tetthet, fuktighet, kjemisk sammensetning og brennverdi. Dette har gitt viktige underlag for effektiv logistikk og omsetning i hele kjeden, og til nødvendig standardisering. Før 2008 ble det årlig levert ca. femti tusen løskubikkmeter flis fra skog til bioenergi, og i 2012 var nivået på ca. ni hundre tusen. Gjennom betydelig kompetanse- og ressursdeling med andre verdikjeder og kunder har denne satsingen båret seg økonomisk, bl.a. med hjelp av en marginal men viktig støtteordning. Prosjektet har kunne høste mye erfaring fra tilsvarende arbeid i Sverige, og studier viser at effektivitet i Norge har et like god som i Sverige. 20

Flis i ulike størrelser. Foto: Eirik Nordhagen / Skog og landskap Miljøvennlig energi i skip Utslipp fra skip skader klimaet med CO2 og forurenser lokalt. Overgang til biodrivstoff og batterier kan løse begge utfordringene. Trevirke kan bli et utmerket biodrivstoff, uten at det går ut over matproduksjonen. Biodrivstoffet til skip behøver heller ikke være så raffinert som biodrivstoff til bil. Store skipsmotorer er mer hardføre for ruskete drivstoff enn bilmotorer og bruker tradisjonelt de tunge delene av råoljen. Trevirke omdannes til bioolje i en prosess som kalles pyrolyse. Oljen blir raffinert videre til skipsdrivstoff. Utfordringen er å gjøre drivstoffet stabilt over tid. I prosjektet ReShip ledet av PFI utvikler forskerne en forbedring av prosessen for å gjøre pyrolyseoljen stabil. Overgangen til biodrivstoff vil også redusere utslippene av andre stoffer som svovel. Det gjør det enklere for skipsrederne å oppfylle strengere krav til utslipp fra skip. Utviklingen av elektrisk drift av skip følger to veier, akkurat som med biler. I hybridskip blir en av dieselmotorene erstattet av batteri for å kjøre miljøvennlig ved kai og «venting». I helelektriske skip blir alle dieselmotorene erstattet av batterier og elektriske motorer. Batteriene er nøkkelkomponentene for pålitelig og sikker drift av elektriske skip. En gruppe forskere under ledelse av Institutt for energiteknikk undersøker hvordan litiumion-batterier "eldes" ved lagring og ut fra hvor mange ganger og hvordan de lades opp og lades ut. Svarene vil få stor betydning for sikkerheten ombord, og for lønnsom drift. I prosjektet SafeLiLife undersøkes spesielt levetid og sikkerhet for litiumion-batterier under nordiske forhold. Temperaturen er lavere her, noe som kan være en fordel for levetiden på batteriene. Norled batteriferje. Foto: Fjellstrand 21

Værradar gir bedre styring av vannkraftressursene Norske vannkraftprodusenter leverer kraften i et åpent marked, og er helt avhengige av å kunne forutsi hvor mye vann de har til rådighet for å utnytte kraftverkene best mulig. Behovet for gode værdata blir enda viktigere når mer av kraftproduksjonen kommer fra fornybare energikilder som sol og vind, som ikke lar seg regulere. Da kan vannkraft balansere produksjonen til etterspørselen, både nasjonalt og i Europa. De tradisjonelle værvarslingene gir ikke presise nok vannprognoser. Kraftbransjen tar derfor i bruk værradarer som kan måle utstrekningen av nedbørsområder og utstrekningen av snø. Dataene fra værradarene legges inn i værvarslingsmodellene. I et tidligere prosjekt under ledelse av Energi Norge viste forskerne hvordan værradarer kan gi bedre værvarsling og dermed bedre prognoser for hvor mye vann som regner eller siger inn i magasinene. I et nytt prosjekt skal denne kunnskapen brukes til å lage praktiske produkter. Powel som leverer datasystemer til kraftselskapene, vil integrere værvarslingsdataene inn i sine systemer slik at kraftselskapene får mer pålitelige langtidsvarsler for vann i magasinene. Gevinsten for kraftselskapene er økt overskudd og for samfunnet bedre utnyttelse av vannkraftressursene. Prosjektet er ledet av Energi Norge med en rekke energiselskaper, Meteorologisk institutt og Powel som partnere. Magasin. Foto: Statkraft Alternativer til Kyoto-modellen Kyoto-protokollen har liten direkte betydning for verdens samlede utslipp av klimagasser. Det er stort sett EU med 15 prosent av verdens utslipp, som etterlever protokollen. Men også landene som ikke har ratifisert Kyoto-protokollen setter i gang tiltak som reduserer utslippene, ofte basert på ønsket om forsyningssikkerhet og grønne arbeidsplasser. Er det mulig at et samspill av disse regionale tiltakene kan føre til betydelige reduksjoner i utslippene? Én mulighet kan være å utvikle felles strategier som kan benyttes av flere regioner. For eksempel kunne EUs 20-20-20-mål være en strategi som kunne benyttes i Kina. Prosjektet LinkS som ledes av forskningssenter for miljøvennlig energi CenSES, har sett på globale strategier for bruk av ulike energikilder og teknologier i regionale energisystemer. Forskerne har brukt energisystem-modeller fra flere land for å analysere disse spørsmålene, fra global skala til hva enkeltregioner som Kina, USA og EU gjør og planlegger. Forskerne har også sett på hvilke investeringer som skal gjøres hvor og når innenfor en bestemt region for å sikre at utviklingen går i riktig retning. Prosjektet viser at avhengigheten regionene har av hverandre kan være et interessant grunnlag for å forsterke samarbeidet om klimapolitikk, selv uten en global klimaavtale. En global løsning kan bli mer levedyktig teknologisk, økonomisk og politisk gjennom regional forankring. Men kostnadene vil være høyere enn for en global avtale av Kyoto-typen. 22

Global energimodell med 14 regioner. Illustrasjon: LinkS Utvikler fremtidens strømnett Strømkunder i Hvaler og Steinkjer er pilotbrukere i et stort prosjekt der nettselskaper og leverandører sammen utvikler og prøver ut løsninger for smartnett i stor skala. Forbrukerne får tilbud om å styre effektbruken slik at det blir billigst mulig for dem, mens nettselskapene finner ut hvordan de kan spare investeringer i ny kapasitet. Utfordringen for nettselskapene er stor: Mange flere småprodusenter vil levere kraft til nettet og mange nye elbiler vil settes til lading samtidig når folk kommer hjem fra jobben. I det nasjonale DeVIDprosjektet, skal partnerne komme frem til gode løsninger og bidra til verdiskaping både hos nettselskapene og leverandørene. Prosjektet ledes av nordtrønderske NTE og har et budsjett på 39 mill. kroner. Lærdommen i prosjektet vil bli svært verdifull når smarte målere (AMS) rulles ut for fullt. Da slipper nettselskapene å gjøre de samme feilene hver gang de går i gang med å bygge ut sine smarte nett. De kan fort komme opp i milliardbeløp. Med AMS og smartgrid får nettselskapene store mengder informasjon som de må håndtere og utnytte for å optimalisere driften av hele kraftsystemet. Dataene kan også brukes til å overvåke komponentene i nettet slik at deler kan skiftes ut når det er mest gunstig. Erfaringene fra Hvaler og Steinkjer bruker DeVID til å lage gode eksempler på hvordan smarte nett kan settes opp. Prosjektet vil også bidra til standardisering slik at nettselskapene ikke behøver å finne opp hjulet på nytt hver gang. Fremtidens strømnett må være smartere og mer fleksibelt enn dagens. Foto: Statnett 23