Landsmøtet avholdes 25. - 27. april på Thon Hotel Oslofjord i Sandvika, Akershus. Pressen er hjertelig velkommen til å overvære hele arrangementet. Påmelding/akkreditering. For oppdatert program og strømming av landsmøtet se mdg.no/mdglm. Twitter: #MDGLM 2b. Elektrifisér Utsirahøyden med offshore vindkraft I følge FN må 3/4 av alle kjente fossile ressurser bli liggende urørt om vi skal ha en sjanse til å ikke øke temperaturen på jorda med mer enn to grader.vi vet også at vi må ha et tilnærmet fossilfritt samfunn allerede i 2050. Det er derfor uforsvarlig og lite fremtidsrettet å åpne felt som har en levetid langt ut over dette. Feltene på Utsirahøyden kan ikke bygges ut, de må vente til framtidige generasjoner kanskje en gang har klimasituasjonen under kontroll. Hvis Stortinget likevel vedtar utbygging, krever Miljøpartiet De Grønne full elektrifisering. I diskusjonen omkring dette fokuseres det i dag ensidig på elektrifisering fra land uten at muligheten for å dekke energibehovet helt eller delvis med offshore vindkraft har blitt vurdert. Offshore vindparker er i senere år satt i drift i andre deler av verden. Hel eller delvis elektrifisering ved hjelp av offshore vindkraft vil redusere klimautslippene, energitapet, og samtidig bidra til fornybar næringsutvikling. Etter at det første klimaforliket ble inngått i 2008, har det blitt bevilget betydelig støtte til forskning på havvind i Norge, blant annet gjennom opprettelse av to Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), finansiering av vindklynger i Midt-Norge og Bergen, og til pilotprosjekt gjennom Enova. Dersom Utsirahøyden skal åpnes for petroleumsvirksomhet, ser Miljøpartiet De Grønne på det som et minstekrav at Utsira elektrifiseres og at det samtidig åpnes for satsing på havvind. En slik satsing vil tilføre Norge erfaringer og etablere hjemmemarked som vil kunne drive innovasjon, forskning og næringsutvikling. Den store optimismen i havvindmiljøene i 2008 har imidlertid blitt snudd til pessimisme, som følge av en vedvarende satsing på oljeindustrien, og manglende politiske avklaringer av formålet med forskningsaktiviteten. Næringen nærmer seg et punkt hvor det haster å gå videre med faktiske utbyggingsprosjekter. Ved å elektrifisere Utsirahøyden med havvind vil næringen få muligheten til den videreutviklingen den trenger og Norge får utviklet en næring som kan vokse parallelt med at olje- og gassnæringen avvikles. Ved elektrifisering fra land kan leverandørindustrien få alternative muligheter for å bidra til en energiløsning for Norge når oljealderen går mot slutten. Kablene som legges fra land kan, når olje- og gassutvinningen er trappet ned, brukes til ilandføring av fornybar energi fra vindkraften som da er utbygget. En slik løsning vil få positive ringvirkninger som ikke kan oppnås ved elektrifisering fra land. I tillegg til nødvendig satsing på utbygging av fornybar energi, vil Norge med dette bidra til teknologikompetanse og infrastruktur som senere kan brukes til produksjon av fornybare energibærere for andre områder i samfunnet og eksporteres til markeder internasjonalt. Miljøpartiet De Grønne ønsker å satse på havvind. Som et ledende land innen offshoreteknologi har Norge et særskilt ansvar for å bidra i utviklingen av en ny miljøvennllig og fremtidsrettet teknologi innen offshore energifangst. Ved å bli ledende på dette feltet vil vi kunne sikre en fortsatt høy sysselsetting i offshorenæringen og samtidig gi Norge en unik mulighet til å bli verdensledende på havvind. Side 1 av 11
5b. Fjern moms på elektriske sykler Elektrisk sykkel er ofte et realistisk alternativ til bil. Elsykkel er det mest miljøvennlige fremkomstmiddelet med motor, og samtidig det med de laveste driftskostnadene. Undersøkelser utført i EU-land om potensiell bruk av elsykkel antyder at så mange som 66% av de spurte mener elsykkelen er velegnet som pendlerkjøretøy. Elsykkelen gjør terskelen for å bruke sykkel lavere, opplevelsen av ekstra krefter i motbakker og motvind gjør syklingen mer lystbetont, slik at det blir enkelt å bli en helårssyklist. Flere elektriske sykler vil dermed øke sykkelandelen. Vi vet at sykling er bra for miljø, kø og helse. Nyere forskning* viser at også elektrisk sykling gir mosjon og helsegevinst. Elektriske sykler kan bidra til at et stort antall får den daglige aktiviteten som helsemyndighetene anbefaler, dermed vil dette gi bedret folkehelse. Svært mange i Norge eier allerede sin egen sykkel, men sykler oppfattes ofte som et trimobjekt og ikke som et transportmiddel. Syklene blir stående. Elektriske sykler innebærer et nødvendig brudd med denne tradisjonen, transportsyklingen kan løftes fram, vi vet at elsyklister sykler mer enn de som sykler på tradisjonelle sykler. Prisene på elektriske sykler er høye, elsykkelen er faktisk i dag det eneste elektriske kjøretøyet som blir belastet med mva. Miljøpartiet De Grønne ønsker derfor å fjerne momsen på elsykler. Dette vil bidra til mindre bilkjøring, mindre utslipp, færre køer, store besparelser og helsemessige gevinster. Samtidig må infrastruktur for syklende og gående prioriteres i by og arealplanlegging. Side 2 av 11
7-21-28b. Grøn tiltakspakke for landbruket Matjorda er det verkelege svarte gullet vårt. Ein økologisk, dyrevenleg og berekraftig matproduksjon står i sentrum av den grøne røyrsla. IPPC sin siste rapport viser at klimaendringane er ein trussel mot global mattryggleik. I Noreg er sunn matproduksjon, biologisk mangfald og etiske grenser rundt dyrehald allereie under sterkt press. Stortingsmeldinga frå 2012, «Velkommen til Bords», har som mål å auke matproduksjonen med 20% i løpet av 20 år. Miljøpartiet Dei Grøne vil auke sjølvforsyningsgrada i Noreg, samstundes som vårt rekordhøge kjøtforbruk må ned. Mange norske bønder taler for mindre bruk av importert kraftfor i kjøtproduksjonen, og landbruks- og matdepartementet må leggje til rette for dette. Miljøpartiet Dei Grøne ynskjer ei heilskapleg verdikjede frå jord til bord, og vi vil oppmoda partane i jordbruksforhandlingane om å forhandla om følgjande tiltakspakke for å bevara og vidareutvikla norsk landbruk: Inntekt til å leva av På trass av produktivitsauke har det blitt stadig vanskelegare for bøndene å leva av inntektene på garden. Dette har resultert i ei lågare sysselsetting i landbruket og nedlegging av fleire familiebruk. Dei grøne vil nytta handlingsrommet innan tollvernet meir offensivt for å gje betre marknadsprisar for norsk landbruk og foredlingsindustri, på same måte som EU gjer for å verna sitt landbruk. Landbruket sjølv må vera villege til å gje avkall på subsidiert eksport for å bli tekne på alvor i ynsket om auka grad av sjølvforsyning. Årets jordbruksavtale må sikre ei anstendig timeinntekt for alle bønder. Utan å oppretthalde minimum antall bruk i drift, kan ikkje jordbruksarealet oppretthaldast og målet om ei 20% auke i matproduksjonen nåast. Jordvern Eit styrka jordvern er ein føresetnad for nasjonal sjølvforsyning og mattryggleik. Vern etter jordlova må bli like strengt som vern av utmark etter naturmangfaldslova. Miljøpartiet Dei Grøne meiner Noreg bør læra frå andre land rundt jordvernplanar, som Nederland, og innføra ein nullvisjon der berre heilt overordna nasjonale omsyn kan trumfa jordvern. Ei prising på nedbygging av matjord kan også vera eit alternativ. Kvaliteten på jorda Å ta vare på den langsiktige yteevna til jorda er viktigare enn kortsiktige høge avlingar, av omsyn til mattryggleik, klima og biologisk mangfald. Dei Grøne vil legga til rette for at bøndene kan ta langsiktige omsyn utan økonomisk tap, og samstundes styrke forsking som kan skaffa kunnskap om motstandsdyktig og karbonlagrande landbruk. Bruk av kjemiske plantevernmilder i landbruket har auka kraftig. Kjemiske plantevernmidlar og kunstgjødsel tar livet av mikroorganismar i jorda og reduserer matjorda sin kvalitet. Dei Grøne meiner at føre-var-prinsippet må leggjast til grunn og bruken av plantevernmildar må reduserast. Alternativ til plantevernmidlar må forskast vidare på og denne kunnskapen må formidlast til landbruksnæringa. Miljøpartiet Dei Grøne oppmodar til ein handlingsplan for å sikre eit langsiktig og berekraftig landbruk. Grovforbasert kjøt- og mjølkeproduksjon Vist kraftfor vert billigare enn gras og beite vert kjøt- og mjølkeproduksjonen lausrevet frå arealgrunnlaget, og vi vert i større grad avhengig av importert kraftfor. Drøvtyggjarar som kyr, sauer og geiter nyttar grasresursane på ein god måte, medan mellom anna kylling og svin i stor grad er avhengig av store mengder kraftfor. Eit aktivt landbruk over heile landet, i liten og stor skala, vil sikra at ein får nytta dei naturgitte beiteresursane i Noreg. Slepp til forbrukaren Betre kontakt mellom bønder og forbrukar er viktig. Makta i matmarknaden er fordelt på svært få aktørar. Dei Grøne vil stimulera til alternative distribusjonskanalar som nisjebutikkar, kooperativ, andelslandbruk, gardsutsal og matnettverk som bygg bruer mellom bonde og forbrukar. Slike alternative distribusjonskanalar er med på å fremja norsk mat og bevisstgjera norske forbrukarar om den reelle prisen på økologisk, dyrevenleg og berekraftig mat. Dei Grøne vil også ha betre merkingsordningar for dyrevelferd og miljøbelasting for gardsprodukt. Side 3 av 11
13b. Investeringsstøtte for solstrøm Norge ligger langt etter våre naboland når det gjelder å ta i bruk solenergi. I land som Tyskland, Danmark og Sverige har støtteordninger bidratt til å sette fart i utbyggingen av solstrømanlegg. Det gis idag ikke støtte til solstrøm i Norge. Miljøpartiet De Grønne vil endre støtteordningene fra Enova slik at det blir gitt 40% investeringsstøtte til både solstrømanlegg og solfangere. En slik støtte vil kunne omfatte tak på private hus, næringsbygg og kommunale bygg, og vil bidra til at solstrømmarkedet kommer i gang også i Norge. Det ble tatt i bruk nesten 10.000 MW ny fornybar solstrøm i Europa i 2013, nesten like mye som ny vindkraft. Selv om solenergi utgjør en stadig større andel av verdens miljøvennlige energiproduksjon er den foreløpig lite utbredt i Norge. Erfaringer fra Europa viser at prisen på montering av solstrømanlegg faller når markedet er etablert. I Norge ligger prisen på solcelleanlegg 30-60% over nivået i nabolandene. Selv om prisene på solcellepaneler har blitt drastisk redusert de siste årene er det krevende å være blant de første som tar dette i bruk. En ordning med investeringsstøtte fra Enova vil bidra til at hjulene kommer i gang, dette vil øke interessen for teknologien i byggebransjen og blant installatører. Endringer i regelverket gjør det nå enkelt for private strømkunder å bli såkalte plusskunder, en plusskunde er en abonnent som produserer egen strøm og i perioder leverer overskudd inn på nettet. Strømproduksjon i områder der folk bor bidrar til å avlaste hovedoverføringslinjene, og bidrar på den måten til redusert overføringstap og økt forsyningssikkerhet. Utbygging av solstrøm på hustak gir heller ingen naturinngrep, dette er ledige arealer som bare venter på å bli tatt i bruk. Solstrøm produsert på hustakene vil kunne redusere utbyggingspresset mot urørt natur, og denne fornybare energien vil kunne brukes til å redusere klimautslippene. Side 4 av 11
Miljøpartiet De Grønne mener derfor det er på tide at også vi i Norge kommer i gang med produksjon av fornybar solstrøm. En ordning med 40% investeringsstøtte fra Enova er det som trengs for å sparke i gang dette markedet. Side 5 av 11
17b. Norge har plass til syriske flyktninger Borgerkrigen i Syria har skapt vår tids største humanitære konflikt. FN anslår at over seks millioner syrere er på flukt. Miljøpartiet De Grønne ønsker at Norge bidrar til FNs nødhjelpsinnsats ved i første omgang å gi en ekstrabevilgning på 1 milliard kroner for å hjelpe flyktninger i Syria og nærområdene. Miljøpartiet De Grønne understreker at Norge ikke bare må øke sin bistand til de som bor i flyktningeleirene i Syrias naboland. Vi må også føre en aktiv politikk for å få fram nødhjelp mat og medisiner til sivilbefolkningen inne i landet. Miljøpartiet De Grønne ønsker en flyktningpolitikk bygget på solidaritet og medmenneskelighet, da er en kursendring nødvendig. Vi krever at Norge tar imot syriske flyktninger på en særkvote som kommer i tillegg til de andre flyktningene som får opphold i Norge. Borgerkrig har herjet Syria i snart fire år. I dag er situasjonen for syriske flyktninger uutholdelig. Som et resultat av store flyktningstrømmer er presset på Syrias naboland enormt, og forholdene i de mange flyktningleirene er kummerlige. Libanon, et land på størrelse med Vestfold, har allerede tatt i mot omkring en million syrere. Her bor det fra før rundt 700 000 palestinske flyktninger. Det anslås at Jordan har mottatt rundt 790 000 syrere, mens vårt eget naboland Sverige allerede har gitt opphold til over 14 000 fra det kriserammede landet. Flyktningpolitikken Norge fører vitner derimot om minimal vilje til å hjelpe mennesker i krise. Politikken som lenge har gått under slagordet streng men rettferdig, viser seg som hensynsløs og urettferdig. Resultatet er at presset på Syria-konfliktens naboland øker. Situasjonen for de som er fordrevet fra sine hjem blir dermed enda verre. Norge kan bidra til å hjelpe i langt større grad enn til nå. Sammenlignet med Sverige er andelen flyktninger Norge har mottatt mikroskopisk. Dette illustrer et ubehagelig faktum: Problemet er ikke at Norge ikke er i stand til å hjelpe mennesker i nød, men at det mangler politisk vilje til å leve opp til det internasjonale ansvaret Norge faktisk har, og å svare til forventningene fra FNs høykomissær for flyktninger. Miljøpartiet De Grønne bygger sin politikk på tre solidaritsprinsipper, hvorav ett er solidaritet med mennesker. Når krig, konflikt og voldstrulser fører til at mennesker drives på flukt, er det vår medmenneskelige plikt å strekke oss så langt vi kan for å gi disse individene beskyttelse. Vi mener at kursen i norsk asyl- og flyktningpolitikk må endres umiddelbart, slik at solidaritet ikke ansvarsfraskrivelse utgjør politikkens kjerne. Side 6 av 11
18. TFO-ordningen må avskaffes Ordningen med tildeling av letetillatelser (for olje) i forhåndsdefinerte områder kan føre til irreversible naturødeleggelser i norske havområder. Miljøpartiet De Grønne mener Stortinget bør avskaffe ordningen umiddelbart av klima- miljømessige og demokratiske hensyn. Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) ble iverksatt i 2003 for å få flere mindre aktører inn i jakten på mer olje- og gass. Bruken av TFO-ordningen har økt kraftig under både den forrige og den sittende regjeringa. 23. januar delte olje- og energiminister Tord Lien ut 65 letetillatelser på norsk sokkel. Aldri før har så mange tillatelser blitt gitt gjennom TFO-ordningen på en gang. I dag gis over en tredjedel av alle letetillatelser gjennom TFO. Dette er problematisk fordi det gjennom TFO ikke tas hensyn til overordnede naturforvaltningsplaner som gjelder for de aktuelle områdene. Når TFO-tillatelser tildeles, går prosessen heller ikke gjennom demokratiske organer. Dette innebærer at en enkelt minister kan strø om seg med letetillatelser etter eget forgodtbefinnende, uten at Stortinget har en finger med i spillet. I starten var ordningen bare ment for modne områder i Nordsjøen (med mulighet også for modne områder i Norskehavet). Men etter hvert har også store deler av Barentshavet blitt tatt inn ordningen. Det betyr at Stortinget har mistet kontrollen med omfanget av ordningen, og at den i prinsippet kan utvides til å gjelde for alle områder som er åpnet for oljeboring. I praksis er det dessverre omtrent ingen grenser for hvor store arealer som kan tildeles gjennom TFO, så lenge de ikke berører områder som er stengt for oljeboring gjennom forvaltningsplanen. Et område som blir definert som TFOområde forblir dette. Det er derfor skremmende at TFO ikke lenger fungerer som et supplement til den ordinære tildelingsordningen, men nærmest har blitt en likestilt praksis. Miljøpartiet De Grønne mener det er helt elementært at forvaltningen av norske havområder skal være under demokratisk kontroll og skje på en åpen, helhetlig og kunnskapsbasert måte. TFO-ordningen undergraver imidlertid hele forvaltningssystemet og er en grunnleggende udemokratisk og miljøfiendtlig ordning. Derfor bør den avvikles umiddelbart. Side 7 av 11
22b. Forby import av pels Miljøpartiet Dei Grøne krev forbod mot import og sal av pels frå fangst eller produksjon som påfører dyra unødig fysisk eller psykisk liding, som oppdrett i bur og fangst i fotsaks. Dette er dyrehald som går på akkord med norsk lov (Dyrevelferdsloven 22 og 23) og folks oppfatning av etisk dyrehald. Dyrevelferdslova paragraf 17 opnar for slike importforbod for produkt som kan seiast å vere i strid med norsk lov. Det har vore mykje fokus på manglande dyrevelferd i norsk pelsdyroppdrett. Me meiner ei avvikling av pelsdyroppdrettet i Norge er overmodent, då det allereie finst nok kunnskap om rev og minks åtferdsbehov til å fastslå at desse ikkje kan tilfredsstillast i bur. Samstundes er det viktig at ikkje norskprodusert pels vert erstatta med importert pels på den norske marknaden. I norske butikkar er det dessutan vanleg med pels frå rovdyr fanga i fotsaks, trass i at slik fangst er ulovleg i Norge, utan at denne informasjonen når forbrukarane. Mistanke om auka import av pels frå utlandet, kor dyrevelferden kan vere enda dårlegare, blir ofte brukt som argument mot ei avvikling av næringa i Norge. Dei Grøne vil minne om at det ikkje finst slike komparative studiar eller annan forsking som fastslår at dyrevelferda er betre på norske farmar, som ofte i stor grad er automatiserte, enn på farmar i andre land. Så nær som all norsk pels vert selt direkte som råskinn på den internasjonale marknaden, og vi har derfor marginalt med foredla pelsprodukt i norske butikkar med norsk opphav. Utan importforbod har me ingen kontroll på kva som vert seld. Miljøpartiet Dei Grøne meiner difor at eit importforbod er essensielt for å gjere den norske marknaden dyreetisk. Side 8 av 11
27. Norge må jobbe for et internasjonalt forbud mot autonome våpensystemer Gjennom historien har menneskeheten funnet opp stadig mer effektive våpen, som stadig øker avstanden mellom den som utøver volden og offeret. Vi vet, fra en rekke studier og historiske hendelser, at jo større avstanden er, jo lettere er det å utøve selv den mest grusomme vold. Nå står vi overfor en snarlig teknologisk revolusjon som vil gjøre det mulig å øke denne avstanden mer enn noensinne. Autonome våpensystemer er roboter som selv tar avgjørelsen, basert på forhåndsprogrammerte kriterier, om hvorvidt avtrekkeren skal trykkes. Når de har blitt programmert og sluppet løs, er det ikke lenger noen mennesker involvert. Maskiner kan ikke utøve skjønn, ha samvittighetskvaler eller oppdage faktorer man ikke hadde tenkt over på forhånd. Norge har vært et foregangsland i å innføre internasjonale forbud mot klasevåpen og landminer. Vi har nå muligheten til å forutse utviklingen og innføre et forbud før skaden har skjedd. Men da må vi handle raskt. I følge de 50 organisasjonene i den internasjonale "Campaign to Stop Killer Robots" ("Kampanjen for å stanse drapsroboter") kan autonome våpensystemer være på markedet allerede innen 5-10 år. Et forbud mot slike automatiserte våpensystemer skal diskuteres i Geneve i mai på et uformelt møte i FN-forumet "Convention on Conventional Weapons (CCW)". Dessverre er Norge foreløpig ikke blant de 44 landene som har uttrykt bekymring for utviklingen. Miljøpartiet De Grønne krever at Norge lever opp til sitt rykte som en fredsnasjon, igjen går foran som et godt eksempel og jobber for et forbud mot autonome våpensystemer. Norge må støtte et forbud på møtet i mai og i alle andre relevante fora, samt oppfordre alle våre samarbeidsland om å gjøre det samme. Side 9 av 11
30b. Gjør sjødeponier ulovlig Miljøpartiet De Grønne krever en stans i planene om sjødeponi i Førdefjorden og Repparfjorden og et forbud mot sjødeponier. I begge disse prosjektene legges det opp til driftsmodeller der flere millioner tonn avfallsmasser spres utover sjøbunnen hvert år. Finknuste partikler og kjemikalier fra gruvedriften vil havne i økosystemene vi lever av. Så å si alt av bunndyr vil dø ut i områder på flere kvadratkilometer. Skadeomfanget på fisk, plankton og andre sjødyr er det svært vanskelig å anslå på forhånd. Kun fire land benytter seg av sjødeponi i tillegg til Norge og 99% av alle gruver benytter seg ikke av sjødeponi. Norge kan ikke være i verstingklasse på behandling av mineralavfall. De Grønne vil ha et samfunn med mer gjenbruk og resirkulering og mindre sløsing med ressurser. Vi mener at forurensende gruvevirksomhet må foregå etter prinsippet beste praksis. Normalt er beste praksis å finne bruksområder for restmasser, eller lage kunstige ferskvannsdeponier der en også renser og utvinner mineraler fra avrenningen. Det forskes iherdig på bedre utvinningsmetoder som vil gjøre det miljøfarlige avfallet fra gruvevirksomhet om til verdifulle ressurser. Med neste generasjons teknologi kan sjødeponering bli unødvendig. Mineralene blir ikke borte om man ikke tar dem ut. Hvis vi ikke finner alternative deponeringsløsninger for gruveavfallet fra gruvedrift i Repparfjorden og Førdefjorden, må løsningen bli å la disse mineralene vente til kommende generasjoner har mulighet til å ta dem ut uten farlige miljøskader. Gruvevirksomhet er midlertidig og vil en dag ta slutt. Det er forståelig at man i fraflyttingstruede lokalsamfunn ønsker nye arbeidsplasser velkommen, men erfaringer viser at lokalsamfunnene får en liten del av kaka, og i stedet blir sittende med ødelagte fjordsystemer. Rene omgivelser og sunne, produktive økosystemer er avgjørende for et langsiktig grunnlag for levende lokalsamfunn. Gruvedrift må ikke gjennomføres på en slik måte at det forringer forholdene for fiske, havbruk, jordbruk eller reindrift. Dette er næringer basert på evigvarende fornybare ressurser dersom de blir drevet riktig. Ressursene tilhører framtiden. Mineralressursene vil sannsynligvis øke i markedsverdi etter hvert som det blir mindre av lett tilgjengelige ressurser andre steder. Verdiene kan etter hvert bli store nok til at det blir lønnsomt å utvinne dem på en måte som ikke er til skade. EUs vanndirektiv, som Norge har ratifisert, gir klare rammer og mål om å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet. Vernede områder som nasjonale laksefjorder er ansett som særskilt viktige. Sjødeponering av store mengder gruveavfall i våre fjordsystemer kan være i strid med vanndirektivet og det regelverket Stortinget har vedtatt for å ivareta målene. Miljødirektoratet må derfor stoppe planene om sjødeponering i norske fjorder som Repparfjorden og Førdefjorden, og slik sikre at vi innleder en ny æra med norsk gruvedrift på en måte vi og våre etterkommere kan leve med. Et forbud må komme på plass, kun på den måten kan vi trygt verne om naturen vår og gå over til en ansvarlig gruvedrift. Side 10 av 11
37b. Steng kullgruvene på Svalbard Store Norske driver i dag to kullgruver på Svalbard. Disse har i mange år mottatt millioner av kroner i driftsstøtte fra staten. Omlegging fra fossil til fornybar energi er en av hovedstrategiene som foreslås av FNs klimapanel. Denne oppgaven synes som den mest utfordrende for oljenasjonen Norge å få til. Men når en snakker om disse utfordringene, kommer det ofte i skyggen at Norge også er en eksportør av kull. Kull som energikilde er modent for historiens skraphaug. Norge, som har tatt mål av seg til å være et foregangsland innen miljøvern, kan ikke fortsette å tilrettelegge for eksport av kull, tatt i betraktning hvor stor skade brenningen gjør på miljøet. Å avvikle norsk kullgruvedrift vil sende et kraftig signal til omverdenen om at Norge mener alvor med sin omlegging av energisektoren, og det vil kunne inspirere andre land til å følge etter. Miljøpartiet De Grønne mener derfor at Stortinget må innlede avviklingen av norsk kullgruvedrift. KONTAKPERSONER Kommunikasjonssjef (ansvar skriftlige medier): Sindre Buchanan, sindre@mdg.no, 92 29 25 25 Presseansvarlig (ansvar tv og radio): Aud Hegli Nordø, ahn@stortinget.no, 414 70 649 Teknisk/hovedskjerm/strømming: Morten Gulden, morten@mdg.no, 938 50 526 Andre henvendelser (mat, etc.): Madelen R. Ueland, madelen@mdg.no, 920 19 629 Velkommen til landsmøte! Side 11 av 11