Hovedelementer i Forskningsrådets satsing på forskningsinfrastruktur Kontaktmøte med FME ene, 1. September 21
Hovedelementer i Forskningsrådets satsing på forskningsinfrastruktur Verktøy for forskning* Arbeidsdeling for investeringsbeslutningene To kanaler for finansiering av infrastruktur Finansieringsordningen Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur: Fakta, første utlysning (29) Nåværende budsjett (nullvekst) Norsk veikart for forskningsinfrastruktur *) Verktøy for forskning Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur (28-217) 2
Verktøy for forskning: Arbeidsdeling for investeringsbeslutningene Beslutningene om de enkelte investeringer skal foretas der det er mest hensiktsmessig Departementene: Store investeringer (> 2 Mkr) Forskningsrådet: Infrastruktur av nasjonal karakter (2-2 Mkr) Forskningsinstitusjonene: Basisutstyr og utstyr < 2 Mkr Forskningsrådet skal fatte beslutninger der prioritering, nasjonal arbeidsdeling og nasjonalt samarbeid er nødvendig 3
Verktøy for forskning: To kanaler for finansiering av forskningsinfrastruktur Direkte finansiering av infrastruktur av nasjonal karakter: Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur: Forskningsrådets generelle konkurransearena (etablert 29) Ad hoc e utlysninger i programmene rettet mot særskilte behov Indirekte finansiering, ved at en rimelig andel av avskrivning av egne investeringer (samt av drift og vedlikehold) skal kunne omfattes av Forskningsrådets ordinære prosjektbevilgninger Representerer en viktig utvidelse og endring av Forskningsrådets praksis for finansiering av utstyr som del av prosjektbevilgninger Erstatter tidligere praksis der prosjekter finansiert av Forskningsrådet kunne belastes med mindre utstyrsenheter 4
Verktøy for forskning: Forskningsrådets direkte finansiering av infrastruktur skal: Rettes mot infrastruktur av nasjonal karakter Understøtte forskningen på de nasjonalt prioriterte områdene Være resultat av søknad vunnet frem i åpen konkurranse 5
Infrastruktur av nasjonal karakter skal 1) ha bred nasjonal interesse Infrastrukturen skal ha stor interesse for Norge som nasjon Forskningsrådet vil vektlegge Forskningsmeldingens prioriteringer 2) forefinnes ett eller få steder i landet (hovedregel) Det oppfordres til hensiktsmessig arbeidsdeling og samarbeid 3) legge grunnlag for internasjonalt ledende forskning Tildelinger skal bygge opp under aktiviteten i miljøer som allerede befinner seg i internasjonal forskningsfront, eller som har gode, realistiske muligheter til å komme i en slik posisjon 4) gjøres tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer & næringer Dersom det finnes miljøer utenfor søkerinstitusjonen som vil ha behov for å benytte infrastrukturen skal disse gis tilgang 6
Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur: Fakta, første utlysning (29) Omfattet alle fag og typer infrastruktur Eks. på tildelinger 29 Økonomisk ramme på 5 millioner kroner for investeringer i perioden 21 - ~213 Ca. 26 søknader til et samlet volum av ca. 65 millioner kroner Ekstrem kartlegging av menneskets bevegelser: 4 bilder pr sekund 7
Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur: Nåværende budsjett (nullvekst) Tiårig satsing (29-218) Øremerkede midler fra forskningsfondet Ytterligere noen midler fra Klimaforliket Overskudd, gaveforsterkningsordningen Eks. på tildelinger 29 NorStore lagerplass for forskning med ekstreme mengder data. Til sammen ca. 2.8 mrd. kr. (i -vekst): Utlysningen i 29: Utlysningen i 21:,5 mrd. kr.,4 mrd. kr. Gjenstående (etter utlysningen i 21): 1,9 mrd. kr. (inkludert ESFRI-forpliktelser ~ 1,2 mrd. kr.) Nytt utstyr utnytter Svalbards unike posisjon for nordlysforskning 8
Prosjektfinansiering av institusjonenes avskrivning Gjelder forskningsinfrastrukturer for > 1. kr. anskaffet uten støtte fra Forskningsrådet som benyttes i et gitt prosjekt Prosentvis anvendelse av forskningsinfrastrukturen legges til grunn for beregning av avskrivningskostnadene Avskrivningstiden skal tilsvare den lagt til grunn i det ordnære regnskap (normalt 5 års avskrivningstid) Avskrivningskostnader kan bare inkluderes innenfor den aktuelle avskrivningsperioden for utstyret Gjelder også institusjoner som ikke formelt kostnadsfører avskrivning 9
Prosjektfinansiering av institusjonenes avskrivning Fireårig prosjekt med oppstart i 211 skal anvende et utstyr installert i 29 Utstyret kostet 2 kkr og har avskrivingstid på fem år (29-213) Prosjektet vil beslaglegge utstyret 2 % av sin årlige kapasitet i de to første årene og 1 % de to siste årene År (prosjektår) Avskrivningskostnad for institusjonen (kkr) Beregner andel av avskrivningskostnad (kkr) Føres som utstyr i søknadsskjemaet (kkr) 29 21 4 4 (Prosjektet starter først i 211) (Prosjektet starter først i 211) 211 (1) 4 8 (2 % av 4) 8 212 (2) 4 8 (2 % av 4) 8 213 (3) 4 4 (1 % av 4) 4 214 (4) (utstyret er avskrevet) Sum 2 2 1
Norsk veikart for forskningsinfrastruktur Formål: Strategisk verktøy for å fremme norske investeringer i storskala infrastruktur Gi departementene et bedre grunnlag for å prioritere infrastruktur Være en del av Forskningsrådets beslutningsverktøy for hvordan kommende utlysninger innrettes Synliggjøre behov for fagenes utvikling i forhold til nasjonale og globale utfordringer, også i et mer langsiktig perspektiv Oppdatering (innlemmelse av flere prosjekter på veikartet) etter hver større utlysning/vurderingsprosess 11
Ekstra lysark (for evt. spørsmål) 12
Verktøy for forskning: Forskningsrådets definisjon av forskningsinfrastruktur Vitenskapelig utstyr: alt fra basisutstyr, som må være tilgjengelige ved alle institusjonene, til avansert utstyr for spesielle forskningsformål Storskala forskningsfasiliteter: større laboratorier og forskningsinstallasjoner einfrastruktur (elektronisk infrastruktur): tungregneressurser, gridteknologi, løsninger for lagring og håndtering av store datamengder, høyhastighetsnettverk Vitenskapelige databaser:* strukturerte, systematiserte, digitalt lagrete data, tidsserier, surveydata, digitale bilder, tekster eller lydfiler hvor informasjonen kan finnes igjen ved bruk av ulike søkekriterier i et datasystem Vitenskapelige samlinger:* objekter av en viss type som er systematisert og digitalisert med tanke på vitenskapelig anvendelse * Selve datagrunnlaget, herunder innsamling av data og digitalisering av samlinger, utvikles av departementene og deres underliggende forvaltningsorganer, samt gjennom Forskningsrådets forskningsprosjekter; og er derfor ikke inkludert i Forskningsrådets fondsfinansieringsordning for infrastruktur 13
Utlysning 21 hva er likt 29? hva er annerledes? Annerledes: Ikke skisser Ikke forprosjekter Likt: Bred utlysning Alle fag og kategorier Inntil femårige prosjekter Faglige råd fra utenlandske eksperter Strategisk vurdering foretas av Forskningsrådets administrasjon Ett og samme prosjekt kan defineres til å være innenfor flere kategorier Ett-trinns søknad og felles søknadsfrist for alle kategorier Alle søknader skal fremmes og prioriteres av institusjonens ledelse Kostnader og Skille mellom etablering og driftsfase Forskningsrådet definerer noe bredere hva som er er storskala 14
Forskningsrådets definisjon av storskala Store laboratorier og utstyrsenheter: Retningsgivende beløpsgrense på 3 millioner kroner skiller mellom storskala og annen infrastruktur Beløpsgrensen gjelder Forskningsrådets andel av total kostnadsramme for etablering av infrastrukturen Viktige nasjonale infrastrukturer som ikke er knyttet opp mot investeringer i store laboratorier og utstyrsenheter: Kan f. eks. gjelde databaser av unik karakter Det kan legges til grunn en noe lavere beløpsgrense 15
Forskningsrådets evaluering av storskalasøknader 1 Ekspertpaneler: Faglig vurdering av internasjonale eksperter 2 Administrasjonspaneler: Strategisk vurdering av relevante rådgivere fra alle divisjoner i Forskningsrådet 3 Innstilling: Innstilling utarbeides av utvalgte fagrådgivere fra alle divisjoner i Forskningsrådet 4 Divisjonsledelse x 3 + Direktørmøtet: Kvalitetssikring av prosess og innstilling 5 Styreutvalg nedsatt av Hovedstyret: Kvalitetssikring av prosess + avgjørelse om hvem som får sende revidert søknad Dialog med søkere: Gjelder de beste søknadene Revidert søknad: (gjentar 2 5) Ikke-storskala : Kun de beste tas videre etter pkt. 1 Endelig avgjørelse etter pkt. 5 16
Forskningsrådets vektlegging av institusjonenes prioritering av innsendte søknader Forskningsrådet vil gjerne ha innsyn i premissene for institusjonenes prioriteringer Forskningsrådet antar at innsendte søknader er høyt prioritert At noen får støtte avlaster budsjettene; ny utlysning kommer Forskningsrådet vektlegger institusjonens prioriteringer når to søknader står likt Utvalgte storskala (de beste): Forskningsrådet legger opp til dialog med søkerinstitusjoner (ledelse + prosjektleder) før innsending av revidert søknad 17
Forskningsrådets retningslinjer for driftsstøtte 1. Driftskostnader skal primært dekkes av de prosjekter som anvender infrastrukturen (herunder Forskningsrådsprosjekter ) Men (1): Drift av ulike infrastrukturer har ulike muligheter til å kunne bli finansiert fra prosjekter og et utenforliggende marked Men (2): Utgifter til drift i de prosjekter som anvender infrastrukturen må kunne tåle internasjonal konkurranse Derfor: For storskala infrastruktur kan Forskningsrådet bidra til å finansiere driftskostnader for infrastruktur som åpenbart ikke vil kunne dekke disse fra løpende prosjekter; kan søkes for inntil 5 år 2. Finansieringsordningen er primært rettet mot etablering av forskningsinfrastruktur, samt i særskilte tilfeller også mot drift Fra institusjoner som har en betydelig andel av sine faste ansatte lønnet av en grunnbevilgning kreves derfor en klar synliggjøring av infrastrukturens tilleggsbehov for nytt personell dersom Forskningsrådet skal kunne medfinansiere lønnsutgifter for disse 18
Kostnader/finansiering: Skille mellom etablering og driftsfase Tre generelle økonomitabeller i Forskningsrådets søknadsskjema: 1. Kostnadsplan Definerer kostnadstype (personell, direkte kost) 2. Finansieringsplan: Definerer hvem som betaler 3. Kostnadssted: Definerer hvilke sektorer som anvender pengene Spesielt for Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur er at hver av disse tre tabellene splittes i to for å skille mellom: 1. Innkjøp og etablering av infrastrukturen 2. Drift av infrastrukturen Søker fyller ut de seks (= 3 x 2) tabellene på eget regneark; dette genererer de tre generelle tabellene for søknadsskjemaet Tidshorisont inntil 1 år; dog kun de fem første i søknadsskjemaet 19
Kostnader/finansiering: Hvorfor skille mellom etablering og driftsfase? 1. Ryddigere oversikt over økonomiske forhold enn uten slikt skille 2. Samme format for alle medfører enklere evalueringsprosess 3. Enklere for senere statistikk 4. Setter infrastrukturen inn i en realistisk driftssituasjon 2
Kostnader/finansiering: Regneeksempel drift Kostnader forbundet med drift av infrastrukturen (etter at denne er etablert) [alle beløp i 1 kroner] År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 1 Sum Lønn og indirekte kostnader 1 15 2 2 2 2 2 2 145 Forbruksmateriell 1 2 2 2 2 2 2 2 15 Andre kostnader Totalt 11 17 22 22 22 22 22 22 16 Antar ingen drift de to første årene (etableringsfase) Antar at en betydelig andel av driftskostnadene er personell Antar en gradvis økning i anvendelse i årene 3 5 Antar full drift av infrastrukturen f.o.m. år 5 21
Kostnader/finansiering: Regneeksempel drift Kostnader forbundet med drift av infrastrukturen (etter at denne er etablert) [alle beløp i 1 kroner] År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 1 Sum Lønn og indirekte kostnader 1 15 2 2 2 2 2 2 145 Forbruksmateriell 1 2 2 2 2 2 2 2 15 Andre kostnader Totalt 11 17 22 22 22 22 22 22 16 Finansiering av infrastrukturens drift (etter at denne er etablert) [alle beløp i 1 kroner] År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 1 Sum Konsortiets grunnfinansiering av drift 55 8 9 9 7 7 7 7 595 Internasjonal (prosjekt)finansiering 1 2 2 3 3 3 3 17 Annen offentlig (prosjekt)finansiering 2 4 6 8 8 8 8 8 52 Annen privat (prosjekt)finansiering 5 1 2 3 4 4 4 4 225 Grunnfinansiering fra Forskningsrådet 3 3 3 9 Totalt 11 17 22 22 22 22 22 22 16 22
Kostnader/finansiering: Regneeksempel drift (Ingen drift de to første årene Intet behov for finansiering) Antar at konsortiet legger inn grunnfinansierte driftsstillinger Differensierer mellom ulike typer prosjektfinansiering Antar gradvis økning i prosjektinntektene Forutsetter grunnstøtte fra Forskningsrådet i oppstartårene 3 5 Finansiering av infrastrukturens drift (etter at denne er etablert) [alle beløp i 1 kroner] År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 1 Sum Konsortiets grunnfinansiering av drift 55 8 9 9 7 7 7 7 595 Internasjonal (prosjekt)finansiering 1 2 2 3 3 3 3 17 Annen offentlig (prosjekt)finansiering 2 4 6 8 8 8 8 8 52 Annen privat (prosjekt)finansiering 5 1 2 3 4 4 4 4 225 Grunnfinansiering fra Forskningsrådet 3 3 3 9 Totalt 11 17 22 22 22 22 22 22 16 23
Kostnader/finansiering: Regneeksempel drift Kostnader forbundet med drift av infrastrukturen (etter at denne er etablert) [alle beløp i 1 kroner] År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 1 Sum Lønn og indirekte kostnader 1 15 2 2 2 2 2 2 145 Forbruksmateriell 1 2 2 2 2 2 2 2 15 Andre kostnader Totalt 11 17 22 22 22 22 22 22 16 Finansiering av infrastrukturens drift (etter at denne er etablert) [alle beløp i 1 kroner] År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 1 Sum Konsortiets grunnfinansiering av drift 55 8 9 9 7 7 7 7 595 Internasjonal (prosjekt)finansiering 1 2 2 3 3 3 3 17 Annen offentlig (prosjekt)finansiering 2 4 6 8 8 8 8 8 52 Annen privat (prosjekt)finansiering 5 1 2 3 4 4 4 4 225 Grunnfinansiering fra Forskningsrådet 3 3 3 9 Totalt 11 17 22 22 22 22 22 22 16 24
Norsk veikart for forskningsinfrastruktur: Hva bør veikartet egentlig inneholde? Uttømmende behovsanalyse? (fare for uprioritert ønskeliste ) Rangert liste for neste tildeling? (hindrer tidsaktuell prioritering) Synliggjøring av veldokumenterte behov? (Vårt fokus) Oppdatering (innlemmelse av flere prosjekter på veikartet) etter hver større utlysning/vurderingsprosess 25
Norsk veikart for forskningsinfrastruktur: Tre prosesser kan lede et prosjekt inn på veikartet 1. Prosjekter inkludert etter søknadsbehandling innenfor Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur ( hovedprosess, se neste lysark) 2. Beslutning på departementsnivå (kun prosjekter > 2 mill. kr.) Forutsetter høy faglig og strategisk vurdering av søknad (Ingen slike prosjekter er inkludert i første utgav av veikartet) 3. Prosjekter på ESFRI Roadmap der Norge har gitt klare politiske signaler om deltakelse, er synliggjort på det norske veikartet Gjelder seks prosjekter der norske forskningsmiljøer deltar i PP Ingen av prosjektene var klare for å søke ved utlysningen i 29 Forskningsrådet legger opp til å motta av søknad når prosjektet er planlagt Faglig og strategisk evaluering på tilsvarende nasjonale prosjekter 26
Norsk veikart for forskningsinfrastruktur: Prosjekter inkludert etter søknadsbehandling Alle prosjekter som søkte første utlysning i 29, og som oppfyller følgende tre kriterier, er inkludert i veikartet (totalt 17 prosjekter): 1. Infrastrukturen er av nasjonal karakter 2. Prosjektet er en storskala forskningsinfrastruktur (se egen definisjon) 3. Søknaden har fått fremragende vurderinger: Fremragende vurdering av internasjonale fageksperter Administrativt vurdert av Forskningsrådet til å ha stor strategisk betydning for norsk forskning 27