Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS)

Like dokumenter
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

Status for de pelagiske bestandene

Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell

Makrellens grenseløse sprell - ekspanderende forskning midt i "makrellkrigen" Leif Nøttestad

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016

Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet. Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge?

Makrellforskning og makrellbestanden

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild, lodde og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

TOKTRAPPORT. Tokt nr: Fartøy: G.O.Sars Avgang: Bergen 15 oktober 2002 Ankomst: Bergen 3 november Akustisk mengdemåling av makrell

Bestandsvurdering av norsk. Hva fokuserer vi på fremover? vårgytende sild. Aril Slotte. Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.

Kanskje er det makrell nok til alle?

Makrell i Norskehavet

Effects of interactions between fish populations on ecosystem dynamics and fish recruitment in the Norwegian Sea

Spennende forskningsnytt om sild og makrell pluss eksotiske bilder og film fra ekspedisjon i Sørishavet

Striden om sild, makrel og kolmule i Nordatlanten

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet. Leif Nøttestad Seniorforsker

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Kolmule i Norskehavet

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote

Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk

Kolmule. Fangst (tusen tonn). Landings (thousand tonnes) of blue whiting by country.

Kolmule i Barentshavet

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: F/F "Eldjarn" AVGANG: Bergen 18. juli 1988 ANKOMST: TromsØ 21.

Ø kosystemene Nordsjø en/skagerrak. 3.2 Makrell

Utfordringer etter Brexit

Kolmule i Barentshavet

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Bergen, Austevollshella, Toktet avsluttes på makrellfeltet vest for 4 W den , da fartøyet går i aktivt fiske.

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Makrell - Hvor stor er bestanden og hvilken innvirkning har den på økosystemet

3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V

Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet

Sildetokt og bestandsestimering. Hva skjer i 2016?

Markedet for torsk i EU

Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. Nr. - År

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI.

Klimaendringer og biologiske konsekvenser

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder

Lodde. Fangst (tusen tonn) i Barentshavet. Landings (thousand tonnes) of capelin from the Barents Sea.

HI s strategi for forskning på pelagiske fiskebestander

4w,dd G;*&... HAVFORS KNINGSINSTITUTTET MIWØ - RESSURS - HAVBRUK LODDA I BARENTSHAVET VINTEREN Harald GjØsæter

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2014

Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

KOLMULEUNDERSØKELSER NORDVEST AV DE BRITISKE ØYER I MAI 1975 OG MARS - APRIL 1976

LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET I JUNI - JULI 1978 [Capelin investigations in the Barents Sea in June-July 19781

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

r a p p o r t f r a H A V F O R S K N I N G e n Kvoteråd for vassildfiske i norsk sone i 2010 Elvar Hallfredsson, Alf Harbitz og Ole Thomas Albert

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2012

3.2 Makrell HAVETS RESSURSER

LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET HØSTEN 1978 [Capelin investigations in the Barents Sea during autumn 19781

Konkurransegrunnlag. Leie av to kombinerte trålere/ringnotfartøy, helst m/ senkekjøl til økosystemstudier i Norskehavet.

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag

TOKTRAPPORT. Rapport fra Havforskningsinstituttets tokt med autolinefartøyet FL Geir mai 2008 toktnummer

Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet

Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

I BARENTSHAVET VINTEREN 1978 [Investigations on demersal fish in thebarents Sea in winter 19781

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

autumn JOHN DALEN, CARL JAKOB RØRVIK og ODD M. SMEDSTAD Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

Pelagisk Dugnad Pelagisk dugnad sett med vitenskapelige øyne

TOKTRAPPORT. F/F "Michael Sars" tokt nr:

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet. Maria Hammer og Alf Håkon Hoel

Er forskningsmålene nådd innen delprogram D teknologi? Olav Rune Godø

Økosyst em Norskehavet. Harald Loeng

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

BUNNFISKUNDERSØKELSER VED BJØRNØYA OG VEST -SPITSBERGEN

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb

TOKTRAPPORT. F/F Håkon Mosby tokt nr:

72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø.

Bestandsutvikling av skater i norske farvann

Havforskningsinstituttet Bunnfisk Nord Bergen august F/F Eldjarn. Bodø, 14 mars Svolvær, 15 mars Bodø, 22 mars 1990

1.1 Norsk-arktisk torsk

Endringer i marin bunnfauna som følge av varmere klima?

LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET I JUNI OG JULI 1977 [Capelin investigations in the Barents Sea in June and July 19771

TOKTRAPPORT

TOKTRAPPORT. F/F "Johan Hjort" tokt nr:

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene

Transkript:

Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS) Leif Nøttestad, Aril Slotte, Kjell R. Utne, Dankert W. Skagen og Svein A. Iversen Bakgrunn Norge ved Havforskningsinstituttet har hatt betydelig forskningsinnsats på nordøstatlantisk makrell over flere tiår (Iversen 2002; 2004). Kartlegging av mengde, utbredelse og vandring av makrell med akustikk (sonar og ekkolodd) og pelagisk tråling har blitt utført om sommeren (3. kvartal) og høsten (4. kvartal) i Norskehavet og Nordsjøen helt tilbake til 1985 (Iversen og Westgård 1986). Årlige forskningstokt i Norskehavet med fokus på makrell har vært utført nærmest årlig i perioden juni-august 1990-2011 (Iversen 1991; Iversen og Holst 1998; Nøttestad et al. 2011; Utne et al. 2012). Enkelte år har det også vært utført makrellkartlegging med Lidar-teknologi (Tenningen et al. 2006). Makrellkartlegging og mengdeestimater med ekkolodd og pelagisk tråling har videre vært utført årlig i Nordsjøen i oktober-november i perioden 1996-2007 (Slotte et al. 2007; Korneliussen 2010). Videre har det også vært utført årlige norske merketokt på makrell så langt tilbake som fra 1968 til estimering av biomasse, naturlig dødelighet og vandring (Tenningen et al. 2011). Norge har i tillegg vært med på de internasjonale makrelleggkartleggingene i Nordsjøen siden 1967 og på den vestlige makrellkomponenten siden 1995 (ICES 2010; 2011). De siste årene har det fra norsk side vært satset på å utvikle en ny metode for mengdemåling av makrell ved hjelp av standarisert pelagisk tråling og swept area analyser (Nøttestad og Jacobsen 2009; Sveinbjørnsson et al. 2010; Nøttestad et al. 2010; Nøttestad et al. 2011). Om sommeren er makrellen spredt utover et stort område i de øverste vannlag (0-50 m dyp), og er mer jevnt fordelt i mindre stimer og slør. Denne adferden og homogene fordelingen gjør det gunstig å kartlegge mengde makrell med systematisk pelagisk tråling i og nær overflaten. Dette er i kontrast til andre perioder i året hvor makrellen svømmer i større og tettere stimer og oppholder seg mye mer klumpvis som gjør det adskillig vanskeligere å skaffe seg gode og representative mengdeestimater av makrell som finnes i havet. Det som er viktig er at både trålrigging, utforming og selve utførelsen (hastighet, retning og dyp) av den pelagiske trålingen er mest mulig lik ned til minste detalj. Dette begynner å komme på plass, selv om det fremdeles er utfordringer knyttet til standarisering mellom kyststatene som deltar i de koordinerte toktene. Resultater Norge kan vise til sonetilhørighet over flere tiår tilbake til 1985 fra vitenskapelige undersøkelser på makrell i Norskehavet om sommeren (3. kvartal). Mengde makrell estimert i Norsk Økonomisk Sone (NØS) fra de ulike toktene har variert fra om lag 100 000 tonn til over 2 mill. tonn for perioden 1995-2011 (Tabell 1). Sonetilhørigheten i NØS ut fra de respektive toktene med fokus på makrell varierte mellom 22% og 90% med et gjennomsnitt på 55% sonetilhørighet for hele perioden 1995-2011. Dekningsgraden i NØS i 3. kvartal har i 1

samme periode variert betydelig fra svært dårlig dekning i 1998-2000 og 2008 til meget god i 2003, 2006 og 2010 (Figur 1; Tabell 1). Havforskningsinstituttet har også foretatt kvantitative makrellmålinger i Nordsjøen om høsten (4. kvartal) for perioden 1996-2007. Mengde makrell estimert akustisk i NØS fra disse toktene har variert mellom 106 000-718 000 tonn (Tabell 2 og 3). Sonetilhørigheten i NØS ut fra de respektive toktene og kurslinjene varierte mellom 54-100% med et gjennomsnitt på 86% for perioden 1999-2007 (Tabell 3). Dekningsgraden i NØS i 4. kvartal varierte også mellom år fra brukbar til meget god (Figur 2; Tabell 2-3). Sesongmessige forandringer i kroppsvekt gjennom året for makrell som er mellom 3 og 7 år gamle er vist i Figur 3. Dersom en går ut fra at makrellen er ved Island fra midten av juni til midten av august, så legger den på seg ca. 20%, om makrellen er der helt fra mai så legger dem på seg ca. 30%. Men det som er ved Island er jo bare en andel av bestanden, så det kan realistisk sett dreie seg om 20% vektøkning av maksimalt 30% av makrellbestanden. Det foreligger publiserte resultater og kart over makrellfangster og fordeling i Norskehavet 3. kvartal for perioden 1995-2006 (Utne et al. 2012), og dietten til makrellen om sommeren i Norskehavet sammenlignet med sild og kolmule er kvantifisert i Langøy et al. (2012). Tabeller og figurer Tabell 1. Oversikt over swept area estimater av total biomasse (tonn) for nordøstatlantisk makrell fra pelagisk tråling nær overflaten innenfor dekningsområdet. Tabellen viser også mengde makrell fanget i Norsk Økonomisk Sone (NØS) målt i tonn og sonetilhørighet målt i prosent. * indikerer at pelagisk tråling ikke har blitt foretatt nær overflaten under de respektive vitenskapelige toktene og dermed minimalisert mulighetene for å fange makrellen. År Total swept area biomasse (tonn) Total biomasse i NØS (tonn) Sonetilhørighet i NØS (%) 1995 271 000 166000 61 1996 83 000 48000 58 1997 97 000 87000 90 1998* 36 000 22000 61 1999* 4 000 3900 98 2000* 10 000 1000 17 2001 706 000 418000 59 2002 525 000 297000 57 2003 1 470 000 742000 50 2004 494 000 109000 22 2005 1 233 000 776000 63 2006 2 617 000 1704000 65 2007 1 593 000 1090000 68 2008* 5 000 2000 40 2009 239 000 155000 65 2010 4 852 000 2 001 000 41 2011 2 690 000 612 000 23 *For disse årene ble det nesten ikke trålet etter makrell i overflaten 2

Tabell 2. Biomasse estimert fra akustiske survey (ekkolodd) med biologisk prøvetaking av makrell i Nordsjøen oktober-november 2000-2007. År Gammelt totalestimat ('000 tonn) Revisjon Nytt 2000 549 529 600 2001 372 386 422 2002 828 821 746 2003 607 713 748 2004 352 324 324 2005 382 344 396 2006 905 967 2007 114 114 Tabell 3. Sonefordeling av Nordøst Atlantisk makrell i Nordsjøen mellom Norge og EU i oktober-november (4. kvartal) for perioden 1999-2007. År Norge (%) EU (%) 1999 100* 0 2000 98 2 2001 65 35 2002 92 8 2003 96 4 2004 96 4 2005 80 20 2006 54 46 2007 93 7 *Makrellsurvey kun i norsk sone 3

4

5

6

7

8

9

10

11

Figur 1 (17 kart for perioden 1995-2011). Makrellfangster fra vitenskapelige undersøkelser i Norskehavet i juli-august (3. kvartal) fra 1995 til 2011. Fangstratene er symbolisert med grå sirkler av ulik størrelse som representerer ulike fangstrater (kg/nmi) for makrell fra den standariserte pelagiske trålingen nær overflaten. De respektive grensene mellom norsk økonomisk sone (NØS) og andre lands økonomiske soner er vist for hvert år. 12

Figur 2. Akustiske NASC (s a ) verdier (38 khz) for hver 5 nmi fra vitenskapelige undersøkelser i Nordsjøen i oktober-november (4. kvartal) fra 1999-2007. Den respektive grensen mellom norsk økonomisk sone (NØS) og EU s økonomiske sone er vist for hvert år. 13

Seasonal changes in body weight of 3-7 year old Mackerel - IMR data from 1990-2011 (n=58110) 650 600 550 500 Age: 3 Age: 4 Age: 5 Age: 6 Age: 7 Weight (g) 450 400 350 300 250 200 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Month Figur 3. Sesongmessige forandringer i kroppsvekt gjennom året for makrell som er mellom 3 og 7 år gamle. Hele 58 110 individer fra Havforskningsinstituttet sin database fra 1990-2011 er benyttet for utregning av disse endringene i kroppsvekt gjennom året. Referanser ICES. 2010. Report of the Working Group on Widely Distributed Stocks (WGWIDE), 28 August - 3 September 2010, Vigo, Spain. ICES CM 2010/ACOM:15: 612 pp. ICES. 2011. Report of the Working Group on Widely Distributed Stocks (WGWIDE), 23-29 August 2011, ICES Headquarters, Copenhagen, Denmark. ICES CM 2011/ACOM:15. 642 pp. Iversen, S.A. 1991. Makrellens fordeling og vandringsmønster i norske farvann høsten 1990. Havforskningsinstituttet 2:10 p. Appendix 1-7. Iversen, S.A. 2002. Changes in the perception of the migration of North East Atlantic mackerel during the last 100 years. ICES Marine Science Symposia, 215:392-390. Iversen, S.A. 2004. Mackerel and horse mackerel. In H.R. Skjoldal et al (eds) The Norwegian Sea Ecosystem. Tapir Academic Press, Trondheim, Norway pp. 289-300. Iversen, S.A. and Westgård T. 1986. The size and distribution of the 1984-yearclass of mackerel in the Skagerrak and the North Sea the autumn 1985. Working document for the ICES mackerel working group 17-26 February 1986. 7 p. Iversen, S.A. and Holst J.C. 1998. Distribution of mackerel in the Norwegian Sea during summer, 1991-1998. Working Document for ICES WGHMSA, Copenhagen 28. September-7. October 1998. 32 p. Korneliussen, R.J. 2010. The acoustic identification of Atlantic mackerel. ICES journal of Marine Science 67:1749-1758. 14

Langøy H, Nøttestad L, Fernø A, Broms C, Skaret G.(2012). Overlap in distribution and diets of Atlantic mackerel (Scomber scombrus), Norwegian spring-spawning herring (Clupea harengus) and blue whiting (Micromesistius poutassou) in the Norwegian Sea during late summer. Marine Biology Research (in press). Nøttestad L. and J.A. Jacobsen 2009. Coordinated Norwegian-Faroese ecosystem survey with M/V Libas, M/V Eros, and M/V Finnur Fríði in the Norwegian Sea, 15 July 6 August 2009. Working Document to WGWIDE, ICES 2-8 Sept. 2009. 32 p. Nøttestad, L., Jacobsen, J.A., Sveinbjørnsson S. et al. 2010. Cruise report from the coordinated ecosystem survey with M/V Libas and M/V Brennholm, M/V Finnur Fridi and R/V Arni Fridriksson in the Norwegian Sea and surrounding waters, 9 July 20 August 2011. Working document to Working Group on Widely Distributed Species (WGWIDE), Vigo, Spain 28. August 3. September 2010. 48 p. Nøttestad, L. Oskarsson G.J., Jacobsen, J.A. et al. 2011. Cruise report from the coordinated ecosystem survey (IESSNS) with M/V Libas, M/V Finnur Fridi and R/V Arni Frdriksson in the Norwegian Sea and surrounding waters 18. July 31 August 2011. Working document to working group on Northeast Atlantic Pelagic Ecosystem Surveys (WGNAPES) ICES HQ, Copenhagen 31 p. Slotte, A., Skagen, D. and Iversen S.A. 2007. Size of mackerel in research vessel trawls and commercial purse-seine catches: implications fro acoustic estimation. ICES J. Mar. Sci. 64:989-994. Sveinbjørnsson, S. Nøttestad, L., Jacobsen J.A. et al. 2010. Addendum to: WGWIDE 2010 WD. Cruise report from the coordinated ecosystem survey with M/V Libas and M/V Brennholm, M/V Finnur Fridi and R/V Arni Fridriksson in the Norwegian Sea and surrounding waters, 9 July- 20 August 2010. 7 p. Tenningen, E. Churnside J.H., Slotte, A. and Wilson J.J. 2006. Lidar target-strength measurements on Northeast Atlantic mackerel (Scomber scombrus). ICES Journal of Marine Science 63:677-682. Tenningen, M., Slotte, A. and Skagen D. 2011. Abundance estimation of Northeast Atlantic mackerel based on tag recapture data A useful tool for stock assessment? Fisheries Research 107:68-74. Utne K.R., Huse G., Ottersen G., Holst J.C., Zabavnikov V., Jacobsen J.A., Nøttestad L. 2012. Horizontal distribution and overlap of planktivorous fish in the Norwegian Sea during summer 1995-2006, related to water temperature. Marine Biology Research (in press). 15