RENAS Miljørapport
Innhold 4-5: Om RENAS 6-7: Sertifisering 8-9: Miljøregnskap 10-11: Produktet 12-13: Innsamling 14-15: Behandling 16-17: Nytt produkt 18-19: Deponering
Om RENAS Returselskapet for næringselektro Vårt ansvar RENAS er returselskapet for næringselektro. RENAS ivaretar medlemmenes forpliktelser i henhold til avfallsforskriftens kapittel 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter (EE-regelverket). RENAS er etablert av Elektroforeningen (EFO) og Elektro og Energi en bransjeforening i Norsk Industri, og drives på nonprofittbasis. Som første returselskap i Norge ble RENAS i desember 2006 sertifisert i henhold de nye kravene i avfallsforskriften. Alle produsenter og importører av næringselektroprodukter kan bli medlemmer hos RENAS. For nye produkter som bringes ut på det norske marked, betaler medlemmene et miljøgebyr. Miljøgebyret finansierer innsamling og forsvarlig sluttbehandling av produktene når de kasseres. Ved utgangen av 2006 hadde RENAS 1403 medlemsbedrifter. EE-produkter og EE-avfall Alle produkter som er avhengig av strøm eller batteri for å fungere kalles EE-produkter. RENAS har ansvar for de EE-produktene som kalles næringselektroprodukter. Dette er primært produkter som benyttes i profesjonell og industriell sammenheng, men også produkter som belysningsutstyr og fastmontert utstyr i bygninger. Kasserte EE-produkter kalles EE-avfall. EE-avfall inneholder ofte store mengder helse- og miljøskadelige stoffer. Blant annet kvikksølv, PCB, bly og kadmium. Norge var tidlig ute med regelverk om EE-produkter og EE-avfall. Helt siden 1999 har importører og produsenter hatt ansvaret for sine produkter helt til de er kassert og gjenvunnet. WEEE-direktivet fra EU som trådte i kraft i 2006 pålegger nå også importører og produsenter i alle EU- og EØS-land å etablere returordninger for EE-avfall. 4 5
RENAS Sertifisert Som første returselskap i Norge ble RENAS i desember 2006 sertifisert i henhold til de nye kravene i avfallsforskriften. Miljøverndepartementet har bestemt at alle returselskaper skal være sertifisert av et sertifiseringsselskap. Sertifiseringen gir bedre sikkerhet for at returselskapene oppfyller kravene som stilles, blant annet til innsamling av avfall i alle landsdeler, innsamling av tilstrekkelig mengder avfall i forhold til markedsandeler, og at avfallet håndteres på en miljømessig riktig måte. Sertifiseringen av RENAS gir større sikkerhet for at importører og produsenter faktisk får den tjenesten de betaler for. 6 7
Miljøregnskap 2006 RENAS nådde innsamlingskravet i bransjeavtalen for fjerde år på rad. Innsamlingsgraden for 2006 ble 92,2 % Miljøregnskapet for 2006 viser med tydelighet at returordningen fungerer etter hensikten. Den høye innsamlingsgraden er et tegn på at bedrifter og privatpersoner i stor grad er seg sitt ansvar bevisst, og leverer kasserte næringselektroprodukter til godkjente mottak. Til sammen behandlet vi nesten 50 000 tonn avfall i 2006. Men det er likevel de mindre tallene vi er mest opptatt av. Det er nemlig håndteringen av komponenter med miljøgifter som er den viktigste jobben RENAS gjør. Det høye uttaket av miljøgifter indikerer at operatørene til RENAS gjør en svært god jobb. Å demontere EEavfallet og finne fram til de helse- og miljøskadelige komponentene krever både kunnskap og erfaring. Når vi samler inn og behandler så store mengder næringselektroavfall som vi gjør, hindrer vi også betydelige mengder tungmetaller og giftige kjemikalier i å havne i naturen der de kan gjøre skade på mennesker, dyr og miljø. De vanligste stoffene som RENAS tar ut av de kasserte elektriske produktene er kvikksølv, bly, kadmium og PCB. Jern 28 095 Aluminium 4821 Kobber 3489 Messing 559 Disponeringsprosenter 2006 Materialgjenvinning / 87% 100 % Energigjenvinning / 2% 90 % Deponi / 11% 80 % Termisk destruksjon 70 % / 0% 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Disponeringsprosenter 2006 % Materialgjenvinning 87 % Energigjenvinning % Deponi 11 % Termisk destruksjon < 1 % Materialgjenvinning Energigjenvinning Deponi Termisk destruksjon Metaller til gjenvinning Tonn Jern 8 095 Aluminium 4821 Kobber Messing 559 Metaller til gjenvinning Metaller Tonn Jern 28 095 Jern Aluminium 4821 Aluminium Kobber Kobber 3489 Messing Messing 559 489 Miljøskadelige komponenter og stoffer Tonn Batterier, Nikkel-Kadmium 17,5 Batterier, Bly 89,9 Komponenter med beryllium 0,1 Kondensatorer med PCB 84,5 Kretskort 03,9 Kvikksølvkomponenter,5 Lysrør 736,8 Olje og oljeholdig avfall 530,5 SF 6 - anlegg og -komponenter 8,8 Større komponenter med PCB,8 Innsamlingsgrad 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Vi håndterer også høyspenningskomponenter med klimagassen SF 6. Dette er den tyngste klimagassen vi kjenner, og er omfattet av Kyotoavtalen. Ett kilo SF 6 har en klimaeffekt tilsvarende 23 600 kg CO 2. Vårt behandlingsanlegg i Tønsberg er det eneste anlegget i verden som gjenvinner slik gass fra høyspenningskomponenter. Hittil har dette ført til at vi har unngått utslipp tilsvarende 250 000 tonn CO 2. Beregninger viser at det årlig oppstår 54 000 tonn næringselektroavfall i Norge. Gjennom bransjeavtalen har RENAS forpliktet seg til å oppnå en innsamlingsgrad på 80 % av denne mengden. I 2006 samlet RENAS inn 49 779 tonn av næringselektroavfallet. Det tilsvarer 92,2 % av den beregnede mengden avfall. Disponeringsprosenter 2006 Materialgjenvinning / 87% Energigjenvinning / 2% Deponi / 11% Termisk destruksjon / 0% 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Myndighetskravet for innsamling er 80 % Produktgrupper Tonn Metaller til gjenvinning Totalt innsamlet mengde for 2006 var 49 799 tonn. Dette tilsvarer et innsamlingskrav på 92,2 %. Belysningsutstyr 5801 Metaller Tonn Lysstoffrør og andre gassutladningslamper 746 Elektriske og elektroniske verktøy Jern 11355 28 095 Overvåkings- og kontrollinstrumenter 196 Aluminium 4821 Kabler og ledninger 12742 Kobber 3489 Elektronisk utstyr 11287 Messing Fastmontert utstyr for oppvarming, 559 aircondition og ventilasjon 5653 8 9
Produktet Fremtidens avfall ELKO oppfyller produsentansvaret sitt gjennom medlemskap i RENAS. De sørger for at brytere og stikkontakter henger med på trender innen design og interiør. Men når det gamle utstyret skiftes ut, er det produsenten og importøren sitt ansvar at avfallet som samles inn blir miljøsanert. Til næringslivet leverer ELKO alt fra termostater til dataskap. Produksjonen foregår i Norge, og i dag er det 200 ansatte hos ELKO. Selskapet er miljøsertifisert og legger stor vekt på avfallssortering. Av vårt avfall ved produksjonsanlegget, er det kun 25% som er ren søppel. Det er vi veldig stolte av, sier Hans Hammer, kvalitetssjef i ELKO. ELKO har lite å gjøre med den daglige innsamlingen av elektroavfall. Dette er det grossister og installatører som tar seg av. Og hadde det ikke vært for RENAS, ville vi måtte ha organisert innsamlingen selv, blant annet på byggeplasser. Det slipper vi heldigvis. I dag går avfallet direkte til et RENAS-mottak, forteller Hans Hamer hos ELKO. Han legger til at når ELKO selv skal kassere produkter som ligger på lager, hjelper RENAS innsamlere også til med organiseringen av dette. Vi bruker også RENAS aktivt i vårt salgsarbeid. Medlemskapet er et kvalitetsstempel, og det betyr at vi er med på å ta ansvar, sier økonomidirektør Christian Engeskaug. Også på sine nettsider forteller ELKO om medlemskapet i RENAS. Det er svært behagelig at RENAS hjelper oss å ivareta vårt miljøansvar. Myndighetene har gitt oss et ansvar om innsamling av avfall, og dette kunne blitt svært vanskelig og tungvint uten en overordnet organisasjon som RENAS, sier Engeskaug. Han presiserer at utviklingen av RENAS er et resultat av at alle ønsker å ta et miljøansvar. Og at en effektiv drift har ført til at miljøgebyrene har gått ned, ser vi på som svært positivt, sier Engeskaug. Kvalitetssjef Hans Hamer synes det er betryggende å vite at avfallet faktisk blir miljøsanert, og at ordningen ser ut til å fungere godt i alle ledd. Organiseringen av mottak og behandlingsanlegg, i tillegg til deponier og materialgjenvinnere, gjør at man med sikkerhet vet at miljøgiftene i produktene blir tatt hånd om på en trygg måte. Da EU-direktivet om innsamling og gjenvinning av EE-avfall kom, hadde Norge allerede velutbygde gjenvinningssystemer. I dag produserer ELKO miljøvennlige produkter, men ettersom det er eldre produkter som kommer som avfall, er det godt å vite at det håndteres slik at ikke helseog miljøskadelige stoff havner på avveie, sier Hamer. Vi kjøper også en del komponenter og råvarer i utlandet, men alt sjekkes godt og garanteres å være i henhold til miljøkravene som stilles til elektriske produkter i Norge. I forhold til andre land er Norge langt framme på dette feltet, forteller Hans Hamer i ELKO. Økonomidirektør Christian Engeskaug 10 11
Innsamling Gratis innlevering Øvre Romerike Avfallsselskap på Dal Skog betjener 4 kommuner på Romerike. Her mottar de blant annet EEavfall. Avfall er en ressurs og må bli behandlet deretter, mener Reidar Hansen, informasjonssjef ved ØRAS. Denne holdningen preger et av de mest suksessrike avfallsmottakene i landet. Han vet at så lenge man tilrettelegger for det, vil folk etter hvert bli flinkere til å sortere sitt eget avfall. ØRAS er avfallsmottak for 4 kommuner på Romerike. Målrettet jobbing og god informasjon har gjort lokalbefolkningen bevisst på sitt eget avfall og flinkere til å kildesortere. I dag går 97 % av avfallet som kommer inn hit til gjenvinning, både ved forbrenning og materialgjenvinning, forteller Hansen. Da de startet med gjenvinning av plast hos husholdninger, klarte de å samle inn hele 8.1 kg plast per innbygger, og dette er norgesrekord. Klimadebatten i media er med på å bevisstgjøre folk. Det merker vi tydelig. Men også omfattende gjenvinningssystemer i husholdninger og på arbeidsplasser er med på å vise folk hvor mye avfall man faktisk produserer, forteller Hansen. På Romerike kan det virke som at jo mer omfattende kildesortering man blir pålagt, jo flinkere blir folk til å sortere. Vi driver også omfattende informasjonsarbeid overfor lokalmiljøet, fortsetter Hansen. ØRAS har blant annet hvert år et prosjekt der de gir 4.-klassinger opplæring slik at de blir avfallsdetektiver. Dette viser seg å være svært så effektivt. Skoleelevene får mye av æren for at innbyggerne i kommunene er blitt så flinke til kildesortering. Men det er også en annen side Hansen møter blant folk, også den sterkt påvirket av media. Mange har liten tro på at det sorterte avfallet faktisk blir gjenvunnet. De tror ofte at avfallet bare blir slengt på dynga. Denne skepsisen møter jeg ofte, og det skal bare én negativ sak i media til, så mister alle troen på gjenvinningen i Norge, fortviler Hansen. Han er veldig trygg på at den jobben mottaket gjør med sorteringen også blir ivaretatt videre i kretsløpet. Alle leddene i RENAS organisasjon gjør jobben sin på en god måte. Når ØRAS har sortert EE-avfallet i riktige containere kommer en bil fra et av RENAS behandlingsanlegg og henter det for videre behandling. 12 13
Behandling Avfall som ressurs Norsk Metallretur Tønsberg driver sluttbehandling av EE-avfall. Hos bedriften i Tønsberg spruter det gnister. Det sages i metall, og komponenter demonteres. Snart er det vanskelig å se at dette en gang var dreiebenker, varmeovner, lysarmatur og kjøleanlegg. Her behandles og klargjøres EE-avfallet for destruksjon og gjenvinning. Men hvordan i all verden vet de hvordan de skal behandle hvert eneste produkt? Operatørene kjenner etter hvert de aller fleste produkter, og da vet de hvordan det meste skal demonteres, og hvor man finner blant annet kvikksølv, PCB eller radioaktive komponenter, forteller daglig leder Glenn Hansen. Han understreker at hos Norsk Metallretur Tønsberg er det erfaring som er den beste kompetansen. Kvikksølvet er gjerne kapslet inn i glassampuller, og den senere tid er produkter som inneholder kvikksølv godt merket. Vi kjenner jo de fleste produkter og de fleste signaler på at det kan være farlig innhold i et produkt, dermed er man ganske effektiv. Men det er selvsagt også ekstra spennende når det kommer inn totalt ukjente produkter, sier RENAS-formann Jon Arild Pettersen. Han er en av to RENAS-operatører på anlegget, og mye av dagen går med til å plukke fra hverandre produkter. Dette er en manuell jobb, der de eneste hjelpemidlene er skrutrekkere, vinkelslipere og høytrykkspylere. Når SF 6 -gass kommer inn til anlegget, må Pettersen varme opp beholderne i et vannbad for så å pumpe gassen over i nye beholdere. Deretter kan de gamle gassbeholderne destrueres. Kvikksølv vies ekstra oppmerksomhet hos Norsk Metallretur Tønsberg. 1 liter kvikksølv veier hele 14 kg, og det er jo egentlig et helt utrolig fascinerende metall med fantastiske egenskaper. Det er bare så synd at det er så farlig, sier Hansen. For mennesker er det selve dampen som er farlig. Allerede ved 20 grader starter fordampingen av kvikksølvet, så derfor er det svært viktig at beholdere med kvikksølv ikke knuses eller åpnes. I hvert fall ikke hvis du befinner deg i et lite rom. Dampen absorberes av kroppen, og når kroppen først har tatt den til seg, blir den der. I lysrør er det kvikksølvdamp som leder strømmen, derfor blir disse rørene behandlet som gullbarrer av operatørene. Lysrør er også noe av det folk flest burde bli litt flinkere til å håndtere riktig. Selv om gassen på innsiden er ufarlig i små mengder, bør man unngå å utsette seg selv for det, anbefaler Hansen. Det virker nesten som om det er mange som ikke bryr seg om hvilken stand avfallet er i når de leverer det, bare det blir levert, fortsetter han. 60-70% av det som sendes fra anlegget i Tønsberg er jern. Men det er kobber som er mest verdifullt. Kobber er skraphandlerens gull, forteller Hansen og viser til priser som har ligget på opptil 50 kr per kg. Glenn Hansen understreker viktigheten av å tenke på produktene som kommer inn, som nettopp produkter, og ikke søppel. Vi driver jo tross alt butikk, og dette er produkter som kan resultere i nye råvarer, sier Hansen. Han ser også den stadig tøffere konkurransen innen avfallshåndtering som truende på kvaliteten av behandlingen. I vårt lokalområde er det flere behandlingsanlegg som kjemper om det samme avfallet. Dessuten ser vi stadig tydeligere at utenlandske aktører sniker seg inn på vårt marked her til lands, forteller han. Dette er fordi WEEE-direktivet ikke er så strengt som i Norge, dermed blir det billigere å ta i mot en del av avfallet i utlandet. For eksempel så pålegger norske myndigheter oss å destruere 5 ulike typer bromerte forbindelser, mens EU-landene kun er pålagt å destruere 3 typer. Norske myndigheter må være klar over at det å være et foregangsland også har sin pris. Jo strengere vi er her, jo dyrere blir det å behandle avfallet i Norge. Når lovene ikke er så strenge i EU-land, blir vi et attraktivt marked for utenlandske aktører, advarer han. 14 15
Nytt produkt Gatas hemmelighet Furnes-Hamjern produserer kumlokk blant annet av gjenvunnet EE-avfall. Fra produksjonsanlegget på Stange sendes det daglig nye kumlokk og andre støpejernsprodukter til kunder i både Norge og utlandet. Hver dag kjører vi over små kunstneriske detaljer og utsmykninger med lokal forankring. Da Karl Johans gate i Oslo skulle pusses opp for to år siden, ble også kumlokkene skiftet ut. Motivet på kumlokkene som ligger der i dag er hovedstadens skytsengel, St. Hallvard. Men Oslo er langt fra den eneste byen eller kommunen som har utsmykning av gatene. I Bergen leverer Furnes-Hamjern egne dekorplater til gatelysene. Og stadig flere kommuner ønsker eget design på sine kumlokk. Spesielt er kommunevåpenet populært motiv. Vi ser stadig oftere at kommuner og byer ønsker egne lokk, forteller HMS-sjef Frode Amundsen. Hos Furnes-Hamjern har de en egen utviklingsavdeling som står for arbeidet med de mellom 10 og 20 årlige nye kumlokkdesign. Akkurat nå jobber de med nytt kumlokkdesign for København Energi. De har gjennomført en konkurranse blant skoleelever i forbindelse med sitt 150-årsjubileum. En heldig 11-åring vant, og han kan snart se ned på sitt eget design på kumlokk i Københavns gater. I Norge er det ikke så vanlig at bedrifter har egendesignete kumlokk, men hvis du tar en titt på bakken rundt hagesenterkjeden Plantasjen, vil du se helt originale kumlokk, forteller Jan Emanuelsen, driftsingeniør hos Furnes-Hamjern. Furnes-Hamjern produserer også det de kaller pynt. Det er blant annet blomsterurner, flaggstangfester, benker og pullerter. Dessuten lager de lokk for montering av flyplassbelysning. Jan Emanuelsen kan fortelle at det er tre hovedingredienser som gjør sin nytte i fabrikken hver dag. Gjennom anlegget resirkuleres 50 tonn sand i timen og noen tusen kubikk med luft for å avkjøle ferdigstøpte produkter. Dessuten går ca 40 tonn med jern gjennom anlegget hver dag, forteller han. Jern som kappes av eller blir til overs, går rett tilbake i ovnen. Hele støpeprosessen for et kumlokk tar cirka to timer. Og selv om produksjonsanlegget nå er helautomatisert, får man fortsatt følelsen av ekte fabrikk med gnister som spruter, og ekstrem varme. Et ferdig kumlokk skal tåle 40 tonn, og det blir sjelden ødelagt av vekt. Men kraftige vintre med mye snømåking kan gjøre skade, det samme kan gravemaskiner. Og på veier med mye trafikk slites mønsteret på lokket raskt, og her må lokkene skiftes etter 5-6 år. 1: Selv om produksjonen er helautomatisert må den følges nøye. Det tar ca to timer fra formen støpes til kumlokket er ferdig. 2: HMS-sjef Frode Amundsen og driftsingeniør Jan Emanuelsen med et typisk kumlokk. Pilene brukes ofte i designet, og de viser vei til spetthullet der du kan åpne lokket. Disse pilene er spesielt nyttige når det ligger is og snø over lokket. 3: I en smelteovn er det opptil 1600 grader. I det skrapjernet blir slukt av varmen, kaster ovnen gnister opp i lufta. Varmen spiser også opp selve ovnen, og ca hver 6. uke må ovnsforingen bygges opp. 4: København Energi skal ha kumlokk i forbindelse med sitt 150- årsjubileum. Her er de i første fase. Finerplater med designet limes sammen før det støpes en form. 5: Hver eneste last med skrapjern må sjekkes nøye. Bare en dråpe med vann ned i den varme massen kan føre til at hele ovnen går i lufta. Dette skjer fordi en dråpe med vann utvider seg 1000 ganger når den kommer ned i den varme massen. 1 2 3 4 5 16 17
Deponering Gift i trygge former I dag fungerer Langøya som deponi for uorganisk farlig avfall. Men fremtiden på Langøya ser grønn ut. Om 35 år brukes øya utenfor Holmestrand på en helt annen måte enn i dag. I over 100 år er det utvunnet kalkstein på Langøya. Resultatet er to store dagbrudd, på til sammen nesten 10 millioner kubikkmeter. Og alt ligger under havets overflate. Her ender noen av miljøgiftene fra EE-avfallet, blant annet kvikksølv. Bedriften NOAH, som driver deponiet på Langøya, tar hvert år i mot mer enn 600.000 tonn forurenset avfall fra Norge og Nord-Europa. Avfallet vi mottar er både syrer og baser. Vi har laget en resept for å nøytralisere avfallet. Ved å tilsette annet type avfall, får vi ph-nøytrale masser, forteller Trond B. Berg, markedssjef hos NOAH. Behandlingsmetoder gjør avfallsproduktene ufarlige for mennesker og dyr. Avfall brukes for å nøytralisere annet avfall, dermed bruker vi minimalt med nye råstoffer i prosessen, fortsetter Berg. Det utvinnes fortsatt kalkstein på øya som nå brukes til å nøytralisere avfallssyrer. Massene som deponeres her ender hovedsakelig som nøytral og stabil gips, hvor tungmetallene er kjemisk bundet. Under trykk vil gipsen omdannes til nytt berg. Dermed vil rehabiliteringen av Langøya skje automatisk. Og når driften her avsluttes, vil øya bli et attraktivt rekreasjonsområde midt i Oslofjorden. Berg kan forsikre at den deponerte massen aldri vil komme opp på land igjen. Selv ved oversvømmelse vil massen sitte bundet i den nye fjellgrunnen, sier han. Av åpenbare årsaker setter NOAH sikkerheten høyt på produksjonsanlegget på Langøya. Dette gjelder sikkerheten på anlegget for de ansatte, og det gjelder ansvaret overfor nærmiljøet, luft og sjø. Når avfallet losses fra båter, skjer det på spesialkonstruerte brygger for å unngå at noe ender i sjøen. Alt vann som slippes ut i sjøen renses og testes regelmessig både av NOAHs eget laboratorium og av eksterne laboratorier. Kontinuerlig overvåkning av nærområdene bekrefter at deponiet på Langøya ikke forårsaker skader på mennesker, dyr eller miljø. Bortsett fra lagunen, skal øya tilbake til den tilstanden den en gang var i. Nettopp derfor kommer ulike fagmiljøer til Langøya for å se og lære. Tilbakeføringen av naturperlen Langøya til opprinnelig stand er nøye planlagt. Om 20 år vil vi gradvis starte åpningen av området for publikum, sier Berg. I dag er øya uthulet av to store kratre. Det ene krateret tettes igjen av behandlet avfall, mens det andre bruddet vil fylles opp til avfallet ligger tre meter under havoverflaten. Da skal man åpne og la sjøen renne inn slik at man får en lagune båtfolket kan seile inn i. 18 19
www.renas.no RENAS AS - Returselskapet for næringselektro Besøksadresse: Karenslyst allé 9a, Skøyen, Oslo Postadresse: Postboks 268 Skøyen, 0212 Oslo Telefon: 22 13 52 00 E-Post: renas@renas.no www.renas.no gir deg ytterlige informasjon om EE-regelverket og returordning for næringselektro Design: Made/TBWA Foto: Jens Sølvberg/Samfoto og Thomas Bjørnflaten/nyebilder.no NS-EN ISO 14001 og avfallsforskriftens kap. 1