Hver av oppgavene 1-3 teller likt dvs 1/3 hver. Oppgave 1: Fotogrammetri. a. Forklar forskjellen på sentralprojeksjon og ortogonalprojeksjon. Orthogonalprojeksjon er proj. Vinkelrett på flate (à la kartproj) Sentralproj projiserer alle strålar gjennom eitt punkt - kamera b. Hva er forskjellen på radiell forskyving og radiell fortegning (forklar begge begrepene gjerne med figurer). I hvilken situasjon i fotogrammetrien tar vi hensyn til (bruker data for) radiell fortegning, og hvordan gjøres det? Fortegning brukt for å korrigere strålegong i fotogrammetrisk kamera c. For bildeformater knyttet til digital fotogrammetri benytter man seg ofte av tiling og bildepyramider. Forklar kort disse begrepene betyr. Tiling oppdeling av bildefil i mindre adresserbare tiles kan lese ut del av bildet Pyramide bildet representert i fleire nivå med lågare oppløysing d. Passpunkt er (som oftest) helt nødvendig å ha for å utføre fotogrammetrisk kartkonstruksjon over et område. Forklar hvorfor. For å kunne knyte stereomod til terrengkoordinatsystemet (kart ksys) Hvor mange passpunkt trengs minimum for å absolutt- (ytre-) orientere en modell og hvor må/bør disse ligge? (Skill mellom grunnriss og høyde) 2 gr.riss + 3 høgde Hvor mange passpunkt bør en ha i en modell og hvordan bør disse være fordelt over modellen? (Stikkord: oppdage feil) Bør ha fem eitt i kvart hjørne og eitt i midten i høgde i grunnriss bør ein ha minst fire e. Hvilke faktorer bestemmer den romlige oppløsningen i et scannet flybilde? Flyhøgd og kamerakonstant pluss skanneroppløysing (Roml oppl = pixelst * h/c) f. Et ortofoto er et flybilde som har kartgeometri. Hva trengs av grunnlag for å lage et ortofoto? Eit flybilde med kjent ytre orientering pluss terrengmodell g. Produksjon av ortofoto har blitt vesentlig forenklet de siste årene forklar hvorfor dette kan være vesentlig enklere nå enn tidligere. (Digital fotogrammteri gjer prosessen digital i motsetn til analog ) Laserskanning kombinert med dig. Bld som er georef med GPS + INS gjer at ortofoto kan prod. Nesten automatisk og direkte etter skanning/fotografering. h. I områder med (høy-) bebyggelse byr produksjon av ortofoto på noen utfordringer. Beskriv kort noen slike problemer, og hvordan de kan reduseres eller elimineres (Stikkord: DTM/DEM Brennvidde) Det vert svarte felt på bakken der det ikkje er innsyn frå fotgraferingspunktet (skjerma av hus etc) ved å bruke lengre brennvidde (normalvinkel) + å ha større side/lengdeoverlapp og berre bruke sentrale deler frå bildet kan effekten reduserast
Oppgave 2. GPS-målinger a. Ved GPS/GNSS målinger bruker vi begrepene absolutt og relativ posisjonsbestemmelse. Forklar kort hva vi mener med disse begrepene og hvilke observasjonsstørrelser som (vanligvis) blir benyttet til dette. Absolutt er direkte fastlegging i koord.sys ved hjelp av 1 mott vanlegvis med kodelmålingar (CA-kode) men kan og vere presis absolutt ved kombinasjon av kode og fase) Relativ måling fastlegg korrd relativ eit fastpunkt. Obs størr. Ved relativ måling er fase enten L1 elller komb L1+L2 b. GPS fase og kodeobservasjoner (pseudorange) kan oppfattes som avstandsobservasjoner. Hvilke fordeler og ulemper har henholdsvis fase og kodeobservasjoner ved posisjonsbestemmelse? Kodeobs er eintydige medan faseobs er fleirtydige og denne fleirtydinga må løysast ut (finne ambiguities) Kodeobs er mindre presise, men raskare å få løysing (1 epoke trengs) og kan greie seg med svakare signal. Fase er meir presist, men fleirtydige- relative målingar trengs c. Avstandsobservasjoner mellom GPS-satellitter og GPS-mottakere vil være beheftet med forskjellige feilkilder. Hvilke feilkilder påvirker en enkel avstandsmåling (pseudorange) mellom en satellitt og en GPS-mottaker. Satellittklokke og bane (ephemeris), ionosfære troposfære mottakarklokke multipath signal og mottakarstøy d. Hvordan blir disse feilkildene ivaretatt ved følgende to anvendelser: i) Absolutt posisjonsbestemmelse med pseudorange som observasjonsstørrelse? Satklokke vert korrigert ut frå parameter i nav message det same vert ionosfære mottakarklokke løyst ut frå observasjonane. Øvrige feil ikkje korrigert ii) Statisk relativ posisjonsbestemmelse (f.eks. landmålingsformål, 10 km lange vektorer) med fase som observasjonsstørrelse? Feilkjelder i satellitt og mottakarklokke eliminert ved differencing ionosfære kan fjernast ved bruk av 2 frekv mott (trengs ikkje på avst under 10 km) e. Hvilken nøyaktighet kan vi forvente ved de to anvendelsene nevnt i deloppgave d.) For pseudorange betre enn 5 m (?) for fase ca 1 cm f. Koordinatene til et grensepunkt (tomtegrense) blir kontrollert med sanntids-gnss (RTK). Sanntidsmålingen blir utført ved å måle tre ganger rett etter hverandre med resetting av mottaker-løsningen mellom hver måling. I forhold til Standard (retningslinjer) for sanntidsmålinger er ikke alle krav/ prosedyrer fulgt i dette tilfellet. Hva ville du gjort annerledes dersom det var du som utførte målingene? Det bør vere eit større tidssspenn mellom målingane og ikkje tre målingar på kort tid. Oppgave 3. Landmåling En landmåler vil kontrollere avstandsmåleren i sin totalstasjon. Han har ikke tilgang til en kalibreringsbasis, men han har to punkt (A og B)som er nøyaktig oppmålt med GPS og vil bruke en avstandsmåling mellom disse to punkta til å kontrollere målestokken til instrumentet. I tillegg måler han avstanden mellom tre punkt på en rett linje for å finne eventuell addisjonskonstant i instrument eller prisme. Avstandsmåleren er oppgitt til å ha korrekt målestokk (1,0000000) ved 20ºC og 760 mmhg (kalibreringstemperatur og trykk). Det er ikke oppgitt noen addisjonskonstant verken for avstandsmåleren eller prismet som blir brukt.
Observasjonene han gjør er: På rett linje mellom 1 og 3 (fig. 1) Avstand: 1-2 : 10,035 m 1-3 : 20,035 m 2-3: 10,035 m Fig. 1 I pkt. A: Avstandsmåling til B: S obs = 2000,987 m (Direkte målt avstand (skråavstand)) Meteorologiske data (middel for A og B): Temperatur: t = 5,0ºC Trykk = 708 mmhg Gitte koordinater er: (UTM-EUREF89 sone 32) Pkt N E H A: 6650000,000 500000,000 515,000 B: 6652000,000 500000,000 515,000 Høydene refererer seg til instrumentet (dvs. inkludert instrument- og reflektorhøyde) a. Bestem ut fra målingene addisjonskonstanten og eventuell målestokksfaktor for avstandsmåleren (Målestokksfaktor = Sann (korrekt) avstand / Observert avstand) Formel for meteorologisk korreksjon, reduksjon for avstand pga. høydeforskjeller ved gitte høyder og kartprojeksjonskorreksjon er gitt i vedlegg 1. Standard korreksjonsformel for avstander er: D korrigert = c + m D observert der c er addisjonskonstant og m er målestokksfaktor.