FJORD I NORD TOKTET til Kaldfjord, Repparfjord og Porsangerfjorden 24.11. 01.1216 med G.O. Sars Toktet er i regi av havforskningsinstituttet i samarbeid med andre institutter fra Framsenteret: Universitetet i Tromsø, AkavplanNiva og Niva. Toktleder Lis Lindal Jørgensen har med seg 16 forskere og teknikere utenom det regulære mannskapet til å gjennomføre toktet. Angelika Renner har ansvaret for Kaldfjord, Jan Helge Fosså for Repparfjord og Frithjof Moy for Porsangerfjorden. Formålet med toktet er forskjellig for de tre fjordene. I Kaldfjord er det studier av sild og hval, i Repparfjord er det forundersøkelser før gruvedeponering av gruveslam begynner og i Porsangerfjorden er det undersøkelser av hvordan produksjonen av tare og tang går inn i økosystemet, samt langstidsovervåkning av kongekrabbens påvirkning på bunndyrene. KALDFJORD, rett nord for Tromsø, har det i senere år vært et stort innsig av sild som har ført til et godt fiske og har også tiltrukket seg betydelig mengder spekkhoggere og knølhvaler. Alle vil ha sin del av "sildeeventyret". I tillegg har det også vært en betydelig oppblomstring i turistnæringen gjennom hvalskue. Toktet logget sildeforekomster med akustikk og tellte hval, stort sett spekkhogger, i et døgn i kaldfjorden og området rundt. Tegn tyder på en nedgang i både sild og hval i år sammenlignet med i fjor. Knølhval ble også observert, men ikke så mange som i fjor. Ekkogrammet viser sild som trykker mot bunnen på ca. 100 m dyp innerst i Kaldfjord.
Silden trykket mot bunnen, mens spekkhoggerne vaktet i de øvre vannmassene. Måkene fulgte godt med for om mulig å sikre seg en godbit hvis hvalene sløser for mye. Det er ikke bare fiskere, sild, hval og måker som har sin plass i fjordøkosystemene, havørnen er vanligvis ikke langt borte.
Det er mørketid i nord og det blir ikke riktig en full soloppgang. Men selv om solen ikke når helt opp så er det likefullt en vakker "soloppgang". Fra G.O. Sars mot Kaldfjord. REPPARFJORD i Kvalsund kommune innenfor Hammerfest var neste stopp. Det planlegges en kobbergruve på sørsiden av fjorden og myndighetene har regulert betydelige deler av fjorden som et deponi for store mengder gruveavfall. Mengden er ikke helt sikker, men rundt 2 3 millioner tonn per år i mange år fremover. På dette toktet vil Havforskningsinstituttet og samarbeidende institusjoner samle inn bakgrunnsdata om sedimentforhold, bunndyr og strømforhold i fjorden. Fra før har vi samlet innformasjon om torskegytingen i fjorden i to år. Meningen er å følge endringen i fjordens økosystem ettersom dumpingen av gruveavfall pågår. Grabbing og prøvetaking med såkalte corere gikk fint. Litt problemer med ROVen til å begynne med, men det tok seg opp og vi har visuelle transekter fra de viktigste delene av fjorden. En liten bomtrål ble brukt til å ta prøver av litt større dyr som småreker, sjøanemoner, skjell, snegl og slangestjerner. Så med disse tre metodene som samler bunndyrene på forskjellig og kompletterende måte får vi et god beskrivelse av faunaen i fjorden. Samme type prøver ble tatt i sidefjorden Revsbotn som er vår referansefjord.
Fridtjof er blid og fornøyet med en corer i hendene.
Geolog Kari fra UiTø tar prøve fra overflaten av et grabbhugg. Reker finnes det mye av i fjorden. Dette er ikke den vanlige dypvannsreken som det fiskes mest av, men en nærstående slektning i slekten Pandalaus.
Fra bunnen av Repparfjorden der deponiet er tenkt. En stor og en liten erimittkreps i kamp. Ca. 80 m dyp. Bilde fra video.
Repparfjorden. Sjøroser sammen med en rekke havbørstemarker som vokser i tynne rør. Noen steder var bunnen dekket som en pels av de rørformede markerne. Bilde fra video. Våre to britiske gjesteforskere var på jakt etter muddersjøstjernen. Her er et eksemplar av arten i hansken på Christina. Tatt med bomtrål.
Porsangerfjorden er den største fjorden i Finnmark og ved inngangen ligger Honningsvåg og Lakselv helt innerst. Fjorden har i mange år vært gjenstand for økologiske studier. Blant annet har Havforskningsinstituttet en egen feltstasjon ved fjorden. En av meget viktig naturtype som man har studert, er tareskogen. Tareskogen i fjorden har imidlertid i mange år vært nedbeitet av drøbakkråkeboller, men viser nå tegn til at nedbeitingen er på hell. I noen deler av fjorden er det nå tareskog, andre steder ikke. Det overordnede formålet med studiene på dette toktet er å kaste lys over hvor tarebiomassen blir av. Tare og tang har en tendens til å bli revet løs i løpet av vinteren og synker ned til de dypere deler av fjordene. På bunnen brytes taren ned av dyr og bakterier til småbiter og næringssalter. Vi vet ikke hvor mye av det biologiske materialet som blir begravd i bunnsedimentene og hvor mye som spises av dyr og på den måten går inn i næringskjeden nede ved bunnen. Vi vil undersøke dette ved å finne områdene hvor taren samles. I slike tarehøler skal vi samle både tare og dyr. Dyrene kan analyseres kjemisk og vi kan bestemme hvor maten kommer fra. For eksempel vil det være et spesielt forhold mellom karbon og nitrogenisotoper hvis dyrene har fått maten sin fra tareproduksjonen. Instituttet har også en overvåkning av bunnfaunaen på enkelte steder i fjorden. Det er kommet mange kongekrabber inn i fjorden og den antas å spise mye bunndyr. Overvåkningen går ut på å følge artssammensetningen og enkelte utvalgte arter som vi vet kongekrabbene spiser. Prøvene til overvåkning tas med en liten bomtrål, og til tareundersøkelsene brukes ROV, grabb og bomtrål. ROVen Aglantha på vei til et dykk i mørket
Den lille bomtrålen er et nyttig redskap for å samle både tare som har sunket ned på dypet og fauna som man ikke får i grabben. Prøvene er ikke kvantitative. Her er litt av en prøve fra et trekk med bomtrål. Det er mye reker i Porsangerfjorden akkurat som i Repparfjord. Ellers ser vi børstemark, gravende sjøpinnsvin, snegler, sjøroser, trollhummer og svamper.
Formålet har ellers vært å dokumentere tare som synker ned til de dype delene av fjorden. Her er litt sukkertare på rundt 150 m dyp. Det er mange kongekrabber i Porsangerfjorden. Her har vi en i full fart på bløtbunnen, men vi så også mange krabber mellom steiner og alger på grunt vann.
SLUTTORD Toktet ble gjennomført som planlagt. Det er litt tidlig å gi noen resutater så kort tid etter at toktet er avsluttet, så den rapporteringen kommer etterhvert til de enkelte prosjektene og programmene som er involvert. Hilsen Lis Lindal Jørgensen og Jan Helge Fosså