Identitetsstøttende omsorg for personer med demens - med fokus på livstemaer Signe Tretteteig Konferanse Langesund 25.04.09 Å leve til vi dør
Hvem er vi? Har vi den samme identiteten gjennom livet? Kan vi velge å skifte identitet? Er det å få demens med på å endre vår identitet?
Er du av den jordnære typen?
Er du av den oppgitte typen som ser problemer overalt?
Er du typen som stadig er på farten?
Er du en som liker å gjøre ting sammen med andre?
Er du en som setter farge på en grå hverdag?
Identitet beskrives i psykologien som den del av personens selvoppfatning som oppleves som særlig sentral, ekte og typisk for vedkommende. Store Norske leksikon Vår selvkonstruksjon, selvoppfattelse og selvpresentasjon kan fremstå som variert og forskjellig ut fra hvilken sosial sammenheng vi er i. Kirsten Thorsen 1998
Hvordan oppfatter personer med demens seg selv og sin egen sykdom? Tidlig diagnostisering gir større muligheter for refleksjon og bearbeiding av egen situasjon Mestring av situasjonen/sykdommen er i stor grad avhengig av personlige faktorer Personens egen måte å takle sykdommen på har betydning for hvordan omgivelsene reagerer og hvilken støtte de opplever Selvforståelse vil endre seg i løpet at demensprosessen Tor Erling Dahl 2008
I hvilken grad har personer med demens innsikt i egen sykdom? Studier av 36 personer med Alzheimers sykdom (MMS 24) og 30 personer med MCI (MMS 26). 4 av 10 i begge gruppene hadde full forståelse av sykdommen 4 av 10 i Alzheimers-gruppen og 5 av 10 i MCI-gruppen hadde delvis forståelse 2 av 10 (Alzheimers-gruppen) og 1 av 10 (MCI-gruppen) hadde ingen forståelse for sykdommen MAcDaniel o.a. 1995
Studie av 34 yngre personer med Alzheimers sykdom (vurdert på diagnosetidspunket). 41 % hadde innsikt i sykdommen 53 % hadde delvis innsikt i sykdommen 6 % hadde ingen innsikt i sykdommen Haugen 2006
Endres vår personlighet når vi får demens? Studie av 50 personer med Alzheimers diagnose (gjennomsnitt 70,5 år ved diagnosetidspunktet). Personene var samlet blitt mer innadvendte, mer nevrotiske og mindre målrettet. Store individuelle forskjeller. Klar tendens til at de som var mest innadvendte, mest nevrotiske og minst målrettet før demenssykdommen, kom dårligst ut på de samme faktorene da diagnosen ble stilt. Unntak av depressive plager der det var liten sammenheng mellom tildeligere depressive plager. Depressive plager henger først og fremst sammen med hvor lenge demenssymptomene har vart (med en topp etter 5 år etter de første demenstegnene). Dawson o.a. 2000
Livstemaer Livstema er et begrep om de sentrale selvdefinerende livsområder. Thorsen, 1998, s. 89 Livstemaene er personlige orienteringsmåter som er knyttet til sentrale mål og verdier i livet. Livstemaer som viktige byggestener i eldre menneskers selvoppfatning, både når de forbinder seg med hverandre og med fortiden. Thorsen 1998
Eksempler på livstemaer Hun som tar ting som det kommer Den omsorgsfulle mor og hustru Livsnyteren som sprer glede og godt humør Han som alltid er hjelpsom Den respekterte storgårdsfrua
Livstemaene kan bidra til å bygge bro, skape kontinuitet i selvoppfatningen og livsberetningen når omgivelsene oppfattes som kaotiske og usammenhengende. Forandringene fortolkes og bearbeides i henhold til mer overordnende, organiserende livstemaer. Aldring og funksjonssvikt kan medføre at temaene må refortolkes eller temaene kan få en annen betydning. (Thorsen, 1998) Du er i ferd med å bli gammel når du blir like begeistret i en gyngestol som du en gang ble i en berg-og-dalbane. Sitat ukjent
Den respekterte gårdsfrua Sønnen forteller: Henriette er en dame som alltid har klart seg sjøl og veldig sterk, hadde vært i kulturlivet og hadde høyere utdannelse. Hennes demessykdom startet for noen år siden, men det var ikke lett å konfrontere henne med at det begynte å svikte. Hun var en av de mest betydningsfulle personene i kommunen der hun bodde, hadde kontakter alle steder som hjalp henne. Henriette var veldig opptatt av hjemmet sitt. Hun hadde samlet antikviteter i alle år og var veldig interessert i slike ting. Hun elsket å drive med innredning og holde på i leiligheten og det gikk greit det første året.
Henriettes refortolkede livstemaer Storgård med mange flotte møbler ble til liten leilighet med plass til sjeselongen og sølvlysestakene og egen nøkkel Høyt respektert foreningskvinne ble til damen med de pene tingene som tok imot besøk i leiligheten Opprettholdelse av avisabonement ble en bekreftelse på samfunnsengasjement / kulturinteresse
Historien om Mina trygghet for enhver pris -når livstemaene blir overskygget Datteren forteller: Vi merket først at mor forandre personlighet veldig. Det er vel nærmere 20 år siden nå. I begynnelsen skjønte vi ikke at det var demens, hun var bare blitt så negativ til alt. Hun som hadde vært så blid og positiv, vi kalte henne for sola, klaget over all ting. Vi begynte å vegre oss mot å besøke henne fordi hun klaget på alt, alt vi gjorde var galt. Så flyttet hun fra Oslo til Asker der søsteren min bodde for hun hadde ingen kjente igjen i Oslo. Vi trodde det skulle bli bedre når hun kom dit nærmere søsteren min, men det ble verre. Hun begynte å krangle med naboene også etter hvert.
Hvordan kan vi som helsepersonell tilrettelegge for at personer med demens kan opprettholde sitt (refortolket) livstema?
Personfokusert omsorg Personer med demens er som alle andre sosiale vesener, uløselig knyttet til og avhengig av fellesskap med andre. Det handler om sosiale og psykiske behov som behov for å bli sett, tatt hensyn til, bli respektert som den vi er til enhver tid. Vi er avhengig av andre mennesker for å utvikle, opprettholde, bekrefte og nyansere vår identitet. Wogn-Henriksen 1997 tar utgangspunkt i den enkeltes individuelle behov legger vekt på å se den enkelte som den unike personen han eller hun er tar hensyn til hvor i demensutviklingen personen befinner seg Hvert enkelt menneske som får demens opplever sin situasjon som unik. Mennesker har ulike livshistorier, ressurser og personlighetstyper som påvirker hvordan vi oppfatter og takler vår situasjon. Dette påvirker hvordan det oppleves å få demens og å motta hjelp Kitwood 1999
Suksess i livets ulike aldere 1. Suksess for en på 4 år er..... å ikke tisse i buksa. 2. Suksess for en på 12 år er.... å ha venner. 3. Suksess for en på 18 år er.... å ha lappen. 4. Suksess for en på 20 år er.... å ha regelmessig sex. 5. Suksess for en på 35 år er.... å ha penger. 6. Suksess for en på 50 år er.... å ha penger. 7. Suksess for en på 60 år er.... å ha regelmessig sex. 8. Suksess for en på 70 år er.... å ha lappen. 9. Suksess for en på 75 år er.... å ha venner. 10. Suksess for en på 80 år er.... å ikke tisse i buksa.
Velg dine livstemaer med omhu med tanke på en god alderdom!