Resolusjon Kulturdepartementet Språkrådet Universitetet i Bergen (LLE) Statens navnekonsulenter for norske og kvenske navn, samlet til møte på Gardermoen 18. oktober 2016, har drøftet situasjonen for Stedsnavntjenesten, de norske stedsnavnsamlingene og studieemnet navnegransking. Navnekonsulentene ser med dyp bekymring på utvikling og planlegging innenfor offentlig forskning og forvaltning vedrørende den immaterielle nasjonale kulturarven som stedsnavnene utgjør. Vi ønsker med denne resolusjonen å formidle synspunkt som fremkom i drøftingene. Utgangspunktet for drøftingene var i hovedsak følgende forhold: A Stedsnavntjenesten Kulturdepartementet har (i notat til høring av Forskrift til Lov om stadnamn) foreslått å forenkle ordningen med navnekonsulenter. Forslaget begrunnes med at ordningen er administrativt og økonomisk ressurskrevende, kompetansebyggingen er utfordrende, og navnefaglige miljø ved universitetene er eller er i ferd med å bli avviklet. B Navnesamlinger og fagbibliotek Universitetet i Oslo valgte i mars 2014 å legge ned arbeidet med språksamlinger (derunder stedsnavnsamlinger). Universitetet i Bergen har tatt på seg arbeidet med å forvalte de norske språksamlingene. Databaser og fysisk materiale ble sommeren 2016 flyttet fra UiO til UiB. Stedsnavnsamlingene ved NTNU (derunder også fagbibliotek) ble våren 2015 flyttet fra NTNU til Stedsnavntjenestens nye lokaler i Statens hus, grunnet plassproblem ved NTNU. C Forskning, undervisning og kompetansebygging Studieemnet navnegransking er sterkt redusert ved de norske universitetene. Forskerstillinger er trukket tilbake/omdisponert ved naturlig avgang. Det tilbys ingen undervisning i stedsnavngransking i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø. I Bergen tilbys sporadisk undervisning på lavere nivå. Det er fortsatt eksamensrett tilknyttet emnet i Trondheim, der 1 masterstudent ble uteksaminert våren 2016.
A Stedsnavntjenesten Av Kulturdepartementets notat til «Høyring om revisjon av Forskrift om skrivemåten av stadnamn» fremgår følgende (jf. 3.2.14, s 22-23) : «Den norskspråklege stadnamntenesta er delt i fire regionar med til saman åtte konsulentar og fire sekretærar. Ordninga er administrativt og økonomisk ressurskrevjande, både på grunn av talet på konsulentar og fordi tenesta er regionalisert, noko som fører til ekstra utgifter til kontorleige, IT-tenester, reisekostnader, opplæring osv. Den namnefaglege kompetansen har i tillegg vorte ei utfordring ved nyoppnemningar og nytilsetjingar, fordi namnefaget er kraftig nedbygd ved universiteta og høgskolane. Ordninga med desentraliserte namnekonsulentar og konsulentsekretærar har vore uendra sidan 1991, og føreset at det finst namnefaglege miljø ved universiteta i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. Når desse miljøa allereie er eller er i ferd med å bli avvikla, er dette eit problem for forvaltninga av stadnamnlova. Departementet foreslår å stryke gjeldande 14 i forskrifta. Ordninga er allereie regulert i stadnamnlova. Framtidig organisering av stadnamnkonsulenttenesta kan gjerast innanfor dei rammene stadnamnlova 11 gir.» Navnekonsulentene kjenner ikke til noe forslag til hvordan stedsnavntjenesten er tenkt organisert i fremtida. Vi har derfor ikke brukt denne anledningen til å drøfte alternative løsninger. Navnekonsulentene har merket seg at antall konsulenter nevnes som en av årsakene til at dagens ordning beskrives som økonomisk ressurskrevende. Dette forekommer underlig, ettersom konsulentene er engasjert på timelønnsbasis. Antall konsulenttimer har dermed tett sammenheng med innmeldte oppdrag, utført i samsvar med Lov om stadnamn. Økningen i ressursbruk, målt i antall konsulenttimer de siste årene, skyldes i stor grad et eksternt forhold som Miljøverndepartementets prosjekt med offentlig adressetildeling (planlagt fullført 2015, nå mulig 2017). Nye omfattende nasjonale prosjekt forestår, med store konsulentoppgaver. Her kan nevnes planlagt revisjon av matrikkelen (grunneiendomsregisteret), samt planlagt revisjon av Kystverkets navnedatabaser. Det er grunn til å anta at konsulenttjenester for slike prosjekt, i samsvar med lovpålagt og forskriftsmessig forvaltning av Lov om stadnamn, fortsatt vil kreve sine ressurser. Da dagens stedsnavntjeneste ble iverksatt i 1991, etter vedtak av Lov om stadnamn i 1990, var den utformet for å ivareta oppgaven med å gi stedsnavna en skriftform basert på nedarvet muntlig overlevering. Stedsnavna hører lokalsamfunnet til, og hensynet til dette forholdet ble nedfelt i den regionale plasseringa av stedsnavntjenestene, og med konsulenter som i stor grad var knyttet til de enkelte regionene. Den regionale representasjonen har vært og er fortsatt viktig for tilgang til regionalt/lokalt kildemateriale (bl.a. analoge kartog navnesamlinger). Regional representasjon styrker også brukerkontakten, gjennom mulighet for fysiske møter, befaringer og foredrag. Det er verd å merke seg at Kartverket, som vedtaksinstans i flertallet av navnesaker, i sin høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer går inn for å beholde dagens regionbaserte konsulentordning:
«Vi meiner at dagens ordning fungerer godt og at ho bør fortsette. Det er positivt for Kartverket og våre regionalt namneansvarlege å ha ei regional stadnamnteneste med best mogleg lokalkunnskap. Med ei sentralisert ordning vil det bli meir tilfeldig kor god den lokale kunnskapen blir. Før namnearbeidet vart regionalisert i 1991 i samband med at lov om stadnamn trådde i kraft, vart både namnekonsulenttenesta og Kartverket ofte møtt med kritikk av typen «kvifor skal det sitje folk i Oslo og på Hønefoss og meine noko om namna våre?» Regionaliseringa av arbeidet er sers viktig fordi fleirtalet av namnesakene nå for tida vert initierte av adresseringsarbeidet i kommunane, der kommunane sjølv er vedtaksorgan. Og adressenamnsakene fører ofte med seg saker om skrivemåten av andre namn som også er sers viktige for lokalsamfunnet (gardsnamn, naturnamn, grendenamn osb.) fordi desse namna t.d. inngår i førsteleddet i adressenamna.» Flytting av de nasjonale navnesamlingene fra UiO til UiB i 2016 har endret en del av grunnlaget for regionalt basert rådgivning for Østlandet og Agder-fylkene. Navnekonsulentene vil understreke viktigheten av digitalisering av samlingsmateriale som en betydelig forutsetning for å kunne opprettholde en stedsnavntjeneste basert på god kunnskap om lokalt/regionalt talemål og navneformer, for å kunne forvalte Lov om stadnamn etter lovens intensjoner. Se neste punkt for utdypende drøfting. B Navnesamlinger og fagbibliotek Universitetet i Bergen (UiB, formelt Universitetsbiblioteket ved UiB) har tatt på seg ansvaret for å forvalte de norske språksamlingene (herunder også navnesamlingene). Databaser og fysisk materiale ble sommeren 2016 flyttet fra UiO til UiB. Alle databaser driftes av UiB. Etter UiOs vedtak i 2014 om nedlegging av arbeidet med språksamlinger synes vedtaket om flytting av samlinger og ressurser til UiB på sikt å kunne gi ei god, bærekraftig løsning for nasjonal samlingsforvaltning. Flyttinga innebærer at samlinger, fagbibliotek, fagfelt og ressurser kan få ei fagmessig, trygg og langsiktig forvaltning ved UiB. Visse forhold må imidlertid beaktes, viktige forutsetninger oppfylles, og vesentlige ressurser avsettes, dersom UiB skal settes i stand til i praksis - å ivareta et nasjonalt forvaltningsansvar for Lov om stadnamn. For en eventuell omlegging av konsulentordningen er dette helt sentrale forhold. Vi vil her nevne noen av dem. Innsamlet materiale foreligger i så vel analog som digital form (papir og datafiler) Diakront materiale, hovedsakelig i håndskrift, gjør gjenfinning og digitalisering krevende Innsamlet materiale foreligger i ulikt digitalt format, med ulik digitaliseringsgrad og vanskelig søkbarhet Systematisk sam-indeksering mellom digitale samlinger mangler Innsamlet (analogt) materiale fra samlinger i Midt-Norge og Nord-Norge ligger i regionale arkiv
Formålet med flyttinga fra UiO til UiB var å gjøre samlingene mer tilgjengelige for forskning, forvaltning, og bruk i sin alminnelighet. Flyttinga er gjennomført. En står nå overfor arbeidet med tilgjengeliggjøring. Navnekonsulentene har merket seg opprettelsen av studietilbudet Arkiv- og samlingsforvaltning (15 vekttall, bachelor-studium) ved NTNU (2016). I dette studiet inngår blant annet hospitering ved arkiv og samlinger, med mulighet til vurdering av samlingsmateriale, samt utredning av aktuelle behov og utfordringer for den aktuelle institusjonen (blant annet digitalisering og kopling av data). For kompetanseheving innenfor forvaltning av språksamlinger, herunder også stedsnavn, kan det være interessant for UiB å legge til rette for mottak av hospitanter med denne bakgrunnen. (For mer informasjon om studietilbudet, se http://www.ntnu.no/studier/ltarkiv) Norge ratifiserte i 2007 UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Språk er definert som en del av arven. Kulturdepartementet, gjennom Lov om stadnamn, forvalter en viktig del av den norske språklige kulturarven, og har ansvar for implementering av kulturvernet, og tiltak som skal sikre vern og videreføring av nedarvete navn og navneformer. Av hensyn til navnevernet er det avgjørende for navnekonsulenter, offentlige etater, forskere, kartprodusenter og allmennheten å få tilgang til det materialet som skal vernes og videreføres, fra ulike kilder og på ulike språktrinn. Vedtaket om å flytte navnesamlingene, for å ta vare på den immaterielle språklige kulturarven, må derfor ledsages av nødvendige bevilgninger for å sikre tilgang til dem, dersom konvensjonens forpliktelser skal kunne oppfylles. C Forskning, undervisning og kompetansebygging Etter det navnekonsulentene kjenner til, tilbys i dag undervisning i stedsnavngransking på universitetsnivå bare ved UiB. Det er imidlertid fortsatt mulig å ta mastergrad i navnegransking ved NTNU, med veiledning, men uten undervisning. Det bør være et nasjonalt ansvar å sikre at det er mulig å forske på og administrere stedsnavn, og bygge kunnskap og kompetanse for å forvalte denne delen av den immaterielle kulturarven, i samsvar med intensjonene for Lov om stadnamn. Det er behov for navnekunnskap innenfor lokal/regional/nasjonal forvaltning (jf. Kartverket, Kystverket, direktorat, tekniske etater, vegmyndigheter, etc.). Det er også en bred, folkelig interesse for navn og navnehistorie. Navnekonsulentene vil trekke frem den muligheten som ligger i å opprette et nettbasert studietilbud, for å dekke et nasjonalt forvaltningsbehov, imøtekomme allmennhetens ønske om navnekunnskap, og samtidig sikre tilstrekkelig søkning til studiet (uavhengig av bosted og arbeidssituasjon). Nettbasert tilbud i navneforskning/navnekunnskap har vært gitt tidligere, med god deltakelse og høy grad av gjennomføring (100 %). Deltakergruppene omfattet også den gang personer med variert kompetanse og ulike formål. UiB har tatt på seg oppgaven med å forvalte de norske navnesamlingene. Navnekonsulentene vil understreke nødvendigheten av at UiB (ved Institutt for lingvistiske, litterære og
estetiske studium, LLE) tilføres eller sikres tilstrekkelige faglige og administrative ressurser til å opprette og vedlikeholde et fast (nettbasert) studietilbud, med formål å videreutvikle den nasjonale navneforskningen, sikre kompetansebygging for administrasjon av nasjonale navnesamlinger og kulturbevarende virksomhet med tilknytning til stedsnavn innenfor offentlig og privat sektor, og imøtekomme allmennhetens ønske om en mulighet for utvidelse av navnekunnskapene. 31. oktober 2016 Statens navnekonsulenter for norske navn Statens navnekonsulent for kvenske navn Irene Andreassen Eli Johanne Ellingsve Vidar Haslum Magne Heide Botolv Helleland Tor Erik Jenstad Ole-Jørgen Johannessen Eva Forsaa Mikkelsen