Og slik går no dagane på Nedre Romerike Fagsamling for kommunale beredskapsmedarbeidarar i Møre og Romsdal Sæbø, 31.05.2017 Ketil Matvik Foldal
2
3
Sørum kommune 17500 no Stor, liten kommune Bygd by, Oslo tettstad Pressområde Arealplanlegging er vanskeleg Bustader, næringsareal Krefter og motkrefter S-BATP, 80-20 Kommunereform 4
5
6
Kvifor slik, nett her? 7
Kvifor slik, nett her? 8
Kvifor slik, nett her? 9
Geologi er en ganske lang historie men kan for enkelhets skyld deles i to: geologi og kvartærgeologi Kvartærgeologi = geologi de siste 2,7 mill. år. 10
Sørum har både geologi og kvartærgeologi Gamle grunnfjellsbergarter (1000 mill. år) Et relativt ungt berggrunnslandskap (fra den siste mill.) Et pur-ungt løsmasselandskap (fra de siste 10.000 år 11
En veldig kort historie om Norge Atlanterhavet åpner seg for ca. 65 mill. år siden. Norge og Grønland har siden glidd fra hverandre Den skandinaviske landmassen har hevet seg mest langs bruddkanten i vest. Vann og etter hvert is har bearbeidet den skråstilte landmassen. Korte, djupe daler i vest Lange, grunne daler østover Lavt, bølgende landskap lengst øst. 12
Weichsel maksimum, ca. 20.000 år før nåtid Fleire tusen meter tjukk iskappe over sentrale Skandinavia 13
Yngre dryas, ca. 12.000 år før nåtid - Siste istids siste store framstøt - Romerike var fremdeles blankskurt og fritt for både leire, grus, småstein og andre løsmasser 14
Yngre dryas, ca. 12.000 år før nåtid - Siste istids siste store framstøt - Romerike var fremdeles blankskurt og fritt for både leire, grus, småstein og andre løsmasser 15
Yngre dryas, ca. 12.000 år før nåtid - Siste istids siste store framstøt - Romerike var fremdeles blankskurt og fritt for både leire, grus, småstein og andre løsmasser (Ein liten parentes om Sunnmøre: - Tett, effektiv drenering av is - Høgt landskap nær kysten - Erosjon i sidene både i istider og mellomistider - Alpine landformer) 16
Yngre dryas, ca. 12.000 år før nåtid - Siste istids siste store framstøt - Romerike var fremdeles blankskurt og fritt for både leire, grus, småstein og andre løsmasser 17
Yngre dryas, ca. 12.000 år før nåtid - Siste istids siste store framstøt - Romerike var fremdeles blankskurt og fritt for både leire, grus, småstein og andre løsmasser 18
Isavsmeltinga i Akershus - Aker-trinnet ca. 11.000 10.900 år før nå - Berger-Asak-trinnet ca. 10.600 år før nå - Hauerseter-trinnet ca. 9.500 før nå - Minnesund-trinnet ca. 9.400 år før nå 19
Hauersetertrinnet, ca. 9.500 år før nåtid - En av flere pauser i isavsmeltingen på Østlandet, sannsynligvis den viktigste for løsmassene og landskapet i Sørum. - Isfronten lå ved Hauerseter nord for der OSL er nå - Havet stod cirka 210 m høyere enn i dag - (Eller rettere sagt: landet lå (mer enn) 210 meter lavere enn i dag!) - Smeltevannselver bygde opp et stort delta. - Grove masser (sand og grus) sedimentert nærmest elveutløpet. - Finere partikler (silt og leire) avsatt i «Romeriksfjorden» 20
Romeriksfjorden 21
Romeriksfjorden 22
23
Romeriksmjelen 24
Den store flommen - Tappinga av Nedre Glåmsjø ca. 9.100 år før nå - Helt mot slutten av siste istid - 350.000 m 3 /s i to-tre uker - Flomsedimenter avsatt over store deler av Østlandet 25
26
Et landskap blir skåret ut - Romerike steg av havet flatt som Flevoland 27
Lausmasser er lause masser - Hovedtrekkene i landskapet var skåret ut i løpet av 2000 år, da Øyeren mistet forbindelsen med havet - Om dere skal kunne en ting om geomorfologi 28
Hit men ikke lenger - Øyeren er erosjonsbasis for det meste av Romerike. Djupere kan ikke rennende vann grave. 29
Lausmasser er unge masser - Romerike er et ungt landskap. Og det blir heller ikke særlig gammelt 30
Alpine fjell er for så vidt også unge - Også Sunnmøre er et ungt landskap. Men med litt bedre levetidsprognose 31
Lausmasser er farlige masser - Vi må vite hvor vi bor, og vi kan ikke drive kommune uten å kunne litt geologi 32
Lausmasser er ganske forutsigbare masser - Vet vi hva vi skal gjøre, er det fort gjort at det går bra Sånn Ikke sånn 33
Men av og til 34
Skea15.april 1768, 16 omkomne Lørenfallet 2. juli 1792, 0 omkomne 35
Høsten 2000 mye regn og mange mindre utglidninger. 36 evakuerte fra 5 ulike steder. steinsetting og andre sikringstiltak for å hindre videre utglidninger 36
37
38
Elverhøy ved Sørumsand våren 2007, utglidning i skråning mot Glomma 39
40
41
42
43
Utglidning og sikring ved Elverhøy Grunneier meldte fra om glidninger i skråningen Påfølgende grunnundersøkelser viste kvikkleire 6 meter under overflaten Kontrollmåling overvåkning av bevegelser. Trestikk senere innleide landmålere Løsning: Steinsetting av elvebredden og oppfylling i evja Prosjektert av NGI Sørum kommunalteknikk sto for gjennomføring i samarbeid med NVE Ingen søknadsbehandling etter pbl. Byggesak skrev brev til Fylkesmannen og Akershus fylkeskommune og fikk OK tilbakemelding Kommunen søkte og fikk økonomisk støtte til gjennomføring av sikringstiltak Hvis tiltaket ikke hadde blitt gjennomført, ville 2 boliger blitt evakuert 44
Søke om støtte til sikringstiltak www.nve.no Flaum og skred Sikring Grunneier må dekke en distriktsandel som regel minst 20 % av kostnaden Kommunen er vanligvis søker og må garantere for distriktsandelen Kommunen må også stå som byggherre og avklare tillatelser etter PBL og privatrettslige rettigheter Bistand kan gis ved at NVE planlegger og gjennomfører eller ved økonomisk tilskudd Nedre grense på kr. 500 000. Avklart rutine og ansvarsfordeling for søknadsprosessen ved sak i Formannskapet 45
10. november 2016 46
10. november 2016 mange historier 47
48
49
50
51
52
Kommunens rolle og oppgaver 1. Støtte til politiet og NVE på skadestedet 2. Oppfølging av direkte berørte 3. Plan-, bygnings- og landbruksmyndighet Kommunal kriseledelse fra 10. november til 5. desember Strategisk ledelse Samordning med andre aktører Situasjonsrapportering 53
Kommunens rolle og oppgaver 1. Støtte til politiet og NVE på skadestedet Engasjere geoteknikere Geotekniske rapporter Maskiner Vakt og sikring 72
Kommunens rolle og oppgaver 1. Støtte til politiet og NVE på skadestedet 2. Oppfølging av direkte berørte 3. Plan-, bygning- og landbruksmyndighet Rådgivning, saksbehandling, vedtak/tillatelser Nydyrking, bakkeplanering, massedeponi, vegbygging, høgspentmaster 73
74
Gjennomgang og evaluering 1. Politiet har opprettet undersøkelsessak 2. Evaluering ledet av fylkesmannen 75
En liten CIM-spin off 76
Hverdagsberedskap Alle ansatte: gjennomføre nødvendige strakstiltak for å forhindre eller begrense krise. Varsel avdelingsleder. Ved varsel fra innbyggere om begynnende utglidninger befaring prioriteres umiddelbart Ta med kart ut Før inn i logg før utreise Samle informasjon ute bilder, samtale med grunneier og naboer, når og hvordan utglidning har utviklet seg, tegn inn lokalisering og utstrekning på kartet 77
Vurdering ved befaringer Overflateglidninger er normalt i leirskråninger Kommunens rolle er normalt å kreve dokumentasjon. Men her vil vi komme i situasjoner der vi må gjøre vurderinger. Vi kan ikke tilkalle geotekniker for alt. Flere om å gjøre vurdering. Ikke nyansatte alene. Selv geoteknikere kan ta feil Gjør en vurdering: faresonekart, høydeforskjeller, utstrekning og høyde på glidning. Sjekke grunnundersøkelser i området. Hvis tvil om situasjonen er akutt kontakt om mulig avdelingsleder og avklar bruk av geotekniker. Bistå geotekniker med opplysninger, geotekniske rapporter, kart, innmålinger Kontakte NVE Hvis vi tror at utglidningene bør sees på, men ikke er helt akutt kontakte NVE for befaring. Vi samler da gjerne opp flere saker og tar en hel eller halv befaringsdag 78
Informasjon Informasjon i normalsituasjon, alltid tilgjengelig på nett oppfordre til aktsomhet ikke fylle på toppen av skråninger og ikke grave ut i bunnen oppfordre til å ta kontakt med kommunen hvis utglidninger oppdages oppdatering av informasjon på nettsider ved ras-situasjon 79
Geoteknisk rapportarkiv 80