Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 1-4 Utvalg: Hovedutvalg helse, sosial og omsorg Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 17.01.2011 Tidspunkt: 14:00 OBS: Dette møtet erstatter møtet som ifølge møteplanen skulle vært avholdt 27.01.11. Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 1/11 PS 2/11 PS 3/11 PS 4/11 Sakstittel Søknad om tilskuddsmidler til styrking av barneverntjenesten i Numedal HØRING - Nore og Uvdal kommune ny folkehelselov - ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Budsjett PRO 2011 Budsjett HSB 2011 Lukket/åpent Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf 31024023, v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune 10.01.11, Unni Wetlesen politisk sekretær 1
Nore og Uvdal kommune Rødberg : 28.12.2010 Arkiv : 223 Saksmappe : 2010/1042 Avd. : Helse, sosial og barnevern Saksbehandler : Christianne Stroop Søknad om tilskuddsmidler til styrking av barneverntjenesten i Numedal MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg helse, sosial og omsorg 17.01.2011 1/11 Kommunestyret 07.02.2011 Saken gjelder: I statsbudsjettet for 2011 foreslår regjeringen å bevilge 240 mill. kroner til en øremerket styrking av det kommunale barnevernet. For å få midler skal kommunene søke fylkesmannen som foretar tildeling av disse midlene. Fakta: Kommunene skal i denne saken ta stilling til om det skal søkes øremerkede midler til barneverntjenestene. Flesberg og Rollag og Nore og Uvdal kommuner har en todelt søknad til fylkesmannen i Buskerud på de midlene fylkesmannen skal fordele. Den ene er søknad om felles stilling til barneverntiltak i Flesberg og Rollag og Nore og Uvdal kommuner. Den andre er søknad om prosjektmidler tilsvarende 1 stilling for utredning/prosjekt om felles barnevern i Numedal. Kriterier for søknadene o Målsettingen er å styrke barneverntjenester i de mest utsatte kommunene. Midlene skal i hovedsak brukes til nye stillinger. Kommuner med tilstrekkelig antall ansatte i barnevernet kan søke om midler til andre tiltak som styrker barnevernet. o Midlene bevilges over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) budsjett og fordeles til fylkene. Midlene skal fordeles av fylkesmannen etter søknad fra kommunene. Søknad fra kommunen til fylkesmannen skal være politisk behandlet og forankret. Søknadsfrist for kommunene 31.01.11. o Plan for bærekraft utover satsingsperioden må følge søknaden. Plan for å styrke tjenesten gjennom egen innsats skal telle positivt. 2
o Søknad fra kommunen til fylkesmannen skal være politisk behandlet og forankret i plan for å styrke tjenesten gjennom egen innsats. Fordeling til kommunene: o Ved vurdering av søknader om stillinger i kommunene skal det tas utgangspunkt i belastning i barnevernet og levekårsutfordringer (jfr. delkostnadsnøkkelen for barnevern) o Politisk vedtatt interkommunalt samarbeid skal telle positivt for små kommuner o BLD utvikler et verktøy til hjelp for fylkesmennene i søknadsbehandlingen som rangerer kommunene etter belastning og levekår o Fylkesmannen skal i tillegg med utgangspunkt i risikovurdering og tilsynskunnskap bruke skjønn ved vurdering av søknadene o Kompetansetiltakene inngår i en helhetlig plan for kompetanseheving (vedlagt søknaden) Behovet for tiltaket må begrunnes og innholdet i tiltaket/tiltakene er gjort klart rede for Saksbehandlers vurdering: Rådmannen har i samråd med barnevernstjenestene og Flesberg,Rollag og Nore og Uvdal foretatt en helhetsvurdering av saken, og vil anbefale at kommunene i fellesskap søker om midler til styrking av barnevernet, jfr. foreslått styrking i statsbudsjettet for 2011. Det er spesielt to områder det er ønskelig å fokusere en søknad på. Område 1: Økt samarbeid om barnevern i Numedal: Konklusjonene i rådmannsutvalget i Kongsbergregionen var at en per i dag ikke går videre med et foreslått prosjekt i forhold til felles barnevern i Kongsbergregionen jfr. mulighetsstudie fra Telemarksforskning. Denne saken tas opp i Kongsbergregionen senere/1 kv.2012. Numedalskommunene forslår å starte et prosjekt, med hovedmål å se på muligheten til en felles barneverntjeneste i Numedal, for å kunne få et bærekraftig og framtidsrettet barnevern. Både ansatte og rådmenn ser positivt på å starte dette prosjektet. Det vil bli utarbeidet en skisse til et slikt prosjekt, hvor man også vil avklare og søke samarbeidsløsninger mot Kongsberg, og være delaktig i den utviklingen og avklaringen som skjer i hele Kongsbergregionen. Det bør derfor fremsettes en felles søknad fra Numedalskommunen på øremerkede midler på statsbudsjettet for 2011 til en prosjektstilling. Numedalskommunene har vurdert dette i størrelsesorden tilsvarende 600000,- /1 stilling i henhold til Fylkesmannen sin beregning. Område 2: Barnevernfaglig stilling Flesberg og Rollag og Nore og Uvdal kommuner. Alle tre Numedalskommuner har behov for en styrking av barneverntjenestene både i forhold til kapasitet og kompetanse. Flesberg og Rollag kommuner har et interkommunalt barnevern organisert i NAV Numedal, Nore og Uvdal har egen tjeneste. De siste årene har det vært en økning i tiltak utenfor hjemmet i Flesberg og Rollag. Flesberg ligger over landsgjennomsnittet for antall saker pr. saksbehandler, mens Rollag ligger under landsgjennomsnittet. Nore og Uvdal har en høy skår i forhold til andel barn med barneverntiltak i forhold til innbyggere 0-17 år, andel undersøkelser som fører til tiltak og brutto driftsutgifter. Det er bekymring knyttet til den økningen en ser, og en ønsker å snu utviklingen. Selv om 3
kommunene i Numedal skårer ulikt på Fylkesmannen sine statistikker, er det riktig at vi framsetter felles søknad om å utvide antall stillinger innen barneverntjenesten i Numedal for å bygge en robust og framtidsrettet tjeneste. Flesberg og Rollag viser til et behov i forhold til: Målområdet er de barna og foreldre som barnevern ikke nødvendigvis fanger opp, eller bekymringen ikke sterke nok til meldeplikt på det tidspunktet, men som ofte kan utvikle seg til å bli bekymring underveis. Her er dialog og samhandling viktig i en tidlig fase mellom alle aktører, hvor barneverntjenesten kan være på en tilbudsside både overfor barn, foreldre og samarbeidspartnere i en tidlig fase. Et slikt tiltak vil her medføre økte stillingsressurser med barnevernsfaglig kompetanse, som kan være aktiv på de arenaer barn og unge er på, eks. skole, barnehager m.m. Det skisseres 1) Forebyggende arbeid i form av ART-grupper (arbeidsmetode i barnevernet),koble ART sammen med allerede nåværende forebyggende arbeid og tverrfaglig arbeid i kommunene. Her er det viktig å ta utgangspunkt i det som allerede er etablert av tverrfaglig arbeid i kommunene: konsultasjonsteam (Rollag) ambulerende team (Flesberg) MOT (Flesberg frokostmøter barnevern og helse i Flesberg 2) Arbeide inn mot skolene/barnehagene/helsestasjon i forhold til informasjon og koordinering av ansvar innen forebyggende arbeid, og i forhold til avklaring (grensesnittet, mulig 4-4 hjelpetiltak). 3) Tiltaksarbeid i forhold til veiledning av barn/foreldre/familier - samkjøre med familiekonsulenten, kommunepsykolog, helsesøster, m.m. i forhold til hva er barnevern og ikke, og kunne sette inn råd og veiledning, miljøtiltak m.m. Det er viktig å kunne utvikle og forebygge i et forpliktende samarbeid med skoler, barnehager, m.m. om tiltak for barn og unge i Flesberg og Rollag kommuner. Et slikt lavterskeltiltak forutsetter at den personen som ansettes må ha barnevernsfaglig kompetanse og ansatt i barneverntjenesten. Det vil bli en mer ambulant og forebyggende funksjon enn hva barneverntjenesten har kapasitet til pr. i dag. Her er det ikke slik at barnevernstjenesten skal overta ansvaret for det forbyggende arbeidet i kommunene fra andre etater, men heller å kunne bidra mer med fag, ART-metodikk og tiltak. Nore og Uvdal viser til et behov i forhold til: 1.Veiledningsgrupper besøkshjem/avlastningshjem og støttekontakter. Bakgrunn for tiltaket er at vi ser det som hensiktsmessig og ivaretaende for barneverntjenesten å beholde gode tiltaksarbeidere. Barneverntjenesten opplever at man ikke klarer å beholde gode tiltaksarbeidere over langt tid, og ønsker derfor å gi tilbud om veiledning som forebygging. Mål: o Ønsker lokalt å beholde gode tiltaksarbeidere over tid. o Videreutvikle kompetansen til hver enkelt tiltaksarbeider. o Ivareta tiltaksarbeidere for å hjelpe dem til å stå i oppgavene over tid o Beholde gode tiltak o Forebyggende i forhold til omsorgsplassering 2.Familieterapeut Det er et stort behov for familieterapeut i Øvre Numedal. Mange familier opplever utfordringer og problemer i hverdagen. I et samfunn, hvor alle kjenner alle, er det ikke lett å kunne drøfte 4
sine problemer med andre. Lange avstander til Kongsberg og Drammen, hvor man kan få tilbud om profesjonell bistand, oppleves som en ekstra belastning og ofte et hinder til å kunne oppsøke nødvendig hjelp. Nore og Uvdal kommune har bosatt flere familier med flyktningbakgrunn og kommer til å satse på ytterlig bosetting av flyktninger. Vi opplever at det er svært ønskelig med familieterapeutiske tiltak for å kunne stimulere og motivere til en best mulig integrering i lokalsamfunnet. Konklusjon: Oppsummerer vi behovet til barneverntjenesten i Numedal, handler det om å sikre god rekruttering og å beholde kompetanse. Samt å kunne bygge en robust tjeneste, med høy faglig kompetanse. En økning i stillinger vil da være nødvendig. For 2011 er det belyst behovene i de ulike kommunene. Her er det også viktig å se at også i småkommuner har behov for i større grad å kunne være to saksbehandlere i enkeltsaker. Likeså er det et felles behov i Numedal i forhold til veiledning og kompetansehevende tiltak. Ser en sammenhengen med behovet for økt kapasitet og kompetanse, og samtidig å jobbe mot en felles tjeneste i Numedal, vet en per i dag ikke hvordan en framtidig tjeneste vil se ut. Det blir da vanskelig å skissere en framtidig finansiering av den fagstillingen i Numedal som det søkes øremerkede midler til. Sentrale signaler er tydelige på en satsning på barnevern framover. Likevel kan ikke kommunene per i dag med sikkerhet si at en slik felles fagstilling blir fast, før det er gitt mer konkrete signaler fra sentralt hold. Her er det viktig å se dette i sammenheng med et prosjekt i forhold til felles barnevern i Numedal som trinn 1. Flesberg og Rollag Kommuner vil selv bidra til ART- kompetanse/skolering og kostnader til iverksettelse av enkelttiltak/lavterskeltiltak. Nore og Uvdal kommune vil bidra med tilrettelegging og dekking av utgiftene til skolering av besøkshjem/avlastningshjem og støttekontakter. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Det framsettes søknad til fylkesmannen i Buskerud om øremerkede midler til barneverntjenestene i Flesberg og Rollag og Nore og Uvdal, slik det fremgår av saksutredningen: a. Felles søknad fra Numedalskommunen om prosjektmidler for å vurdere etablering av felles barneverntjeneste i Numedal. b. Felles søknad på fagstilling til barneverntjenenestene i Flesberg og Rollag og Nore og Uvdal kommuner. 2. Under forutsetning av tildeling av midler fra fylkesmannen i Buskerud gis rådmannen fullmakt til å iverksette og gjennomføre begge tiltakene. 5
Nore og Uvdal kommune Rødberg : 26.11.2010 Arkiv : F00 Saksmappe : 2010/982 Avd. : Pleie, rehabilitering og omsorg Saksbehandler : Lis Berit Nerli HØRING - Nore og Uvdal kommune ny folkehelselov - ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg helse, sosial og omsorg 17.01.2011 2/11 Saken gjelder: HØRINGSSVAR PÅ - FORSLAG TIL NY LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV Fakta: Helse og omsorgsdepartementet sendte den 18. oktober på høring forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov, samt forslag til ny folkehelselov og nasjonal helse og omsorgsplan 2011-2015. Høringsfristen er 18. januar 2011. Ny lovgivning og ny nasjonal helse og omsorgsplan er noen av virkemidlene som skal understøtte samhandlingsreformen Planen er at de nye lovene skal vedtas i Stortinget våren 2011 for i iverksettes fra 01.01.2012. Forslag til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester legger til rette for at kommunene skal ta et større ansvar for pasienter som til nå har vært spesialisthelsetjenestens hovedansvar. Regjeringens intensjon er at forslagene til ny lov skal medføre økt aktivitet i kommunene: - Kommunen skal øke innsatsen i forhold til forebygging, tidlig intervensjon og tiltak mot unødvendig innleggelse av pasienter i sykehus, herunder også systemarbeid i forhold til oppfølging av disse plikter. 6
- Kommunen skal ha økt innsats på samarbeid og samordning med andre kommuner, fylkeskommuner og helseforetak, herunder plikt til å inngå avtaler med helseforetak. - Kommunen skal etablere en egen pasient-koordinator til mennesker med behov for langvarige og sammensatte tjenester. - Kommunen kan få et ansvar for å opprette et tilbud om øyeblikkelig hjelp. Oppgaven vil kun gjelde for pasientgrupper som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg for i stedet for innleggelse på sykehus. - Kommunens ansvar for å følge opp allmennlegetjenesten, herunder i forhold til kvalitet, presiseres. - Kommunen skal vurdere samarbeidsløsninger med helseforetak og andre kommuner, slik som lokal medisinske sentra. - Alle tjenester og organisering skal vurderes i forhold til en foreslått forsvarlighetsstandard. - Kommunene kan til en viss grad påvirke behovet for behandling av psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet i spesialisthelsetjenesten. - Kommunen skal legge større vekt på rehabilitering. Forslag til Lov om folkehelse legger også et større ansvar på kommunene i forhold til følgende områder: - Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen som sådan. I dag ligger ansvaret i kommunens helsetjeneste. Forslaget innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. - Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet egnet for å møte kommunens egne helseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven. - Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer. - Kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert slik at de får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune. Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene skal gjøre opplysninger tilgjengelig og understøtte kommunene. - En drøfting av kommunens helseutfordringer skal blant annet danne grunnlag for lokal planstrategi. På samme måte skal en drøfting av fylkets helseutfordringer inngå i regional planstrategi. - De store folkesykdommene krever fornyet og samlet innsats i alle berørte sektorer. Nore og Uvdal kommune har deltatt i to parallelle utredninger i forhold til høringsuttalelser: Kommunehelsesamarbeidet i Vestre Viken: Fagsjef HSB Christianne Stroop. Fagutvalg KS: Fagsjef PRO Lis Berit Nerli Hensikten med samarbeidet er at kommunene i fellesskap sender inn høringsuttalelse og innspill til helse- og omsorgsplan, samt å bidra til å lette den enkelte kommunes arbeidet med høringsuttalelser. Det har også vært et mål at kommunene i størst mulig grad er samkjørt i høringene slik at de derved blir vektlagt tyngre. Det henvises til Kommunestyresak 88/10, hvor Kommunestyret gir Hovedutvalg HSO fullmakt til å sende høringsuttalelse i denne saken for Nore og Uvdal kommune. 7
Saksbehandlers vurdering: Fagsjef HSB og Fagsjef PRO har gjennomgått begge høringsuttalelsene og vurderer at høringsuttalelse fra KS legges til grunn for saksbehandlingen, og at høringsuttalelse fra Vestre Viken legges som vedlegg Rådmannen har gått gjennom forslag til nye lover innenfor helse-, omsorgs- og folkehelseområdet og er positiv til at endringer i oppgaver for kommunen lovreguleres. Det er imidlertid svært viktig at de tjenesteområdene som reguleres og de nye pliktene som tillegges kommunene ikke påfører kommunene oppgaver som fører til store økonomiske utgifter og problemer med å skaffe kompetent arbeidskraft. Rådmannen vil også understreke viktigheten av at endringene som de nye lovene medfører må ha en gradvis innføring, slik at kommunen kan tilpasse sin organisasjon og drift til disse. Det er svært viktig at avtalene mellom kommunen og helseforetaket tar høyde for denne gradvise innføringen, fordi dette handler om de oppgavene kommunen skal ta et meransvar for og spesialisthelsetjenesten dermed et mindre ansvar. Rådmannen forutsetter at merkostnader som følge av nye oppgaver blir fullfinansiert fra statens side, samt at endringer i forhold til pasientforløp ikke iverksettes før kommunen er sikret økonomiske rammer for å imøtekomme endringene. De enkelte punkt under forslag til høringsuttalelser handler om de områder i lovforslagene som rådmannen mener er viktig for at kommunene skal være i stand til å gi innbyggerne en kvalitativ god tjeneste. FORSLAG TIL HØRINGSUTTALELSE FRA NORE OG UVDAL KOMMUNE: Forslag til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Nye oppgaver/plikter/aktiviteter som er foreslått for kommunene Oppgavene som kommunene vil få ansvar for må være tilpasset de enkelte kommuners mulighet til å ivareta oppgaven. Den enkelte kommunes muligheter og begrensinger må defineres i lokale avtaler mellom kommuner og helseforetak. Før inngåelse av lokale avtaler må det foreligge en økonomisk kartlegging av konsekvensene, slik at kommunene er i stand til å ivareta de oppgavene som de likeverdige partene blir enig om å overføre fra sykehusene. Et døgnkontinuerlig øyeblikkelig hjelp tilbud vil være avhengig av fysiske fasiliteter, kompetanse og økonomi. En lovmessig plikt for kommunene vil sette enkelte kommuner i en umulig situasjon, samt at halv veis løsninger vil kunne sette brukeres liv og helse i fare. En lovmessig plikt vil kreve at staten fullfinansierer kostnadene knyttet til et slikt tilbud. 8
Det må utarbeides nasjonale kriterier for innleggelse og utskrivelse av sykehus. Nasjonale kriterier vil hindre at det lages ulike kriterier fra sted til sted i landet. Dette vil også sikre en likebehandling av pasienter uavhengig av bosted og sykehustilknytning. Alder som kriterium for hvor man får helsehjelp må fjernes. Her henvises til det som er omtalt i forhold til personer over 80 år. Det skal alltid være en konkret vurdering av den enkelte pasients lidelse og behov som skal være avgjørende for helsehjelpen som gis. Ressurskrevende brukere i kommunene har krevd større og større ressurser av kommunens budsjetter. Deler av denne økningen har blitt kompensert gjennom statlige tilskudd. Ordningen i seg selv oppleves som svært tidkrevende og byråkratisk. Det bør utarbeides kriterier for hvem som skal gå inn under ordningen, og denne bør så fullfinansieres fra statens side. Aldersgrensene som gjelder for ordningen bør fjernes. En styrking av kommuneoverlegenes rolle vil være nødvendig for planlegging og implementering av de endringer som samhandlingsreformen legger opp til. Dette gjelder både i den enkelte kommune, men også i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak. Kommunene har store utfordringer i forhold til å klare å gi et kvalitativt godt nok tilbud til mennesker med psykiske lidelser og til rusavhengige. Hovedårsaken til dette ligger i knappe økonomiske rammer. Til tross for opptrappingsplaner vil kommunene ha behov for ytterligere styrking av rammene for å imøtekomme forventningene som ligger i samhandlingsreformen. Heldøgnstjenester i eget hjem har vært økende de siste årene. Dette gir kommunene store utfordringer både kompetansemessig, personellmessig og økonomisk. Det bør vurderes å klargjøre i forskrift hvilke forutsetninger som må være til stede for at en person skal ha rett til heldøgnstjeneste i eget hjem. Myndighet som er foreslått gitt til kommunene Det er positivt at det utarbeides kvalitets- og funksjonskrav for fastlegetjenesten i kommunene. Dette kan gi kommunene bedre mulighet til å få større deltakelse fra fastleger i spørsmål om samhandling, medvirkning og rådgiving i forhold til enkeltbrukere. Det er positivt at kommunene får ta en sterkere styring over fastlegeordningen og legetjenesten i kommunene. For å ivareta de nye oppgavene som skal overføres fra sykehus til kommuner, må det lages planer for økt kompetanse / spesialisering blant legene i kommunene. Kostnader knyttet til denne kompetansehevingen må dekkes av økte statlige overføringer. Bruk av avtaler mellom kommuner og foretak, herunder adgangen til å avtale tvisteløsningsordninger Dersom det oppstår tvist i forhold til avtaler mellom kommuner og helseforetak, bør det opprettes et egen uavhengig tvisteløsningsorgan. Et slikt organ vil øke legitimiteten for en tvistebehandling. 9
Kompetansefordeling for øvrig mellom kommuner og statsforvaltningen Statens myndighet for tilsyn og klagebehandling bør samles i ett statlig organ. Dette bør ligge til fylkesmannen i fylkene. Dette vil hindre uklare roller og en mindre fragmentert stat i møtet mellom staten og kommuner. Det er positivt at kvalitetskrav i forhold til pasientsikkerhet blir behandlet lokalpolitisk (jmfr. 4-2). Dette betinger imidlertid at kommuner og tilsynsmyndighet har en lik oppfatning av hvilke kvalitetsindikatorer og krav som skal gjelde. Det er positivt at statlig klageorgan fratas muligheten til å omgjøre vedtak fattet av kommunen. Dersom klageorganet er uenig med kommunens vedtak, kan det sende saken tilbake til kommunen. Dette vil gi kommunen en helt ny posisjon vis a vis klageorganet, og samtidig gi kommunen en mulighet til å vurdere saken på nytt. Særlig om forslag til bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede og overfor rusmiddelbrukere Reglene for tvang overfor personer med kognitiv svikt (f.eks demente) må tas inn i ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester på lik linje med psykisk utviklingshemmede og rusmisbrukere. Bakgrunnen for dette er at saksbehandlingsreglene, fylkesmannens rolle og gjennomføring for alle disse tre gruppene har mange likhetstrekk Finansiering av kommunens nye oppgaver/ plikter/ aktivitet Økt kommunalt finansieringsansvar for fastlegeordningen støttes ikke, da en ikke klarer å se hensikten med en slik endring. Endring i hvem som betaler hva i fastlegeordningen har ingen innvirkning på den påvirkning kommuner har på selve legetjenesten. Takstsystemet for fastlegene bør endres, og det bør oppmuntres til økt samhandling med kommunens helse- og sosialtjenester i planlegging, enkeltsaker og veiledning som ikke er kurativ virksomhet. Det vil være behov for økte ressurser til grunnutdanning, lærlingeordning og etter- og videreutdanning for å kunne imøtekomme kommunenes behov for kompetent arbeidskraft i årene framover. Dette er noe som staten må ta hensyn til i rammeoverføringene til kommunene. Helseovervåking / statistikk Det er nødvendig at sentrale myndigheter koordinerer utvikling av felles metoder og systemer for bearbeiding av datamaterialet, for eksempel geografiske informasjonssystemer. Helseovervåkningen må sette helsefremmende faktorer i høysetet. Følgende prinsipper legges til grunn: o Statlige myndigheter etablerer et minimum av felles indikatorer for å sikre sammenlignbare data nasjonalt. 10
o Statlige helsemyndigheter kvalitetssikrer at data er sammenlignbare mellom kommuner og fylkeskommuner o Sammenlignbare data er også viktig i et internasjonalt perspektiv Statlig pålegg om samarbeid mellom kommuner ( 27) går kommunene imot. Frivillige avtaler mellom kommuner som ønsker å samarbeide vil være en mye bedre måte å løse utfordringer knyttet til folkehelsearbeidet. Innspill til enkeltparagrafer i ny Lov om kommunale helse og omsorgstjenester I 1 3 e synes lite konkret og operasjonell. Her bør en heller benytte kjente formuleringer som de som finnes i ISO 9000:2000 hvor tjenester skal være o Virkningsfulle o Trygge og sikre o Involvere brukere og gir dem innflytelse o Er samordnet og preget av kontinuitet o Utnytter ressursene på en god måte o Er tilgjengelige og rettferdig fordelt Følgende tas inn i kap. 3: Kommunen skal samarbeide kommunalt, fylkeskommunalt, med regionalt helseforetak og stat slik at helse og omsorgstjenesten i landet oppleves som en enhet. 5 7 er en videreføring av tidligere bestemmelse i Lov om helsetjenester i kommunene. I forslag til ny Helse og omsorgslov bør det presiseres hvilke opplysninger om helsepersonell som kommunen skal motta og eventuelt videreformidle til et sentralt register. 5 4 omtaler krav om politiattest for ansatte som skal arbeide med barn og utviklingshemmede. Her bør en også ta med personer med kognitiv svikt (eksempel demente), da denne gruppen også ansees å være særlig sårbar og utsatt. Forslag til lov om folkehelse Nye oppgaver/plikter/aktiviteter er foreslått for kommunene Det anbefales at midler for folkehelsearbeid og i forhold til helse og omsorg overføres via rammeoverføringene til kommunesektoren. En eventuell øremerking av midler er kun aktuelt i en innføringsperiode. En økt satsing på folkehelsearbeid bør være en del av en ny handlingsplan (opptrappingsplan) slik at både fylkeskommuner og kommuner har mulighet for å planlegge, implementere og iverksette aktuelle tiltak gradvis. For å styrke folkehelsefeltet er det helt avgjørende at styrkingen følges opp med økonomiske midler. 11
Fastlegens ansvar og rolle i folkehelsearbeidet bør presiseres tydeligere enn realiteten er i dag. Denne klargjøringen kan med fordel tas inn i den nye forskriften til loven. Forholdet mellom fylkeskommunale og kommunale oppgaver og ansvar Kommunene slutter seg til forslaget til ny folkehelselov som retter seg mot alle forvaltningsnivåer og sektorer/faktorer som påvirker innbyggernes helse. Kommunene ser at krav om samordning på tvers av ulike sektorer og fagområder ikke gjenspeiles på statlig forvaltningsnivå. Ansvaret for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet bør derfor vurderes flyttet ut fra Helse- og omsorgsdepartementet over til eksempelvis Kommunal og regionaldepartementet, fordi folkehelsearbeid har store samfunnsmessige konsekvenser. I 24 står det følgende: Nasjonalt folkehelseinstitutt skal bistå kommuner, fylkesmenn og andre statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen. Her er fylkeskommunen uteglemt i selve lovteksten. Dette må tas inn. Lovteksten beskriver at fylkeskommunen skal være en pådriver for og samordne folkehelsearbeidet, blant annet gjennom alliansebygging og partnerskap. Det er viktig at lovteksten også tydeliggjør partnerskapsbegrepet og at bruken av dette begrepet er i overensstemmelse med fylkeskommunens ansvar som regional utviklingsaktør. Folkehelsekompetansen i kommunen må vektlegges. Folkehelsekoordinatoren i kommunen har en svært sentral rolle for å samordne kommunenes innsats, men det bør ikke være en lovpålagt funksjon. Det ville vært en fordel for tannhelsetjenesten som tjenesteyter, om det hadde vært dratt en grenseoppgang mellom ny folkehelselov, ny helse- og omsorgslov og gjeldende Lov om tannhelsetjenesten Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg Helse Sosial og omsorg vedtar å sende inn de høringsuttalelser som er foreslått i saken. Hovedutvalgets vedtak 170111: Hovedutvalg Helse Sosial og omsorg vedtar å sende inn de høringsuttalelser som er foreslått i saken. 12
Vedlegg 1. Oppsummering av de viktigste høringsuttalelsene til nye lover og Nasjonal helse- og omsorgsplan. Fra kommunesamarbeidet Vestre Viken Forslag til ny helse- og omsorgslov Det er behov for større tydeliggjøring av kommunenes rolle og ansvar vs spesialisthelsetjenesten. Dette må tydeliggjøres før nye oppgaver og finansiering iverksettes. Det bør være et uavhengig tvisteorgan på nasjonalt nivå for å løse uenighet mellom kommuner og staten. Betydelig økonomisk usikkerhet økonomiske virkemidler bør vurderes utsatt et år o Medfinansieringsmodell er ikke klar o Pukkelkostnader ikke hensyntatt o Ingen administrative og økonomiske konsekvenser er ikke sannsynlig, og ikke hensyntatt o Objektive demografiske kriterier må ligge til grunn for fordeling av midler til utskrivingsklare pasienter (men kriteriene er ikke klare) o Uenig i forslaget om at det ikke skal være adgang til å kreve refusjon fra oppholdskommunen (turistbefolkning og vertskommuner for institusjoner) o Konsekvenser for helseforetak er ikke vurdert Samarbeid mellom kommuner må baseres på frivillighet. Kvalitet og pasientsikkerhet styrkes både i kommuner og helseforetak, lovreguleres. Det støttes. Det varsels ingen endring i fastlegemodellen, men det nye forskrifter som skal styrke den faglige ledelsen og kommunenes bruk av allmennlegetjenestetid. Kommunelege pålegges å ha kommunelege, og den samfunnsmedisinske rådgiverrollen skal styrkes. Det påpekes at det skal være muligheter for at kommuner samarbeider om dette. Lovpålagt avtalebasert samarbeid mellom kommuner og helseforetak støttes, men avtaleparter bør være kommuner og heleforetak (ikke de regionale helseforetakene som foreslått) Opplistingen i loven skal være er minimum til avtalesett. Avtalene skal være tidsubegrenset. Foreslår endring i lov slik at helseforetak også kan delta i interkommunale selskap. Kun kommuner skal i regelen ha ansvar for iverksetting av individuell plan. Kommunene bør stå fritt til å organisere koordinering av rehabilitering og habilitering. 13
Lov og helse- og omsorgsplan er generelt for svak på rekruttering og kompetansebygging. Det må tydeliggjøres en kapasitetsøkning innenfor høyskole og universitet og en dreining av innhold mot kommunehelsetjeneste. Kostnader for kommunene i denne opptrappingen er ikke synliggjort eller hensyntatt Helseforetakenes veiledningsplikt og ansvar for direkte kompetansebygging i kommunene må tydeliggjøres mer. Satsing på forskning innenfor primærhelsetjenesten må styrkes betydelig og forankres i lov. Kommunene må gis rammebetingelser for dette. Det anbefales at Fylkesmannen er klageinnstans. Forslag i ny lov styrker kommunenes skjønnsvurderinger og støttes. Den nasjonale infrastrukturen for IKT og oppkobling til sikkert helsenett samhandling bør være nasjonalt finansiert. Forslag til folkehelselov Generelt er det positivt med samling av satsing på folkehelse i en lov. Det nasjonale ansvaret bør tydeliggjøres mer. Loven er en tydeliggjøring av ansvaret for å ta folkehelse i betraktning i all planlegging. Dette støttes. Det foreslås å vurdere at ansvaret for folkehelse overføres fra HOD til KRD pga tverrsektoriell innretning i folkehelse. Styrking av folkehelsefeltet må følges av styrking i økonomiske ressurser i kommunenes rammeoverføringer. Det bør tydeliggjøres at flere kommuner kan samarbeide om kommuneoverlegefunksjonen. Oversikter over folkehelse bør utarbeides på fylkes- eller regionnivå. Grunnlag for nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015 Ingen sykehus skal legges ned, men det vil bli endring i innhold av sykehus det må sikres sterkere politisk styring av sykehusene Sykehus og kommuner kan ha mulighet til å inngå samarbeidsavtale om akuttmedisinske tjenester utenom sykehus. Styrking av kompetanse på bilambulanser, minimum autorisasjon som ambulansearbeider for begge i ambulansen. Økt desentralisering av spesialisthelsetjenesten støttes. 14
Rekruttering og utdanning: Grunnlaget er for lite konkret på kapasitetsøkning og endring av innhold i utdanningene. Det må utformes en tydeligere strategi og konkretisering av denne. Kommunenes ansvar for forskning innenfor primærhelsetjeneste og folkehelse må tydeliggjøres og følges finansielt opp. Nye forskrifter for fastleger med ledelse gjennom kvalitetsstyring, større frihet for kommunene til hva allmennlegetiden skal brukes til og systematisk tverrfaglig arbeid for fastlegene støttes. Det bør ikke gjennomføres vesentlige endringer av finansiering av fastlegeordningen. 15
Nore og Uvdal kommune Rødberg : 11.01.2011 Arkiv : 151 Saksmappe : 2011/26 Avd. : Pleie, rehabilitering og omsorg Saksbehandler : Lis Berit Nerli Budsjett PRO 2011 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg helse, sosial og omsorg 17.01.2011 3/11 Saken gjelder: Budsjett 2011 Fagavdeling pleie, rehabilitering og omsorg Fakta: Etter forskrift om årsbudsjett, i medhold til kommunelovens kapittel 8, heter det at årsbudsjettet skal framstilles i et samlet dokument, eventuelt sammen med kommunens økonomiplan. Rådmannen har valgt å legge økonomiplanen for perioden 2011 2014 og budsjettrammer for år 2011 fram i et samlet dokument. Rådmannens forslag til økonomiplan 2011 2014 og budsjettrammer 2011 ligger ute på kommunens internettsider www.nore-oguvdal.kommune.no Budsjettfullmakter Fullmakter til formannskapet, hovedutvalgene og rådmannen er vedtatt i et eget reglement; reglement for budsjett og økonomiplan (utarbeidelse, fullmakter og oppfølging), K-sak 70/2002. Budsjett 2011 Forslag til detaljert budsjett 2011 er utarbeidet i etterkant av kommunestyrets behandling av økonomiplanen i desember, jfr. K-sak 94/2010 Økonomiplan 2011-2014 og budsjettrammer for 2011, og behandles av formannskap og hovedutvalgene, jfr. Reglement. I PS 72/09 16
Rådmannens forslag til vedtak : Rådmannens forslag til fordelt ramme vedtatt i kommunestyret K-sak 94/2010 Økonomiplan 2011-2014 og budsjettrammer for 2011, vedtas som årsbudsjett for fagavdeling pleie rehabilitering og omsorg 2010 Vedlegg : 1. Tall del, netto ramme driftsbudsjett fagavdeling pleie, rehabilitering og omsorg 17
Pleie, rehabilitering og omsorg Postsum(T) Budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2010 Regnskap 2009 Sum driftsutgifter 1 889 299 2 678 503 1 711 468 Sum Finansieringsutgifter 0 0 455 Sum driftsinntekter -50 000-50 000-34 086 Administrasjon 1 839 299 2 628 503 1 677 837 Sum driftsutgifter 10 049 281 7 607 415 8 529 724 Sum Finansieringsutgifter 0 0-270 Sum driftsinntekter -1 066 000-1 108 916-1 399 203 Fellestjenester 8 983 281 6 498 499 7 130 251 Sum driftsutgifter 41 590 012 39 809 770 46 584 841 Sum Finansieringsutgifter 0 0 6 847 Sum driftsinntekter -5 594 340-4 254 113-7 662 664 Sum Finansinntekter -335 589-100 000 Institusjons- og hjemmebasert omsorg 35 660 083 35 455 657 38 929 024 Sum rammer 46 482 662 44 582 659 47 737 112 18
Nore og Uvdal kommune Fagavdeling for helse, sosial og barneverntjenesten Rødberg : 11.01.2011 Arkiv : 151 Saksmappe : 2008/34 Avd. : Helse, sosial og barnevern Saksbehandler : Christianne Stroop Budsjett HSB 2011 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg helse, sosial og omsorg 17.01.2011 4/11 Saken gjelder: Budsjett 2011 Fagavdeling for helse, sosial og barnevern og NAV Numedal Fakta: Etter forskrift om årsbudsjett, i medhold til kommunelovens kapittel 8, heter det at årsbudsjettet skal framstilles i et samlet dokument, eventuelt sammen med kommunens økonomiplan. Rådmannen har valgt å legge økonomiplanen for perioden 2011 2014 og budsjettrammer for år 2011 fram i et samlet dokument. Rådmannens forslag til økonomiplan 2011 2014 og budsjettrammer 2011 ligger ute på kommunens internettsider www.nore-oguvdal.kommune.no Budsjettfullmakter Fullmakter til formannskapet, hovedutvalgene og rådmannen er vedtatt i et eget reglement; reglement for budsjett og økonomiplan (utarbeidelse, fullmakter og oppfølging), K-sak 70/2002. Budsjett 2011 Forslag til detaljert budsjett 2011 er utarbeidet i etterkant av kommunestyrets behandling av økonomiplanen i desember, jfr. K-sak 94/2010 Økonomiplan 2011-2014 og budsjettrammer for 2011, og behandles av formannskap og hovedutvalgene, jfr. Reglement. I PS 72/09 19
Rådmannens forslag til vedtak : Rådmannens forslag til fordelt ramme vedtatt i kommunestyret K-sak 94/2010 Økonomiplan 2011-2014 og budsjettrammer for 2011, vedtas som årsbudsjett for fagavdeling helse, sosial og barnevern og NAV Numedal. Vedlegg : Tall del, netto ramme driftsbudsjett fagavdeling helse, sosial og barnevern og NAV-Numedal. Helse, sosial og barnevern Postsum(T) Budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2010 Regnskap 2009 Sum driftsutgifter 1 822 990 1 220 466 1 307 782 Sum Finansieringsutgifter 0 0 75 Sum driftsinntekter -25 000-25 000-67 144 Administrasjon 1 797 990 1 195 466 1 240 714 Sum driftsutgifter 4 466 549 4 591 100 5 241 507 Sum Finansieringsutgifter 0 0 531 Sum driftsinntekter -27 000-30 000-278 932 Barneverntjenesten 4 439 549 4 561 100 4 963 106 Sum driftsutgifter 3 619 457 0 0 Sum driftsinntekter -3 615 857 0 0 Flykningskontoret 3 600 0 0 Sum driftsutgifter 1 599 171 1 230 750 1 130 445 Sum driftsinntekter -342 000-317 000-254 047 Fysioterapitjenesten 1 257 171 913 750 876 398 Sum driftsutgifter 1 072 106 1 166 103 1 171 441 Sum Finansieringsutgifter 0 0 40 000 Sum driftsinntekter -49 000-51 000-230 603 Sum Finansieringsinntekter 0 0-50 000 Helsestasjon 1 023 106 1 115 103 930 838 Sum driftsutgifter 627 996 585 319 615 088 Sum driftsinntekter -26 000-31 000-57 731 jordmortjenesten 601 996 554 319 557 357 Sum driftsutgifter 7 878 030 7 065 357 7 922 858 Sum Finansieringsutgifter 0 0 122 Sum driftsinntekter -750 000-650 000-1 565 671 20
Legetjenesten 7 128 030 6 415 357 6 357 308 Sum driftsutgifter 1 646 182 0 0 Sum driftsinntekter 0 0 0 Psykiatri 1 646 182 0 0 Sum driftsutgifter 1 431 514 4 082 600 3 943 613 Sum Finansieringsutgifter 0 100 000 465 276 Sum driftsinntekter -247 000-346 000-871 675 Sum Finansieringsinntekter 0-65 000-238 379 Sosialtjenesten 1 184 514 3 771 600 3 298 835 Sum driftsutgifter 210 000 0 0 Asvo 210 000 0 0 Ramme 19 292 139 18 526 695 18 224 555 Sum driftsutgifter 2 159 512 0 0 NAV - Numedal 2 159 512 0 0 Sum totalramme 21 451 652 18 526 695 18 224 555 21