Leiretetting nytt liv i gammel kunnskap PhD Bjørn Anders Fredriksen, Parkenheten NMBU
Hvorfor ikke leire? Ikke praksis for å bruke leiretetting i bransjen. Myter om at det er vanskelig å få til og kunnskapen er tapt. Anleggsbransjen: leire er et avfallsproblem, ikke en råvare. Ulike membraner er hyllevare som reklameres for.
Leirens mekaniske egenskaper Tett når den er våt og komprimert. Kan fungere i flere hundre år. Oppsprekking ved uttørking og frost. Viktig å fylle opp dammen med vann raskt ved anleggelsen. Leiremembranen setter seg etter noen dager, det kan være noen lekkasjer i starten.
Dammer i eldre tid Leire til dammer var vanlig før og flere hundre år gamle dammer er fortsatt i funksjon mange steder. Drenerende funksjon, fiskeoppdrett, vannreservoar, estetisk element. Chantilly, Frankrike, 1683
Versailles, Grand Canal
Dammer på Elingård, Østfold Speildam og vollgrav fra 1600 tallet
Noen skriftlige kilder Fransk litteratur fra 1700 tallet anbefaler 30cm leire, men at all leire kan brukes. (La teorie et la praqticue du jardinage, d Argenville, 1709) Erstad Jørgensen, E. 1919, Anlægsgartneri Hermelin, Sven A, m. fl. 1951, Trädgårdsanleggning.
Hva må tas hensyn til? Stedets hydrologi og grunnforhold. Tilgjengelige egnede masser. Ulike damtyper; oppdemming, utgraving. Ulike tettinger:, tradisjonell damforing, skjult leiretetting mm.
Drenerende dam i fuktig område Etter utgraving siver grunnvannet inn og fyller dammen. Leiretetting ikke nødvendig, ev kun i kantene. Stend hovedgård, Bergen. Stend, kart fra 1776 av Christie
Hagearkeologi på Stend 2013 Tegning Vigdis Berge, HFK.
Dam uten tetting i Rygge, 20 år gammel
Oppdemming som anleggsmåte Benytte naturlige daldrag og bekk til oppdemming av sjø. Vanngjennomtrengelighet i både daldraget og masser til damvollen må vurderes. Skogsdammen på Ås: Leirholdige masser med overdekking av jordmasser i damvollen Blendheim castle, kunstig innsjø
Oppdemming som anleggsmåte Benytte naturlige daldrag og bekk til oppdemming av sjø. Med større tilgang på vann trenger ikke damvollenvære blåleire, men leirholdige masser. Vanngjennomtrengelighet i både daldraget og damvollen må vurderes. Eksempler: gamle mølledammer Moderne kraftmagasiner Tekni sk oppbygging historisk sett Leiremembran eller leirkjerne Skogsdammen på Ås Leirmembran med overdekking av jordmasser i damvollen Blendheim castle, kunstig innsjø
Skult leiremembran Når det er leire mot undergrunn holder det å lage leiretetting der leirlaget faller, for å lage oppdemming. Denne kan legges skjult. Skjult leirmembran i høyde med ønsket vannflate.
Skult leiremembran Det graves en grøft fra overflaten og 20 30cm ned i undergrunnsleiren. Ved virkelig stiv leire finnes til å fylle grøften, kan den gjøres så smal den kan graves, er leiren mer vanngjennomtrengelig, lages den noe bredere. Grøften fylles med en gang lagvis mens det stadig stampes (komprimeres). Komprimeringen er særlig viktig i nederste del hvor vanntrykket blir størst. Leiren fylles opp til ønsket høyde for vannflaten. (Erstad Jørgensen 1919)
Gamle metoder som kan utvikles videre Erstad Jørgensens metode (1919) Leire legges i to til tre lag i til sammen 20 30cm tykkelse. Hvert slag stampes omhyggelig og avdekkes med et 5 6cm tykt lag grus for å unngå oppslemming i vannet. Anbefales å benytte slemmet leire fra teglverk, gjerne allerede formet til (ubrente) murstein.
Gamle metoder som kan utvikles videre Hermelins metode, 1951 Leiren eltes med 50% sand, for å minske risiko for oppsprekking av leiren ved uttørking. Leiren eltes med vann i et murerspann til den blir smidig og formbar. Man kan trampe med nakne føtter. Den eltede leiren kastes med kraft mot marken der den skal ligge, og overflaten glattes med trerake (ikke rive men en slags treskuffe). Dette gjøres på et lite stykke av gangen.
Gamle metoder som kan utvikles videre Forsøk i Niagara på Hermelins metode
Samtidig anlegg vist hos Hermelin, 1951
Niagara på Ås verdens minste fossefall Anlagt i 1940 årene, del av den fredede parken. Vannmangel, ikke tett, istandsatt flere ganger før.
Originale planteplaner av Oddvin Reisæter Astilber, hosta, iris m fl. Vekt på harmoniske plantesamfunn
Utgangspunktet Et perfekt pilotprosjekt, lite format, mange problemer
Vannfall dam 1 mot dam 2 Lekkasjer, vann rant under steinene og ikke over.
Dam 2 og 3 og «bekken» Mistet form, lekkasjer. I bekken var synlig membran men ikke noe vann
Bekken Vannet rant i sandlag under membran og hadde gravd ut store hull.
Dam 4 Infiltrasjon i grunn og gjennom damvoll, kun få spor av leiretetting.
Elektrisk resisivitet, dam 4 Målinger utført av Helen K. French og Leif Jakobsen 07/04 2015
Dam 4 prøvesjakt
Dam 4. Strategi: uttrauing og ny leiremembran
Dam 1 3, ny leirforing og alle steiner resettes i leire
Manuell komprimering med jomfru nær stein
Rekonstruksjon av utløpet fra dam 1
Nye leiremembraner i dam 2 og 3
Avslutning mot sideterreng hylle Rimann 1907
Erfaringer Niagara God undergrunnsleire, nylig oppgravd er best. Komprimering kan gjøres med grabben på gravemaskinen, rundt steiner trengs manuell hjelp. Steiner langs kanten må ha bakfyll med leire. Dammene setter seg etter noen dager, og blir enda tettere. Så langt: tette dammer tross svært liten vanntilførsel.