ForsikringsNytt nr.1-2009 Nyhetsblad fra KLP Skadeforsikring AS for bedrift og næring Tunge investeringer letter jobben - Innherred Renovasjon IKS
Leder ForsikringsNytt nr.1 2009 Foto: Jonny Syversen Salgssjef Alexander Vistnes I dette nummeret presenterer vi Innherred Renovasjon. Bedriften jobber aktivt med å forebygge slitasje og yrkesskade hos sine renovatører. Bedriften har investert i renovasjonbiler med lav av- og påstiging, noe de ansatte setter stor pris på. Les mer på side 4 og 5 om dette og andre tiltak bedriften har innført for å redusere sykefraværet. KLP yter lån til bedrifter og næringsvirksomhet. Noe for din virksomhet? Prøv lånekalkulatoren under fanen Offentlig/Bedrift på www.klp.no. Store deler av landet har hatt en snørik vinter. Når en sped vår nå byr på varmere dager og fortsatt kalde netter, kan veier og fortau fort bli farlig glatte. På side 3 kan du lese mer om hvem som juridisk sett har ansvaret når noen sklir på glattisen. Med ønsker om en god påskeferie og en fin vår, Innhold: 03 HVEM TAR ANSVARET PÅ GLATTISEN? 04 TUNGE INVESTERINGER LETTER JOBBEN - Innherred Renovasjon IKS bedrer arbeidsmiljøet 06 INNHERRED RENOVASJON IKS - Engasjerer seg også lokalt 07 SPØR KLP! - Behandling av personskadesaker 08 LÅNEMULIGHETER HOS KLP KLP yter lån til bedrifter Alexander Vistnes, salgssjef, KLP Skadeforsikring AS Kontakt oss! Har du forsikringsrelaterte spørsmål eller spørsmål om skadeforebygging du ønsker besvart i ForsikringsNytt? Kontakt oss på tips@klp.no For spørsmål om borettslaget/ sameiets konkrete forsikringer, kontakt oss på e-post: servicesalg@klp.no eller tlf.: 22 03 78 70. Vi vil ellers gjerne bli kontaktet dersom du kan tipse oss om forsikringsrelaterte saker du er interessert i å lese om. Vi tar også gjerne imot tilbakemeldinger på hva du synes om nyhetsbladet vårt. Skriv til tips@klp.no! 2
Hvem tar ansvaret på glattisen? Tekst: Ingun Medhus Foto: Scanpix På glattisen kan det fort gå galt. Brodder, sand og salt er gode føre var-tiltak, men blir det likevel knall og fall, kan det være greit at den økonomiske risikoen er flyttet over på et fellesskap forsikringsselskapet. Med utgangspunkt i saker som har vært til behandling i norske domstoler, skal vi se litt nærmere på når ansvar kan bli aktuelt i slike saker. 8. mars 1942, ca. kl. 14, i en by på Sørlandet, skulle fru Salvesen besøke sin mann som lå på sykehus. Ved sykehusinngangen gled hun på isen, brakk foten, og ble innlagt hun også. Fru Salvesen pådro seg en varig skade, og gikk til sak mot kommunen med krav om erstatning. Retten kom til at det denne marsdagen hadde vært svært glatt ved inngangen til sykehuset. Og da ble spørsmålet om dette kunne tilregnes sykehuset som uaktsomt. Retten gjorde en konkret vurdering av forholdene i saken, og la vekt på at det skrånende betongdekket i inngangspartiet var et klart faremoment, at det etter strøing om morgenen hadde kommet nysnø oppå isen, og at det var visittid og stor trafikk da ulykken skjedde. Selv om retten understreket at det ikke kunne forlanges at veien til enhver tid skulle være i en slik tilstand at ulykker ikke kunne skje, og at de trafikkerende selv måtte vise aktsomhet, kom man til at sykehuset/kommunen måtte være erstatningsansvarlig. Sykehuset burde under de foreliggende omstendigheter ha vist større aktpågivenhet. Noen år senere kom en ny fallskade opp til rettslig behandling. Denne gang for Høyesterett. Her gled og falt frøken Danielsen om morgenen 27.januar 1950 på et fortau på Majorstuen i Oslo. Frøken Danielsen slo hodet og klarte ikke å gjenoppta arbeidet som kontordame. Hun gikk til sak mot kommunen og gårdeieren. På ulykkesstedet var det et ujevnt snø- og islag, og natten før hadde det kommet litt nysnø. I dommen heter det: Det var her, som på andre steder i byen denne morgenen, et vanskelig føre. Frøken Danielsen var selv oppmerksom på det, og hun foretrakk denne morgen å benytte trikken istedenfor å spasere til kontoret. Det er derfor ikke usannsynlig at fallet kan skyldes enten et hendelig uhell eller mangel på aktpågivenhet fra frøken Danielsen. Kommunen hadde strødd de siste dagene, men hadde regler om at det ikke skulle strøs i snevær. I dommen heter det om dette: Det kan ikke forlanges at det blir strødd så å si hver time på dagen eller at fortauet blir renset uavlatelig. Det er ingen grunn til her å anta at det ikke både av kommunen og gårdeieren er handlet med den raskhet som man med rimelighet kan forlange. Både kommune og gårdeier ble frifunnet. De hensyn som er vektlagt i disse gamle dommene er fulgt opp i nyere rettspraksis. Hvilke læresetninger kan vi så trekke ut av dommene? Den som går ut på vinterføre må være innstilt på at det kan være glatt, og selv vise nødvendig forsiktighet. Det må altså foreligge særlige forhold som gjør at det var erstatningsbetingende uaktsomt av den ansvarlige ikke å sikre ferdselen/strø. Når det er veldig glatt eller vanskelige føreforhold, skjerpes kravene til den som skal sørge for sikker ferdsel. Det samme gjelder når det må påregnes at eldre eller særlig sårbare mennesker ferdes på det aktuelle stedet. Underlagets beskaffenhet kan være et særlig forhold som peker i retning erstatningsansvar, f.eks. hellende fortau, brostein og polerte fliser. Ved forandringer i føreforholdene må den som skal sikre ferdselen ha hatt rimelig mulighet til å komme og strø. Gode, dokumenterte rutiner hos kommunen/gårdeier med flere kan være et viktig moment i denne vurderingen, og kan bidra til at man unngår å komme i ansvar. For dagene som kommer 3
Tunge investeringer letter jobben Tekst: Knut Erlend Jegersen Foto: Knut Erlend Jegersen Innherred Renovasjon IKS tar seg råd til skadeforebygging. Investeringen på 3,6 millioner kroner til to nye renovasjonsbiler skal ikke bare øke effektiviteten, den skal også redusere slitasjeskader og sykefravær. Nybilene kostet til sammen 3,6 mill kr. Vel anvendte penger, mener ledelsen i Innherred Renovasjon. Bak rattet sitter renovator Bjørn Selnes. - Vi ønsker å tilby våre ansatte en best mulig arbeidsplass. Noen av de som jobber i bil har slitt med ryggproblemer. Det oppstår slitasje når man hopper inn og ut av en bil. Og det er en viss mengde søppel som skal tømmes på en viss tid i all slags vær og vind. Vi måtte finne løsninger, forteller økonomisjef Stig Arild Myhre. Sykefraværet i 2008 var på 8,55% som er noe under målsettinga på 9,3 %. Fraværsprosenten hadde da sunket fra 13,3% i 2006. I år har selskapet som målsetting at sykefraværet skal ligge på eller under gjennomsnittet for kommunal forvaltning på 7%. Miljøhensyn på flere måter De to renovasjonsbilene ble levert i november i fjor, etter en leveringstid på ett år. Ett av målene er å tilrettelegge arbeidsplassene gjennom bruk av renovasjonsbiler med lavere førerhytter. Investeringen pr. bil er på 1,8 millioner kroner. - Dette var innenfor budsjettrammen. Disse bilene erstatter farkoster som var åtte år gamle. Det er større kapasitet på bilene. Man slipper dermed å tømme så ofte, og det øker effektiviteten. Vi ønsket også så nye biler som mulig for å ha lavest mulig utslipp, understreker Myhre. Bedriften er ansvarlig for innhenting og håndtering av husholdningsavfall i ti kommuner i Nord-Trøndelag. Datterselskapet Retura IR AS håndterer næringavfall mens Bruktbo Renovasjonsservice AS driver med gjenbruk og salg av varer som leveres på gjenbrukstorget. Utviklingssjef Bjørn Heggelund forteller at bedriften også kjører slam. - Hopping ut og inn av bil er en mye større belastning på kroppen over tid enn vi tenker over, trykket på ryggsøyle og hofter er betydelig. Dette bekrefter også bedriftshelsetjenesten, så da vi skulle bytte biler var det naturlig å ta hensyn til dette. Heggelund forteller at nesten ingen blir pensjonister som renovatører. Lastebil eller lav innstiging Bedriften motiverte renovatørene til å ha tro på en løsning med biler med lav innstiging, siden de i utgangspunktet ønsket en skikkelig lastebil. - Vi satte ned et utvalg blant renovatørene. Det rådet en viss skepsis. Nå har bilene vært i drift i kun to måneder, men sjåførene skryter av dem. Dette er en investering som skal hjelpe på sikt. Miljø koster, fastslår Heggelund. - Det finnes betydelig billigere løsninger, men vi lagde innkjøpskonkurransen slik at nedbygd førernivå var et vurderingskriterium. På grunn av lang leveringstid fikk vi kun et par anbud å velge mellom, men det vi endte opp med, stemmer med det vi så for oss. Positive ringvirkninger I januar 2009 vedtok Innherred Renovasjon en rekke mål for IA-arbeid i konsernet. Målene skal oppnås gjennom ulike tiltak som lavere hytte på renovasjonsbilene, utvikle slambilene for å lette den fysiske belastningen, utbedre kontorlokalene, frukt på arbeidsplassene og ernæringsinformasjon på allmøtene. Det inn-vilges økonomisk bidrag opp til 1500 kroner som stimuleringstiltak for ansvar for egen helse, alle former for dokumenterte fritidsaktiviteter støttes opp om. Aktivitetstilbudet IR-Trim skal revitaliseres. Innherred Renovasjon søker å være tidlig på banen ved vurdering av alternativt arbeid for å rekruttere personer med redusert funksjonsevne. Flytting av arbeid til andre oppgaver må være godt gjennomtenkt og skal skje i nært samarbeid med de berørte. 4
Den gjennomsnittlige avgangsalderen skal også økes. -Vi følger med på utviklingen, sier Stig Arild Myhre. Det stilles krav fra eiere, ansatte, kunder, leverandører, miljøet og samfunnet som helhet. De økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvensene av virksomheten tas hensyn til, forsikrer Myhre. Det nasjonale målet for gjenvinning er 80% i 2010. Tallet for området Innherred Renovasjon betjener er 68. Innbyggerne leverte 92 kg organisk avfall, 78 kg restavfall og 74 kg papir/plast hver i 2007. Renovatøren Lasse Garberg har fått en arbeidshverdag med mindre belastning etter at bilene med senket inn- og utstigning og lavere førerhytter ble satt i drift. Innherred Renovasjon IKS: Selskapet ble opprettet i 1985. Eid av kommunene Inderøy, Mosvik, Leksvik, Frosta, Verdal, Stjørdal, Malvik, Meråker, Selbu og Levanger i Nord-Trøndelag. Totalt ca. 50 ansatte. Renovasjonstjenesten dekker et område på 6721 km2 og 84 000 innbyggere. Samtlige kommuner har betjent gjenbrukstorg. For dagene som kommer Fornøyde renovatører Renovatørene Lasse Garberg og Bjørn Selnes skryter av de nye bilene. - Arbeidshverdagen er mye enklere. Det blir mange turer inn og ut av bilen i løpet av en dag. Jeg ble nesten svimmel av å stige om bord i den forrige bilen, nå er det som om gå om bord i en buss. Dette er et klart steg framover, forteller Garberg som sliter med ryggproblemer. Den lave inn-/utstigingen reduserer kne- og ryggslitasjen. - Bilen har også større kapasitet, noe som halverer antallet tømminger per dag. Bjørn Selnes har vært i renovatøryrket siden man lempet søppelsekker om bord på en lastebilplatting. Dette blir hans femte bil i løpet av de 40 årene han har vært renovatør. -På den ene ruta tømmer vi 800 dunker på en dag. Jeg ble ryggoperert i 1996. Inn og utstigingen er utvilsomt mindre belastende med denne bilen, bekrefter han. -Jeg var litt skeptisk, men all tvil er nå feid til side, smiler Selnes. Hovedkontor på Ørin i Verdal. Deponi og komposteringsanlegg i Verdal, komposteringsplass for slam og struktur samt sorteringsanlegg i Levanger. Konsernet er delt opp i Innherred Renovasjon IKS, Retura IR AS og Bruktbo Renovasjonsservice AS. Har eierinteresser og er aktiv i flere andre selskaper i bransjen som Weee Recyling AS, Retura AS, Trøndelag Gjenvinning AS, Rekom AS, Ella Miljøbil AS og Ecopro AS. Konsernet omsatte i 2007 for 113 milll kr. 5
Satte brannstiftere i arbeid Sikkerhetsforskrifter Tekst: Knut Erlend Jegersen Foto: Knut Erlend Jegersen Slik så det ut på branntomta i Levanger. To ungdommer som ble tatt for å tenne på en avfallsdunk i Levanger sentrum, ble tilbudt arbeid av Innherred Renovasjon IKS. Ungdommene hadde satt fyr på en avfallsdunk full av plastposer. De to tilstøtende igloene av glassfiber brant også ned. Politiet foreslo megling med guttenes foreldre tilstede. Innherred Renovasjon ville gjerne bidra til å sette ungdommene til fornuftige sysler. -Politiets forslag mente vi var en god ide, forteller utviklingssjef Bjørn Heggelund. Guttene framsto som angrende syndere, innstilt på å gjøre opp for seg. De hadde heller ikke penger til å betale for skadene. -Kunne de jobbe for pengene? Vi antydet at hvis de gjorde en skikkelig jobb, kunne vi tilby sommerjobb som ekstra gulrot. Guttene møtte på arbeid i høstferien. -De ryddet, sorterte avfall og klippet plen. Det gjorde de så bra at vi til sommeren vurderer dem som kandidater til sommerjobb, forteller Heggelund. Forskutterte gang- og sykkelvei Innherred Renovasjon sitt deponi for retur- og matavfall ligger kloss inntil den trafikkerte mellomriksveien fra Verdal til Sverige. Bedriften har bidratt til forskuttering av gangog sykkelsti. Sammen med andre lokale næringslivsaktører sørget Innherred Renovasjon IKS for å forskuttere midler til en to kilometer lang gangog sykkelvei. Det var i lengre tid ytret ønske fra beboerne i området om å etablere en gang- og sykkelsti. - Sammen med andre næringslivsaktører som bruker veien vis à vis, bestemte vi oss for å bidra med forskuttering, forteller økonomisjef Stig Arild Myhre. Den sto klar til trafikk høsten 2007. Mye tungtransport ferdes langs veien, ikke få av disse i tjeneste for Innherred Renovasjon. -Vi ønsket å bidra. Vi er opptatt av vårt samfunnsansvar. Vi føler dette bidrar positivt til miljøet for de som bor der og benytter veien. Vi er jo en miljøbedrift, smiler Myhre. I denne spalten setter vi fokus på noen av sikkerhetsforskriftene i våre vilkår. Sikkerhetsforskrifter er samtidig gode retningslinjer for å unngå skader. Rømningsvei og nødutgang Byggverk skal utformes slik at mennesker som oppholder seg i bygget under brann kan rømme eller bli reddet til sikkert sted, uten at de påføres alvorlige helseskader. Det er eier av ethvert brannobjekt som skal sørge for at bygget er utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebygging av brann. Det innebærer blant annet å sjekke at brannvarslingsanlegg og slokkeutstyr fungerer, og at rømningsveier er ryddig og forskriftsmessig merket. De ansatte må kjenne sine oppgaver dersom det skulle bli behov for å evakuere bygningen. De skal vite hvordan en finner og bruker nødvendig utstyr, og hvordan man evakuerer bygningen. I forbindelse med kundebesøk og befaringer ser vi at noen bedrifter slurver med lovpålagte brannsikringstiltak. Rot og fysiske hinder i rømningsveier, samt mangelfull skilting er blant alvorlige feil og mangler. Dette er faktorer som lett kan skille mellom liv eller død dersom det skulle oppstå brann i et bygg. Det er viktig å ha godt merkede rømningsveier, men dette hjelper lite om nødutgangen er blokkert av kasserte kontormøbler eller brukes som lagerplass for kontorekvisita. Nødutgangene /-dørene skal slå utover, og da er det viktig at heller ikke utsiden av bygget er blokkert av paller, containere eller gamle dekk. 6
Spør KLP! Yrkesskade I KLP Skadeforsikring AS sitter det kunderådgivere og fagpersoner innenfor skadeforebygging og skadeoppgjør. Skriv til tips@klp.no og spør oss om problemstillinger du møter på eller er opptatt av. Ingun Medhus, avdelingsleder oppgjør personskade - Jeg fikk en ryggskade på jobben i 2005, og meldte den inn som yrkesskade da plagene fortsatt var der året etter. Jeg fikk utbetalt en rund sum i 2007, men jeg har fortsatt ikke fått noen endelig avklaring fra forsikringsselskapet om jeg får utbetalt erstatning for skaden. Hvorfor tar det så lang tid? Det begynner å bli lenge siden 2005, og jeg skjønner at du etter hvert blir lei av å vente. Jeg har ikke opplysninger til å kunne sjekke din sak, så jeg skal mer generelt forklare hvorfor saker som gjelder personskade tar lang tid fra melding til forsikringsselskapet til avslutning med endelig erstatningsoppgjør. Når vi mottar melding om yrkesskade, vurderer vi om lovens vilkår er oppfylt, det vil si om skaden skyldes en arbeidsulykke under utførelse av arbeid. Dette gjør vi ganske umiddelbart, og vi sender også den skadelidte et orienteringsbrev om videre gang i saken. Dersom vi ikke har mottatt fullmakt til å innhente nødvendig dokumentasjon i saken, ber vi samtidig om dette. For å få oversikt over skadens omfang innhenter vi deretter legejournaler, trygdedokumenter, ligningsopplysninger, journaler fra fysioterapeut og andre som har deltatt i behandlingen. Det går som regel noen måneder til innhenting av disse opplysningene, og det går også noe tid før saksbehandler får gått gjennom det hele og gjort en vurdering. Saksbehandler trekker ofte inn selskapets rådgivende lege ved vurderingen av medisinske opplysninger. Etter dette følger saken gjerne ett av tre spor videre: 1. Innhentet informasjon gir grunnlag for å fastslå skadeomfang og inntektsmessige konsekvenser. Vi beregner erstatning og sender tilbud, og utbetaler når dette aksepteres. 2. Vi trenger mer informasjon om helseplagene, og gjerne en vurdering fra en uavhengig spesialist. For ryggskader er det typisk en spesialist i fysikalsk medisin. Det er ikke uvanlig at spesialister har ett års ventetid på slike oppdrag. Vi utbetaler erstatning for lidt inntektstap i tiden som har gått, eventuelt a-konto-beløp for å avhjelpe skadelidtes økonomiske problemer i ventetiden. 3. Mottatt informasjon indikerer at skadelidtes plager ikke skyldes skaden, det er med andre ord ikke årsakssammenheng mellom skade og uførhet. Hvis vi er i tvil, sendes skadelidte til spesialist for nærmere utredning av årsaksspørsmålet, se pkt. 2, i motsatt fall blir det avslag fra selskapets side. Gjennomgangen viser hva tiden går med til i denne type saker. Vi prøver alltid å informere dere som melder skade til oss underveis i saken. Men jeg ser at den som er berørt av et system som er ukjent, og som i tillegg sliter med helsa, sjelden vil føle at man har fått all nødvendig informasjon. Jeg håper imidlertid at du nå etterhvert får en avklaring i din sak, og at ryggen er til å leve med. Våre rutiner for skadebehandling finner du under Meld skade på www.klp.no/forsikringer Med vennlig hilsen Ingun Medhus For dagene som kommer 7
Økt servicegrad på personskadesaker KLP yter lån til bedrifter Visste du at KLP yter lån til virksomheter med en kommunal eller fylkeskommunal tilknytning? Finansnæringens Hovedorganisasjon, FNH, vedtok høsten 2008 en såkalt bransjenorm med krav til forsikringsselskapenes saksbehandlingsrutiner i personskadesaker. Rutinene er tilgjengelige for alle på selskapenes websider. - I KLP Skadeforsikring har vi valgt å utvide bransjenormens krav til også å gjelde behandlingen av tingskader, forteller avdelingsleder Ingun Medhus i avdeling person og ansvar. På klp.no kan du nå lese mer om hvilke krav du som kunde kan stille til oss ved behandlingen av din sak. Her finner du ut hva som gjelder ved valg av ekstern spesialist, behandling av personopplysninger, innsyn i egen sak, saksbehandlingstider, bruk av advokat og mer. Jeg vil i denne sammenheng knytte noen kommentarer til ett av punktene i vår serviceerklæring, nemlig bruken av medisinsk spesialist i personskadesaker, fortsetter Medhus. - Forsikringsselskapene får ofte kritikk i pressen for å bruke selskapsvennlige spesialister. Som mange andre nyhetssaker er nok bildet mer nyansert enn overskriftene viser, men dette er en viktig problemstilling fordi det nettopp er spesialistutredningen som er det viktigste premisset ved vurderingen av omfanget av en skade, og dermed utmålingen av en erstatning. Siden 1949 har vi lånt ut penger til alt fra bygging av barnehager til rehabilitering av kirker, og fra bygging av kunstgressbaner til innkjøp av pc-er til skoler. Vi yter lån til investeringer i kraftsektoren, og flere veistrekninger i Norge er bygget med finansiering fra KLP. For selskaper legger vi stor vekt på virksomhetens soliditet og lånebetjeningsevne. Primært ber vi om kommunal eller fylkeskommunal garanti, men kan vurdere pant i fast eiendom innenfor 60 prosent av takst, eller dersom virksomheten har inngått langsiktige kontrakter med stat eller kommune. - Følgende faktorer er viktige for oss ved valg av spesialist, forklarer Medhus: Spesialisten skal ha integritet og være objektiv og faglig dyktig, og skadelidte bør være enig i valg av spesialist. Vi mener at vi ikke tjener på å tvinge gjennom en spesialist som skadelidte ikke ønsker. Dette kan føre til økt konfliktnivå, ofte flere medisinske erklæringer, forlenget saksbehandlingstid og større belastninger på skadelidte. - Målet for oss er å komme frem til et riktig erstatningsoppgjør i saken. Det gjelder også når spesialisten kommer til at skadelidtes helse faktisk er verre som følge av skaden enn det vi først trodde. I de tilfellene legger dette grunnlaget for riktig erstatningsnivå, avslutter Medhus. På side 7 i denne utgaven kan du lese mer om selve saksgangen for person- og yrkesskade. Aktuelt for din bedrift? Søknadsskjema og oversikt over hvilke opplysninger KLP trenger for å behandle din bedrifts lånesøknad finner du på våre bedriftssider: www.klp.no. Utgiver: KLP Skadeforsikring AS Layout: Øyvind Blindheim Trykk: RL-Trykk Hovedkontor Karl Johans gate 41 b Oslo Tlf: 22 03 35 00 Faks: 22 03 36 00 KLP Skadeforsikring AS Org.nr. 970 896 856 Pb. 1733 Vika, 0121 Oslo E-post: klpskade@klp.no www.klp.no