Uberørt av virkemidler? Arkitekter og energieffektivisering Marianne Ryghaug Institutt for tverrfaglige kulturstudier NTNU 1
Byggebransjen - Hva er problemet? Kraftig reduksjon av klimautslipp: Bygninger representerer om lag 40 % av samlet innenlands energiforbruk Utfordrende paradokser: Stort potensial for energieffektive bygninger Mange av dagens kontorbygg er mindre energieffektive enn eldre bygninger (bruker mer energi) Så hvorfor bygges det ikke mer energieffektive bygg? Marianne Ryghaug, Innovasjon og implementering av nye fornybare energikilder, Energiuka 2008. 2
Byggebransjen som energieffektivitetens Bermudatriangel Manglende etterspørsel etter energieffektivitet. Dominans av kortsiktige og trivielle argumenter om å bygge billigst mulig. Passiv offentlig regulering. Preferanse for informasjon og økonomiske insentiver. Romantisk tro på markedsmekanismen Konservativ kultur i byggebransjen. Gjenbruk framfor nytenkning Kilde: Sørensen og Ryghaug (2007): En vandring i skyggenes dal? I Smarte Energieffektive Bygninger. Tapir. Energy Policy : How energy efficiency fails in the building industry. 3
4
Problemer ved norsk politikk Liten fokus på byggebransjen og byggeprosessen Få virkemidler for å nå de som er involvert i byggeprosessen (arkitekter, ingeniører) Lite fokus på å få i stand læringsprosesser gjennom praksis og erfaring Få tilbakekoblingspiler i modellen 5
Towards a Sustainable Aesthetics Architects Constructing Energy Efficient buildings Marianne Ryghaug Department of interdisciplinary studies of culture Centre for technology and society NTNU 6
Hvordan arkitekter håndterer energieffektivitet i bygninger Hvordan den dominerende arkitekt diskursen håndterte tema som energieffektivitet og bærekraft Med avvisning? Aksept? Eller transformasjon? Hvordan ble bærekraftighet/energieffektivitet oversatt av arkitektprofesjonen? Hvorfor har ikke de som står for en alternativ energieffektivitets- eller bærekraftighetsdiskurs klart å innrullere resten av profesjonen? 7
Metode og data materiale Analyse av relevant skriftlig materiale/dokumenter Intervjuer med arkitekter og andre aktører i byggeprosessen kombinert med observasjon (N=40) Analyse av to norske arkitekt-tidsskift (Byggekunst og Arkitektnytt) fra 1970 til 2000 Case-studie av tre norske byggeprosjekter 8
Interesse for miljø og energieffektivitet i bygninger De fleste var ganske likegyldige ovenfor energieffektiv og bærekraftig arkitektur i praksis tok man sjelden konkrete energi- og miljøhensyn utover de kravene som lå i forskriftene energi og miljø hadde lav status innad i profesjonen det ble ikke regnet som et viktig design kriterium (arkitektonisk kvalitet) 9
Den dominerende arkitektdiskursen Diskursen som former arkitekters felles forståelse og praksis (normer og verdier inkludert) representert i arkitekt-tidsskriftene, utdanningsinstitusjonene og arkitektkonkurransene Kjennetegnet av manglende fokus på tema relatert til energieffektivitet og bærekraftighet Mer konsentrert om en estetisk diskurs med fokus på design /form/uttrykk + funksjon + originalitet/modernitet/nyskapende 10
Alternativ arkitektdiskurs To ytterpunkter blant miljøbevisste arkitekter high-tech energibygninger low-tech økolgisk bevegelse Ingen av disse to ytterpunktene så ut til å interessere arkitekter flest 11
Low-tech økologiske bygninger Ideologisk bevegelse Resirkulering Organiske former Gress på taket, tradisjonelle byggematerialer, hytte-stil (D)isse jordhusene hvor tiss, bæsj og propp blir resirkulert og kommer ut av kjøkkenkrana i fjerde ledd, liksom. Det er noe annet, altså. Griser på taket og geiter i kjelleren. Det er hele den bakgårdsøkologien fra Berlin i 70-åra som også videreutviklet seg i Norge. 12
High-tech lavenergi hus Kjedelig arkitektonisk uttrykk Bruk av teknologi som formuttrykk Ikke tilstrekkelig bearbeidet form 13
Ingen av disse typene så ut til å vekke arkitektenes interesse assosiert med kjedelige former og uttrykk brudd med prinsippene for god arkitektur (det trendy og moderne) bruk av teknologi som uttrykk for form eller som symboler 14
Foreløpig oppsummering Miljø og ressurstankegangen var i stor grad definert på utsiden av den profesjonelle grensen (grensearbeid) Tilhørte en annen symbol verden Ingeniørenes? Var vanskelig å oversette enøk (miljø) til noe som interesserte arkitekter flest: som var i samsvar med deres estetikk/forminteresser Arkitekter er ikke en homogen gruppe: Det eksisterte fleksible fortolkninger av hvordan miljøhensyn skal trekkes inn i arkitekturen 15
Den hybride miljøarkitektur Bygningsdesign både inspirert av høyteknologiske og lavteknologiske løsninger, men hvor man ikke fraviker kravet om arkitektonisk kvalitet Eksempel: Arkitektene har et veldig sterkt fokus på form, og de forholder seg mer aktivt til en diskusjon om formutvikling enn til en diskusjon rundt teknologiutvikling. Og det der å koble den diskusjonen sammen, til å også lage en arkitektur som ikke reduserer kravene til arkitektonisk kvalitet, men som tar opp i seg energi og teknologiske og det arkitektoniske, det er det som er vårt program, nærmest. 16
Arkitektdiskursen i endring? Energi og klimautfordringen tvinger seg på Nye krav i forskrifter Arkitektonisk: Utviklingen av lavenergiboligen: formmessig hybrid? Større etterspørsel og interesse Kunder/byggherre Studenter Bransjen 17
Realisering av tre miljøbyggeprosjekt Pilestredet Park, Oslo Telenor Fornebu Kvernhuset Ungdomskole, Fredrikstad Effektive strategier for å realisere energieffektive bygninger? 18
Positive faktorer for realisering av energieffektive bygninger Byggherre med visjoner Energirelaterte krav i arkitektkonkuransen Spesifikke energimål i program/mop Planleggingsprosess: tverrfaglighet (på tidlig tidspunkt), god tid, åpen prosess Motiverte og kunnskapsrike arkitekter R&D aktiviteter Innvolverte brukere 19
Erfaringer fra prosjektene Arkitekter har en sentral rolle når det gjelder å kunne påvirke energistandarden i en bygning og har stor kontroll over energibeslutninger Arkitektenes vurderinger, kunnskap og holdninger vil spille en sentral rolle for energistandarden til bygningen Miljøvennlige bygg kan fortolkes og utformes på svært forskjellige måter, avhengig av hvilke aktører som legger hovedpremissene for utformingen av bygget Miljøkriterier må kalkuleres og forhandles i byggeprosessen Sosiale læringsprosesser var viktig 20
Hvordan komme ut av Bermudatriangelet? Økt fokus og på energi og miljø i arkitektutdanningen (integrert i designfagene) Strengere forskrifter Støtte til flere demonstrasjon- og eksperimentbygg (få i gang sosiale læringsprosesser) Gode eksempler på fremragende miljøarkitektur! 21