Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?



Like dokumenter
Berekraftig eller berre kraftig transport?

Bærekraftig Transport - bedre teknologi, mer tog eller mindre reiser?

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk

Samhandling for Grønt Skifte. KS Sogn og Fjordane Haustkonferansen, 3.november 2016

Hvordan oppnå fossilfri mobilitet i norske byer? Seminar arrangert av CenSES, Vestlandsforsking og CICERO Forskningsparken, Oslo, 13 november 2017

Vegbygging eit klimatiltak? - betydninga av vegstandard for drivstofforbruk og klimautslepp -

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Samhandling for Grønt Skifte

ENERGIPLAN for Midt-Telemark

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar?

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

Carlo Aall Vestlandsforsking

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Vegbygging eit klimatiltak?

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland

Velkomen til miljøpedagogisk samling. Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling

Klimaendring og klimapolitikk. Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Klimaplan for Hordaland Plannettverk om parkeringspolitikk Per Svae, Klima og naturressursseksjonen i Hordaland FK

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Klimagassutslepp, klimaendringar og energirekneskap

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

I Tussaområdet står transport for om lag 30 % av den totale energibruken, derav om lag 50 % knytt til personbilar

Miljørapport - Volda vidaregåande skule

Klimatilpassing på regionalt nivå. Frå nasjonale og overnasjonale strategiar til praktisk handling i fylke, kommunar og næringsliv

Klimaplan for Hordaland v/magnar Bjerga Spesialrådgjevar klima

FYLKESDELPLAN FOR KLIMA OG MILJØ

Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking

Korleis kan klimaframtida bli for Sogn og Fjordane?

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre.

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Skyss, Bergen Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer?

Carlo Aall (Vestlandsforsking), Paul Peeters (Breda universitet), Torkjel Solbraa (Vestlandsforsking)

Funn fra Arealklimprosjektet. Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal,

Korleis oppfylle Parisavtalen gjennom klimatilpassing og meir miljøvennlege løysingar

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Klimaplan for Hordaland Høyringsutkast

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

Berekraftig reiseliv Miljø & lokal verdiskaping. Ivar Petter Grøtte Vestlandsforsking

Læreplan i klima- og miljøfag

Klimaendringar og tilpassing i Norge

Mobilitet ved eit tidsskilje. Kristin Marie Sørheim Leiar samferdselsutvalet

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT

Klimautfordringa Status og kva som må gjerast for å nå 2-graders målet

HORDALANDD. Utarbeidd av

Samhandling for grønt skifte: Sogn og Fjordane først i verda med kommunale omstillingsplanar?

Energivegar inn i framtida. Einar Oterholm einar@oterholm.no

Grønn klimaturisme Nettbasert innledning under konferanse om sykkelturisme i Tromsø Arrangert av Statens vegvesen i Region nord 20 mai 2019

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Reiselivs- og lokalsamfunnsutvikling i dag: bærekraftig eller berre kraftig?

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Klimaplan for Hordaland utkast

Klimadag for fylkestinget Klima og miljø i Regional transportplan

Klimagassutslepp i Time kommune. Status og grunnlag for evaluering av tiltak i. KDP Energi og klima

Hvordan fortelle turister om klima uten at det blir «grønnvasking»?

Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod Vårkonferanse Mandal 1

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

Klimaplan for Hordaland

Interkommunal plan for klimaomstilling i Sunnfjord KS sin haustkonferanse oktober 2017

Regionale møter - Samferdselsavdelinga. Lage Lyche seksjonsleiar - infrastruktur

Klimautfordringar og idrett

TNS Gallups Klimabarometer 2013 Utdrag av rapporten. TNS Gallup 2013 TNS Gallups Klimabarometer 2013 ( )

Framtiden er elektrisk

Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima- og energi.

Energibransjens muligheter i en Smart City. Bjarne Dybvik Konserndirektør Sogn og Fjordane Energi

Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø?

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE

Klimaplan for Hordaland

Reiselivs- og lokalsamfunnsutvikling i dag:

Vilkår for å nå målet om eit berekraftig reiseliv

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Samhandling for Grønt Skifte Introduksjon til prosjektet Presentert på første kommunesamling, Skei

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke

Reduksjon i klimagassutslipp global utfordring og lokal mulighet. Oppstartsamling Kortreist Kvalitet nettverket Eivind Selvig

Status for klimaarbeid/samarbeid i regionen

Bømlo kommunestyre handsama klimaplanen for Hordaland Fylkeskommune i møte Særutskrift av vedtaket og kopi av saksutgreiinga ligg ved.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: F:

Attraktivt Midt-Telemark. Landskapskonvensjonen. Deltaking. telemarksforsking.no 3. Solveig Svardal

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Miljørapport Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr Mai 2009

Klima og cruiseturisme - hvor store er utslippene og hvilke tiltak kan gjennomføres for å redusere utslippene?

Vår grøne. kyrkjelyd

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier Kvinnherad kommune

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

Miljørapport - Borgund vidaregåande skole

Dei Grøne vil gi lokaldemokratiet større armslag, og gi innbyggjarane i Haram meir påverknad på dei sakane som vert avgjorde lokalt.

Kommunedelplan for klima og energi KLEKK 2020

Miljøvenlege byar. Politisk rådgjevar Erik Lahnstein. Innlegg på Bykonferansen Framtidens byer, Oslo

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Transport og klima i Møre og Romsdal fylke Lage Lyche Samferdselsavdelinga

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Samfunnsutvikling planlegging, samferdsel, Samferdselskonferanse Fylkesplansjef Ole Helge Haugen

Transkript:

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Innlegg på Vegkonferansen «Grøn transport» Hyen samfunnshus 27.08.2015 Carlo Aall Vestlandsforsking

Innhald Kva er «berekraft»? Den kraftige mobiliteten Den berekraftige mobiliteten Den kraftige klimautfordringa Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?

Kva er «berekraftig utvikling»? Lansert i 1987 av Gro Harlem Brundtland som leiar av FNs verdskommisjon for miljø og utvikling Berekraftig utvikling «anno 1987» 1. Berekraft: Sikre økosystema i naturen 2. Utvikling: Sikre dei grunnleggjande behova? Sosial berekraft 3. Rettvis fordeling: Sikre grunnleggjande behov for alle Berekraftig vekst Innhaldet i omgrepet har utvikla seg sidan 1987 Om berekraft blir «alt» endar det opp med å bli «ingenting»! Kulturell berekraft Samfunnsmessig bærekraft Økologisk berekraft Berekraftig økonomi Skaperverk og berekraft

Den «kraftige» personmobiliteten Utvikling av reiseavstand per person i Norge 1900-2005

Millionar tonn oljeekvivalentar «Norske» klimagassutslepp Er ikkje med i dei offisielle utsleppsregnskapa 1000 900 904 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Vegtrafikk står for ca 20% av dette (10,2 mtco2-ekv) 54 50 Offisielt nasjonalt utslippsregnskap 6 Norsk skipsfart Nordmens flyreiser i utlandet Norsk olje- og gassproduksjon Kjelde: VF rapport for Miljøverndepartementet og Barne- og familiedepartementet

Utslepp frå transport aukar mest i EU Transport Kjelde: http://www.eea.europa.eu/data-and-maps/indicators/greenhouse-gas-emission-trends-5/assessment

Kva er «berekraftig mobilitet»? Strategiar STRATEGI Effektivisering - reise betre Substituering - reise annleis Reduksjon - reise mindre DØME PÅ TILTAK Bilar med lågare energibruk Alternative drivstoff og motorteknologiar Personbil og fly kollektivtransport, sykkel eller gåing Gods på lastebilar jernbane eller båt Reise kortare Reise sjeldnare Indikatorar DIMENSJON INDIKATOR VERDI (EU mål for 2030) Berekraft Dagleg energibruk/pers Maks 8 kwh/pers (dvs -50% av nivået i 1990) Utvikling Dagleg reiselengd/pers Minimum 11 km/pers/dag Rettvis fordeling Det berkraftige transportrommet Alle skal oppnå måla over, og minimum reiselengd skal dekkjast med kollektivtransport

Effekten av ulike berekraftstrategiar Strategi Scenario for utvikling av transporten i EU fram til 2030 Ingen strategi (2030 BAU) Vidareføre utviklinga 1995-2005 Effektivisering (2030 EFF) 2030 BAU + meir effektiv teknologi «I dag» Substituering (2030 SUB) 2030 EFF + mykje meir bruk av kollektivtransport Reduksjon (2030 RED) Det berekraftige rommet 2030 SUB + fryse fly- og bilreise på 2005 nivå Kjelde: Erling Holden (2007): Achieving Sustainable Mobility: Everyday and Leisure-time Travel in the EU. Ashgate publishing limited.

Kombinasjonsstrategien einaste løysinga Strategi Scenario for utvikling av transporten i EU fram til 2030 Ingen strategi (2030 BAU) Vidareføre utviklinga 1995-2005 Effektivisering (2030 EFF) 2030 BAU + meir effektiv teknologi «I dag» Substituering (2030 SUB) 2030 EFF + mykje meir bruk av kollektivtransport Reduksjon (2030 RED) Det berekraftige rommet 2030 SUB + fryse fly- og bilreise på 2005 nivå Kjelde: Erling Holden (2007): Achieving Sustainable Mobility: Everyday and Leisure-time Travel in the EU. Ashgate publishing limited.

Etter 2007 har vi fått ein ny hovudrapport frå FN sitt klimapanel Frå 90% (i 2007) til 95% sikkert (i 2013) at klimaendringane er menneskeskapte For å unngå +2 C må: Dei globale utsleppa reduserast med 40-70% innan 2050 og vere netto lik 0 innan 2100 (dvs kan vere små utslepp, men dette må kompenserast med binding av karbon) 80 % av kjende reserver med fossil energi bli verande i bakken Sjølv med +2 C vil verda måtte tilpasse seg store og delvis ukjende konsekvensar MEN Verda er på veg mot +4 C, ikkje +2 C

Når vi 2 gradersmålet? Trenden: utvikling mot +4,0 6,1 grader global temperaturauke Faktiske utslepp Kjelde: http://www.globalcarbonproject.org OBS! Ønska utvikling for å nå 2 gradersmålet

Vi har det (svært) travelt! Konsekvensene av å utsette globale utsleppskutt naudsynt for å nå 2 gradersmålet Om verdssamfunnet venter til 2025 med å gjennomføre nye tiltak må utsleppa etter 2025 reduserast med 90% kvart år for å nå 2 gradersmålet Kjelde: http://www.nature.com/nature/journal/v458/n7242/full/nature08017.html

og kva betyr det i praksis for Norge? Framskriving av norske klimagassutslepp med og utan nye tiltak (utslepp frå norsk skipsfart og nordmenns flyreiser i utlandet haldne utafor) Den naudsynte utviklinga om vi skal nå 2-gradersmålet Neste generasjons Nasjonal Transportplan (NTP): 2018-2027

Kva er transportsektoren sin rettvise del? Nullutsleppsbanen Ca 10 MtCO 2 -ekv Manko på 20 MtCO 2 -ekv Kor stor del av dette skal transportsektoren ta? Neste NTP periode Og igjen: Framleis er utslepp frå norsk skipsfart og nordmenns flyreiser i utlandet haldne utafor!

Og bensin og diesel blir stadig rimelegare! = Løpande priser = Pris justert for konsumprisindeks = Pris målt mot kjøpekraft Realpris (kostnad mot kjøpekraft) Kjelde: http://e24.no/bil/aldri-foer-har-bensinen-vaert-billigere/20177440

10 prinsipp for framtidas berekraftige mobilitet 1. Kombinere strategiane «reise betre» (meir effektivt), «reise annleis» (meir kollektivt) og «reise mindre». 2. Redusere klimautsleppa frå transport meir og raskare enn vi trudde for 10 år sidan 3. Klimatilpasse transporten meir og raskare enn vi trudde for 10 år sidan 4. Bruke berre fornybare energikjelder til transport 5. Auke, ikkje redusere prisen på drivstoff 6. Redusere (sterkt), ikkje auke flymobiliteten 7. Næringslivet må nytte kortreist og langtidslagra, ikkje langreiste og «just-in-time» varer 8. Investere i ombygging, ikkje nybygging av transportinfrastruktur 9. Velje saktare, ikkje raskare transport 10. Leggje om frå fysisk til virtuell person- (t.d videomøte) og varemobilitet (t.d. 3D-skrivar)

Om dette ikkje skjer, kva då? Då må andre sektorar enn transport ta seg av reduksjonen av klimagassar ELLER Då får vi håpe at klimaendringane blir forsinka slik at vi har betre tid på oss til å redusere utsleppa tilstrekkeleg ELLER Då må samfunnet tilpasse seg meir enn + 2 grader global temperaturauke

ELLER vi kan håpe at klimaendringane berre er tull http://www.dn.no/nyheter/politikksamfunn/2015/07/22/2145/klima/-klimablffen-fortsetter

Takk for merksemda! Carlo Aall, caa@vestforsk.no, tlf 991 27 222, www.vestforsk.no Adresseavisa