Flom, jord- og flomskred:



Like dokumenter
Flom, jord- og flomskred:

Flom, jord- og flomskred:

Varsling av flom og. jordskredfare: Inger Karin Engen. Hva gjør vi? Hva forventer vi? Gjeldende varslingsrutiner NVE.

Varslingstjenesten for

Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling

Korleis fungerer naturfarevarslinga hos NVE?

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Regional varsling av flom- og jordskredfare i Norge. Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat

Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.

DP4 Skredovervåkning- og varsling. Tore Humstad. Vegdirektoratet 19. mars

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel

Grunnleggende skredkunnskap og Nettbaserte verktøy. Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Plan for skredfarekartlegging

Norges vassdrags- og energidirektorat

FLOM OG SKREDHENDELSER

Jernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof.

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3

FLOM OG SKREDHENDELSER

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?

Klimaendringer og naturskade

Temadata fra NVE. og karttjenester. Bjørn Lytskjold, seksjonssjef geoinformasjon Norge digitalt, Lillehammer-regionen

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Nasjonal varslingstjeneste for jord-, sørpe- og flomskredfare

Arealplanlegging og naturfarer i fremtidens klima Flom og Skred Verktøykasse for klimatilpasning

FOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED. Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen

Vann og løsmasser på ville veier

risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin

Felthåndbok ved flom og skred

NVEs rolle og ansvar Nyttig informasjon og verktøy til kommunens ROS-arbeid. Grethe Helgås Skred og vassdragsavdelingen, Region sør

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Flom Lillehammer. Sektor for By- og samfunnsutvikling

Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE

Risiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging. Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet

Norges vassdrags- og energidirektorat

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen

Beredskap ved ekstremvær. Hva du kan gjøre og hva du bør tenke på

Varsel kommer hva gjør vi i kommunen?

Snøskredvarslingen i Norge

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Tore Humstad, Geoteknikk og skredseksjonen

Klimautvikling og Skred

Skred- og flomfare i kongeriket

Nye metoder for skredovervåking, varsling og aktiv sikring.!

Revidert håndbok N200

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

Norges vassdragsog energidirektorat

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Kunnskapsgrunnlag for tilpasning

Vann på ville veier. NIFS - Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred. Steinar Myrabø

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS

Flom 2014 Lillehammer Status og erfaringer Lillehammer kommune. Sektor for By- og samfunnsutvikling

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere

RISIKOVURDERING FOR BEFARING AV JORDSKRED, FLOMSKRED ELLER FLOM (EROSJON)

SNØMENGDER, VÅRFLOM OG BEREDSKAP 2018

Klimatilpasning i NVE

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal,

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

Vegdrift sommerdrift

HVORDAN PÅVIRKER KLIMAENDRINGER SKREDFARE. Astrid Flatøy Seniorrådgiver NVE

Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat

Skred. Heidi Bjordal Vegdirektoratet. Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Rassikring og annen sikring av hus og kommunal veier Aage Josefsen

ROS i kommuneplanen skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata

Området er vurdert i forhold til krav i TEK10 sikkerhetsklasse S2, med en nominell årlig risiko for skred <1:1000.

SKOG SOM VERN MOT NATURFARE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom

Bedre skredvarsling til trafikantene Njål Farestveit

Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning

Skredfarekartlegging

REGIONAL PLAN FOR GUDBRANDSDALSLÅGEN - RPL

Utbygging i fareområder 4. Flom

ROS og håndtering av klimarisiko

Snøskredvarsling. Birgit K. Rustad NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS

Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak.

HYDROLOGI. Marianne Myhre Odberg Hydrolog Bane NOR

HYDROLOGI. Per Lars Wirehn. Bane NOR

Beredskapsplan for naturfare i Hardanger

Evaluering av varslingsøvelse 24. november 2016

Transkript:

Flom, jord- og flomskred: Hva kan egentlig varsles? Hervé Colleuille Seksjonssjef, seksjon for varsling av flom og jordskredfare Hydrologisk avdeling

Varsling Foto: Kjernehelseinstitutt.no Mål: Bidra til iverksetting av lokale beredskapstiltak som kan forebygge skade på liv, helse og verdier; Ønsket effekt: Redde liv, redusere skred/flomproblemene for veg, jernbane og bosetning, gi økt sikkerhet og forutsigbarhet.

Landsdekkende & regionalt Landsdekkende farevurdering på regionalt nivå Anbefaler aktsomhetsnivået i et større område (fylker, gruppe av kommuner) Varsler ikke for enkeltstående objekter f. eks. en skredbane eller en spesifikk elv Faren gjelder kun utsatte områder f. eks. elver/sjøer, bekker, bratt fjell med sedimenter, områder med mer enn 50 cm snø

Hvorfor regionalt? MET Foto: H. Larsen Vi angir det varslingsnivået som anses som mest sannsynlig. Høyeste sannsynlighet der det kommer mest regn, er størst snøsmelting og er potensielt utsatt (skred), eller drenerer fra områder med mest regn og snøsmelting (flom) i forhold til det som er normalt for området. Begrensningen ligger i usikkerheten i værprognoser og hydrologiske modeller Størst usikkerhet om sommeren ved intense regnbyger: Vanskelig å anslå hvor og hvor mye nedbør som vil falle. Usikkerheten i nedbørprognoser forplanter seg i hydrologiske prognoser Tett og godt samarbeid med MET. Daglig brief med meteorologer

Varslene publiseres på www.varsom.no eller velg en kommune Klikk på varslingsområdet

Historikk Oppdatert info Potensielt utsatte områder for jord- og flomskred Hjelpemidler

Modellbasert kart Hjelpemidler oppdateres 4 ganger pr døgn gjelder kl.08-08. sommertid Aktsomhetsnivå for jord- og flomskred Regn og snøsmelting Vannføringsprognoser og tendenser Sanntidsdata (vannføringstilstand med flomstatistikk) Hendelser (stengte veier pga. flom eller skred) Nedbørradar Støttekart for beredskap og krisehåndtering: flomsoner, skredfaresoner, sikringstiltak, skredhendelser

Varsom.no 2 daglige oppdateringer av aktsomhetsnivå gjelder fra kl. 08 til kl. 08 neste dag (sommerstid) 3 dager av gangen To første dager: Detaljerte værprognoser (AROME - 2,5 km oppløsning ) Tredje dag: Grovere og mindre treffsikre prognoser (ECMWF)

Varslingstjeneste for flom, jord-, sørpe- og flomskred Flom i elver og sjøer Flom i bekker - erosjon Rask bevegelse av vannmettet jord/snø Ulike prosesser, ikke samsvar i tid og rom Foto: H. Mosvold Larsen/Scanpix Flom Flom (erosjon) - Flomskred Kvam 2011, Foto: F. Weikle T. Bargel, NVE Jordskred Sørpeskred Flomskred Flomskred Jordskred Foto adressa.no Foto: Scanpix A. Taurisano, NVE O.J. Kjellmark, Adressa.no

Vi varsler IKKE fare for steinsprang/skred kvikkleireskred Foto: Firdaposten-tipsar Foto: vg.no leirskred prosesser med lang responstid (erosjon) eller direkte menneske skapt (graving, deponering, sprengning...) Foto: J. Hvitstendahl,Dagbladet Gjerdrum

Vi kan ikke varsle fare for Oversvømmelse, overvann, utglidning som skyldes svært lokal styrtregn og/eller som er en direkte konsekvens av feil i avløp, vannledningsbrudd, anleggsarbeid Eidefoss dam, NVE Enkelte varsel gjelder ikke regulerte delen av vassdrag flomdempende virkning Vi varsler flom for regulerte vassdrag i samarbeid med regulanter

Vi varsler ikke direkte konsekvenser av flom og skred, vi varsler et aktsomhetsbehov basert på en helhetlig vurdering av: Modellprognoser: Kvantitative kriterier som sier noe om hvor uvanlig en hendelse er (terskelverdier og gjentaksintervall) Sanntidsdata, tilgjengelige informasjon om situasjon, potensielle skader, erfaringer Varslingstjenesten utarbeider varsler på regionalt nivå. Det forventes at beredskapsnivå og behov for forebyggende tiltak vurderes lokalt basert på erfaring og lokalkunnskap. 4 3 2 1 Vi bruker et fargeskalasystem som viser grad av aktsomhet for ulike regioner Aktsomhet betyr at man skal vurdere: o Hva varselet betyr for deg/din kommune Deretter vurdere eventuelt: o beredskapsbehov, o tilgang på ressurser, o forebyggingstiltak o sikring/flytting av verdier www.sikkerhverdag.no

Vi varsler ikke direkte konsekvenser av flom og skred ofte forekommer Prinsippet: Jo mer ekstreme hydrometeorologiske forhold, dess sjeldnere forekomst, og større sannsynlighet for flomskader og skredhendelser Ved gult nivå bør lokale aktører vurdere behov for beredskap og forebyggende tiltak; På oransje og rødt nivå skal forebyggende tiltak utføres og beredskap iverksettes

ca. 300 dager/år ca. 50 dager/år ca. 5-15 dager/år ca. 1-5 dager/år Ingen varsel i hele Norge

Økende sannsynlighet for skader og problemer = Økende behov for aktsomhet For et bestemt sted er det større sannsynlighet for skader på høyere nivå enn på lavere nivå Et gult/oransje nivå for Kvam eller Odda kan være alvorligere enn et rødt nivå i Hamar/Trysil: Raskt reagerende små vassdrag med liten lagringskapasitet vs. store vassdrag (stille flom) Jo kortere avstand mellom nivåer, dess større risiko for raskt oppgraderingsbehov

Aktsomhetsnivå vs. beredskap Beredskapsbehovet er avhengig av både aktsomhetsnivå og sårbarhet Ikke 1:1 forhold mellom et regionalt varsel og behov for lokale beredskap og tiltak Lokale beredskapsaktører skal tilpasse beredskapsnivå ut fra lokale forhold, basert på risikokartlegging, flomsonekart, erfaring og kjennskap til tidligere hendelser, skadeflomnivå, problematiske punkter, kritiske infrastrukturer De som er ansvarlige for lokal beredskap, har sektoransvar (kommuner, SVV, JBV, og regulanter), forventes å ha kunnskap om sårbarheten Regulanter har et særlig ansvar for å manøvrere aktivt for å begrense flomskader Vesentlig med utarbeidet beredskapsplan Aktsomhetsnivå Sårbarhet

Iverksett beredskap Utfør forebyggende tiltak Vurder behov for tiltak og beredskap Følg med værutviklingen yr.no oppdatering & kart på varsom.no Les varselet grundig på varsom.no Myndighetsvarsel

Eksempler på forebyggende tiltak Sjekk stikkrenner, rister, kulverter for å sikre at vannet renner fritt i sitt løp Hold vannveier fri for is, snø, sedimenter, kvist og søppel Unngå oppdemning av vann ovenfor bebygd område og infrastrukturer (skogbilsveier, områder med hogst og anleggsarbeid) Sikre og flytte verdier Unngå ferdsel langs bekker/elveløp og i bratte skråninger Veg/banestengning Evakuering (politiet) Følg med faretegn: Bevegelsestegn, sprekker, erosjon, nye kilder, vannoppdemning, rask endring i vannføringer Foto: JBV Foto: K.P. Kalenberg NRK.no

Vi kan ikke varsle direkte konsekvenser av flom og skred Jordskred/utglidning, Trøndelag mars 2012, foto T. Bargel NVE Jordskred over jernbane og veien, Trøndelag 12.-13. mars 2012 Foto: O.J. Kjellmark, Adressa.no

Vi kan ikke varsle direkte konsekvenser av flom og skred Flomskred mars 2015 Nordfjord, Sogn & Fjordane, foto SVV Flomskred (bekkløpendring) Otta 2008, Sel kommune, foto Scanpix

Sørpeskred i Melhusdalen, Troms mai 2010: kraftlinjen knekk Foto: E. Eidissen, Statnett Sørpeskred i Balestrand, mars 2011: to personer omkom Foto: ngi.no Vi kan ikke varsle direkte konsekvenser av flom og skred

Vi kan ikke varsle direkte konsekvenser av flom og skred Okt. 2014. Flåm i Aurland kommune, foto: O. Løset/NRK Mai 2014, Trysil Hedmark, foto NVE

Hvorfor varselet ikke alltid treffer? Værprognose som ikke treffer (mengder utbredelse) Utilfredsstillende hjelpemidler og hydrologiske modeller: naturen er kompleks, modellene er kun en forenkling av virkeligheten Manglende eller dårlig data fra målestasjoner Dårlig tolkning av modellresultater Med god treffsikkerhet vil tjenesten oppfattes som troverdig og vil utløse handling hos varselmottakere Vi har derfor som ambisjon å ha færrest mulig falske alarmer og ingen store uvarslede hendelser

Konklusjoner Varsler flom, jord-, sørpe og flomskredfare på landsdekkende og regionalt nivå Varsler et aktsomhetsbehov Store lokale variasjoner og usikkerhet i prognoser, raske endringer i små vassdrag Kan ikke varsle alt, og ikke direkte konsekvenser av flom og skred Varslingen er nyttig bare hvis den fører til handling hos lokale beredskapsaktører Forventer at beredskapsnivå og behov for forebyggende tiltak vurderes lokalt Har ambisjon om forbedring, øke treffsikkerheten og nyttigverdien av tjenesten. Vi gjør dette ved å samarbeide på tvers av sektorer Informér oss gi oss tilbakemelding!

Takk for oppmerksomhet! Velg riktig fottøy. Sjekk aktsomhetsnivået på www.varsom.no Under utviklingen: Abonnementsløsning på e-post og SMS