Fortellingen om Super i farta Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13
Fortellingen om Super i farta
FORORD Da jeg møtte Cecilie for over et år siden på ROM-Agder forstod jeg at hun hadde en viktig ide hun brant for. Hun brukte vel noe tid på å forklare meg hva dette handlet om. Denne prosessen tror jeg etterhvert ble en gjensidig læreprosess som har gitt meg en unik innsikt i barns verden i forhold til psykisk helse. Det handler bl.a. om mobbing blant barn i barnehage og skole. Det å sette fokus på barnas forhold til hverandre som barnegruppe, barnas hjelpere, venner, deres famille og andre støttespillere. Denne boka om Super tuftes på en grunnleggende tro på at barn og unge som har tunge stunder i livet med noe støtte selv kan være med på å se betydningen av gode øyeblikk i deres egen hverdag. Disse øyeblikkene kan de hente frem når det røyner på, og det kan være med på å gjøre livet lysere. Denne grunnleggende troen har modnet over tid og det er en glede å få tilbakemelding fra de første samtalene Cecilie hadde med Steinerskolen som viste stor interesse for prosjektet. Det er med glede jeg hører om hvor mye elevene i første klasse forstod og at de kunne sette ord på mange vanskelige følelser. At barn er kreative og ofte forstår og har navn på mange følelser og tanker vi voksne ikke tror er mulig, er tydeliggjort i denne boken. Det startet med at Cecilie laget noen fantasirike små historier, med bakgrunn i sin egen erfaring. Historiene fungerer som «triggere» for barnas dialog om mange livsforhold som er viktig å sette navn på for å kunne igangsette gode dialoger med mulighet for hjelp eller bare avklaring for seg selv. Det praktiske arbeidet med den foreliggende boken startet med utgangspunkt i en liten gul mini som heter Super. I samtaler med elevene ble disse med som medutviklere slik at de lagde en helt ny fortelling om Super. 2
Vi tror denne boken er starten på et større prosjekt der vi setter fokus på barn og unge i førskole og skole. Rapporten «et liv jeg ikke valgte» viser hvor viktig det er å møte barn og unges utfordringer tidlig. Ikke bare snakke om dem, men gjøre noe med dem sammen med barn og deres familier over tid. Jeg vil gjerne takke Cecilie for at hun våget å vise frem historiene sine og starte prosessen som har ført frem til denne boka. Det var modig gjort. Jag håper også at dere som leser boken ser det verdifulle i tilnærmingsmåten og rikdommen i hele boka og ikke minst hvert bilde med tekst. 22.mai 2013 Arne August Larsen Daglig leder ROM-Agder FORORD SKREVET AV ANNA CECILIE Denne boka om Super springer ut i fra en ide jeg har gått med en lang stund. En ide om at barn og unge med noe støtte selv kan være med på å se betydningen av gode øyeblikk i deres egen hverdag. Jeg vil gjerne få rette en stor takk til hver av elevene som var med i prosessen fram til det ferdige produktet. Videre vil jeg sende en stor takk til første klasse ved Steinerskolen i Kristiansand og spesielt til klasse leder Camilla Bøksle. Helt til sist vil jeg få rette en takk til arbeidsplassen min Råd og Muligheter ved lederen min Arne August Larsen som bisto meg med gode råd. En annen som også bidro med gode råd og løsninger på det tekniske plan er Tom Ingve Henriksen. Kristiansand 22.mai -2013 Anna Cecilie Skagestad 3
DETTE ER HISTORIEN ELEVENE VED STEINERSKOLEN LAGET OM SUPER Hei jeg heter Super og jeg er en liten gul mini- bil. Alle i familien min er biler. Jeg er tre år gammel og den aller yngste i familien min. 4
Når jeg er ute på veien og møter voksne biler og lastebiler som ler av meg vil mine gode venner si at det ikke er lov å le av hverandre. Alle må være snille med hverandre. Voksne skal hjelpe barna sine. Vennene mine sier at de ville lære voksne og ikke si sånn til Super. Ikke må vi bite hverandre på handa heller, men være snille med hverandre. Nå har jeg også lært forskjell på opp og ned av de nye vennene mine. Tenk de lærer meg noe som heter å bremse. Da trykker jeg på bremsepedalen under styret. Jeg kan også vri på spaken bak. Noen ganger kan det være lurt å bruke girspaken til å bremse med. De nye vennene mine vil lære med å sykle. Jeg som er så liten må bruke støttehjul. Må ha støttehjul både foran og bak. De vil lære meg å lage en sykkel, eller kjøpe en sykkel i butikken. Når jeg skal lage en sykkel må jeg bruke hammer. Super på kjøretur. 5
Byen vi bor i heter Svingen og navnet på gata vi bor i heter Helårsdekk- gata. Selv om jeg bare er tre år har jeg lov til å kjøre bil. Selv om jeg er 0 år kan jeg også kjøre bil. Alle som bor i byen min bruker hjul til å kjøre med. Tenker nok det ikke er vanskelig for deg å forstå at det er biler, traktorer eller lastebiler som bor i byen. 6
En buss i byen 7
Før kunne jeg ikke forstå hva en by er for noe, men nå har jeg lært det av de nye vennene mine som også bruker hjul. I byen bor det mange traktorer, lastebiler og biler. Alle bor i hus. I byen kjøper vi ting vi trenger. Ikke alle kjøper noe, de er bare ute og kjører. Alle som bor i byen trenger noe når de kjører rundt. Lastebilene drikker både diesel og bensin. Faktisk så drikker de litt av hvert. Bilene i byen drikker bare bensin. Drosjene drikker både bensin og diesel. Det beste for miljøet er å drikke diesel for da blir det ikke så mye eksos som er farlig for miljøet. Jeg henter penger fra gulvet så jeg kan kjøpe ting. Jeg vet ikke hvordan jeg ser ut. Trenger en jobb så jeg kan få penger og kjøpe meg en speile slik at jeg ser hvordan jeg ser ut. Jeg trenger en garasje å være i. Det er ganske lurt sier mine nye venner som er lastebiler, biler og traktorer. 8
Huset til Super og familien hans. 9
Når jeg er ute på veien og ikke finner veien ut igjen har jeg lært at jeg kan se etter piler på veien som forteller meg når jeg skal svinge. På veiene er det skilt med piler på. På skilta er store bokstaver så det er lett for meg og andre å lese hva som står på skilta. Selv om jeg ikke kan lese er det lett for meg å se etter piler som viser veien. 10
Super på veien 11
Jeg kan også se på trafikklysa. Bare kjøre når det er grønt lys. Når det lyser oransje må jeg vente og jeg må aldri kjøre på rødt lys. Mange kjører når det er rødt lys og det er veldig farlig. Noen ganger må jeg kjøpe nye hjul eller kanskje kjøpe ny bil eller dekk. 12
Super og vennene hans 13
Når jeg er ute på veien og møter voksne biler og lastebiler som ler av meg vil mine gode venner si at det ikke er lov å le av hverandre. Alle må være snille med hverandre. Voksne skal hjelpe barna sine. Vennene mine sier at de ville lære voksne og ikke si sånn til Super. Ikke må vi bite hverandre på handa heller, men være snille med hverandre. 14
Vennene til Super 15
Nå har jeg også lært forskjell på opp og ned av de nye vennene mine. Tenk de lærer meg noe som heter å bremse. Da trykker jeg på bremsepedalen under styret. Jeg kan også vri på spaken bak. Noen ganger kan det være lurt å bruke girspaken til å bremse med. 16
En av bussene i byen. 17
I huset som vi bor i har jeg et stort rom. Jeg har en seng med en bløt dyne og pute. Når jeg legger meg må jeg være forsiktig så jeg ikke tar på meg pysjamasen bak fram. For da kan det bli vanskelig å ta den av meg. 18
Huset til Super Super 19
Mammaen min er ordfører i byen. Nå vet jeg hva en ordfører gjør. Det er å bestemme over alle som bor i byen. Min mamma er sjef over alle i byen. 20
Kran til kassene. Moren til Super heter Setetrekk. Hun kjører Kola når hun ikke er ordfører. 21
Jeg har mye å lære av de nye vennene mine. De vil lære meg å fiske krabber. De vil også lære meg å svømme i badeland. Jeg trenger en fiskestang og en båt når jeg skal fiske. Båten må være firkantet. Jeg må lære å klatre i trær, måke snø. 22
En istapp som kan falle ned på hodet til en bil i byen. 23
LITT OM SØSTRENE TIL SUPER Søstrene mine heter Baksete som liker å være svart. Vindusvask er rosa. Finteste fargen er svart. 24
Baksete er en Porsche. 25
SUPER PÅ VERKSTEDET Da jeg skulle på verksted med mamma og pappa hjalp de nye vennene mine meg. De var med på å dra ut ledningene mine som jeg har inne i motoren min. De ødelagte ledningene mine fikset de for meg, og etterpå stappet de ledningene inn i motoren min igjen. Etter at de hadde stappet ledningene inn igjen sa de at det var lurt å lime ledningene mine. Vennene mine sa at jeg må ha med reserveleding. 26
27
PLANETER I VERDENSROMMET Jeg er så heldig at jeg har fått lært at der er noe som heter planeter. Planetene er i verdensrommet. Jeg har lært navnene på mange av planetene. De navnene er sola, jorda, månen, stjernene, jupiter, mars, merkur, pluto og uranus. Så er det meteoritter, som svever flygende rundt jorda. Stjerner er også planeter. Det er noe som heter stjerneskudd som er i himmelen. Det er mange ting jeg må lære meg, jeg som er så liten. Jeg må lære meg å bæsje og tisse på do, og klatre opp i trær. Jeg har lyst til å lære å knipse med hendene mine. Håper jeg kan lære å tegne også. 28
29