Samarbeidsmodeller for tilbud av programfag innen fremmedspråk Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 6/2010 (14.12.2010) v/ Eva Thue Vold og Gerard Doetjes Innledning Mange videregående skoler har de senere årene erfart (for) lave søkertall til fremmedspråk som programfag. De lave søkertallene fører ofte til at fagtilbudene ikke kommer i gang, og på sikt risikerer man at tilbudene faller vekk. I en tid da søkningen til fremmedspråkfagene er nede i en bølgedal, kan samarbeid mellom skoler om fagtilbudet innen fremmedspråk redde mange grupper og sikre et bredere tilbud enn det som ellers ville vært tilfelle. I dette notatet skal vi presentere tre ulike modeller for skolesamarbeid som har gjort det mulig å gi elever et tilbud innen fremmedspråk som de ellers ikke ville fått: 1. Samarbeid mellom skoler i samme by (Bergen, Oslo, Stavanger, Trondheim) 2. Samarbeid med nettundervisning og lokal muntligtime (Østfold, Møre og Romsdal) 3. Kombinert fjern- og klasseromsundervisning (Kristiansand) Samarbeidsmodellene har alle den fordelen at de sikrer et bredere fagtilbud innen fremmedspråk gjennom å skape bærekraftige elevgrupper ved å samle elever fra ulike skoler. Elevene får oppfylt sitt fagønske, og man sikrer samtidig et bredere rekrutteringsgrunnlag for fremmedspråkstudier i høyere utdanning. Ingen av modellene er særlig kostbare, sett i forhold til tradisjonelle grupper. Det er imidlertid viktig å påpeke at modellene for skolesamarbeid som beskrives i dette notatet først og fremst er løsninger som skoler og fylker med fordel kan gripe til når programfagtilbudet står i fare. Disse undervisningsmodellene kan aldri erstatte en normalsituasjon der elevene får et bredt tilbud på sine egne skoler. Samarbeidsmodellene må ses på som løsninger som skoler som ellers ikke ville fått i gang programfag innen fremmedspråk kan ty til i en overgangsfase. I tillegg til de tre samarbeidsmodellene presenterer vi i dette notatet enkelte andre strategier for å øke rekrutteringen til fremmedspråkfagene. Det gjelder innføring av nye språkfag, strategisk samarbeid om fremmedspråk på fylkeskommunalt nivå, samt samarbeid mellom ungdomsskoler og videregående skoler i det 13-årige løp. Notatet bygger på en rekke presentasjoner som ble holdt på programfagdagen 2010, som fant sted 26. oktober i Oslo. 1 Modell 1 Samarbeid mellom skoler i samme by I større byer ligger ofte de videregående skolene så tett at det er kort gangavstand mellom dem. I slike tilfeller kan skolene gå sammen om tilbudet innen fremmedspråk som programfag, og elevene kan samles på én av skolene for å følge undervisningen. Denne 1 Presentasjonene er lagt ut her: http://fremmedspraksenteret.no/index.php?id=16383.
modellen benyttes flere steder i landet, bl.a. i Oslo og Trondheim. Her skal vi illustrere modellen med et eksempel fra Bergen. Bergen: Språksamarbeidet i Kong Oscars gate I Bergen samarbeider tre videregående skoler om programfagtilbudet innen fremmedspråk. Bergen katedralskole, Bergen Handelsgymnasium og Tanks videregående skole ligger alle i eller nær Kong Oscars gate i Bergen sentrum. Skolene driver omfattende samarbeid, og det felles tilbudet innen fremmedspråk er en del av dette samarbeidet. Når det gjelder programfag i fremmedspråk får elevene tilbud om fransk, japansk, latin, mandarin, russisk, spansk og tysk. Undervisning i japansk, mandarin og tysk er lagt til Bergen handelsgymnasium, mens russisk, latin og fransk er lagt til Bergen katedralskole. Spanskundervisningen foregår på Tanks vgs. På Bergen katedralskole samles elevene også for å følge undervisning i programfaget antikkens språk og kultur. Den korte avstanden mellom skolene gjør det enkelt for elevene å forflytte seg fra sted til sted. Skolene samarbeider for øvrig også om fremmedspråk som fellesfag. Oslo, Stavanger, Trondheim I Trondheim samarbeider to skoler i Midtbyen om programfagtilbudet: Thora Storm videregående skole og Trondheim katedralskole. Samarbeidet fungerer på samme måte som i Bergen. Også i Oslo og Stavanger er det samarbeid mellom en rekke skoler som tilbyr fremmedspråk som programfag, men her er samarbeidet ikke i like stor grad institusjonalisert. I Oslo tilbys også en rekke fremmedspråk på ettermiddags-/kveldstid: italiensk, japansk, koreansk, latin og russisk. Dette tilbudet fungerer slik at én skole underviser faget, mens elever fra andre skoler har mulighet til å delta i undervisningen etter normal skoletid. Denne modellen forutsetter et godt administrativt samarbeid mellom skolene som innebærer bl.a. felles ringetider, felles struktur på dagen (inkl. fagdager og lignende), samarbeid om blokkskjemaer og timeplaner. Når dette er på plass kan ordningen gi stor fleksibilitet og gjøre det lettere å få timeplanen til å gå opp. Samtidig kan det være problematisk å avgjøre hvilken undervisning som skal ligge hvor, og elever som har tatt fellesfag på én skole og skal følge nivå III programfag på en annen skole, må bytte lærer og vil kanskje måtte tilpasse seg en annen undervisningsstil enn den de er vant med. Det bør være en forutsetning at fremmedspråklærerne tas med på råd når det gjelder hvilken undervisning som skal ligge hvor. Modell 2 Samarbeid med nettundervisning og lokal muntligtime I områder med større avstand mellom de videregående skolene er ikke fysisk samlokalisering av undervisningen mulig. Programfag innen fremmedspråk kan da tilbys som nettundervisning, der elevene og lærer møtes på nett (i et Fronter-rom eller lignende). Elevene jobber ellers selvstendig med oppgaver og stoff de får fra læreren via nett. I tillegg har elevene en lærer på sin egen skole som tar seg av den muntlige delen av undervisningen. Denne modellen brukes p.t. bare for tysk III i Østfold og i Møre og Romsdal..
Desentralisert tysk III-undervisning i Østfold og Møre og Romsdal Både Østfold fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune tilbyr tysk nivå III som nettundervisning. Modellen har mye til felles med fjernstudiumtilbud på høgskoler og universitet. Begge steder har opplegget kommet i gang etter at engasjerte tysklærere med for få nivå III-elever på egen skole henvendte seg til fylkeskommunen i håp om å finne en løsning så man kunne gi et tilbud til elevene som ønsket seg tysk III. Etter klarsignal fra sine respektive fylkeskommuner tok initiativtakerne så kontakt med alle de videregående skolene i fylket for å få kartlagt behovet. Mens skoler i Østfold kan velge om de vil være med i ordningen, er det i Møre og Romsdal obligatorisk for alle skoler som tilbyr tysk II å delta i ordningen. Det første skoleåret var det i Østfold 16 elever fordelt på fem skoler som benyttet seg av tilbudet. I Møre og Romsdal var det 32 elever fordelt på ni skoler. Skoleåret 2010/2011 er det tredje året tysk III tilbys i Østfold etter denne modellen, og nå er 6 av 8 skoler involvert. I Møre og Romsdal er det første gang opplegget kjøres i år. Rent praktisk fungerer opplegget slik at en koordinator lager årsplan, oppretter et rom på en nettbasert læringsplattform, setter opp ukeplaner, gir skriftlige oppgaver og retter dem med fyldig tilbakemelding til hver enkelt elev. Koordinatoren innkaller også til et oppstartsmøte (fysisk!) der elevene får møte hverandre og lærerne og blir forberedt på forløpet. Ved hver skole som er med i prosjektet er det dessuten en tysklærer som tar seg av den muntlige undervisningen. Denne læreren har én muntlig time (i noen tilfeller to timer) i uka med sin(e) elev(er). De resterende fire timene bruker elevene til selvstendig arbeid. I Møre og Romsdal har man timeplanfestet disse timene og sørget for at elevene har et rom på skolen der de kan sitte og arbeide. I Østfold er det opp til den enkelte elev å finne tid og sted. Når det gjelder vurdering, er det koordinator som setter skriftlig karakter, mens muntliglærer setter muntlig karakter. I tillegg til nettundervisningen og muntligtimene har man i begge fylker lagt vekt på å få til et tilbud om studietur til utlandet for elevene. Begge steder finansierer fylkeskommunen studieturen. Turene har en varighet på 4-5 dager, og elevene går på språkkurs og bor hos vertsfamilier. Man legger også vekt på å få til dagsekskursjoner, som for eksempel teaterforestillinger, besøk på Goethe-instituttet og lignende. Kostnadene ved modellen dekkes av fylkeskommunen og deltakerskolene i samarbeid. Løsningen stiller store krav til elevene i form av gode arbeidsvaner og evne til selvstendig arbeid. Et godt oppstartsmøte er også viktig for å skape trygghet og fellesskapsfølelse. Det er en forutsetning at det er tett kontakt mellom koordinator og muntliglærere, og at det er avtalt på forhånd hvor mange timer de involverte lærerne får godtgjort. Modell 3 Kombinert fjern- og klasseromsundervisning En tredje modell går ut på å kombinere vanlig klasseromsundervisning med fjernundervisning og undervisning via læringsplattform på nett. En slik modell har man i Vest-Agder. Skolesamarbeid i Vest-Agder om undervisning i fransk og tysk nivå III I Vest-Agder har man et skolesamarbeid om fjernundervisning i fransk og tysk III som
inkluderer fire skoler (Vågsbygd vgs., Mandal vgs. og Vennesla vgs., i tillegg til koordinatorskolen Kristiansand katedralskole Gimle). Prosjektet kom i gang på initiativ fra Kristiansand katedralskole Gimle, som fikk klarsignal og økonomisk støtte til prosjektet fra fylkeskommunen. Opplegget fungerer på den måten at de elevene som har mulighet til det, samles på Kristiansand katedralskole Gimle for å få undervisning i sitt språk. For franskgruppen gjelder dette i inneværende skoleår alle elevene. Når det gjelder tysk overføres undervisningen via kamera og skjerm, og kan dermed følges av elevene som befinner seg på skoler utenfor Kristiansand. Man har også teknisk utstyr som gjør det mulig for de elevene som følger undervisningen via kamera og skjerm å kommunisere med læreren og klassen i Kristiansand. Dette gjør at man kommer et stykke nærmere vanlig klasseromsundervisning enn man gjør med kun læringsplattform på nett. I tillegg til klasseroms- og fjernundervisning benyttes en læringsplattform på It s learning der alle elevene deltar. Det arrangeres også jevnlige workshops der elevene møtes fysisk, og et tidagers studieopphold i målspråksområdet er med i pakken. På studieturene går elevene på utvekslingsskole og bor i vertsfamilie. Skolene gjengjelder besøket, og Kristiansand får dermed besøk av både tyske og fransk elever. Alle elevene som deltar har dessuten en ressurslærer på sin skole som tar seg av muntlig undervisning. Ordningen støttes økonomisk av Vest-Agder fylkeskommune, og deltakerskolene har ingen utgifter med å la sine elever delta i prosjektet. Modellen gjør bruk av mye teknisk utstyr, og det kan av og til oppstå tekniske problemer, særlig i en oppstartsfase. Som for alle samarbeidsmodeller som involverer flere videregående skoler i et fylke, er det viktig med administrativ og politisk aksept fra fylkeskommunen. Innføring av nye språkfag Det kan virke bakvendt å innføre et nytt språk når søkingen til de tradisjonelle fremmedspråkene er inne i en bølgedal, men innføring av et nytt og annerledes fremmedspråk kan være det som skal til for å vekke elevenes interesse for fremmedspråk. Samfunnet vil dessuten i framtiden få økt behov for arbeidstakere som har kjennskap til språk som er utradisjonelle i norsk skolekontekst, men store språk i verdenssammenheng som arabisk, japansk, kinesisk og portugisisk. På Stavanger katedralskole har man fra skoleåret 2010-11 innført tilbud om arabisk. Programfag arabisk, Stavanger katedralskole På Stavanger katedralskole har det lenge vært god søkning til fransk, spansk og tysk nivå III, og man ønsket å starte noen nye spennende prosjekter for å skape enda mer blest om fremmedspråkfagene. I fylkeskommunen var det ønske om å kunne tilby såkalte eksotiske språk, og siden Stavanger katedralskole lenge har hatt samarbeid med Midt-Østen, og har prosjekter bl.a. i Shatila og en flyktningeleir i Aida, Betlehem, var det naturlig at valget falt på arabisk.
Prosjektet finansieres i oppstartfasen av Fremmedspråksenteret, men planen er at tilbudet etter noen år skal stå på egne bein. Det er ansatt en lærer fra Yemen som skal drive undervisningen. Prosjektet har også mange eksterne kontakter og samarbeidspartnere, noe som er viktig for at ikke læreren skal bli overlatt til seg selv i et så nytt og annerledes undervisningsprosjekt. Blant de eksterne kontaktene er en mentor/fagperson ved UiB, kontaktpersoner i Utdanningsdirektoratet, UiO og Forsvarets høyskole. Elevgruppen består i dag av ni elever. Elevene kommer ikke på like høyt nivå i arabisk som i tysk i løpet av to år. Det var derfor en forutsetning for prosjektet at læreplanen i fremmedspråk ble konkretisert og tilpasset det nye faget. Utfordringen for elevene ligger først og fremst i det skriftlige. Man forholder seg som nevnt til en tilpasset læreplan, men målet er at elevene skal komme opp på nivå II i løpet av de 2 årene. Et slikt prosjekt vil som nevnt kreve tilpasning av læreplan, da man ikke kan forvente at elevene når et like høyt nivå som med europeiske språk. Det er også viktig med gode eksterne samarbeidspartnere, samt økonomisk og administrativ forankring i fylkeskommunen. En annen utfordring er at det kan være vanskelig å finne kvalifiserte lærekrefter i andre fremmedspråk enn engelsk, fransk, spansk og tysk. Fremmedspråkstrategi i fylkeskommunen Skolesamarbeid og styrking av fremmedspråkfagene går lettere dersom skoleeier har en strategi skolene kan forholde seg til. I Rogaland fylkeskommune har man utarbeidet en egen strategisk plan for styrking av fremmedspråkfagene. Bakgrunnen var at den styrkingen av fremmedspråkfagene man så i ungdomsskolen etter Kunnskapsløftet, ikke så ut til å fortsette på videregående trinn. Et av hovedmomentene i Rogaland fylkeskommunes strategiske plan går ut på at man legger til rette for at flest mulig elever tar nivå II i videregående. Man anser nivå I for å være ungdomsskolens oppgave, og utarbeider fremmedspråktilbudet i videregående på en slik måte at det er vanskelig for elevene å velge vekk det språket de hadde på ungdomsskolen. Slik skaper man et bedre rekrutteringsgrunnlag for fremmedspråk nivå III. Fylket har lenge støttet nivå III-grupper, ved at én skole i hver av fylkets fire regioner får økonomisk støtte til å drive nivå III grupper. Betingelsen er at skolene som får tilskudd forplikter seg til å ta i mot elever også fra de andre skolene i regionen. Fylket gir også støtte til studietur med språkskole i målspråksområdet for elever på nivå III. I tillegg til støtteordninger for nivå III, innebærer strategien at kun et begrenset antall videregående skoler tilbyr fremmedspråk på nivå I. Dette gjør at de elevene som ikke har hatt fremmedspråk på ungdomsskolen får store begrensninger når det gjelder skolevalg. Fylkeskommunen har lagt stor vekt på å spre informasjon om dette, og om konsekvensene av å velge vekk fremmedspråk på ungdomsskolen. Strategien har gjort at hele 85 % av elevene velger fremmedspråk på ungdomsskolen, og fylket har således den høyeste prosentandelen i landet når det gjelder elever med fremmedspråk på ungdomsskolen. De aller fleste fortsetter med nivå II i sitt språk på videregående skole. Mange av de 20 % uten fremmedspråk på
ungdomsskolen går til yrkesfag, og det er derfor totalt sett svært få elever som begynner med et språk på nivå I i Vg1. Ordningen fører som nevnt til økt rekrutteringsgrunnlag for nivå III, men har også møtt mye motstand, siden den begrenser elevenes frihet i både språkvalg og skolevalg. Fylket støtter imidlertid, som del av strategien, opprettelse av fremmedspråk nivå I + II som programfag, slik at elever skal få mulighet til å bli kjent med nye språk også i løpet av videregående skole. Fremmedspråkstrategi i det 13-årige løp For å skape kontinuitet og progresjon i fremmedspråkopplæringen er det viktig med samarbeid og god kommunikasjon på tvers av skolenivåene. Et eksempel er Kongsbakken videregående skole i Tromsø, hvor det legges stor vekt på samarbeid i det 13-årige løp, noe som innebærer at skolen samarbeider om fremmedspråkfagene med både ungdomsskolene og barnetrinnet. Samarbeidet går hånd i hånd med ulike rekrutteringsaksjoner og markeringer av fremmedspråkfagene. Satsingen startet høsten 2009 med en stor markering av den europeiske språkdagen. Skolen inviterte fagpersoner fra UiT og serverte mat fra de forskjellige landene. Elever hadde laget plakater, de framførte sanger på forskjellige språk, og man hadde appeller fra utvekslingselever. Arrangementet fikk mye medieoppmerksomhet. Samtidig gikk Kongsbakken vgs. inn for å forbedre informasjonen om valg av fremmedspråk. Man arrangerte foreldremøter der man informerte om tilleggspoeng for programfag fremmedspråk, og det ble laget en felles brosjyre: Lær språk!, som bl.a. inneholder informasjon om ulike yrker man trenger språkkunnskaper i. Skolen la også vekt på å gi informasjon om den nye strukturen, som innebærer at bortvalg av fremmedspråk på ungdomsskolen fører til at man må ta fremmedspråk over tre år på videregående skole. Dette var ukjent for mange foreldre og elever på barnetrinnet og i ungdomsskolen. Man informerte på utdanningsmesser, foreldremøter, språkstands m.m. Samtidig med at man forsøkte å nå ut med informasjon om valg av fremmedspråk til alle trinn, innledet man et samarbeid med lærere på ungdomsskolen. Målet var bl.a. å motivere dem til å oppmuntre elevene til å holde på fremmedspråket sitt, da det var en tendens til at lærerne anbefalte elever som møtte motstand i fremmedspråkfagene å bytte til språklig fordypning. I tillegg etablerte man en ordning der elever på videregående skole ble sendt ut i barneskolen for å være språkambassadører. På et kvarter ga elevene et minikurs i språket sitt - for eksempel kunne de lære elevene på 7. trinn å telle på spansk eller å si jeg elsker deg på russisk. Skolen har også et samarbeid med ungdomsskolen som innebærer at elever i ungdomsskolen hospiterer i språkfagene på videregående skole. Her får de minikurs i fremmedspråk før de vender tilbake til ungdomsskolen igjen. Et godt samarbeid på tvers av skolenivåene sikrer elevene kontinuitet og progresjon i språklæringen. Tidlig informasjon om og eksponering for fremmedspråk bidrar til å skape et godt rekrutteringsgrunnlag for fremmedspråk programfag. På Kongsbakken vgs. i Tromsø har satsingen på fremmedspråk gitt resultater i form av en betydelig økning i antall elever som
velger fremmedspråk som programfag. Også i andre regioner og fylker, som for eksempel Nord-Østerdal og Vestfold, jobber ungdomsskoler og videregående skoler sammen om fremmedspråk. Avslutning Disse eksemplene fra ulike deler av landet viser at det er mulig å få i gang tilbud innen fremmedspråk programfag og jobbe for rekruttering til slike fag selv om tilstrømming til fagene er nede i en bølgedal. Fremmedspråkfagene i videregående skole vil dessuten naturlig være relativt små, i og med at faget som regel er fragmentert i tre ulike språk (fransk, spansk, tysk), noen steder enda flere. Når elever i ett fag skal fordeles på ulike språk sier det seg selv at gruppene ikke blir veldig store. Ønsker man å holde liv i fremmedspråkfagene kan det derfor være på sin plass å tenke nytt om hva som er tilstrekkelig antall elever for å kunne forsvare oppstart av grupper.