Møteinnkalling Kulturutvalget

Møteinnkalling Kulturutvalget Møtested: Lykkeberg, møterom formannskapssalen Tidspunkt: 12.01.2011 kl. 17:00 Eventuelle forfall meldes til Inger Anne Kilde Storli, telefon 69306059, e-post inak@fredrikstad.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Fredrikstad, 4. januar 2011 Anita Vik

Kulturutvalgets møte 12.01.2011 Sakliste Side nr PS 1/11 Protokoll Kulturutvalget 8. desember 2010 01 PS 2/11 Budsjett 2011 og Handlingsplan 2011-2014 Seksjon for kultur 03 PS 3/11 Tilskudd 1. halvår 2011 samt større søknader 2011 23 PS 4/11 Kommunedelplan for kultur 2011-2023, høringsutkast 69

Saksnr.: 2010/1687 Dokumentnr.: 13 Løpenr.: 349/2011 Klassering: 033 Saksbehandler: Inger Anne Kilde Storli Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kulturutvalget 12.01.2011 1/11 Godkjennelse av protokoll 8. desember 2010 - kulturutvalget Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler kulturutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Protokoll tas til orientering. Fredrikstad, 27. desember 2010 Sammendrag Protokoll fra møtet 8. desember 2010 tas til orientering. Vedlegg 1. Møteprotokoll. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen. Saksopplysninger Jfr. Møteprotokoll.

Saksnr.: 2005/15598 Dokumentnr.: 4 Løpenr.: 344/2011 Klassering: 143 Saksbehandler: Bjørn Heidenstrøm Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kulturutvalget 12.01.2011 4/11 Kommunedelplan for kultur 2011-2023, høringsutkast Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler kulturutvalget å fatte slikt vedtak: 1. 1. Høringsutkast til Kommunedelplan for kultur 2011-2023 vedtas lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 4.mars 2011. 2. Fredrikstad, 4. januar 2010 Sammendrag Kulturmeldingen for Fredrikstad fra 2001 skal nå fornyes, og planprosessen munne ut i en kommunedelplan for kultur 2011 2023. Kommunedelplanen blir da en tematiserende plan for kulturområdet med tydelig forankring i kommuneplanen med sin samfunnsdel. I prosessen med kommuneplanen var det bred enighet om satsingsområdene Kunnskap Kultur - Klima som de viktigste for å utvikle Fredrikstad i den retning man ønsker. Kulturplanen foreligger nå som høringsutkast. Utkastet støtter seg også på Østfold fylkeskommune sin regionalplan kultur 2010-2013, samt høringsutgave av Kommunedelplan for Fredrikstad byområde 2011-2023. Det tas sikte på sluttbehandling av planen innen sommeren 2011. Vedlegg 1. Vedlegg: 2. 1 3. Kommunedelplan for kultur 2011-2023, høringsutkast 4. 5. Kommunedelplan for kultur 2011-2023, høringsutkast Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 6. Kommunedelplan for kultur 2011-2023, utkast til planprogram 7. Kommuneplan 2011-2023, samfunnsdelen. Høringsutgave 8. Regionalplan kultur 2010-2013 9. Kommunedelplan for Fredrikstad byområde 2011-2023, høringsutgave Saksopplysninger Kulturmelding for Fredrikstad 2001-2012 skal nå fornyes, og planprosessen munne ut i en kommunedelplan for kultur 2011 2023. Som kommunedelplan er forankringen i kommuneplanens samfunnsdel gjort tydelig. Begge planer er nå under rullering, og begge rulleres i prinsippet hvert 4.år. Kommuneplanen er kommunens overordnede plandokument og skal vise de langsiktige utfordringer, mål og strategier for hele Fredrikstad-samfunnet, og

for kommunen som organisasjon. Kommunedelplan for kultur blir en tematisk plan og skal utdype og delvis konkretisere utfordringer, mål og strategier knyttet til innsatser på kulturområdet. Kommuneplanen og kommunedelplan for kultur er laget av kommunen, men skal utformes i samarbeid med samfunnet for øvrig. Det har vært større folkemøter vedrørende kommuneplanen, og sammen med åpent møte om kulturplanen er det gitt en rekke gode innspill til planarbeidet. Både når det gjelder viktige mål og ønsket utvikling for fredrikstadsamfunnet, og hvordan vi i fellesskap skal kunne nå dem. Det har også kommet innspill fra referansegrupper, enkeltpersoner, og gjennom flere avisinnlegg. Formannskapet har vært styringsgruppe for kommuneplanarbeidet, som nå nærmer seg sin sluttbehandling. Kulturseksjonen har vært representert i arbeidsgruppen, med særlig ansvar for temaet kultur, bymiljø og identitet. Kulturutvalget styrer arbeidet med kulturplanen. Et annet planverk kulturplanen naturlig støtter seg på er Østfold fylkeskommunes nye regionalplan kultur 2010 2013. Regionalplanen beskriver strategier og innsatsområder på et fylkesovergripende nivå, og der mange områder og satsinger direkte og indirekte berører Fredrikstad og vårt lokale kulturliv. Den tredje planen det refereres til er Kommunedelplan for Fredrikstad byområde (sentrumsplanen) som også utarbeides parallelt med kulturplanen. Kapittel 4 i planen omhandler temaet KULTURLIV. Her har SMS seksjonens planleggere samarbeidet med kulturseksjonen om å gjøre kultur synlig som viktig ledd i byutviklingen. Når det gjelder avgrensning av planen, skal begrepet kultur forstås bredt. Kultur omfatter innsatsområder som allmennkulturen, kunstfeltet, kulturbaserte næringer, og kultur som ledd i byutvikling og utvikling av vår fredrikstadidentitet. Idretten regnes vanligvis med i det vi omtaler som det utvidete kulturbegrep. Og flere av perspektivene og strategiene som kulturplanen trekker opp vil trolig være i godt samsvar med idrettens tankegods. Feltet for idrett og fysisk aktivitet har imidlertid sitt eget planverk, og er i ferd med å utarbeide egen kommunedelplan. Utfordringene er mange for Fredrikstad som 6.største bysamfunn. Som nevnt over må alle gode krefter virke sammen for å utvikle samfunnet i en ønsket retning. Planen omfatter derfor ikke kun den kommunale kulturpolitikk, men forsøker å belyse hvordan også næringslivet, kunstnere, kulturarbeidere og alle frivillige krefter må bidra som samspillende parter. For den kommunale kulturinnsatsen sin del skal likevel framheves at Stortinget 2007 vedtok Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd, eller Kulturloven. Loven ansvarliggjør generelt kommuner, fylkeskommuner og staten og er uttrykk for visjonen om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kulturdimensjonen i alle deler av befolkningen. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv, samtidig som kultursektoren påvirker andre samfunnsområder. 1 slår fast: Loven har til formål å fastlegge offentlige styresmakters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan ha mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Kulturutvalget har tidligere vedtatt et planprogram som beskriver framdriften i planarbeidet. På grunn av noen forsinkelser i arbeidet med kommuneplanen, samt sentrumsplanen, har det tilsvarende blitt skjøvet noe på kulturplanarbeidet. Dette vil medføre at kulturutvalget får planen til sin sluttbehandling i mai.

Økonomiske konsekvenser Planen får ikke direkte økonomiske konsekvenser. Økonomiske forhold knyttet til eventuelle konkrete tiltak vil måtte avklares i forbindelse med det ordinære plan- og budsjettarbeidet. Ansattes medbestemmelse Virksomhetsledere og enkelte ansatte har spilt inn til planarbeidet. Alle ansatte har kunnet delta i bredt anlagte informasjons- og folkemøter. Vurdering Vi har lenge hatt kunnskap om at en helhetlig kultursatsing og stedsutvikling kan gi mye positivt til brede deler av befolkningen. Det siste tiår har imidlertid vist at et rikholdig kulturtilbud er viktig for å øke et samfunns attraksjonskraft. Skal for eksempel Fredrikstad lykkes i å trekke til seg høykompetent eller etterspurt arbeidskraft, er gjerne ikke bedriftens gode avlønning nok. Vi må også kunne vise til gode og levende lokalsamfunn, og nærhet til et pulserende bysenter med variert kulturtilbud. I prosessen med kommuneplanen var det således bred enighet om satsingsområdene Kunnskap Kultur - Klima som de viktigste for å utvikle Fredrikstad i den retning man ønsker. Dette må ses som en anerkjennelse av kulturens potensialer, og formuleringer fra kommuneplanen er derfor vektlagt og videreført i utkastet til kulturplan. Regionplan kultur sine strategier og satsinger inviterer og forutsetter også kommunene viser vilje til engasjement og samarbeid. Gjennom godt samarbeid og aktiv benyttelse av de regionsovergripende tiltak og ordninger, vil mange gode tilbud og ulike ressurser tilflyte byens befolkning og vårt lokale kulturliv. Sentrumsplanleggingen har tradisjonelt lagt størst vekt på fysisk utforming av byens bebyggelse. Det må den fortsatt gjøre. Men i det nye planforslaget er også byområdets innholdsdimensjoner grundig behandlet. I den forbindelse har man samarbeidet for å integrere kulturplanleggingen i sentrumplanen. En (foreløpig) avsluttende del av kulturplanen er derfor tilsvarende viet sentrum som kulturarena. Utkastet til kulturplanen har således referanse til høyst ulike planer og kanskje noe uvante begreper. Struktureringen av planen må derfor ikke oppfattet som endelig. Det er også skissert noen mer handlingsorienterte prosjekter basert på innspill fra blant annet folkemøtene. Disse kan om ønskelig likeledes vurderes omformet.

Høringsutgave Høringsperiode..januar - 4.mars (6 uker) Kommunedelplan for kultur 2011-2023 Innhold 1. Innledning 2 2. Kultur som ledd i samfunnsbyggingen.. 3 3. Kulturbegrepet... 3 4. Kulturens bidragsytere.. 4 5. Regionale samarbeidsområder.. 6 6. Fredrikstad Dagens virkelighet 2010 7 7. Generelle utfordringer 8 8. Utfordringer på kulturområdet. 9 9. Prioriterte satsingsområder i kommuneplanen.. 10 10. Hovedmål Kultur og identiet.. 11 11. Strategier kultur, bymiljø og identitet.. 12 12. Handlingsdel.. 13 13. Sentrum som kulturarena.. 14 1

1.Innledning Fra kulturmelding til kommunedelplan for kultur Vi har hatt en kulturmelding for Fredrikstad 2001-2012. Planen skal nå fornyes, og prosessen munne ut i en kommunedelplan for kultur som gjelder for 2011 2023. Som kommunedelplan gjøres tydelig forankringen i kommuneplanen som er kommunens overordnede plandokument. Begge rulleres hvert 4.år. Kommuneplanen skal vise de langsiktige utfordringer, mål og strategier for hele Fredrikstad-samfunnet, og for kommunen som organisasjon. Kommunedelplan for kultur skal på det grunnlag utdype og delvis konkretisere utfordringer, mål og strategier knyttet til innsatser på kulturområdet. Forankring i kommuneplanen - kultur en av tre drivere Fredrikstad er landets 6. største by, og har utfordringer knyttet til verdiskaping og tjenestebehov. Og vi vokser. Arbeidet med rullering av kommuneplanens samfunnsdel viser en økende tendens til å trekke kultur positivt inn i et mer helhetlig perspektiv på samfunnsutviklingen. To større folkemøter konkluderer med at vi framover må bygge videre på våre fortrinn som sjarmerende by ved utløpet av Glomma. Med mange stedskvaliteter. Med varierte og levende lokalsamfunn. Med et trivelig og besøksvennlig sentrum. Og med godt ry som pulserende og mangfoldig kultursamfunn. Kunnskap Kultur Klima For å kunne styre utviklingen i en ønsket retning, må vi klare å prioritere noen områder. Sammen med kunnskap og klima er kultur valgt som viktigste innsatsområder for den kommende 12-årsperioden. Disse drivere er valgt i troen på at de særlig kan endre utviklingen av samfunnet vårt i en positiv retning. Direkte og indirekte påvirker driverne framtidens verdiskaping og tjenestebehov. Kunnskap, kultur og klima er også bekreftet i forskning som sentrale drivere for endring og styrket attraksjonskraft. Planprosessen Kommuneplanen og kommunedelplan for kultur er laget av kommunen, men skal utformes i samarbeid med samfunnet for øvrig. De nevnte folkemøter vedrørende kommuneplanen har sammen med åpent møte om kulturplanen gitt en rekke gode innspill til planarbeidet. Både når det gjelder viktige mål og hvordan vi i fellesskap skal kunne nå dem. Det har også kommet innspill fra referansegrupper, enkeltpersoner, og gjennom mange avisinnlegg. Formannskapet har vært styringsgruppe for kommuneplanarbeidet, mens kulturutvalget styrer arbeidet med kulturplanen. Partnerskap og nye samarbeidsformer Kommuneplanen og de mer spesifikke kommunedelplaner kan brukes av politikere, av offentlig administrasjon, av kulturlivet, næringslivet, og av det sivile samfunn for øvrig. Bystyret er forpliktet på planene, men kommunen har ikke virkemidler til alene å møte de mange utfordringene. For å nå eller nærme oss målene må mange gode krefter virke sammen. Derfor representerer næringslivet og befolkningen også parter som også må kunne kjenne seg igjen i planene. Og se på hverandre som likeverdige parter som skal utforme felles mål og strategier for samfunnet Fredrikstad. På kulturfeltet har det vært tradisjon for dialog og godt samspill mellom kommunen og kulturlivet. En slik ånd må fortsatt råde. Samtidig ser vi særlig i de offensive byer rundt i landet en tendens til at også tyngre krefter i næringslivet støtter opp om kulturbegivenheter og tiltak som de finner gavner byutviklingen. Og man utvikler nye samarbeidsformer mellom offentlig og privat sektor. 2

2. Kultur som ledd i samfunnsbyggingen Hvorfor er kulturområdet i ferd med å bli så viktig for et samfunn? Vi har lenge visst at en helhetlig kultursatsing og stedsutvikling kan gi mye positivt til alle deler av befolkningen. Det siste tiår har imidlertid vist at et rikholdig kulturtilbud øker samfunnets attraksjonskraft. Skal for eksempel Fredrikstad lykkes i å trekke til seg høykompetent eller etterspurt arbeidskraft, er gjerne ikke bedriftens gode avlønning nok. Vi må også kunne vise til gode og levende lokalsamfunn, og nærhet til et pulserende bysenter med variert kulturtilbud. Kulturbasert næring - opplevelsesøkonomien Vi søker opplevelser og konsumerer i økende grad opplevelsesprodukter. Mulighetene for å ha kulturutøvelse og kulturproduksjon som levevei har bedret seg. Kunst og kultur må derfor også ses i lys av næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Først og fremst knyttet til reiseliv og kulturbaserte næringer. Kultur- eller kulturrelatert aktivitet kan da omfatte: fremstilling av kommersialiserte kulturuttrykk, og som direkte baserer seg på inntekt fra publikum. For eksempel produksjon og visning av spillefilm på kino, en revyproduksjon drevet med betalt arbeidskraft, eller i form av salgsutstillinger. Vi kan da tale om kulturnæring. virksomhet som indirekte har økonomisk gevinst av kulturaktivitet. For eksempel overnatting eller salg av mat og drikke i tilknytning til et arrangement. Vi kan da tale om kulturbasert næring. Virksomhet som benytter kulturelle uttrykk i sitt arbeid. For eksempel tjenesteproduksjon innen design- og reklamebransjen. Da kan vi tale om kreative næringer. I en slik utvikling bidrar kommunen som tilrettelegger og eventuelt støttespiller, mens privat næringsliv, turistnæringen, enkeltpersoner og frivillige lag og foreninger, står for aktivitetene I Fredrikstad har vi for eksempel over tid satset på opplevelsesnæringer særlig knyttet til reiseliv med utvikling av historiske attraksjoner. Vår viktigste ressurs har vært Gamlebyen med Kongsten fort og Isegran. Slik kan vår rikholdige kulturarv gi grunnlag for næringsvirksomhet og samtidig styrke en stedlig og regional identitet. 3. Kulturbegrepet Hva mener vi så med kultur i denne planen? Kultur skal forstås bredt, og omfatter innsatsområder som allmennkulturen, kunstfeltet, kulturbaserte næringer, og kultur som ledd i byutvikling og utvikling av vår fredrikstadidentitet. Vi kan da grovt si kulturell virksomhet omfatter : a) skape, produsere, utøve, formidle og distribuere kunst- og andre kulturuttrykk, b) verne om, fremme innsikt i og videreføre kulturarv, c) delta i kulturaktivitet, d) utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse. (fra Kulturlova 2007) Vår kulturelle kompetanse Kultur må oppleves å ha en egenverdi for den enkelte, men gir også beveggrunn for at vi er tilstede sammen, enten som tilskuere og publikum, eller som deltakere og utøvere. Denne interessen og gleden, denne undringen og utfordringen kunst og kultur gir, gjelder langs hele livsløpet. Og kultur handler ikke bare om å nyte, men vel så mye om å delta og yte. 3

Felles identitet Når vi trives i våre omgivelser eller deler gode kulturopplevelser, blir kultur også et sterkt bindemiddel som knytter oss sammen. Hvis andre bemerker hvor trivelig det er her, og når lokale krefter gjør suksess føler vi stolthet. I den forstand styrker vi vår felles identitet og tegner et positivt bilde av oss selv. Et godt selvbilde er viktig på alle livets arenaer. Og lokal patriotisme kan løse ut entusiasme og følelser. I særdeleshet når 14000 er samlet på Fredrikstad stadion. Dyrking av vårt eget må imidlertid ikke innebære nedvurdering av andre. Engasjement og deltakelse Kultur gir også grunnleggende bidrag til et folkelig engasjement og deltakelse i samfunnslivet. Sosiale tilstelninger og kulturbegivenheter samler folk, skaper stemning, gir impulser, og vekker også offentlig debatt. Kunst og kultur danner en viktig arena for folkelig engasjement og for å ivareta ytringsfriheten. Idretten har eget planverk Idretten regnes vanligvis med i det vi omtaler som det utvidete kulturbegrep. Og flere av perspektivene og strategiene som kulturplanen trekker opp vil trolig være i godt samsvar med idrettens tankegods. Feltet for idrett og fysisk aktivitet har imidlertid sitt eget planverk, og er i ferd med å utarbeide egen kommunedelplan. 4. Kulturens bidragsytere Kommunen som ansvarlig part Internt i kommunen vil kulturplanen som politisk sektorplan danne det strategiske grunnlaget og være retningsgivende for kulturseksjonens handlingsplaner og årsbudsjett. Vi kan si kommunens rolle i hovedsak er å initiere og tilrettelegge egnede rom og gi utviklingsmuligheter for de tradisjonelle og eksisterende kulturuttrykk, og for de nyskapende og unge uttrykk. De ressurser seksjonen forvalter er i hovedsak todelt. For det første utvikles og driftes kommunale kulturvirksomheter i form av kulturhus. Disse skal produsere tjenester til sine brukergrupper, ta nye initiativ, og også aktivt henvende seg ut til hele befolkningen. Kulturhusene er viktige ledd i byutviklingen ved å representere en infrastruktur av kulturanlegg. De danner viktige treffpunkter og steder som gjerne uforpliktende inviterer inn til møter som gjerne skjer på tvers av alder, miljøer, institusjoner og sektorer. Som arenaer understøtter de således utviklingen av en fredrikstadidentitet. I Fredrikstad 2010 har vi virksomhetene: Fredrikstad bibliotek Fredrikstad kino Kulturhuset Blå Grotte Kulturhuset St.Croix Kulturskolen Fritidsklubbene For det andre bevilger bystyret midler knyttet til ulike tilskuddsordninger som skal stimulere og støtte opp om de mange gode krefter i kulturlivet. Og også sikre at alle, ikke minst barn og unge, får anledning til å oppleve kunst og kultur, og delta i kulturaktiviteter. 4

Den nye Kulturloven Kun deler av kulturområdet har tidligere vært regulert av lover, for eksempel pålagt tilbud om bibliotek, kulturskole, og forvaltning av kulturminner. Gledelig er det derfor at Stortinget 2007 vedtok Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd, eller Kulturloven. Loven er uttrykk for visjonen om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kulturdimensjonen i alle deler av befolkningen. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv, samtidig som kultursektoren påvirker andre samfunnsområder. kulturloven er i denne sin første utgave generelt utformet. 1. Formål. Loven har til formål å fastlegge offentlige styresmakters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan ha mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. 4. Fylkeskommunens og kommunens oppgaver. Fylkeskommunen og kommunen skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt. 5. Felles oppgaver. Staten, fylkeskommunen og kommunen skal sørge for: a) at kulturlivet har forutsigbare utviklingskår, b) å fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet og legge til rette for deltakelse i kulturaktiviteter, c) at personer, organisasjoner og institusjoner har tilgang til informasjon om ordninger med økonomisk støtte og andre virkemidler og tiltak. Hva kan næringslivet gjøre som part? Samle seg om å videreutvikle og styrke Fredrikstad som turistdestinasjon. Benytte kultur- og idrettsaktører som ledd i å gjøre Fredrikstad til et attraktivt handelssenter og konferanseby. sponsing og samarbeid rundt profilerende festivaler og arrangementer. styrke kunnskapen og satse videre på kulturbasert næringsutvikling. Samarbeide om utvikling av levedyktige kulturnæringer Hva kan befolkningen gjøre? Delta i et rikholdig lags- og foreningsliv som inviterer til kulturelt engasjement og manges deltakelse. Engasjere seg i lokalsamfunnsarbeidet. delta blant frivillige krefter som inviterer svakere stilte til aktiviteter og sosial kontakt, benytte kulturtilbudene både i sentrum og i lokalsamfunnene opptre som imøtekommende og stolte ambassadører for byen. Hva må gjøres i samarbeid? skapingen av gode og levende lokalsamfunn som inkluderer alle samordne større arrangementer og samarbeidsprosjekter stimulere og bidra til kultur- og idrettsaktiviteter for barn og unge preget av deltakelse og fri lek støtte opp om våre unge kulturutøvere og kulturarbeidere 5

5. Regionale samarbeidsområder Østfold fylkeskommune regionalplan kultur 2010-2013 Regionalplan kultur beskriver strategier og innsatsområder på fylkesnivå, og der mange områder og satsinger berører Fredrikstad og vårt lokale kulturliv. Gjennom godt samarbeid og aktiv benyttelse av de regionsovergripende tiltak og ordninger, vil mange gode tilbud og ulike ressurser tilflyte oss. Herunder: Fylkeskommunen vil fortsette å utvikle Den kulturelle skolesekken. Nå også satt i gang for videregående skole med vekt på å knytte til skolefagene. i 2010 var det arkitekturutstilling og visning av animasjonsfilm i Fredrikstad. og fylkeskommunen skal også vurdere opplegg i barnehagene. Mange generasjoner av ungdom har rukket å oppleve og gjerne deltatt på Ungdommens kulturmønstring. En årlig og suksessrik begivenhet rundt i landets kommuner og fylker. Hos oss arrangerer St.Croix denne brede mønstringen, og der også noen unge skapere av sceneinnslag, bilder og filmer får delta videre og treffe andre kulturinteresserte ungdommer på fylkesmønstringen og landsmønstringen. Kulturkortet Kode gir aldersgruppen 13-25 år rabatterte priser på utvalgte kulturtilbud i hele Østfold. Feks konserter i Fredrikstad til kr.50,- som for andre vil koste kr.300,-. Fylkeskommunen som sammen med staten refunderer mellomlegget, vil øke antall samarbeidende arrangører. Dette vil arrangører i Fredrikstad kunne tjene på, og samtidig bidra til at studenter og ungdom bruker kulturtilbudene mer. Fylkeskommunen vil etablere fylkesscene i samarbeid med Fredrikstad kommune og Værste AS. Det er tenkt ved å reparere og innrede den gamle Maskinhallen på Fmvområdet. En katedralaktig hall med stor fleksibilitet, og der byens hotellaktører vil kunne gå sammen om større konferanser og events. Gjennom også å flytte Østfold Teater, Østfold kulturproduksjon og fylkesbiblioteket til nabolaget der vår kulturskole holder hus, er man i ferd med å skape en sterk kulturklynge. Dette vil naturlig kunne gi gevinster gjennom samarbeid på tvers, benytting av hverandres kompetanse, samt samle et bredt og kompetent kreativt miljø. Fylkesbiblioteket er utviklingsaktør på biblioteksfeltet, og skal også lokaliseres til kulturklyngen på Fmv-området. Fylkesbiblioteket er redaktør for to nettsteder. Nettstedet visitoslofjord.no er reiselivsportalen for Østfold. Og nettstedet derdskjer.no skal være en kulturkalender for Østfold der arrangører og aktører innen kulturnæringer skal gjøres synlig, og kunne bidra med innspill. Fylkeskommunen vil også utvikle nettbasert kommunikasjon for barn- og unge på nettstedet ung.ostfoldfk.no. Det er planlagt startet en ordning med kulturpraktikanter ved Østfold Teater for unge nyutdannete innen scenekunst. Tiltaket vil representere et kjærkomment tilbud for unge som satser på kultur som levevei, men som må få en fot innenfor arbeidslivet. Ordningen burde ha stor overføringsverdi til andre arbeidsområder inne kulturfeltet. Også innenfor for eksempelvis tekniske og logistiske sider ved arrangementer og iscenesettelser. Fylkeskommunen vil opprette en støtteordning for festivaler over en 3-års periode for å utvikle lokalt og regionalt kulturliv og samtidig gi en næringsmessig effekt. Et slikt fylkeskommunalt initiativ vil kunne profilere regionen på festivalssiden, og gi en viktig og forutsigbar basis for å satse videre. 6

Det er lagt et grunnlag for en filmpolitikk for Østfold ved at regionalt filmsenter for søndre østlandet (Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold) er utredet, og nå skal følges opp. Fredrikstad, som er den kommunen i fylket som har den klart største aktivitet og produksjon innen film og audiovisuell bransje, er forespurt om å være vertsby for Østfold sin avdeling. Fylkesgalleriet Punkt Ø skal fremme og formidle kunnskap og forståelse for kunst gjennom å stimulere til utstillinger og festivaler i Østfold. Gjennom ordningen med Den kulturelle skolesekken må samarbeidet med kommunene styrkes. Fylkesgalleriet skal også bidra til utvikling av kulturbasert næring, og også fokusere på steder og omgivelser i Østfold med estetiske kvaliteter. Fylkeskommunens strategiske plan for opplevelsesnæringer (2009) peker på reiseliv og kulturbaserte næringer som innsatsoråder. Reiselivsopplevelser i Østfold skal gjøres bedre kjent gjennom felles markedsføring, bedre informasjon og distribusjon til potensielle gjester. Og kulturbaserte næringer skal fokusere på kommersialisering, kompetanseheving, innovasjon og nettverksbygging. Østfold kunstnersenter eies og drives av fagorganisasjonene for de profesjonelle kunstnere og holder hus i Fergestedsveien i Fredrikstad. Flertallet av billedkunstnere og kunsthåndverkere bor og virker i vår kommune. I første rekke gir stat og fylkeskommunen driftstilskudd, og Fredrikstad kommune bidrar som vertsby. Kunstneresenteret formidler arbeidsoppgaver og utsmykningsoppdrag til kunstnere i Østfold. Befolkningen i Fredrikstad har glede av senteret gjennom deres formidling og salg av kunst. Senteret tar initiativ som fremmer kunstfeltet, og samarbeider med Orkla Eiendom om etablering av større produksjonsmiljø for kunstnere i gamle Hydrogenfabrikken på Øra. Høgskolen i Østfold Akademi for scenekunst, Høgskolen i Østfold, tilbyr to unike bachelorprogram i fysisk og visuell scenekunst. Utdanningen rekrutterer studenter fra hele Europa, og henter inn undervisningskrefter fra hele verden. Akademiet representerer et internasjonalt faglig kompetansemiljø, og har som mål å utvikle seg til et nordisk senter for forskning og utdanning innen scenekunst. Stikkord her vil være internasjonalt masterprogram, etter- og videreutdanning, forskningsfaglig miljø, og residens for gjestende forskere og kunstnere. Fylkeskommunen ber Høgskolen se på mulighetene for å drøfte samarbeidsformer og eventuelt åpne nye studietilbud innen kulturområdet. Høgskolen tilbyr eksempelvis i dag også bachelorprogram i industriell design. Deler av utdanningen er basert på samarbeid med bedrifter der studentene i prosjekter får mulighet til å vise hva designkunnskap kan tilføre produksjonsbedriften. 6. Fredrikstadsamfunnet - Dagens virkelighet 2010 (fra kommuneplanen): Fredrikstad har godt etablerte og levende lokalsamfunn med stedlige kvaliteter. Det har vært en sterk vekst i antall studenter i Fredrikstad. Fredrikstad har en unik lokalsamfunnsmodell med sine 21 lokalsamfunn, basert på partnerskap, frivillighet og engasjement. Fredrikstad har et rikt kulturliv, der innbyggerne i stigende grad opplever nærhet til flere kulturer gjennom mangfold av livsstiler, internasjonale impulser og økt innvandring. 7

Idretten spenner fra elitesatsing til breddesatsing, og over en rekke ulike grener. Idrettsgleden og lokalpatriotismen er stor i Fredrikstad. Fredrikstad har flere kulturinstitusjoner der enkelte er fylkesovergripende. Også mer alternative kulturhus og møteplasser har vunnet innpass, og enkelte større festivaler. Fredrikstad er rik på fornminner. Langs Oltidsveien fra Solbergtårnet til Gamlebyen ligger gravfelt og helleristninger som er blant de mest kjente i landet. Fredrikstads historiske bysentrum, Gamlebyen fra 1567, er en av Nord-Europas best bevarte festningsbyer. Glomma gir byen dens særpreg, og har vært utgangspunktet for bydannelsen og næringsvirksomhet knyttet til sagbruk, teglverk, skipsbygging og stenhugging. Langs bredden finner vi mange spor av denne aktiviteten. Fredrikstad-samfunnet står overfor store endringer i bystruktur. Flere nye utviklingsområder, som Værste og sykehuset, er store også i nasjonal målestokk. Utviklingen på det tidligere Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) har kommet langt, og utgjør fortsatt et enormt potensial for byutviklingen. Området huser Høgskolen i Østfold og tilrettelegges for kunnskapsbedrifter og samspill mellom forskning, høyskoleutdannelse og kunnskapsbasert næringsliv. Filmskole og kulturskole er også etablert der. I tillegg vil det bli utviklet flere boliger. Selv om Fredrikstad er den sjette største byen, er vi bare det 20. største bysenteret i landet. Det er en utfordring å videreutvikle en urban kultur og urbane opplevelser med gode møteplasser. I byens omland ligger herregårder og vakre kulturlandskap. Fredrikstad har en unik skjærgård og flotte markaområder. Det er gode muligheter for å drive et aktivt og variert friluftsliv. Deler av den nye Ytre Hvaler Nasjonalpark ligger i Fredrikstad. Tilreisende til Hvaler og Fredrikstad i sommerhalvåret øker innbyggertallet med mer enn 30 000. 7. Generelle utfordringer (fra kommuneplanen) Fredrikstad har flere gode bomiljøer og stedskvaliteter i etablerte, levende lokalsamfunn. Det er store levekårsutfordringer i Fredrikstadsamfunnet, noe som blant annet henger sammen med utdanningsnivå og næringsstruktur. Det har vært en sterk vekst i antall studenter i Fredrikstad 8

Arbeidsledigheten i kommunen er over landsgjennomsnittet, og høy blant innvandrere. Sosialhjelpsmottagerne har blitt færre, men en høy andel av de som er igjen i tjenesten har betydelige sosiale problemer, deriblant rusproblematikk. Vårt nåværende bosettingsmønster gir oss utfordringer i forhold til klima og transport, med dobbelt såmange innbyggere i omlandet som i sentrum. Vi har en høyere bilandel og lavere kollektiv- og sykkelandel enn i andre byer med samme folketall. Fredrikstad har en unik beliggenhet på aksen Oslo-Gøteborg, men utfordres på grunn av sin avstand til E6 og dårlige tilførselsveier. Fylkesplanen Kommuneplanen skal også følge føringene gitt i fylkesplanen Østfold mot 2050, herunder: Levekår og folkehelse God livskvalitet for alle som bor i Østfold. Verdiskaping Østfold skal være attraktiv for mennesker og kapital og tilby et velfungerende arbeidsmarked med et bærekraftig næringsliv preget av innovasjon, kompetanse og samhandling. Miljø Østfold skal være et fylke som ivaretar klima, natur og kulturlandskap, og som tar miljøhensyn i offentlig og privat sektor. 8. Utfordringer på kulturområdet I vår del av verden øker folks fritid, og det gode liv innebærer forventninger om et variert og attraktivt kultur- og fritidstilbud. Vi søker opplevelser som aldri før, men blir samtidig stadig mer kravstore til det som tilbys oss. Både som publikummere og som deltakere. Fredrikstad ønsker å framstå attraktivt også i framtiden. Det blir en utfordring å utvikle trivelige møtesteder og varierte kulturarenaer som imøtekommer folks forventniner. Både rundt i lokalsamfunnene og i byens sentrum. Vi ønsker stadig flere studenter til byen. Det ligger en utfordring i å skape gode sirkler mellom studenter og innbyggere, kultur- og utelivet, og næringslivet. Vi trenger ildsjeler og lokalt engasjement der folk bor og barna vokser opp. Frivilligheten er imidlertid i endring, og særlig barneforeldre opplever å komme i tidsklemma. Det blir viktig å verdsette og støtte opp om lag og foreningslivets dugnads- og ildsjelarbeid. Disse utgjør grunnfjellet som tilbyr fysisk aktivitet og sosial tilhørighet. Vi ønsker å framstå som inkluderende samfunn, men utfordres av større nærhet til mange kulturer gjennom økt innvandring og et mangfold av livsstiler. Vi må utvikle arenaer og møteplasser der vi alle kan framstå som ressurser, og til berikelse for hverandre. 9

Frivillige organisasjoner og ikke minst idretten må løftes fram som viktig arena for integrering. Vi må tilby attraktive opplevelser i et levende og trivelig sentrum. Privatbilismen er en utfordring for et levende sentrum som forutsetter tilgjengelighet for alle. Kompetanse- og ressurskrevende tiltak må samles i byovergripende kraftsentra og framstå som attraktive for unge og gamle. Dette er ikke minst viktig for framtidige yngre tilflyttere og studenter. De kulturhistoriske stedene Gamlebyen med Kongsten fort og Isegran er høyt verdsatt av lokalbefolkningen og har stort potensial knyttet til kulturturisme, historiefortelling, og maritim kultur. Kulturarven bør være viktig brikke i den framtidige samfunnsutviklingen. Da ligger det en utfordring i å gjøre kulturarven bedre kjent og formidle den på nye måter. 9. Prioriterte satsingsområder i kommuneplanen Kommuneplanen har valgt å satse på at det årnær sæ gjennom en bevisst prioritering av: Kunnskap Kultur Klima Særlig relevant og førende for kulturplanen er satsingsområdene: Kultur Attraktive møteplasser i sentrum og i lokalsamfunnene. Gode kultur- og idrettstilbud til barn og unge. Attraktive kulturbegivenheter og arrangementer. Et godt ry som arrangørby. Et synlig og levende studentmiljø. Realisering av Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad. Realisering av fylkesscenen i samarbeid med fylkeskommunen Kunnskap Å videreutvikle Fredrikstad som studentby. Å motivere barn og unge til kunnskap. Partnerskap med høyskole, næringsliv og regionale fou-miljøer om høyere utdanning, forskning, innovasjon og tjenesteutvikling. Å tiltrekke flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser til regionen. Å utvikle næringsklynger basert på kompetanse. 10

Klima Et attraktivt sentrumsområde med flere grønne lunger og tilgjengelighet for alle Vakker og tiltrekkende byutvikling langs elven 10. Hovedmål Kultur og identitet Den lille storbyen Fredrikstad har befestet sitt ry som rikholdig og dynamisk kultursamfunn. Byen har puls, og det skjer stadig noe i den lille storbyen. Mange gode krefter har arbeidet sammen. Vi har innbydende og offensive kulturarenaer i omfang og formater vi kan være stolte av. Vi er kjent som god arrangørby. Byarrangementer og festivaler er godt besøkt. Flere konferanser krydret med kultur legges til byen. Fredrikstad = den sjarmerende byen ved Glommas utløp. Vi bygger videre på våre fortrinn som den sjarmerende byen ved Glommas utløp. Med varierte og levende lokalsamfunn, og med skjærgården og fine naturomgivelser rundt byen. Elven gir Fredrikstad særpreg og identitet, og Gamlebyen er viden kjent. Ikke bare bydannelsen, men også vår dype kulturhistorie og vårt lynne er nært knyttet til Ælva. Stolt by Vi er stolte av hjembyen vår og har en aktiv og engasjerte befolkning som føler for byen sin. Gode krefter innen idrett og kultur fostres stadig fram. Vi oppleves som et inkluderende samfunn der alle ønskes velkommen til å delta i et rikholdig lag- og foreningsliv. Tilreisende ser på oss som hjemmekjære, men imøtekommende. Et inkluderende og lite selvhøytidelig folkeferd. Kultur- og handelssenter I bykjernen ferdes vi i et attraktivt og levende sentrum. Bylivet har puls, og det skjer stadig noe. Folk i alle aldre benytter sentrum på fritiden. Sommer n er herlig i Fredrikstad, og opplevelsene bryggelangs er viden kjent. Handel og kulturopplevelser går hånd i hånd. Utesteder og kafélivet tar seg stadig opp. Flere velger også å legge konferanser og møter til Fredrikstad. Alltid ispedd kulturinnslag. Blåser liv i kulturminnene Regionen er kjent for sine mange fornminner og rikholdige kulturarv. Gamlebyen med Kongsten fort og Isegran er utviklet som godt besøkte kulturarenaer. Også andre steder elvelangs er ulike deler av kulturhistorien godt synlig. Dette gir historisk sus, og vitner om Glommas betydning for utviklingen av byen vår. Også andre kulturminner, som Oldtidsveien mellom Solbergtårnet og Gamlebyen er etablert som innholdsrike besøksmål. Studentvennlig Stadig flere unge mennesker bor og trives i Fredrikstad. Antallet studenter øker og de kreative studiene er etterspurt. Vi har godt omdømme som kultur- og kunnskapsby, og byen bærer preg av studentliv. Vi er bevisst på å løfte fram unge krefter, og vi fostrer stadig dyktige kulturutøvere i mange sjangere. Vi benytter oss av ung kompetanse som har nese for skiftende tegn i tiden, og som gir oss urbane impulser. Fredrikstad betegnes som byen du vender tilbake til. Opplevelser og rekreasjon ælvelangs Bryggepromenaden er forlenget på begge sider av Vesterelven og framkommelig for alle. Gamlebyen, dagens sentrum og FMV-området er dermed bundet sterkere sammen. Vi nyter utsikten, møtes på Brygga, promenerer og utfolder oss i friluft. Med god broforbindelse og 11

hyppig byferge framstår området som et sammenhengende urbant rekreasjonsområde med opplevelsestilbud og skiftende kulturinnslag. 11. Strategier for kultur, bymiljø og identitet Ta posisjonen som regionens dynamiske senter for kunst- og kulturuttrykk. Gjøre våre fremste historiske ressurser levende og synlig for oss selv og de tilreisende. gjødsle og stimulere et levende lokalt kulturliv, og verdsette ildsjelarbeid og frivillighet. utvikle gode oppvekstmiljøer og inkluderende møtearenaer. Samarbeide om kulturhus og møtearenaer tilrettelagt på et nivå vi må kunne forvente av en større norsk by. utvikle kulturtilbud og urbant liv som bidrar til at unge vil studere og bosette seg i Fredrikstad. Et samarbeid med studentsamskipnaden. utvikle et variert og pulserende bymiljø, som tiltrekker seg folk i alle aldre. utvide bryggepromenaden med tanke på framkommelighet for alle, friluftsliv langs elven, og for å binde dagens sentrum sammen med Gamlebyen og FMV-området. vektlegge sentrum som kombinert handelsted og kulturarena der det legges til rette for små og store kulturbegivenheter. styrke Fredrikstad som turistdestinasjon, særlig knyttet opp mot våre kulturhistoriske ressurser. Ta felles ansvar for å videreutvikle Gamlebyen med Kongsten fort og Isegran som levende kulturminner og viktigste besøksmål. Styrket fokus på våre kommunale kulturvirksomheter som innbydende treffsteder. utforme gågater, parker og plassrom med tanke på å kunne iscenesette sentrum som felles storstue og møteplass tilstrebe fornying gjennom bevaring og gjenbruk når sentrum fortettes. samle oss om og støtte levedyktige festivaler og byarrangementer, og styrke vårt ry som godt arrangørby. samarbeide om gode kultur- og fritidstilbud for studenter og ungdom. utvikle gamle FMV-området med fokus på utdanning, kultur og kunnskap. En bydel som markerer Fredrikstad som framtidsrettet by. 12

etablere flere sykkelstier, bedre det kollektive transporttilbudet, og utvikle fergetilbudet. 12. Handlingsdel Prosjekter og tiltak som bør arbeides med eller finne en avklaring i perioden: Regionalt samarbeid Maskinhallen realiseres som fylkesscene og fleksibel multibrukssal i storstilte historiske industrilokaler. Et samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen, samt hotellnæringen og stadion Østfold teater, Østfold kulturproduksjon og Østfold fylkesbibliotek lokaliseres sammen med kulturskolen på Værste og som sammen med bla høgskolens akademi for scenekunst virker som en kulturklynge med mange synergier. Kulturskolen v/e6 Østfold medieverksted blir base for Østfolds avdeling av nytt regionalt filmsenter for søndre østlandet. Et samarbeid mellom fire fylkeskommuner, deres vertskommuner samt staten. Film og mediesatsning gjennom bransjens deltagelse i interregionale prosjekter bla med fokus på samarbeidslinjer fra E6-Østfold medieverksted, til videregående skole og til høgskolen og bransjen. Gamlebyen med Kongsten fort og Isegran videreutvikles som levende kulturarenaer fundert på historisk grunn og fortellermagi. Samarbeid mellom Fredrikstad museum, Nasjonale festningsverk, Riksantikvaren, og næringslivet. Den maritime kulturarven ivaretas av Viken kystkultursenter. Fylkeskommunen og Statens veikontor har samarbeidet med Sarpsborg og Fredrikstad om realisering av Solbergtårnet, en unik rasteplass. Samarbeidet knyttet til kulturminner og østfoldidentiteten bør videreføres. Den rike herregårdskulturen i regionen kan utvikles som besøksmål, og kan skje ved å føre videre etablerte aktiviteter på Elingaard. Våre kommunale kulturvirksomheter Kulturhusene Blå Grotte og St.Croix utfyller hverandre med sine ulike lokaler og scener. Disse kan arbeide sammen om å nå ut til nye publikumsgrupper, og sikre byen et mangfold av forestillinger og konserter. Folk bør i større grad kunne møtes og samtale om sine opplevelser også før og etter forestillingene.slike mål innebærer profilbygging med programmering. Hovedbiblioteket er ikke bare utlån av bøker, men kan bli utviklet bredere som uforpliktende møtested og base for kunnskap. Muligheter for henvendelse og uteplass også ut mot elvepromenaden kan belyses i forståelse med Riksantikvaren. Hovedbiblioteket kan sammen med St.Croix markeres ytterligere som kulturarenaer for mangfold og integrering gjennom arrangementer og brukerdialog. 13

Fredrikstad kino satser videre på digitalisering og økt kinobesøk gjennom fortsatt bredde og kvalitet på visningstilbudet kombinert med kreativ markedsføring. Fritidsklubbene har en utfordring som ungdomsarena. Struktur og modell for framtidens fritidsklubber bør vurderes. De yngste må ha sitt tilbud i nærheten av bosted. For de eldre kan vurderes en dreining mot ferre klubber med attraktivt innhold. Nye arenaer for kunst, litteratur og debatt Hydrogenfabrikken på Øra er i gang med å bygges opp som senter for samtidskunst og unikt produksjonsmiljø for kunstnere. Det skal tilbys atelierer og fellesverksteder til en overkommelig leiepris, noe særlig unge kunstnere burde kunne nyte godt av. Det fokuseres på økt innovasjonskraft og kreativitet. Hydrogenfabrikken skaper samtidig et levende kulturmiljø i ombygde historiske industrilokaler. Det er god gjenbruk og dermed også det beste kulturvern. Det er stor interesse for å få presentert og debattert litteratur, filosofi og aktuelle temaer. Initiativet til et litteraturhus i sentrum og i et format som passer Fredrikstad ville beriket kulturtilbudet og befestet byen som kultur- og kunnskapsby. Det synes å mangle en form for samarbeidsforum mellom kulturarrangører, næringsliv og kommunen. Oppgaver kan være å tydeliggjøre en kulturprofil, styrke profesjonaliseringen i alle ledd, og støtte opp om noen bærekraftige og profilerende festivaler og byarrangementer. Dette gir forutsigbarhet for aktørene, og flere mulige synergier. Kulturønsker og råd fra studenter og ungdom må også lyttes til. Åpne mer for Ung kunst og kompetanse. En støtteordning etter modell av bla Bergen der unge med en brennende idè enkelt kan søke inntil kr. 5000,- som bidrag til å realisere idèen. Enkelt søknadsskjema, kjapt svar, og der resultatet skal presenteres i en egnet sammenheng. For eksempel som en temporær installasjon, en podcast presentasjon, et moteshow, en pilot, med mer. Utvikle Fredrikstad sin årlige utgave av kulturnatten, en fleksibel modell der det lokale kulturlivet presenterer seg gjennom å programmere et mangfold av små og større begivenheter som finner sted i bykjernen og innenfor et halvt døgn. I samarbeid med handelsstanden og byens utesteder. Stortorvet rehabiliteres og det legges til rette for trivelig opphold, noe torvhandel, og avvikling av såvel spontane opptredender som større arrangementer. 13. Sentrum som kulturarena Kommunedelplan for Fredrikstad byområde (sentrumsplanen) utarbeides parallelt med kulturplanen. Kapittel 4 omhandler temaet KULTURLIV. Her er det samarbeidet om å gjøre kultur synlig som ledd i byutviklingen: Introduksjon For å fremme byidentitet og motivere til å ta medansvar for fellesskapet, må folk møtes både til hverdag og fest. For å framstå som attraktivt og dynamisk bysamfunn blir det særlig viktig å skape trivelige møtesteder og levende kulturarenaer. Sentrum er selve stedet for et 14

mangfold av opplevelser, fylt med moderne handel og service, kulturaktiviteter innendørs og utendørs. Bykjernen kan tegne seg som et mulighetenes landskap å bevege seg rundt i, og som inviterer deg og meg til å skue til, men også ta del i begivenhetene. En storstue som inkluderer nye impulser og nærhet til mange kulturer. Bykjernen som kulturareana I byen konfronteres vi særlig med tidens ulike strømninger og livsuttrykk. Vi kan forstå bykjernen som et urbant sted der mange mennesker ferdes og møtes innen et fortettet område. Den urbane kulturen framviser et mangfold av livsformer, og forteller oss at livet leves, og tilværelsen formes på mange vis. Bylivets kultur kan vekke vår forundring, og vise oss nye sider og muligheter i vår søken etter det gode liv. I en trivelig by kan vi bare gå og titte rundt oss, se, og selv bli sett seende. Og det er lett å stoppe opp og slå av en prat. Byens kulturtilbud vil også stimulere til at folk møtes på kveldstid, og dermed motvirke at byen "stenger". Enkelte vil finne det betenkelig at kunst- og kulturbegivenheter vil bidra til å trekke barn og unge til sentrum også kveldstid. Men det er når byer kjennes tomme vi opplever dem utrygge. Skaper vi et levende sentrum, skaper vi samtidig et tryggere og triveligere sentrum. Sunne byer skal pulsere og leve, og det må bo folk i og nær sentrum. Byen er stedet vi særlig blir påminnet om at vårt samfunn i økende grad er mangfoldig og flerkulturelt. Hos de unge ytrer moter og nye kulturelle strømninger seg raskt. Og dagens brede spekter av livsstiler og sjangere bærer bud om kulturell utveksling på tvers av kultur- og landegrensene. Innvandrere bidrar bla. til et utvidet butikk- og restauranttilbud som gir oss nye impulser. Og det er viktig for opplevelsen av trygghet at vi blir vant til å se og møte forskjellige folk og kulturinnslag. Da bygges gradvis grunnlaget for lettere kontakt, mellommenneskelig forståelse og økt toleranse for hverandres livsform og uttrykk. Byhistorien synlig Hvordan arkitekturen stemmer av i sin vekselvise fornying og bevaring gir også mye av vår opplevelse av byens identitet, eller dens ansikt. Skal steder og bygningsmiljøer gi oss forankring og tilhørighet kan de ikke være pregløse og utflytende, men gis karakter og avgrensning. Og vi har behov for å se en kontinuitet i utviklingen, øyne en sammenheng, ikke minst når vi stolt vil vise fram hjembyen vår. Innslag fra gamle dagers Fredrikstad ivaretar erindringen, som ikke bare er hyggelig for den eldre generasjon. Slike materielle kulturminner hefter også ved seg seg små og store historier som kan gjenskapes og fortelles for nye generasjoner. Og arkitekturen kan vi gå rundt og studere som spennende enkeltstående avtrykk eller epokevise spor av byens historie. Ny arkitektur og bygningsarven blir på sett og vis to sider av samme sak, der samtidsarkitekturen vil utgjøre morgendagens kulturminner. Målbeskrivelse sentrumsplanen Det skal utvikles en bykultur med et variert byliv, kunst og kulturopplevelser og sosiale møteplasser. Vitalisere og styrke bykjernen som mangfoldig kulturarena og møtested, og med gode formidlingsmuligheter for kunst og kultur. Bygge et nettverk av attraktive møtesteder ute, der utvalgte plassrom, deler av gater eller parker, opparbeides for å invitere til lek, opphold og deltakelse i ulike kulturaktiviteter Offentlige kulturhus, kirker, skulpturale anlegg og utescener må gis god utforming, og framheves som landemerker og knutepunkter i bylandskapet. Kulturhusene må annonsere og åpne seg ut mot byen, og nye bygninger, scener og anlegg skal gis bymessig karakter, og tilby gode presentasjonsmuligheter for ulike uttrykk og begivenheter. Ælvelangs et felles utviklingsprosjekt 15

Gamlebyen, dagens sentrum og gamle FMV-området behandles i sentrumsplanen som tyngdepunkter i byformingen, og der Vesterelva binder sammen og bidrar til byens særpreg. Planen foreslår en hensynssone langs elvebredden for å sikre muligheten til å bevege oss ælvelangs til fots/med sykkel, eller på elven, og med innslag av tilgrensende parker og plasser for opphold og for å åpne opp underveis. I tråd med et slikt planmessig grep, skal det arbeides tverrfaglig og sammen med relevante næringsaktører i prosjektet Ælvelangs. Prosjektet er støttet gjennom interreg.programmet og av Riksantikvaren og skal belyse mulig utvikling langs elven som et samlet urbant rekreasjonsområde. Vi kan vandre bryggelangs i et vakkert og unikt elvelandskap. Samtidig vil sentrum fortettesframover, og byen som felles møteplass forhåpentlig styrkes. Kunsten blir å balansere mellom fornying av sentrum og bevaring av natur- og kulturhistorisk landskap. Skal områdene brukes av mange, må steder og bygninger ikke bare utformes harmonisk eller pusses opp, men også gis et innhold som skaper folkeliv og styrker området som helhet. Ulike parter og interesser bør få bringe fram planer og ideer for sine steder og stasjoner langsetter elven. Elementer som på ulike måter kan bidra til at innbyggere og tilreisende oppsøker området. Med båtliv på elven, varierte tilbud om servering og handel, interessante kulturinnslag, og i omgivelser preget av at folk promener, barn leker, eksamenslesende studenter, med mer. Lykkes vi styrkes også byens sosiale liv, og vi gjenskaper Fredrikstad som den levende byen ved Glommas utløp. 16

17

Saksnr.: 2010/2957 Dokumentnr.: 2 Løpenr.: 141453/2010 Klassering: 145 Saksbehandler: Kirsten Nipe Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget for Kulturseksjonen 07.01.2011 2/11 Kulturutvalget 12.01.2011 2/11 Budsjett 2011 og Handlingsplan 2011-2014 Seksjon for kultur Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Kulturutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Budsjett 2011 og Handlingsplan 2011-2014 Seksjon for kultur vedtas med de mål og rammer som fremkommer i dokumentet. 2. Forslag til fordeling av tilskudd/kjøp av tjenester vedtas slik det fremkommer i tabellene på side 17 og 21. Fredrikstad, 27. desember 2010 Sammendrag Budsjett 2011 og Handlingsplan 2011-2014 for kulturseksjonen legges frem på bakgrunn av de føringer som er gitt i bystyrets vedtatte budsjett og handlingsplan for Fredrikstad kommune for samme periode. På bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon, og behovet for salderinger i sommer, har kulturseksjonen redusert budsjettet høsten 2010. Denne reduksjonen på ca 1,2 millioner kroner videreføres i 2011. Bystyret vedtok derimot å tilbakeføre ca 2 millioner kroner, av drøye 2,2 millioner foreslått i salderinger, i sin behandling i desember. Disse midlene er i store trekk tilbakeført slik de står beskrevet i bystyrevedtaket. Vedlegg 1. Budsjett 2011 og Handlingsplan 2011-2014 Seksjon for kultur Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 2. Rådmannens forslag til budsjett 2011/Handlingsplan 2011 2014 for Fredrikstad kommune Saksopplysninger Handlingsplanens første del er i grove trekk det samme som står i rådmannens forslag under kapittel Kultur. Fra kapittel Tjenesteområder/virksomheter på side 16 omhandles den enkelte avdeling/virksomhet. Det foreslås en organisatorisk endring fra 2011. Virksomhetetsleder for Blå Grotte har siden oppstart av kulturhuset vært klar på at hun ledet kulturhuset ut prosjektperioden. Etter dette skulle hun tilbake til sin stilling på kulturkontoret. For å få den økonomiske kabalen i

virksomheten til å gå opp har hun derimot sagt seg villig til å fortsette i stillingen helt frem til nå. Det er innenfor dagens økonomiske rammer ikke økonomi til å ansette ny virksomhetsleder på Blå Grotte. Det har derfor blitt gjennomført en intern prosess som har ledet frem til en sammenslåing av Blå Grotte og St Croix til en virksomhet. Virksomhetsleder ved St. Croix får i 2011 oppgaven med å lede en ny virksomhet som inkluderer Blå Grotte. Denne organiseringen prøves ut i 2011. I dokumentene ligger de to virksomhetene som to separate enheter i det kommende året. Fra og med 2012 vil de også i handlingsplanen slås sammen til en virksomhet. Kostra Sammenligninger/nøkkeltall viser Kostra-tallene for 2009. Her kommer det tydelig frem at Fredrikstad ligger veldig lavt på statistikken sammenlignet med øvrige ASSS-kommuner. Økonomi Økonomitabellen viser reduksjonen i rammene og salderingstabellen synliggjør hvor endringene foretas. Det fremkommer også av dokumentet hva man ikke får gjort innenfor foreslått ramme. Museet foreslås redusert med 240 000 kroner fra det totale beløpet som omhandler Viken, Fotballmuseet og Fredrikstad museum. Det blir opp til museets styre å fordele kuttet, men man oppfordrer museet til å videreføre de ulike tjenestene man har i Fredrikstad. Når man går til det skritt å ta så mye fra museet, skyldes det at alle virksomhetene de siste årene har fått kutt i sine rammer, mens museet har oppretthold sitt tilskudd. Med dagens ramme vurderes det som riktig at også museet må ta noe av nedskjæringene. Fritidsklubbene reduserer bemanningen og vil derfor ikke bli tilgodesett med økt ramme etter bystyrevedtaket. Kinoen er også i gang med intern omstilling, og organisatorisk spissing, og vil derfor opprettholde den planlagte salderingen på 300 000 kroner. Kulturskolen foretar endringer i organiseringen i det nye året. Kulturskolen må derfor redusere aktiviteten for å tilpasse driften de økonomiske vilkår. Denne endringen er ikke en del av de foreslåtte salderingene, men det kan på sikt medføre reduksjoner i bemanningen. Det er uansett behov for omstillingsmidler i seksjonen i de kommende årene. Tilskuddspostene foreslås fordelt i forbindelse med budsjettbehandlingen for vertskommunebidrag og for enkelte større prosjekter. Øvrige tilskudd blir forelagt utvalget i egen sak og i løpet av året 2011. Nordisk Seilas er lagt spesielt inn i budsjettet for det kommende året. Økonomien må klargjøres nå som det skal gjennomføres i Fredrikstad i 2011. Siden Fredrikstad kommune skal være vertskap for dette arrangementet vurderer kulturadministrasjonen at det er behov for minimum 200 000 kroner fra kulturseksjonen for å ivareta vertskommunefunksjonen på en akseptabel måte. I dette ligger også midler til kulturinnslag. I tillegg må andre seksjoner delta og muligens dekke noen kostnader for de tjenester som skal ytes derfra. Arbeidet med skriving av Onsøy bygdebok er godt i gang. Det ble satt av 400 000 kroner i 2010, dette beløpet kunne være så lavt fordi det sto penger på fond fra 2009 fordi arbeidet kom sent i gang det året. I 2011 må det bevilges 500 000 kroner for å dekke utgifter til forfatter. Det er satt av midler til kulturnæring, disse midlene behandles i egen sak senere. Virksomhet idrett merker økende behov for oppfølging og krav rundt hele prosessen med spillemiddelsøknader. I tillegg har kommunen fått ansvar med vedlikehold av anleggsregisteret. Dette registeret ble tidligere vedlikeholdt av fylkeskommunen på bakgrunn av enkle opplysninger fra kommunene. Kulturdepartementet (KUD) har vedtatt at kommunen skal utføre hele prosessen med spillemiddelbehandling selv. Dette er et omfattende arbeid som krever en mengde opplysninger som må hentes inn (gårds- og bruksnummer,

kartkoordinater osv.), og et krav for at spillemidler skal betales ut. Det er ønskelig med et årsverk til dette arbeidet. I årets budsjett er det ikke avsatt midler til dette, men på sikt vil det trolig tvinge seg frem. Investeringer Det er gjort endringer i investeringene i forhold til vedtatt handlingsplan. Endringene er omtalt spesielt under investeringer i planen. Ansattes medbestemmelse Rådmannens forslag til budsjett ble behandlet i Samarbeids og arbeidsmiljøutvalg (SAU) for kultur 25. november 2010. Revidert forslag til budsjett etter bystyrevedtaket i desember ble behandlet i SAU fredag 7. januar 2011. Vurdering Arbeidet med budsjett og handlingsplan er etter hvert blitt et arbeid som pågår mer eller mindre hele året. Foran bystyrets behandling i desember forelå tre ulike budsjettforslag med store avvik i forhold til hvor mye man ville legge til kulturbudsjettet. Det skilte ca 6 millioner kroner mellom de to ytterpunktene. Isolert sett kan man si at kultur ble en budsjettvinner etter bystyrets endelige vedtak. Man vedtok å tilbakeføre ca 2 millioner kroner for å dekke opp den salderingslisten som rådmannen hadde foreslått for å følge opp fjorårets handlingsplandokument. Bystyret vedtok å legge midler tilbake til de ulike virksomhetene i tråd med de forslagene til kutt som var foreslått, men med ett unntak. Tilskuddet til Fredrikstad museum ble bare delvis tilbakeført, og 240 000 kroner ble vedtatt overført til andre områder i kommunen. I bystyrevedtaket peker man på en del tiltak som man ønsker igangsatt. Noen lar seg gjennomføre innenfor rammen av 2011 budsjettet. Eksempler på dette er ønsket om å styrke ungdomsklubbene, styrking av St. Croix huset, bedre rammebetingelsene på kulturskolen, og det å satse på lokalt barne- og ungdomsarbeid. Det er verdt å merke seg at man i virksomhet idrett har valgt å legge 100 000 kroner tilbake til FRID, mens man har opprettholdt ønsket om å legge ned det offentlige badetilbudet på Gressvik. En eventuell omprioritering mellom disse to kan være mulig, men det er vurdert som mest hensiktsmessig å opprettholde det slik det er fremlagt i dokumentet. Enkelte tiltak vil måtte vurderes igangsatt i, eller til og med etter, handlingsplanperioden 2012-2014. De ulike verbale tiltakene vil innarbeides i rådmannens verballiste og følges opp i forhold til formannskapet gjennom året. Det vil ikke være realistisk å sette i gang arbeid på alle tiltakene i 2011, eller i planperioden, uten at det legges inn eksplisitte midler til dette. Eksempler på dette er etablering av et kunstgalleri i Fredrikstad og rehabilitering av bibliotekets aula til kulturarena. Selv om vi på kulturområdet har blitt tilført ca 2 millioner kroner sammenlignet med rådmannens opprinnelige budsjettforslag vil vi fortsette vårt fokus på omstilling, spissing og videreutvikling av de ulike kulturområdene i kommunen. I dette dokumentet legger kommunalsjefen for kultur derfor opp til å følge opp bystyrets vedtak ved å sette av midler til omstilling i organisasjonen. Dette medfører at to av virksomhetene ikke får tilbakeført midler til eget budsjett, men at pengene settes av i seksjonen. Det er vurdert slik at dette kan gjennomføres uten å svekke det tjenestetilbudet de to skal levere. Det foreslås derfor avsatt 525 000 kroner til omstillingsarbeid i seksjonen. Deler av beløpet kan i løpet av året bli foreslått lagt til utvalgets disposisjon.

KULTURSEKSJONEN BUDSJETT 2011 OG HANDLINGSPLAN 2011-2014 VIRKSOMHETSPLANER FOR: Stab/Kulturkontor/Kulturnæring Idrett Fredrikstad Kino Blå Grotte St. Croix-huset Fritidsklubber Kulturskolen Fredrikstad bibliotek

2 Innhold: FORORD 3 KJERNEOPPGAVER 4 UTVIKLINGSTREKK 5 SAMMENLIGNINGER/NØKKELTALL 6 MÅL I PLANPERIODEN 7 ØKONOMI 11 RAMME FORDELT PÅ VIRKSOMHETER 2011 13 INVESTERINGER 13 PERSONAL 14 BEMANNINGSPLAN 14 TJENESTEOMRÅDER/VIRKSOMHETER 16 STAB KULTURKONTOR - KULTURNÆRING 16 FORSLAG TIL FORDELING AV TILSKUDD/KJØP AV TJENESTER - 2011 17 IDRETT 18 TILSKUDD IDRETT 2011 21 KINO 22 BLÅ GROTTE 24 ST. CROIX-HUSET 26 FRITIDSKLUBBENE 29 KULTURSKOLEN 34 BIBLIOTEKET 37 OPPLÆRINGSPLAN FOR KULTUR 2011-2014 38 HMS-PLAN SEKSJON FOR KULTUR 42

3 FORORD Budsjettet for 2011 og handlingsplanene for 2011-2014 er, sammen med de ulike virksomhetsplanene, kulturseksjonens styringsverktøy i handlingsplanperioden. I arbeidet med de ulike dokumentene legger vi til grunn gjeldende kommuneplan, kulturmeldingen og den vedtatte handlingsplanen fra 2010. Arbeidet med budsjett og handlingsplan er etter hvert blitt et arbeid som pågår mer eller mindre hele året. 2010 er intet unntak i så måte. Arbeidet startet opp tidlig vår med prosesser ute i de enkelte virksomhetene og avsluttes i desember med gjennomgang og implementering av bystyrets vedtak. Foran bystyrets behandling i desember forelå tre ulike budsjettforslag med relativt store avvik i forhold til hvor mye man ville legge til kulturbudsjettet. Det skilte ca 6 millioner kroner mellom de to ytterpunktene. Det sier seg selv at det var knyttet stor spenning til utfallet av bystyrebehandlingen. Isolert sett kan man si at kultur ble en budsjettvinner etter bystyrets endelige vedtak. Man vedtok å tilbakeføre ca 2 millioner kroner for å dekke opp den salderingslisten som rådmannen hadde foreslått for å følge opp fjorårets handlingsplandokument. Bystyret vedtok å legge midler tilbake til de ulike virksomhetene i tråd med de forslagene til kutt som var foreslått. Dette med ett unntak. Tilskuddet til Fredrikstad museum ble bare delvis tilbakeført, og 240 000 kroner ble vedtatt overført til andre områder i kommunen. Bystyrevedtaket medfører i store trekk en videreføring av de satsningsområdene som har vært prioritert i de siste årene. Gjennom et godt kulturtilbud skal vi sikre gode livsbetingelser og bidra til å skape arbeidsplasser i Fredrikstad. Videre skal vi bidra til et mangfold i kultur uttrykkene, og vi skal fortsette fokuset på barn og unge og deres tilgang til kulturopplevelser. I bystyrevedtaket peker man på en del tiltak som man ønsker igangsatt. Enkelte av disse lar seg gjennomføre innenfor rammen av kommende års budsjett. Eksempler på dette er ønsket om å styrke ungdomsklubbene og St. Croix huset, bedre rammebetingelsene på kulturskolen og det å satse på lokalt barne- og ungdomsarbeid. Andre tiltak vil måtte vurderes igangsatt i, eller til og med etter, handlingsplanperioden 2012-2014. De ulike verbalforslagene (tiltakene) vil innarbeides i rådmannens verballiste og følges opp i forhold til formannskapet gjennom året. Det må understrekes at det for enkelte av disse tiltakene ikke vil være realistisk å sette i gang arbeid i 2011, eller i planperioden uten at det legges inn eksplisitte midler til dette. Eksempler på dette er å jobbe for etablering av et kunstgalleri i Fredrikstad, samt rehabilitering av bibliotekets aula til kulturarena. Selv om vi på kulturområdet har blitt tilført ca 2 millioner kroner sammenlignet med rådmannens opprinnelige budsjettforslag vil vi fortsette vårt fokus på omstilling, spissing og videreutvikling av de ulike kulturområdene i kommunen. I dette dokumentet legger kommunalsjefen for kultur derfor opp til å følge opp bystyrets vedtak ved å sette av midler til omstilling i organisasjonen. Dette medfører at to av virksomhetene ikke får tilbakeført midler til eget budsjett, men at pengene settes av i seksjonen. Det er vurdert slik at dette kan gjennomføres uten å svekke det tjenestetilbudet de to skal levere. Med disse ord legger jeg herved frem rådmannens forslag til budsjett for 2011 og handlingsplan for perioden 2011-2014. Fredrikstad, 26. desember 2010 Dag Willien Eriksen Kommunalsjef kultur

4 Kultur arbeider innenfor følgende områder: KJERNEOPPGAVER plan- og utviklingsarbeid innen kunst/kultur, kulturbasert næring og idrett integrering av kultur i strategisk samfunnsplanlegging og byutviklingsprosesser (partnerskapsmodellen) samarbeid med råd, institusjoner og utvalg både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. forvaltning av tilskudds- og prosjektmidler til kulturbasert næring og idrettsformål, herunder spillemiddelsøknader med tilhørende oppfølging forvalte utleie av idrettsanlegg, gymnastikksaler og svømmebasseng. forvalte utleie av leirstedene Strandstua og Solhaug drift av kulturhuset Blå Grotte, kino og St. Croix-huset. drift av kulturskole, bibliotek, fritidsklubber/ etter skoletid og sentrumstilbud for ungdom. ivareta de historiske ressursene i samarbeid med Fredrikstad museum. Organisering Seksjonen består på papiret av syv virksomheter og en stab. Ansvaret for drift av idrettsanlegg ligger hos Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) med unntak av svømmetilbud i Kongstenhallen og Gaustadhallen. Blå Grotte og St. Croix-huset vil fra 2011 ha felles ledelse, men rapporteres fra hvert sitt ansvar. Prioriterte områder Sikre at alle barn og unge får oppleve ulike kulturuttrykk, og at de gis mulighet til å delta i kulturaktiviteter. Ta vare på og videreføre vår felles kulturarv i samarbeid med Fredrikstad museum om vern av kulturminner og gjennom å spre kunnskap om kulturarven. Omlegging til digital kino. Tilrettelegging av idrettstilbud for barn og ungdom og for mennesker med bistandsbehov.