ERFARINGAR MED OKSYGENMÅLINGAR PÅ OPPDRETTSANLEGG I SJØ I NORDFJORD. Inge Kandal, Mattilsynet Nordfjord Florø

Like dokumenter
Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

RAPPORT GRØN KONSESJON SF-SU 38 LOKALITET BUKKHOLMEN (11721) SULEFISK AS

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Slakteriet AS (SF-F-30) - Tilsagn om utviding av løyve til slaktemerd lokalitet Hesteneset i Flora kommune, Sogn og Fjordane.

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

ENGESUND FISKEOPPDRETT AS - LOKALITET LEIRVIKA - VEDTAK OM GODKJENNING

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri februar 2014

Forprosjekt - strategi for lokalitetstilpassa produksjon av blåskjel

VEDRØRENDE SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å ETABLERE ANLEGG FOR SJØBASERT OPPDRETT AV LAKS OG REGNBUEØRRET PÅ LOKALITET KJERSTAD I HARAM KOMMUNE

LØYVE TIL ETABLERING AV NY LOKALITET PÅ KJERINGEHOLMEN.

(Teksten er primært ment for muntlig fremføring med vestlandsk dialekt, og kan derfor avvike noe fra norsk rettskrivning)

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden Avslag i perioden Laks og aure i sjø 12

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden i Avslag i perioden i Laks og aure i sjø 22

Forskrift om auke av maksimalt tillaten biomasse for løyve til akvakultur med laks, aure og regnbogeaure i 2015

BÅTTRAFIKK OG FLYTTING AV FOLK OG UTSTYR MELLOM LOKALITETER Gjelder kun lokalitet:

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Teknologi og teknologibruk angår deg

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2016

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 94/2015 Utval for drift og utvikling PS

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

DØNNESFJORD SOM OPPDRETTSOMRÅDE

Erfaringer frå ulike områder i Hordaland frå slutten av 80 tallet og fram til no. Vekt på medikamentbruk/resistensrisiko

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

SAKSGANG. Bremnes Seashore AS - Søknad om dispensasjon frå kommuneplanen - Ny lokalitet Hesvik Jondal kommune

SACON - Full oversikt over biomasse og miljødata. SACON AkvaVision BM Panelramme AquaLog

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

FYLLINGSNES FISK AS OG EIDE FJORDBRUK AS - LOKALITET OSPENESET - RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJEN NING

Naturvernforbundet sin representant har sett på areala det er søkt om dyrking av, og elles dei dyrka areala som ligg mellom.

Høyring - tiltak mot negative miljøeffektar av medikamentell behandling mot lakselus

Behandlingsdødelighet. Hva vet vi og hva vet vi ikke?

Reguleringsplaner i sjø. - Erfaring frå region Vest - Case Lindås - Leni Marie Lisæter region Vest

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

Rapport internprosjekt Spreiingsmekanismer for lakselus 2001

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok?

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Oksygentilsetting i fiskemerder

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

STRAUMMÅLING. Firda Sjøfarmer AS, lok. Gråvika

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

FHL. Til å leve med? Test. Ole-Hermann Strømmesen Desember 2011 TROMSØ ALTA KIRKENES VADSØ SVALBARD SORTLAND BODØ

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde

For mykje og for lite vatn - norsk landbruk i eit endra klima

Preline Fishfarming System AS. Hva kan vi tilby til næringen? «Den blå åker»

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt

Elevundersøkinga 2016

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden Avslag i perioden Laks og aure i sjø 15

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

Kvam herad. Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakultrrelatert verksemd i Hardangerfjorden-høyringsuttale frå Kvam herad

HØYRING NYE BESTEMMELSER OM TORSKEOPPDRETT

Eksamen våren Fag: MAT1001 Matematikk 1P-Y. Eksamensdato: Tysdag 13. mai Kunnskapsløftet. Vidaregåande trinn 1. Yrkesfag.

1 Algebra og likningar

Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014

LOKALITET DYRHOLMEN ØST

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.

NATURTYPELOKALITET/NØKKELBIOTOP KJØLLIA I TINGVOLL HOGST OG AVGRENSING

TILLATELSE TIL ETABLERING AV MATFISKANLEGG FOR OPPDRETT AV LAKSEFISK PÅ LOKALITETEN TEISTHALSEN I FLORA KOMMUNE.

Akvakulturfaget Røkting og drift

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Hausten 2014

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS

Modul nr Bærekraft i oppdrett

Dok.ID: D Ansvar 1.0 Formål Administrerande direktør har ansvar for: - at verksemda har ein oppdatert beredskapsplan.

Vintervèr i Eksingedalen

RAPPORT MED VEDTAK - ETTER TILSYN MED AKVAKULTUR FISK

6-åringar på skuleveg

12/2011 NOTAT. Hallgerd Conradi og Kåre Heggen

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa

Å bli gamal i eigen heim

EIDE FJORDBRUK AS - LOKALITET LANGØY - VEDTAK OM GODKJENNING

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Fagsamling for barnehage og skole

Høringsuttalelse - diverse forslag til implementering av nytt system med produksjonsområder

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016

BLOM FISKEOPPDRETT AS - LOKALITET LJØSØY - RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJENNING

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.

FLOM- OG SKREDREGISTRERING

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

HØYRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM SÆRSKILDE KRAV TIL AKVAKULTURRELATERT VERKSEMD I HARDANGERFJORDEN

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Livet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet region Nordland. Fagområder mht akvakulturnæringen og sentrale begrep. Roger Sørensen

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

Rapport frå inspeksjon ved Sagvåg Settefisk AS 15. juni 2016 Rapportnummer: I.FMHO

Transkript:

ERFARINGAR MED OKSYGENMÅLINGAR PÅ OPPDRETTSANLEGG I SJØ I NORDFJORD Inge Kandal, Mattilsynet Nordfjord Florø 13.2.2013

FOR 2008-06-17 nr 822: Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) 23: Vannkvalitet i akvakulturanlegg i sjø: Installasjoner i sjø skal plasseres, utformes og vedlikeholdes på en måte som sikrer god gjennomstrømming av rent vann. Basert på risikovurderinger skal det foretas målinger av oksygenmetning,temperatur

Plassere og utforme anlegg/ merder for god naturleg vasstraum. Tilpasse biomassen til lokalitet: 1. STRAUM-MÅLINGAR SKAL VERE VEDLAGT SØKNAD OM ETABLERING/ UTVIDING AV ANLEGG. MÅLT OVER MINST 1 MÅNADS (MÅNEFASE-) PERIODE. 2. Viktigaste: Straummålingar bør syne at STRAUMFART ER OVER 0-1 cm/s OVER 90 % AV MÅLINGANE PÅ 0-15 METER DJUPN. Gjennomsnittleg straum bør vere over 3,5 cm/s. Ofte målt på 5 m og 15 m i målingane vi mottek med søknad.

Straumstille periodar- kor ofte? Generelt 4 straumstansperiodar pr døgn i Norge. Lengde?

Problemstillingar Nordfjord a)mange gamle lokalitetar som alt har løyve som ikkje oppfyller optimale krav til straum. b) Anlegg ofte ikkje optimalt utforma/plassert trass i god straummåling på staden. c) Anlegg blir søkt utvida til svært stor biomasse, for eksempel 5460 MTB: Kan knipe med oksygen trass god straum.flaskehalsperiodar om hausten. d) Årskurve produksjon: Høg biomasse august-november:temperatur og alger i sjø.verst for vårutsett andre sommar/haust i sjø. e) Utforming av nøter, maskestørrelse, begroing. f) Grad av utnytting av volumet sjøvatn tilgjengeleg: Overflatevolum: Viktig når svak straum i djupna. Totalvolumet : Viktig ved jamnt svak straum Sidearealet av nota opp mot straumen: Fisken kan omfordele seg slik at færre får «brukt» vatn. Essens: Fisken tenkjer best sjølv når den får anledning og ulike alternativ til dette! g) Biomassekonsentrasjon: Kg fisk pr kubikk sjøvatn: Seier mykje, men ikkje alt ref pkt F

Utforming og plassering

Samanheng metning oksygen ( rettast parameter fysiologisk) og oksygen i mg/l

Krav til oksygen for trivsel, vekst og overleving: 1) Fisken treng oksygen for å overleve: Over 50 % metning? Temperatur-avhengig. 2) Fisken treng over 60 % for å ikkje stresse? 3) Fisken treng over 70 % for å vekse godt? 4) Låg oksygen betyr oftast mykje resirkulering av smitte i anlegget: Brukt vatn.unntak: Når alger bruker opp oksygenet. 5) Lite straum - lite oksygen-lite mosjon for fisken: Moderat straumhastighet 1X fiskelengda pr sek gunstig. 6) Kontinuerleg straum over 1,5 X fiskelengde: Nedsett infeksjonsmotstand

KLASSISK IK-AKVA PROSEDYRE MED MANUELL OKSYGENMÅLING: 1. Rutine:Minimum måle oksygen 1 gong dagleg juni til og med november med handholdt, transportabel sonde. 2. Måle friskt vatn inn til anlegget/ brukt vatn på veg ut av merda. Absolutte verdiar og differanse. Journalføre tal for å finne evt tendens.variere prøvepunkt. 3. Måle brukt vatn i merda ein trur er dårlegast på oksygen i heile anlegget. 4. Vurdere begroingsgrad og not-tilstand samtidig.jamnføre desse to observasjonane. 5. Måle oksygen ellers utanom rutine dersom ein mistenker oksygensvikt. Ved låge tal målt i manuelle rutinemålingar: Måle meir til ein finn ut tilstand,utvikling av problemet og tiltak. 6. Tiltaksgrense: Under 80 %: Gjere fleire målingar 7. Alarm: Under 70% stoppe foring viss nedadgåande kurve. 8. Under 60 %: Vurdere fleire tiltak over lenger tid, kontinuerleg alarm?

BEGRENSINGAR MED KLASSISK,MANUELL PROSEDYRE Måling 1 gong i døgnet: Finn berre 5-10% av reelle oksygensviktar i 1-2 timar under 60%? Dei fleste store oksygensviktar er om natta. Veit ikkje når oksygensvikt startar eller sluttar Veit ikkje når den er ventande tilbake, men kan anta ting ut frå flo/fjære-mønsteret og forhold hos nær nabolokalitet. Automatisert oksygenlogging viser at oksygenbunnen kan vere 1-3 timar ulikt tima hos nabo berre 4 km unna.lokale bakevjer er vanlege for vatn på veg ut/inn. Tilsvarande vanskeleg å vite oppadgåande/nedadgåande oksygen? Starte foringa eller slutte? Mellomløysing: La oksygenmålaren ligge ute heile dagen på svakt punkt og sjekke kvar halvtime/time. Krav:Måle kontinuerleg under lukka lusebehandling/trenging.

MANUELL OKSYGENMÅLING: FORDELAR PROSEDYREN FUNGERER GODT FOR Å FASTSLÅ MISTANKE OM OKSYGENSVIKT PÅ UNDER 60 %METNING UT FRÅ KLINISKE TEIKN PÅ FISK I NOKRE FÅ TIMAR.KUNSTEN ER Å FÅ RETT MISTANKE PÅ RETT TID! GREI OG BILLEG RUTINE DER DET SJELDAN ELLER ALDRI ER PROBLEM MED OKSYGEN: BERRE BEHOV FOR STIKKPRØVEMÅLINGAR OG MÅLING PÅ SJELDEN MISTANKE.

UFORDELAR MANUELL OKSYGENMÅLING FINN I LITEN GRAD UT NOKO OM LOKALITETEN PÅ LENGER SIKT, ELLER DET TEK MANGE ÅR VERRE Å BRUKE SOM STYRINGSREDSKAP TIL FINSTYRING AV GASSPEDALEN PÅ FORINGA/PRODUKSJONSPLANLEGGING OVER LENGER TID: Dagar/veker/månader. EI STRAUMMÅLING PÅ LOKALITETEN BLIR EIN BETRE FASIT FOR LANGTIDSVURDERING: BESLUTNINGAR OM OVERORDNA DRIFT UAVKLART DØDELEGHET/ TENDENSAR I DØDELEGHET BLIR SJELDAN KNYTTA TIL OKSYGEN, MEN OFTAST TIL ULIKE SJUKDOMSDIAGNOSAR,SOM OGSÅ ER TIL STADES SAMTIDIG: PD,GJELLESJUKDOM,CMS O.S.V

Dødeleghetsprosjektet MR& Trøndelag 2011: 37 % av dødsårsakene relatert til lokalitet: 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Smitte i sjø Settefisk Håndtering

AUTOMATISERT OKSYGENLOGGING Oksygensonder blir plassert permanent i merdene og loggar oksygennivå kontinuerleg til lagring på datamaskin. Kurver blir generert over minutttime-døgn-veke-mnd-år. Plassering sonder: Verste stad i merda, men straumen snur (verste målestad blir då beste!) Ulike djupner: 5 m og 10 m vanlegast.

Utskrift automatisk logging: Oksygendropp

AUTOMATISERT OKSYGENLOGGING KNYTTA TIL MATTILSYNET I NORDFJORD SI SAKSHANDSAMING: Næringa i Nordfjord ynskte større avstandar mellom anlegga av smitteomsyn, mange anlegg vart derfor større enn vi har historisk erfaring med. MT Nordfjord har difor knytta automatisert oksygenlogging som vilkår til driftsløyvet i nokre utvidingssaker. Ved ein evt forverra tilstand på oksygen kan anlegga lettare kompensere for dette med tiltak på kort og lang sikt, når problemet er kartlagt godt. Ein del lokalitetar har noko svakare straum enn retningslinjene for eksempel 20-25 % 0-straum for 780-1560 MTB: Avslå søknad eller ha automatisert oksygenmåling som vilkår for drift og eit IK-akvasystem som er tilpassa dette.

VURDERING VIDARE AV OKSYGENLOGGING: MT Nordfjord ser på dette som det beste redskapet vidare for å vurdere fiskevelferd på laksefisk 2.året i sjø, og om lokaliten er bærekraftig fiskevelferdsmessig Oksygenlogging er brukbart til å justere dagleg drift på kort og lang sikt. Manuell oksygenmåling er meir eit akutt hjelpemiddel. Oksygenlogging vil vidare lettare avgjere om ein har har giftige alger, eller berre mykje alger. Potensiale for varsling til nabolokalitetar. Resultat frå naboanlegg kan bidra til troubleshooting på eige anlegg for eksempel via M.Harvest sitt web-system. Kartlegge betre kva som er fiskesjukdom og kva som er lite oksygen, og evt samanhengen mellom faktorane.

SAMANHENG MELLOM FAKTORAR: Oksygenmåling over tid må samanholdast med straummåling, biomasse og temperatur,samt anlegget si geometriske utforming i forhold til straumen på staden (utnytting av straum) Korreksjonsfaktorar på kort sikt: Foringsintensitet, alger, gjennomtrengeleghet vatn gjennom notmasker og oksygen i innvatnet. Gjellesjukdom.

JUSTERBARE FAKTORAR OKSYGEN/VASS-STRAUM PÅ KORT SIKT:TIMAR-VEKE: DRIFTSLEIARNIVÅ PÅVIRKBAR FAKTOR JUSTERBART KORLEIS All handtering/prosedyrer som aukar oksygenforbruk hos fisken Tidspunkt kan justerast. Vanskeleg: Avlusing, trenging før transport. Foringsintensitet/ foringsrytme Greit, men må ha dagleg styringsredskap for dette.for lite foring ødelegg lønnsomhet og produksjon. NOT Maskevidde/begroing/stornot/oppdelt not,overflatevolum tilgjengeleg, djupn på nota,sideareal mot straum, kg fisk pr kubikkmeter sjøvatn.

JUSTERBARE FAKTORAR PÅ LENGER SIKT: FIRMALLEIING, TEKNOLOGI-BRUK, SØKNADER TIL OFFENTLEG MYNDIGHET M.M PÅVIRKBAR FAKTOR Geometrifaktor: Anlegg- utforming i forhold til straumen på staden Kunstig straum/oksygen JUSTERBART/KORLEIS Stålanlegg, ringar og intern plassering av merder. Strømsettarar, kunstig nødoksygen. Biomasse Naturgitte forhold, målt som straummålining:mengde straum/fordeling Algemengde: Plassering lokalitet TEMPERATUR Produksjonsplanlegging,erfaring frå lokalitet tidlegare år,slakteplanar, muleghet haste/nødslakting, tilpasning til årstid og temperatur Utvide akvakulturområdet/søke om ny plassering/ utrede ny lokalitet/søke om ny lokalitet Meir alger langt inne i fjordane? Størst utslag av ugiftige alger der dårleg straum. Ingen påvirkbar faktor, men oppdrettsnæringa flyttar seg