Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 30.03.2017 Tidspunkt: 09:00 Moloveien 16 Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon 75 55 50 12, e-post: pol.sek@bodo.kommune.no så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling og saksliste. 1
Saksliste Saksnr PS 17/28 Innhold Status eiendomsskatt Bodø, 27. mars 2017 Ida Maria Pinnerød Ordfører Svein Inge Johansen Sekretær 2
Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.03.2017 22481/2017 2017/2163 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/29 Formannskapet 30.03.2017 17/26 Bystyret 30.03.2017 Status eiendomsskatt Rådmannens forslag til innstilling Bystyret tar saken til orientering, Sammendrag I saken redegjøres det for de vedtak som ligger til grunn for utskriving av eiendomsskatt basert på nye takster 24. februar 2017. Det redegjøres videre for forholdet mellom de ulike aktørene som har en rolle i fastsettingen av eiendomsskatt og reglene for samhandling disse imellom. Deretter redegjør saken for andre rettslige problemstillinger i forbindelse med eiendomsskatt, som forhold om betalingstidspunkt, endring av antall terminer, hvem som mottar betalingsoppfordring med mer. Avslutningsvis gjøres det rede for hvilket handlingsrom som finnes for endringer når eiendomsskatten for 2017 nå er utskrevet. Saksopplysninger Lovgrunnlag Eiendomsskatteloven ;Lov om eigedomsskatt til kommunane (LOV-1975-06-06-29) «4. Eigedomsskatt vert skriven ut på dei faste eigedomane ut frå tilhøva den 1. januar i skatteåret. Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins verk og bruk og annan næringseigedom. Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, 3
saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket. Til annan næringseigedom vert rekna til dømes kontorlokale, parkeringshus, butikk, varelager, hotell, serveringsstad med vidare. Flytande anlegg i sjø for oppdrett av fisk, skjell, skalldyr og andre marine artar vert jamnstelt med verk og bruk i andre leden, når anlegget har vore stasjonert i kommunen i over 6 månader i året før skatteåret. Eigedomsskatt vert då skriven ut sjølv om anlegget ikkje var stasjonert i kommunen 1. januar i skatteåret. Verdsetjinga av anlegget skjer jamvel etter tilhøva denne datoen. Til slikt anlegg vert rekna dei fysiske installasjonane som merder, flytemodul, fôringsmaskin, fôringslager, opphaldsrom og sanitæranlegg og liknande, samt anker, lodd og liknande til forankring.» Prosessen frem mot utskriving av eiendomsskatt februar 2017 Rådmannen finner grunn til å minne om bakgrunnen for at det er utskrevet eiendomsskatt på bakgrunn av ny taksering. Eiendomsskatteloven sier i 8 A-3.Verdsetjing: «(1) Eigedomen skal verdsetjast ved takst. (2) Det skal vere ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. Dersom det ligg føre særlege tilhøve, kan kommunestyret avgjere at ny taksering skal skje tidlegare eller seinare enn dette, men ikkje seinare enn tre år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd. Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering, og kommunestyret utnemner dei personane som skal stå for takseringa. (3) Formannskapet eller skattytar kan krevje overtakst. (4) Kommunestyret kan i staden for løysinga i andre ledd, utnemne ei sakkunnig nemnd som skal setje taksten på grunnlag av forslag frå tilsette synfaringsmenn.» Forrige taksering var gjort i 2004 med virkning fra skatteåret 2005. Bodø kommune måtte foreta en retaksering nå i 2017; jfr lovtekst over. Formål og hensikt Et hovedformål er å få til en fastsetting av eiendomsskatten som synes rettferdig; bla slik at «like saker behandles likt». Eiendomsskatteloven legger opp til at det skal gjennomføres retaksering hvert tiende år, og forrige taksering var gjort i 2004. Retakseringen medfører at eiendommene blir gitt en mer korrekt takst som gjenspeiler dagens markedsverdi. Kommunen var blitt kjent med at det forelå flere feil og mangler i takseringen fra 2004; det var blant annet mange nye tilbygg og bygninger som ikke var taksert. Det er derfor ryddet opp i eksisterende forvaltningsbase for kommunale avgifter og eiendomsskatt. Etter retakseringen får kommunen et mer pålitelig forvaltningsregister og dermed en mer rettferdig eiendomsskatt. Dette ryddearbeidet har også betydning for andre gebyrer som vann-, avløps- og renovasjonsavgifter. Det er vedtatt at det skal innføres eiendomsskatt for hele kommunen også for distriktene. I distriktskommunen er det gjennomført nytaksering av alle eiendommer. I 2016 avventet man vedtakelse av nye takster for de utvidete områdene inntil nye regler hadde kommet på plass. Allerede i 2015 annonserte kommunen i AN og ga informasjon om taksering av eiendommer i det utvidete området for eiendomsskatt. 4
Det var nødvendig å rydde opp i adresser i områder som ikke var taksert tidligere. Det ble sendt ut informasjon om eiendommen til eiere hvor de ble bedt om å korrigere eventuelle feil og samtidig avklare om de har lyst til å delta på befaring. Informasjon er sendt ut etter oppdatering i grunnlaget grunnet befaringene, eller kartanalyser som har avslørt feil eller mangler. Fram til medio februar 2017 foregikk oppretting av feilmeldinger iht takseringsarbeid. Kommunen har sendt flere tusen brev om eiendomsinformasjon etter endret takstgrunnlag, og de feil som ble meldt ble rettet opp. Dette har foregått hele perioden. I februar 2017 ble de siste eiendommene som skal retakseres behandlet i sakkyndig nemnd. I februar ble også takseringsretningslinjene endelig vedtatt. Det har vært avholdt nærmere 30 møter ifm. retakseringen. Alle faste eiendommer i kommunen er taksert. Det ble ansatt besiktigere som foretok befaring 2015/2016. Skattetakstnemnd som senere ble vedtatt omgjort til sakkyndig nemnd, fikk i oppgave å utarbeide nye retningslinjer for eiendomsskatten i Bodø. Tidligere regler var ikke oppdatert, gjenspeilet ikke reelle verdier av eiendommer og inneholdt delvis lovstridige bestemmelser. Esktl 8 A-3 legger beslutningsmyndigheten direkte til nemnda, og beslutningsmyndigheten er altså ikke basert på delegasjon. Formell behandling og vedtak i prosessen frem mot utskriving av eiendomsskatt på grunnlag av ny taksering Behandlingen har vært som følger: Bystyret har i sak PS 15/119 vedtatt å innføre eiendomsskatt i hele kommunen og oppstart av retaksering. Vedtak fra sak PS 15/119 Eiendomsskatt gjengis: «1. Hele kommunen takseres i løpet av perioden kvartal 4 2015-2016 med det mål å utskrive eiendomsskatt basert på reelle og riktige takster for 2017. 2. Skattetakstnemda utarbeider nye retningslinjer for eiendomsskatten i Bodø kommune som gjenspeiler dagens lovverk og regler.» Bystyret vedtok i desember 2016 kriteriene for den eiendomsskatten som nå er utskrevet i forbindelse med vedtak av årsbudsjett for 2017. Bystyret vedtok her ønsket nivå på eiendomsskatten, promillesats og bunnfradrag. Vedtak datert 06.12.2016 i sak 188/2016 Årsbudsjett pkt. 6 gjengis: «Pkt 6. For eiendomsskatteåret 2017 vedtas følgende: Eiendomsskatt skrives ut på alle faste eiendommer i Bodø kommune, jf. eiendomsskatteloven (esktl.) 3 bokstav a). Alminnelig skattesats settes til 4,9 promille, jf. esktl. 10 og 11 første ledd. Eiendomsskattegrunnlaget fastsettes etter esktl. 8 A-2, jf esktl. 8 A-3 (4). Bystyret fastsetter et bunnfradrag på kr 300 000 for alle selvstendige boenheter i faste eiendommer som ikke benyttes i næringsvirksomhet, jf. esktl. 11 annet ledd. Som selvstendig boligenhet som har krav på bunnfradrag anses: 5
1. Bolig som er godkjent av plan- og bygningsmyndighetene som selvstendig boenhet etter gjeldende regelverk på godkjenningstidspunktet. 2. Alle fritidsboliger. 3. Hver enkelt leilighet i eiendommer som er organisert som boligsameier eller boligselskap. Eiendommer som er registrert med flere boenheter i matrikkelen, for eksempel tomannsboliger, rekkehus og seksjonerte eiendommer. 4. Boliger som: a) er fysisk adskilt fra øvrig boareal i eksisterende bolig, b) er godkjent til varig opphold, c) har egen separat inngang fra ytre rom, og d) har alle hovedfunksjoner (stue, kjøkken, soverom (soveplass), bad og wc) for en bolig. For eiendomsskatteåret 2017 vedtar bystyret at eiendommer angitt i vedlagte liste fritas for eiendomsskatt, jf. esktl. 7. Listen omfatter nærmere angitte eiendommer eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig, ikke-kommersielt formål, jf. esktl. 7 bokstav a., og nærmere angitte bygninger av historisk verdi, jf. esktl. 7 bokstav b. Eiendomsskatten skal i 2017 betales i fire terminer, jf. esktl. 25. Orientering: Ved endring i eiendomsskatteloven 17. juni 2016 ble det tilføyd en ny bokstav e) i esktl. 7 som åpner for helt eller delvis fritak for eiendomsskatt for fritidsboliger. Endringen trer i kraft fra 1. januar 2017.» Retaksering og nytaksering er gjennomført etter vedtak i bystyret. Dette er gjort i tråd med anbefalt KS-metode, der eiendommer er vurdert ut fra oppgitte opplysninger, samt utvendig besiktigelse. Arbeidet med alminnelig taksering var ferdigstilt tidlig i februar 2017. Bystyret opprettet en sakkyndig nemnd/ skattetakstnemnda. Sakkyndig nemnd har på faglig grunnlag fastsatt retningslinjer, og vurdert hvilken takst den enkelte eiendom skal ha. Nemnda har også ansvar for inndeling i takstsoner og fastsettelse av sonetakst. 24. februar 2017 ble de nye eiendomsskattetakstene sendt ut, og brev ble sendt til alle eiendomsbesittere. Det er gitt 6 ukers klagefrist. Klagefristen er 10.04.2017. Pr. 20.03.2017 er det innkommet ca. 750 klager (i 2005 kom det samlet ca 1200 klager). Teknisk avdeling har øremerket ressurser til klagebehandlingen og sakkyndig nemnd/ skattetakstnemnda har startet klagebehandling. Bystyret har vedtatt at krav om innbetaling skal sendes ut i 4 terminer: Periode Forfallsdato Januar Mars 20. mars April Juni 20. juni Juli September 20. september Oktober Desember 20. november MERK: For skatteåret 2017 forfaller 1. termin 20.april. Ansvar og roller etter eiendomsskatteloven 6
Eiendomsskatteloven bestemmer hvilket organ eller instans i kommunen som kan fatte de forskjellige vedtakene. Vedtakskompetanse etter eiendomsskatteloven kan ikke delegeres uten uttrykkelig lovhjemmel. Loven regulerer i hvilke tilfeller et overordnet organ kan overprøve eller endre de vedtak som er gjort. Hvis vedtak gjøres av annet organ enn det som er nevnt i eiendomsskatteloven, er vedtaket ugyldig. Saksbehandlingen reguleres av forvaltningsloven, med de særregler som fremgår av eiendomsskatteloven 29 og av eiendomsskattevedtektene. Bystyret Bystyret treffer en rekke av de overordnede vedtakene på eiendomsskatteområdet: om kommunen skal ha eiendomsskatt utskrivningsalternativer (for eksempel om hele kommunen skal ha eiendomsskatt eller bare bymessige områder) skattesatsen/promillen om det skal være bunnfradrag og størrelsen på bunnfradrag vedtak om antall terminer for innbetaling av eiendomsskatten oppnevning av nemndsmedlemmer vedtak om bruk av ligningsverdi ved utskriving av eiendomsskatt på boliger vedtak om ny alminnelig taksering og tidspunktet for dette vedtak om kontorjustering av takstene vedtak om eiendomsskattevedtekter Nemndene De nemndene bystyret oppnevner med hjemmel i eiendomsskatteloven takserer eiendommene og treffer alle takstvedtak. Bystyret kan oppnevne nemnder etter esktl 8 A-3 (2) (skattetakstnemnd og overskattetakstnemnd). Da er det nemndas egne medlemmer som både gjennomfører befaringen og treffer takstvedtaket. Når det oppnevnes sakkyndige nemnder etter esktl 8 A-3 (4) treffer nemnda takstvedtakene på bakgrunn av forslag fra ansatte besiktigere. Nemndas medlemmer gjennomfører altså ikke besiktigelsen/befaringen. I sak 16/51ble det vedtatt å omgjøre skattetakstnemnd til sakkyndig nemnd. Også overskattetaksnemnd ble endret til sakkyndig klagenemnd. Sakkyndig nemnd/ skattetakstnemnda Bystyret har i eiendomsskattevedtektene av 12. mai 2016 i «Kap. III Gjennomføringen av takseringen» i 3-2 vedtatt en bestemmelse om retningslinjer og sjablonger. De to første avsnittene av bestemmelsen gjengis her: «Før den alminnelige takseringen påbegynnes, drøfter den sakkyndige nemnd hvilke alminnelige retningslinjer som skal legges til grunn ved takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen. Den sakkyndige nemnd kan vedta sjablonger til bruk i takseringen. Sjablongene skal være et hjelpemiddel for å komme frem til eiendommens omsetningsverdi, og skal ta høyde for at eiendommens innretning, bruksegenskap og lokalisering kan virke inn på verdien.» Det er med hjemmel i denne bestemmelsen sakkyndig nemnd/ skattetakstnemnda har fastsatt sjablongverdier på de ulike bygningstyper, og det er med hjemmel i denne bestemmelsen kommunen er inndelt i soner, og bygninger har ulik faktor med utgangspunkt i byggeår. Sjablongverdiene bygger på faktiske omsetningstall og alminnelig tilgjengelig prisstatistikk. Det følger av lovens system at nemnden skal fastsette takstnivået, og treffe alle de individuelle takstvedtak. Ingen andre instanser eller organer i kommunen kan påvirke arbeidet med takseringen. 7
Tabellene viser noe av grunnlaget for nemdas arbeid med fastsetting av kvadratmeterpris Sakkyndig klagenemnd «Vedtekter om sakkyndige nemnder og eiendomsskatt» skiller mellom takstvedtak og utskrivingsvedtak. Sakkyndig klagenemnd er klageinstans for begge vedtakstypene. Eiendomsskattevedtektene 5-5 til 5-8 inneholder regler om saksbehandlingen i sakkyndig klagenemnd. De fleste reglene i vedtektene gjentar det som ellers følger av forvaltningsloven og/eller eiendomsskatteloven. Når klager på takster behandles skal sakkyndig klagenemnd normalt dra på befaring. Befaring kan unnlates når det er åpenbart at befaring ikke kan tilføre saken nye relevante opplysninger, når klager samtykker til at befaring kan unnlates og når klager ikke samtykker til befaring. Når det gjelder det siste, se likevel esktl 31. 8
Nemnda har ikke plikt til å skrive befaringsprotokoll, jf esktl 29 tredje ledd, jf fvl 11 d andre ledd, andre pktm. Det vil likevel være fornuftig å nedtegne de observasjoner som gjøres. Siden klagenemnda normalt har plikt til å dra på befaring vil klagenemnda også ha plikt til å treffe et nytt takstvedtak. Takstvedtaket kan ikke oppheves og sendes tilbake til sakkyndig nemnd for ny behandling. Normalt må klagenemnda også treffe nytt vedtak i klager på utskrivingsvedtak. Klagenemnda kan avvise en klage hvis den finner vilkårene for klagebehandling ikke foreligger. Eiendomsskattevedtektene 5-6 forutsetter antakeligvis en noe mer utfyllende begrunnelse for det nye vedtaket i klagesaken enn det kravet til begrunnelse som ordinært følger av forvaltningsloven. Vedtektene 5-6 spesifiserer at protokollen skal angi både hvilket faktum vedtaket bygger på og hvilke rettsregler og verdsettelsesprinsipper som er anvendt. Vedtaket må også ta stilling til alle klagers anførsler. Dersom begrunnelsen viser at sakkyndig klagenemnd har vektlagt andre momenter enn sakkyndig nemnd har gjort, vil øvrige skatteytere i samme situasjon kunne kreve sine eiendommer retaksert. Hvis eiendomsskattekontoret / sakkyndig nemnd ikke omgjør vedtaket, skal klagenemnda behandle klagen. Nemnda kan prøve alle sider av saken, og kan også ta opp forhold som ikke har vært behandlet tidligere eller tatt opp av klager, jf fvl 34. Vedtektene 5-7 angir rammen for langt tilbake i tid retting av utskrivingen kan gå når et vedtak omgjøres til gunst for skatteyter. Bestemmelsen presiserer også at klage på vedtak kan omgjøres til klagers ugunst. Etter fvl 28 tredje ledd, første pktm., kan ikke klagenemndas vedtak i klagesaken påklages. Dette gjelder også avvisningsvedtak, jf fvl 28 tredje ledd, bokstav d). Administrasjonen Teknisk avdeling, Eiendomsskattekontor Eiendomsskattekontorets rolle i takseringsarbeidet fremgår av eiendomsskatteloven og eiendomsskattevedtektene, se særlig 1-4, og 2-1 til 2-3. Oppsummert er eiendomsskattekontorets rolle i takseringsarbeidet å sørge for å ansette de besiktigerne som er nødvendig for å gjennomføre befaring av all fast eiendom i kommunen, og for øvrig legge til rette for nemndenes arbeid. Eiendomsskattekontoret har ansvaret for å ta i mot henvendelser om eiendomsskatt. Henvendelser som ikke er klager i rettslig forstand håndteres av eiendomsskattekontoret og Servicetorget. Her handler det ofte om informasjon til publikum og oppklaring av misforståelser. Alle henvendelser som er å anse som en klage i rettslig forstand, sendes videre til klagebehandling. Alle saker som kommer til behandling i sakkyndig nemnd og sakkyndig klagenemnd, er klager i rettslig forstand. Administrasjonen Teknisk avdeling, Geodata Kommunen er lokal matrikkelmyndighet, og har en rekke oppgaver etter matrikkelovens regler. Her nevnes bare den type oppgave som er praktisk viktig i forhold til eiendomsskatteområdet. Kommunen er pålagt å føre opplysninger om bygninger, jf matrikkelloven 25. Etter matrikkelforskriften 3 skal matrikkelen bl.a. inneholde opplysninger om bygninger, herunder: - bygningstype, antall etasjer og deres bruksareal - bruksenheter i bygning, bruksenhetstype, bruksareal - antall rom, bad, wc, kjøkkentilgang Matrikkelopplysningene som kommunen fører henger nært sammen med og er avhengig av de opplysninger kommunen mottar av utbyggerne, enten det dreier seg om entreprenører eller privatpersoner som selv bygger ut, eller gjør andre endringer på sin bolig. Hvis kommunen ikke mottar fullstendige opplysninger om bygningsendringer og annet eller får feilaktige eller mangelfulle opplysninger, vil kvaliteten på denne type matrikkelopplysninger lide tilsvarende. Det er også en kjensgjerning at matrikkelopplysningene fra distriktskommunen, hvor det for første gang utskrives eiendomsskatt, har flere mangler i matrikkelen enn de mer bymessige utbygde områdene. 9
Faktaopplysninger vedrørende taksering/ utskriving Det er totalt 20084 skatteeiendommer i Bodø. Blant de som ikke er taksert er det f.eks kommunale og andre offentlige eiendommer. Totalt er det utskrevet eiendomsskatt på 281 mill kr (som forventes redusert som følge av klagebehandlingen). I utvidet skattetakstområde er det nytaksert 7919 skatteeiendommer. Det er utskrevet ca.39,3 mill kr som resultat av nytaksering. Eiendomsskatt for skatteåret 2016 var på 186,4. For skatteåret 2017 blir eiendomsskatten 186,4 + ca.55,3 + ca.39,3 = ca. 281 mill (tallet er et estimat før klagebehandling). Det er taksert 930 næringseiendommer. Det er utskrevet totalt ca. 65,5 mill. som er inkludert i estimatet på totalt ca, 281 mill. Tabell for ulike typene av skatteeiendommer i Bodø: Skatteeiendommer Antall Ubebygd tomt 1 098 Landbruk/bolig 578 Bolig 12 502 Blokk, leiligheter 1 754 Verker/bruk 38 Næring (hotell, sykehus) 43 Ukjent med bygg 1 Næring 706 Fritid (hytter) 2 814 Næring (industri/lager) 155 Ukjent 94 Kombinert (næring/bolig) 301 Sum 20 084 Det kan være flere boenheter på samme skatteeiendom, og også under næring. De betaler skatt for sine respektive brøk for bolig og for næring. 273 eiendommer kommer under bunnfradraget og kommer ut i null. Problemstillinger i kjølvannet av utskriving av eiendomsskatt etter retaksering og nytaksering. Terminer og tidspunkt for betaling Eiendomsskatteloven sier i 25: «Eigedomsskatten skal ytast i terminar så som kommunestyret fastset. Skatteinnkrevjaren kan i særlege høve gjeva utsetjing. Eigedomsskatten skal ytast til fastsett tid og med dei summane som først er fastsette, endå om det er sendt inn klage over utskrivinga eller utskrivingsgrunnlaget, eller dei står under prøving for ein klageinstans eller domstolane.» Bystyret har i budsjettvedtaket for 2017 punkt 6 vedtatt at «eiendomsskatten skal i 2017 betales i fire terminer». 10
Bystyret har ikke bestemt noe særskilt om forfall, men forutsetningen i vedtaket ser ut til å være at utsending av kravet på eiendomsskatt og forfall av kravet skjer innenfor samme termin med mindre det er varslet om noe annet. Utsending av felles faktura for kommunale avgifter skjer som regel ca 4 uker før forfall. Det er lagt ut informasjon om dette på nettsidene, og ellers informert skriftlig i særskilt vedlegg i forbindelse med utsending av de nye eiendomsskattetakstene. Administrasjonen regner med at innbyggerne har innrettet seg etter dette, og at de derfor har en forventning om at de kan betale det samlede årlige skattekravet fordelt over fire terminer. Hvis forfall for kravene for termin 1 og 2 ender opp med å bli nært sammenfallende i tid vil dette kunne bli tyngende for mange. Det er relativt få eiendommer med store feil som ikke er rettet opp. En forskyvning av forfallstidspunkt synes derfor unødvendig, da det vil bøte på et forholdsvis lite problem. Lovens regel er videre at «eigedomsskatten skal ytast til fastsett tid og med dei summane som først er fastsette, endå om det er sendt inn klage over utskrivinga eller utskrivingsgrunnlaget, eller dei står under prøving for ein klageinstans eller domstolane». Lovens system er at selv om en takst eller et eiendomsskattekrav er omtvistet, og står for prøving for klageinstans eller domstoler, forfaller skattekravet til betaling. Klagen har ikke oppsettende virkning. Kravet er også sikret med pant direkte med hjemmel i lov. Skatteytere som har klaget på takst eller utskrivning via det elektroniske klageskjemaet har fått særskilt varsel om at skattekravet skal betales selv om de klager. Det elektroniske klageskjemaet har en egen avkryssingsboks der dette opplyses, og denne må hakes av før klagen kan sendes. Lovens forutsetning er at skatteoppkreveren kan gi utsettelse i særlige tilfeller, jf esktl 25 annet ledd. Dette vil bare gjelde for enkeltsaker, etter en konkret vurdering. Grunnleggende hensyn i forvaltningsretten som likebehandling må ivaretas i vurderingen. Skatteytere har ikke rettskrav på utsettelse. Har bystyret rettslig adgang til å endre antallet terminer fra fire til tre? Så lenge en endring ikke er til ugunst for skatteyter vil det være adgang til å endre fra fire til tre terminer. For det store flertall av skatteytere som ikke har feil i skattegrunnlaget, eller har mindre vesentlige feil som vil bli rettet opp og kreditert utover våren og sommeren, vil en endring fra fire til tre terminer kunne oppleves som mer tyngende. Innføringen av fire terminer ble gjort fordi mange etterspør en oppdeling i månedlige fakturaer. En innføring av månedlige terminer for kommunale avgifter vil imidlertid være kostbart og arbeidskrevende for kommunen. Om betaling av eiendomsskatt Kravet må som nevnt betales selv om det er klaget på eiendomsskatten. Får en skatteyter helt eller delvis medhold i sin klage vil det som er betalt for mye bli trukket fra på de senere fakturaene, og i tillegg betales rente på det som er betalt for mye. Behandling av klager kan ta noe tid. Hvem må betale når eiendommen er et eierseksjonssameie? Når eiendommen er oppdelt i seksjoner etter eierseksjonslovens regler må hver eier betale sin del av eiendomsskatten og får tilsendt egen regning for sin andel. Ved betalingsproblemer Hvis en skatteyter har betalingsproblemer kan det søkes om oppdeling eller utsettelse med betalingen. Oppdeling av faktura ordnes slik: Halvparten av kravet betales 20. april og den andre 11
halvparten betales 20. mai. Søknad om oppdeling av kravet eller betalingsutsettelse kan gjøres skriftlig til kemneren. Områdene som det første gang er utskrevet eiendomsskatt for I esktl 13 sies det at «Første året det vert utskrive eigedomsskatt i ein kommune, må skatten ikkje vera større enn kr 2 av kvart kr 1.000 av takstverdet.» Denne begrensningen er vurdert å ikke gjelde når eiendomsskatteområdet utvides fra å gjelde de bymessige bebygde deler av kommunen, til å gjelde hele kommunen som tilfellet er i Bodø. Bruk av ligningsverdi eller annen informasjon som er samlet inn for formuesskatteformål Dette er vurdert i sak til bystyret, slik det fremgår av saksfremlegget til PS 15/119. Fra saksfremlegget siteres: «Handlingsalternativer: Benytte formuesgrunnlaget Denne alternative metoden vil innebære en mer effektiv utnyttelse av tilgjengelig offentlig informasjon som er samlet inn for formuesskatteformål, og dermed bidra til reduserte kostnader knyttet til taksering av bolig. Kommunen har foreløpig ikke mottatt grunnlag for å vurdere hvordan boligtaksering med utgangspunkt i formuesgrunnlaget vil slå ut i eiendomsskatteinntektene. Det legges derfor til grunn at det nye takseringsalternativet praktisk og administrativt først kan gjennomføres fra og med skatteåret 2017.» I vurderingen av takseringsmetode er det vurdert at bruk av likningsverdi kan ikke brukes for fritidseiendommer og næringseiendommer. For disse måtte en uansett bruke metoden med taksering som er brukt. I tillegg er valgt løsning den metoden som er brukt ved tidligere takseringer i Bodø, det er en anerkjent metode av KS (som benyttes av de aller fleste kommuner i Norge) og det er ikke slik at bruk av likningsverdi nødvendigvis gir lavere eiendomsskatt. Handlingsrom I dette avsnittet vises hva som finnes av handlingsalternativer for bystyret og for øvrige kommunale organer. Årlig budsjettbehandling Bystyret kan hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen fastsette de satser og regler som skal gjelde for eiendomsskatten i det kommende skatteåret. Skattepromillen og bunnfradraget kan da fritt endres innenfor lovens rammer. Endringer etter utskriving av eiendomsskatt Når eiendomsskatten er utskrevet (lovens frist er 1. mars) er adgangen til å gjøre endringer vesentlig begrenset. En endring av skattepromillen etter at eiendomsskatten er utskrevet kan bare gjøres hvis det er til gunst for skatteyterne. Det betyr at skattepromillen kan justeres ned etter at eiendomsskatten er utskrevet, men det er en forutsetning at det gjøres innen rimelig tid etter utskrivningen. Spørsmålet er tatt opp med KS, som uttaler at lovens system er at kommunestyret hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen fastsetter hvilke satser og regler som skal benyttes ved utskrivning av eiendomsskatt for det kommende skatteåret, jf. esktl. 10. Det er på det rene at bystyret kan foreta endringer i satser og regler frem til utskrivingsfristen hvis det viser seg å være behov for det. Etter utskrivingsfristen (1. mars i skatteåret) er det ikke anledning til å gjøre endringer som legger større byrder på skattyterne. Det vil være i strid med loven. Bestemmelsen om utskrivingsfrist er 12
gitt for at den skattepliktige så tidlig som mulig skal få rede på skattens størrelse og kunne innrette seg etter det. Ut fra at det er hensynet til forutberegnelighet for skattyterne som begrunner utskrivingsfristen, kan ikke eiendomsskatteloven være til hinder for at skattesatsen settes ned etter at fristen har løpt ut. Den nye og lavere satsen som kommunestyret fastsetter må i tilfelle gjelde for hele skatteåret, slik at det må skje en avregning i senere terminer. Det er ikke anledning til å fastsette en lavere skattesats kun for deler av skatteåret. Etter rådmannens oppfatning er det derfor anledning til å endre skattepromillen når bystyret vedtar dette. Endringer i bunnfradrag Det følger av eiendomsskatteloven at en nedsettelse av bunnfradraget til skatteyternes ugunst vil være ugyldig. Finansdepartementet har uttalt at «Etter departementet sin oppfatning kan kommunestyret ikkje gi/endre premissane for botnfrådraget etter at eigedomsskatten er utskriven.» (ref.brev til Vik kommune av 6.aug.1996). Utskrivingsfrist er som nevnt 1. mars. Spørsmålet knytter seg derfor til om bunnfradraget kan økes til skatteyters gunst. Bunnfradraget gjelder bare for bolig og fritidseiendom. Skattebelastningen for eiere av andre faste eiendommer vil ikke øke i det aktuelle skatteåret, slik at det er vanskelig å tenke seg at en øking av bunnfradraget vil være til ugunst for noen med rettslig klageinteresse i et vedtak. Rådmannen har så langt forholdt seg til departementets klare uttalelser. Samtidig er ikke dette juridisk fastsatt i lov eller forskrifter, og bystyret kan da velge å gjøre slike endringer til skatteyters gunst. Rådmannen anbefaler likevel å følge departementets brev; dvs at bunnfradraget holdes uendret i 2017. Endring av takseringsretningslinjer Når det gjelder endring av takseringsretningslinjer fremhever KSs veileder at «vurdering av en eiendoms skatteplikt og takstverdi er en ren fagoppgave. Oppgavene er derfor lagt til særskilt oppnevnte uavhengige, som avgjør spørsmål om skatteplikt og takstverdi ved bruk av egen fagkyndighet og erfaring, og med nødvendig bistand fra eventuelle befaringsmenn/ takseringsfirma. Nemndene skal ta utgangspunkt i den gjeldende verdsettelsesnormen for eiendomsskattetaksering en forsiktig fastsatt objektivisert omsetningsverdi (esktl. 8 A-2 (1)). Eiendomsskattenemndene er uavhengige av andre kommunale myndigheter, og kan ikke instrueres av andre om hvordan arbeidet skal utføres, heller ikke av kommunens øverste organer. Verken formannskapet eller kommunestyret kan således instruere nemndene om hvordan enkelteiendommer eller eiendomskategorier skal takseres, eller fastsette takseringsregler og retningslinjer. Det vil være i strid med lovens ordning dersom kommunens politiske organer forsøker å påvirke nemndene i takseringsfaglige spørsmål.» (administrasjonens understrekninger) Av det siterte vil det fremkomme at handlingsrommet ved endring av takseringsretningslinjer på dette tidspunktet ikke eksisterer. Endringer nå vil uansett bare virke fremover, for kommende nye takseringer kommunen skal gjennom. Det er kun nemnda som kan bestemme om retningslinjene eventuelt bør endres, og i tilfelle hvordan dette kan skje (takseringsarbeidet skal ikke påvirkes av andre). Økonomi Bystyret kan endre skattesatsen. Tabellen under viser beregnet eiendomsskatt for hver halvpromille endring (første rad øverst)) og 50 000 kr endring i grunnfradraget (første kolonne fra venstre) 13
Hver 0,1 promilleendring gir endring i eiendomsskatt på 5,7 mill kr for bunnfradragsnivå 300 000 kr. Eksempelvis vil 4,4 promille vil da gi 253 mill kr, og 3,9 promille mil gi ca 224 mill kr, (markert i tabellen med gult) Konsekvenser av nedjustering av eiendomsskatt Kommunens budsjett skal være i balanse. Hver endring i finansieringsgrunnlag resulterer behov for enten å redusere utgifter eller øke inntekter. I skrivene stund har ikke rådmann informasjon om muligheter for å øke inntekter og fokuset er derfor rettet mot driftsutgifter. 1. Bruk av mindreforbruk fra 2016. Rådmannen har tidligere meldt om positivt regnskapsresultat for 2016 på 89,4 mill kr. Etter at revisjonen har godkjent regnskapet vil rådmannen legger fra politisk sak om disponering av mindreforbruket. Dette vil skje i bystyrets mai-møte. Men det er viktig å minne om at dette resultatet skyldes forhold som kun gjaldt 2016 (ekstraordinære skatteinntekter, lavere pensjonskostnader + mindreforbruk i driften); der det i statsbudsjettet er understreket at dette ikke gjelder 2017 og fremover. Så bruk av mindreforbruk vil uansett skape utfordringer for 2018 og fremover. I tillegg er det viktig å understreke at ikke alle midler kan fritt disponeres. Noe av dette må tilbakeføres drift (tiltak som ikke er avsluttet, anvendelse av overskudds/ underskuddsreglement mfl). I skrivende stund er dette beløp beregnet til ca 25 mill kr. I tillegg kommer manglende finansiering for ressurskrevende brukere ca 15 mill kr for 2016 og 2017 (ny informasjon), manglende finansiering av amortisering av premieavvik/pensjon på 10 mill kr, samt ikke finansiert investeringstilskudd til Jektefartsmuseet på 21 mill kr (som vi må finne dekning for i tertial/ budsjettarbeidet). Alt dette blir nærmere beskrevet i saken som kommer i mai. Men med bakgrunn i dette fraråder rådmannen å bruke mindreforbruket til å erstatte eiendomsskatteinntekter. 2. Nedtrekk av drift og investeringer For å opprettholde budsjettbalanse i tilfelle bystyret velger å endre eiendomsskatt har rådmannen utarbeidet en oversikt over tiltak som kan vurderes stoppet. Her minner vi om at 70-80% av kostnadene i drifta relateres til lønnskostnader. Rådmannen ønsker ikke å forskuttere behandlingen eller skape uro i organisasjonen, men understreker at reduksjon av inntektene må medføre kutt i stillinger og kutt i tjenester. Rådmannen har innført midlertidig stillingsstopp; i første omgang ut mars. Dersom bystyret vedtar nedtrekk av inntektene vil denne kunne forlenges inntil bystyret konkret tar stilling til hvilke tjenestetilbud som skal reduseres og investeringer som skal stoppes/ utsettes. Rådmannen vil komme tilbake til dette i forbindelse med tertial 1 i juni (og da vil også endelig inntekter av eiendomsskatten være klar). Rådmannen har også sett på investeringsplan og planlagt låneopptak. En beregning viser at hver reduksjon av låneopptak i 2017 på 10 mill kr vil gi rentebesparelse på 0,09 mill kr (4 mnd effekt 1,5 14
rentenivå). Avdrag betales ikke i det år lån tas opp. Reduksjon av samme lån i 2018 vil gi besparelse på rente og avdrag på til sammen 0,7 mill kr. I tillegg nevnes at flere av de store investeringsprosjektene i 2017 (Tverlandet skole og Nytt rådhus) er kommet så langt at de ikke kan stoppes uten store økonomiske konsekvenser. Vurderinger Rådmannen har registrert at det er bred enighet i bystyret om at eiendomsskatt er nødvendig for å finansiere tjenestetilbudet som gis av Bodø kommune. Dog er det uenighet om nivået, slik bla budsjettbehandlingen i desember viste. Det har også vært stort flertall for at hele kommunen skulle omfattes av eiendomsskatten. Saksframlegget viser at arbeidet så langt er gjennomført med basis i de vedtak som er fattet i Bystyret; vedr. både organisering (besiktigelse og taksering, bruk av sakkyndig nemnd, utskriving, klagebehandling mv), samt mulig inntekt fra eiendomsskatt. Etter utskriving er det, som forventet, kommet inn en del spørsmål, kommentarer og klager. Kommunen har bemannet opp sentralbord og serviceskranker, og det er både informert og svart på de spørsmål som er kommet. I tillegg er det satt fokus på klagebehandlingen, slik at de som klager kan få avgjort sine saker snarest. I dette ligger at feil og mangler skal rettes opp, og feil i beregningene skal rettes opp. De økonomiske konsekvensene vil da også være klare; både for den enkelte, men også for kommunen samlet. Og en vil da kunne ta en beslutning om evt. endringer; inkl. nedtrekk av utgiftene. Konklusjon og anbefaling Etter rådmannens oppfatning er arbeidet med taksering og retaksering gjennomført i tråd med bystyrets vedtak. Prosessen som nå er i gang innebærer at feil og mangler rettes opp, samt at klager blir fortløpende behandlet. Rådmannens klare anbefaling er å fullføre denne prosessen i tråd med planene. Først når klagebehandlingen er gjennomført vil en se hva endelig resultat blir, og bystyret vil da kunne ta en samlet vurdering om bla endringer i eiendomsskatten 2017. Det understrekes dessuten at evt. endringer i eiendomsskatt for den enkelte blir rettet opp i senere termininnbetalinger. Dvs at dersom en har betalt «for mye» en termin, vil dette bli rettet opp for senere termininnbetalinger. Rådmannen anbefaler derfor at bystyret tar saken til orientering, og avventer evt. justeringer av inntekt og kutt i tjenestetilbud til behandling av Tertial 1; når endelig resultat av eiendomsskatt foreligger. Rolf Kåre Jensen Rådmann Knut Hernes Kommunaldirektør Teknisk avdeling 15