SKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN 16-17.nov 2016 Seminar i skogbruksplanlegging, Hurdal Tord Aasland
AGENDA Status skogbruksplanlegging Skogmeldingen 2016 Fra metode- til produktkrav Andre ønsker og behov for data om 5 år?
Kr/daa TILSKUDD OG PRISER 35 Skogbruksplanlegging - kostnad per dekar 30 25 20 15 Kr/daa Mill.kr Linear (Kr/daa) 10 5 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 År
SKOGMELDINGEN 2016 Regjeringen vil: Legge til rette for at det gjennomføres skogbruksplanlegging med miljøregistreringer på stadig nye skogarealer Videreutvikle MiS-metodikken i tråd med tilrådinger fra MiS-prosjektet, og bruke kunnskapsgrunnlaget som ligger i Norsk rødliste for arter til målrettet artsbevaring Legge til rette for at Skogportalen kan gi oppdatert og relevant miljøinformasjon til skogbruket, herunder kvalitetssikret informasjon om naturtyper fra Naturbase, arter fra Artsdatabanken og informasjon fra kulturminnebasen Askeladden Kartlegge hvor den eldste skogen finnes, for å sikre god forvaltning av denne
SKOGMELDINGEN 2016 Utviklingen av Skogportalen som del av innsynsløsningen Kilden er en viktig satsing for å samle miljøinformasjon rundt skog og utmark En slik samlet informasjonskanal for miljø- og ressursinformasjon vil danne grunnlag for bedre planlegging av skogsdrifter, både for skogeier, skogsentreprenør og industri Det ligger muligheter for effektivisering i næringen ved å koble ressursinformasjon fra skogen med informasjon rundt miljø, klima, topografi, jordsmonn, bæreevne, vann og vassdrag mv En slik felles ressursdatabase gir muligheter for å optimalisere valg av teknologi i det utøvende skogbruket
Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer (2004) 4 - Krav til standarder og takstopplegg Ved skogbruksplanlegging der det gis tilskudd skal fastsatte standarder og takstmetoder følges. Standardene omfatter dataformater og datadefinisjoner samt beregningsfunksjoner. 6 - Krav til skogbruksplan og ressursoversikter De ulike registreringene skal gjennomføres i samsvar med gitte kvalitets- og metodekrav. Departementet kan gi nærmere retningslinjer om krav til kvalitet og metoder.
MODERNE SKOGPLANLEGGING - FRA METODEKRAV TIL PRODUKTKRAV? Dagens regelverk/forskrift beskriver metoder som må benyttes for å få tilskudd Ldir jobber med en mulig overgang til produktkrav Beskrivelse av produkt inkludert nøyaktighetskrav Ingen diskriminering mellom metoder Bestiller-kompetanse blir avgjørende Kan være vanskelig å kontrollere Kontrollregime (utvalg, system, hva skal kontrolleres, hvem osv) Hva med reklamasjoner? Er takstfirmaene klare for produktkrav? Hva blir følgende dersom kravene ikke tilfredsstilles med hensyn til tilskudd? For mange variable som produseres i dag?
METODE- VS NØYAKTIGHETSKRAV Skjønnsmessige anslag/vurderinger ved fototolking. Ingen målinger i felt. 1 2 3 4 Skjønnsmessige anslag/vurderinger ved fototolking eller feltbefaring med støttemålinger i felt. Fototakst eller relaskoptakst med utgangspunkt i forhåndsinndeling. Klassifisert/beregnet ved utvalgte og dokumenterte målinger i felt. Fjernmåling basert på laserdata med utgangspunkt i forhåndsinndeling. Klassifisert/beregnet ved systematisk utvalgte målinger i felt (prøveflater).
SKOGVARIABLE SOM LEVERES PER 2016 Variabel: Leveransekrav Metodekrav Eksempler på Intervall Kommentar kvalitetskrav Areal J Nei 10% 0-10% Hogstklasse J Nei - - Bonitet J Ja, men ofte 1 klasse (3 m) 1,5-2,5 m eksisterende kilder Volum per treslag J Ja 5-10% 0-20% Fordelingen angis ofte med treslagsfordeling i % Alder J Nei >35 år: 10 år <35 år: 15% Tilvekst J Ja (?) 20% 0-40% Miljøverdier (biologisk J Ja - MiS mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner) Dg N Nei - G N Nei - N N Nei - Ho N Nei - Hl N Nei - Diameterfordeling N Nei - Behandlingsforslag N Nei - Omfanget varierer Høyde- og tetthet, ungskog N Nei -
PROSJEKTER OG TILSKUDDSBEHOV 70 millioner i tilskuddsbehov de neste 3 årene Kan vi forvente slike tilskudd? Kan vi bruke tilskuddene annerledes?