22. FEBRUAR 4 MARS 2011

FOKUS RAPPORTERING FRA FNs KVINNEKOMMISJON CSW 55 22. FEBRUAR 4 MARS 2011 INNHOLD OPPSUMMERING/EVALUERING... 2 OUTCOMES... 8 Agreed conclusions/ sluttdokument... 8 Resolusjoner vedtatt under CSW 55... 8 Situation of and Assistance to Palestinian women... 8 Mainstreaming gender equality and promoting empowerment of women in climate change policies and strategies... 9 Women, the girl child and HIV and AIDS... 10 Moderator s summaries... 10 High-level round table on access and participation of women and girls in education, training, science and technology, including for the promotion of women s equal access to full employment and decent work... 11 Key policy initiatives and capacity-building on gender mainstreaming: focus on education and training... 12 Key policy initiatives and capacity-building on gender mainstreaming: focus on science and technology... 13 Review theme: The elimination of all forms of discrimination and violence against the girl child... 14 Emerging issue: Gender equality and sustainable development... 15 Elimination of preventable maternal mortality and morbidity and the empowerment of women... 16 NORGES OFISIELLE INLEGG UNDER CSW... 18 RAPPORTER FRA SIDEARRANGEMENTER... 20 KVINNEKOMMISJONEN 2012... 34

OPPSUMMERING/EVALUERING Fra 22. februar til 4. mars 2011 ble den 55. årlige Kvinnekommisjonen arrangert av FN i New York. Tema på FNs Kvinnekommisjon 2011 var: 1. Access and participation of women and girls to education, training, science and technology, including the promotion of women s equal access to full employment and decent work 2. Status for gjennomføring av agreed conclusions (sluttdokument) fra 51. sesjon om The elimination of all forms of discrimination and violence against the girl child. Innenfor dette tema var det et bredt spekter av saker som ble diskutert, og i tillegg til det offisielle programmet i Generalforsamlingen ble det arrangert over hundre sidearrangementer. PRAKTISK GJENNOMFØRING FOKUS nedsatte høsten 2010 en arbeidsgruppe bestående av Mette Moberg, Magnus Holtfodt, Helene Langsether og Sissel Thorsdalen, som skulle ha ansvar for gjennomføring både av Kontaktkonferansen og FOKUS deltakelse under CSW. Gruppen ble ledet av Magnus Holtfodt. I forkant av CSW ble det avholdt planleggingsmøte med BLD tillegg til at det ble gjennomført et eget møte med de norske organisasjonene fra FOKUS som skulle delta på Kvinnekommisjonens møte. I tillegg ble det utarbeidet et dokument på Kontaktkonferansen hvor sivilt samfunn ga norske myndigheter innspill og anbefalinger i forhold til årets tematikk. FOKUS reserverte hotellrom på Hotel UN Millennium Plaza, slik at alle deltakerne skulle bo på det samme hotellet. Dette gjaldt både de som satt i den offisielle delegasjonen, sørpartnerne, norske organisasjoner og sekretariatet. Noen av sørpartnerne valgte allikevel å bo på andre hotell hvor hovedorganisasjonen de kom fra bodde. Det ble i forkant av CSW utarbeidet et eget hefte til deltakerne med praktisk informasjon og program for konferansen. (Guidelines). Denne ble sendt både til norske deltakere og sørpartnere. Det ble også sendt ut oppsummering av alle dokumenter som forelå til den offisielle delen. Hver deltaker hadde ansvar for å følge et spesielt tema under konferansen og i etterkant lage en rapport. FOKUS fulgte med på de offisielle dokumentene som ble lagt ut, dette gjaldt blant annet forslag til resolusjoner, FNs Generalsekretærs oppsummering av status arbeidet med Handlingsplanen fra Beijing, bakgrunnsdokumenter for de interaktive høringene etc. FOKUS utarbeidet sammenfatninger av disse og sendte til deltakerne. Disse ble også oversendt den offisielle delegasjonen, BLD og alle organisasjonene som FOKUS hadde fått beskjed om skulle delta på CSW. På hotellet ble det hver morgen holdt møter mellom de som skulle delta i den offisielle delegasjonen og de andre deltakerne. På møtet ble dagens program gjennomgått og det ble fordelt hvilke Rapport CSW 2011 Side 2

seminarer og møter man skulle delta på. I tillegg ble det tatt opp saker som NGO ene ønsket at FOKUS skulle bringe inn i delegasjonens arbeid. Det ble kvelden før møtet startet holdt et orienteringsmøte om CSW, hvordan det jobbes disse ukene i komiteen, temaene og orientering om side-events for alle deltakerne også de som ikke var med FOKUS. Alle deltakerne ble invitert med på lanseringen av UN Women. Dette ble satt stor pris på av deltakerne. De fleste deltakerne deltok den første uken, mens noen valgte å delta også andre uken. Anbefalinger Det å møte alle norske deltagere fra det sivile samfunn i forkant av CSW for å få avklart forventninger, ansvar og arbeidsfordelinger, samt å komme fram til gode samarbeidsordninger er noe som bør videreføres. I tillegg anbefales det videre å ha møte ved ankomst New York for å orientere om hva CSW er og hvordan møtene og side-eventene foregår. Det bør leies eget egnet lokale til orienteringsmøtene. Erfaringen er også at det senere i uken blir vanskelig å få samlet alle til et orienteringsmøte fordi det er for mye som foregår slik at det blir vanskelig å samle alle. Dette bør eventuelt legges til kvelden. Et lokale som kan være godt egnet til å bruke mer til møtevirksomhet er Scandinavian House. Det er også ønskelig med et større samarbeid med deltagere fra andre nordiske land, både når det gjelder informasjonsutveksling og for å skape sterkere lobbygrupper. FOKSU må sette som krav at alle deltakerne bor på samme hotellet. Noen valgte å bo på andre hotell og dette medførte at FOKUS nesten ikke så dem hele uken og dermed ble de heller ikke tildelt oppgaver i forhold til å følge spesiell tematikk. ORGANISERING CSW Årets møte var mye bedre organisert enn i fjor. Det var heller ikke så mange deltakere slik at registrering etc. gikk mye lettere. Det var et stort utvalg av seminarer som var av stor interesse. En mangel var tolkeutstyr for NGO seminarer. Dette bør NGO ene som arrangerer ta hensyn til når seminar planlegges. Pga. ombygging foregår alle side-eventene andre steder i byen. Dette gikk bedre i år enn i fjor og de fleste kom med på de side-eventene de ønsket. Det som er mer problematisk er at FOKUS som paraplyorganisasjon kun får to inngangskort til hovedbygningen og de arrangementene som foregår der. Dette lager begrensninger i forhold til deltakelse på møter hvor ministre og parlamentarikere er tilstede. Rapport CSW 2011 Side 3

Anbefalinger Det bør tas hensyn til språk, slik at det er tolkeutstyr i alle seminarrommene. Det er viktig og ikke bare delta på de temaene som man selv jobber med, men kanskje også mobilisere til deltakelse på seminarer og fronte våre holdninger også inn i seminarer hvor vi ikke er enige i saksfremstillingene. Det bør utleveres flere adgangskort slik at flere deltakere har mulighet til å komme inn på de offisielle side-eventene. REISESTIPENDER FOKUS utlyste reisestipender for norske organisasjoner og to egne for diasporaorganisasjoner. De som fikk tildelt stipend for 2011 var: Reisestipend BLD midler: Kirsti Guttormsen, Norgesunionen av Soroptimistklubber Pema Thargyal, Den norske Tibetkomite s kvinneutvalg Grete Hauge, Den norske Kirke s kjønn- og likestillingsutvalg Reisestipend diasporamidler: To fagstipend: Regina Adahada, PAWA (Pan African Women s Association) Neneh Bojang, Musu Kangbeng Kaffo Gro Stordal, Sex og Politikk (som bidro ved side-eventet FOKUS hadde på seksuelle og reproduktive rettigheter) Tina Nordstrøm, JURK (som fikk fagstipend i forhold til å følge alle arrangement som hadde med skyggerapportering å gjøre og kvinnekonvensjonen) I tillegg ble det utlyst stipend for sørpartnerne finansiert med UD midler. De som mottok reisestipend var: Paula Barrios, MTM (Mujeres Transformando el Mundo), Guatemala Madeleine Memb, IAWRT (International Association of Women in Radio and Television), Kamerun Harriet Nabukeera Musoke,ISIS Wicce, Uganda Sara Amurugam KFUK Sri Lanka Faten Husary, KFUK Palestina Loga Virahsawmy, Gender Links, Sør-Afrika Carrie Shelver, 1in9 Campaign, Sør-Afrika Abebech Alemneh Belay. Inter African Committee, Etiopia Rapport CSW 2011 Side 4

I tillegg ble det gitt reisestipend til Tenzin Chosom fra Jamyang Choeling Institute, Dharamsala, India. Representanten, som er tibetansk nonne, ble nektet innreisevisum til USA av den amerikanske ambassaden i India. Det å kunne utlyse reisestipend er veldig positivt og gir både norske organisasjoner og sørpartnere mulighet til å delta og ikke minst gi verdifulle innspill. Tilbakemeldinger fra de som hadde fått tildelt stipend tyder på at de så turen som meget nyttig og lærerik. Programmet for FOKUS sine medlemsorganisasjoner var mer strukturert og inkluderende og det ble skapt flere felles møteplasser for våre medlemmer. CSW ga deltakerne mulighet til å møte kvinner over hele verden, treffe organisasjoner som jobber med de samme tema som dem, utveksle erfaringer og skape nettverk. Deltagelsen på årets CSW har konkret ført til opprettelsen av nye samarbeidsavtaler, konferanseinvitasjoner og etableringen av nye informasjonskanaler for mottakerne av reisestipendene. Det at hotellet vi bodde på var såpas nært FN byggingen betydde at det også var mange andre deltakere på CSW som bodde der. Dette førte til at det var flere arenaer enn selve konferanselokalene som man kunne skape kontakter på. Deltakerne rapporterte at de fikk nye perspektiver i møte med nye personer og problemstillinger, og at de fikk en utvidet forståelse for de utfordringene vi står overfor. Deltakelsen var også inspirerende og ga ekstra motivasjon til å jobbe hardere i fremtiden. Deltakerne etterlyste mer informasjon om de store linjene, hvordan de kan påvirke og jobbe mer politisk i forhold til resolusjonene som ble vedtatt. De ønsket også et større fokus på hvordan de kan bidra til at tema fra CSW blir satt på den nasjonale dagsorden når de kommer tilbake i Norge. Dette er noe det må jobbes mere med neste år. Alle representantene som mottok reisestipend ble også fulgt opp utover møtene slik at de som var der for første gang skulle føle trygghet. Anbefalinger: Erfaringene med egne reserverte reisestipend til diasporaorganisasjoner fungerte bra, denne ordningen kan muligens utvides til å gjelde andre grupper for på denne måten få en ennå mer representativ deltakelse under CSW. Det er problematisk når ikke deltakerne snakker engelsk siden det er få arrangementer der det er tolker tilstede. Minst en av deltakerne fra organisasjoner i spansktalende land bør snakke engelsk for å delta. Reisestipend for sørpartnerne bør i større grad speile organisasjoner som jobber med temaet som tas opp under CSW slik at de i enda større grad kan bidra for eksempel under sideevents som innledere etc. Ved utvelgelse er det viktig å ha som en faktor at representantene må levere noe skriftlig i løpet av møtet for publisering på weben. Rapport CSW 2011 Side 5

MEDIA OG WEB Informasjonsarbeidet under årets CSW var vellykket, og informasjon fra arrangementene ble spredt på web og andre sosiale medier. FOKUS hadde organisert slik at det hver dag ble lagt ut saker fra CSW på vår hjemmeside. Både sekretariatet og partnere bidro til å skrive til weben. Mange av sakene ble også lagt ut på FOKUS sin Facebook side. FOKUS hadde på forhånd nedsatt en bloggegruppe som skrev blogginnlegg hver dag. I tillegg hadde daglig leder sin egen blogg som også var aktivt i bruk. Anbefalinger: Det bør stilles sterkere krav til alle de som deltar både fra organisasjonene og fra FOKUS sekretariat om å levere til weben. I tillegg bør det være en fra sekretariatet som har som hovedoppgave å redigere/språkvaske innlegg som skrives. DEN OFFISIELLE DELEGASJONEN For FOKUS er deltakelsen i den offisielle delegasjonen viktig ut fra at vi er et kompetansesenter på internasjonale kvinnespørsmål og har derfor mulighet til å komme med innspill på vegne av 73 medlemsorganisasjoner og deres partnere i sør. CSW er en av de viktigste milepælene i året. FOKUS har gjennom deltakelse og møter med både norske organisasjoner og partnere i Sør, muligheten til å gi viktige innspill i den norske delegasjonen. FOKUS har ansvar for forberedelser til CSW på vegne av BLD og bidrar også med dokumenter og oversikter over program og ulike side-event til alle representantene i den offisielle delegasjonen, både før møtene starter og i løpet av de to ukene CSW varer. FOKUS deltok med to representanter i den offisielle delegasjonen, daglig leder Gro Lindstad og styreleder Ågot Valle (uke to deltok Mette Moberg). Man har to representanter i delegasjonen fordi FOKUS er den landsomfattende norske paraplyen for mer enn 400 000 kvinner i de norske medlemsorganisasjonene og et stort nettverk av partnere i Sør. Innspillene fra FOKUS representerer bredde og stor tyngde på vegne av sivilt samfunn. FOKUS er veldig positive til deltakelsen i den offisielle delegasjonen. Morgenmøtene første uken var mye rettet mot statssekretærens program for dagen og innspill. Det ble derfor ofte kort tid til å gjennomgå dagens øvrige program og få briefing i resolusjoner som skulle opp etc. Det var rom for innspill fra sivilt samfunn og en god dialog hele veien og inkludering. Det ble reist forslag på det første morgenmøtet under CSW om mulighet for å ha morgenmøte med bredere representasjon bra sivilt samfunn. Dette fikk positiv tilbakemelding fra både politisk ledelse og representanter for embetsverk og delegasjon. Det ble gjennomført felles møte med sivilt samfunns representanter to morgener, med innspill fra disse til delegasjonen, samt referat fra interessante møter ulike organisasjonsrepresentanter hadde deltatt i. FOKUS deltok på en rekke av de offisielle møtene, men så også på det som viktig at vi var tilstede på NGO enes seminarer og brakte synspunkter fra disse inn i delegasjonen. Rapport CSW 2011 Side 6

CSW har de siste årene utviklet seg mer og mer til å få en karakter av to separate møteløp et for ministere og offisielle representanter og et for sivilt samfunn. Ministere, parlamentarikere og representanter for departementer og offisielle instanser deltar første uke. Mange av de møtene som holdes er lukket for sivilt samfunn eller foregår med representanter for sivilt samfunn som tilskuere i en møtesal, med små muligheter til dialog og utveksling av erfaringer. Samtidig pågår det sideevents, diskusjoner, filmvisninger og mye mer utenfor selve FN-bygget. Dette er i all overveiende grad i regi av ulike organisasjoner og sammenslutninger som er ikke-statlige. Her skjer det mye spennende debatt og nye perspektiv og problemstillinger reises. Dette skjer stort sett uten deltagelse fra offisielle representanter for FN-delegasjoner eller nasjonale myndigheter. Det bør igangsettes en diskusjon om en revitalisering av CSW med større dialog på tvers, som gjør at representanter fra organisasjoner verden over, som bruker store midler på reise og opphold i New York, faktisk opplever en dialog og at kvinner og likestilling blir noe man samarbeider om og fører inn i hovedspor i ulike lands prioriteringer av politikk. I dag ligger kvinne- og likestillingspolitikk i altfor stor grad i sidespor og sidedebatter i altfor mange land globalt. Dette ble reist som n problemstilling i delegasjonsmøte av FOKUS representanter med ønske om dialog og samhandling med BLD og UD. Det ble i 2011 ikke avholdt noe formøte før avreise til New York, slik at det ikke denne gang forelå noen koordinering for oppgaver for delegasjonens medlemmer. Det ble avholdt et kort delegasjonsmøte, på hotellet der flertallet av den offisielle delegasjonen bodde, søndag før CSW startet. Oversikt over NGO seminarer og offisielle seminarer som ble utarbeidet og oppdatert av FOKUS ble tatt veldig godt i mot av deltakerne i delegasjonen. Den andre uken var det færre igjen, og delegasjonsmøtene sluttet å fungere. To av dagene i uke 2 av CSW forlot den norske FN-delegasjonen New York for å avholde internseminar. Dette førte til en manglende koordinering og at møtepunkt for de gjenværende ble tilfeldige og at oppfølging i forhold til norsk innlegg ikke ble god nok. FOKUS hadde uansett stor nytte av å være der også andre uken. Det ga rom for å følge helheten i CSW og forhandlingene som fant sted i forhold til slutterklæring, samt nettverksbygging med ulike aktører. Andre uken var preget av at det var mye færre deltakere igjen og det var lett for flere å komme inn både i plenumsalen og på seminarer. Anbefalinger Det gjøres til en fast rutine at man fra norske myndigheters side avholder formøte for den offisielle delegasjonen en ukes tid før avreise til CSW. Det iverksettes en dialog mellom BLD, UD og FOKUS for å diskutere hvordan Norge kan være en aktør og pådriver for endringer og revitalisering av CSW. Det forsøkes utarbeidet konkrete forslag til fremgangsmåte og endringer. Det innarbeides som rutine at man en morgen i løpet av CSWs første uke inviterer representanter for sivilt samfunn som deltar fra norsk side til å delta på delegasjonens morgenmøte med mulighet til å fremme forslag og komme med kommentarer og informasjon om saker og ulike arrangement som organisasjonene selv har eller har deltatt på. Rapport CSW 2011 Side 7

OUTCOMES Agreed conclusions/ sluttdokument http://www.un.org/womenwatch/daw/csw/csw55/agreed_conclusions/ac_csw55_e.pdf 14. mars, 10 dager på overtid, ble sluttdokumentet fra den 55. Kvinnekommisjonen om Access and participation of women and girls in education, training and science and technology, including for the promotion of women s equal access to full employment and decent work vedtatt. Sluttdokumentet identifiserer mangler og utfordringer ved implementeringen av tidligere vedtatte internasjonale forpliktelser og avtaler. Dokumentet kommer også med anbefalinger til stater, og andre relevante aktører på tiltak for å fremskynde implementeringen av disse. I tillegg til å ønske etableringen av UN Women velkommen, og bekrefte viktigheten av handlingsplanen fra Beijing (BPfA), Kvinnekonvensjonen (CEDAW) og Tusenårsmålene, ble det i tråd med temaet for årets CSW oppfordret til å treffe alle hensiktsmessige tiltak for å styrke kvinners tilgang til utdanning. I sluttdokumentet blir det understreket at tilgang til, og deltagelse i utdanning for kvinner og jenter i alle aldre er en økonomisk nødvendighet, og vil gi dem de ferdigheter, kunnskaper og evner som er nødvendige for livslang læring, sysselsetting, forbedret fysisk og mental helse, og full deltagelse i sosial, økonomisk og politisk utvikling I sluttdokumentet blir det trukket fram 6 prioriterte områder hvor det trengs mer handling; Styrking av nasjonal lovgivning og politikk Utvide tilgang til, og deltagelse i utdanning Styrke kjønnssensitiv utdanning og opplæring, og da særlig innen realfag Støtte kvinners overgang fra utdanning til full sysselsetting og anstendig arbeid Øke andelen av kvinner som er ansatt innenfor sektorene i teknologi og vitenskap Gjøre teknologi tilrettelagt til kvinners behov Forhandlingene i forkant av sluttdokumentet viste seg vanskelig, blant annet forsøkte Vatikanet (som har observatørstatus i FN) å innskrenke tolkningen av ordet "gender". I henhold til prosedyrene i FN systemet vil sluttdokumentet bli oversendt Generalforsamlingen for en offisiell godkjenning. Resolusjoner vedtatt under CSW 55 E/CN.6/2011/L.2 Situation of and Assistance to Palestinian women I resolusjonen som er mer eller mindre identisk med fjorårets resolusjon om palestinske kvinner (E/CN.6/2010/L.4) stadfestes det at den israelske okkupasjonen er det største hinderet for palestinske kvinners utvikling, autonomi, og sosial integrering. Rapport CSW 2011 Side 8

Kommisjonen beklager de økonomiske og sosiale forholdene til palestinske kvinner i de okkuperte områdene (inkludert i Øst Jerusalem) og de systematiske brudd på deres menneskerettigheter. Resolusjonen ber det Økonomiske og Sosiale råd om å forlange at Israel fullt ut følger bestemmelsene og prinsippene i Menneskerettighetserklæringen, og at Israel må fasilitere hjemkomsten til alle flyktninger og fordrevene palestinske kvinner og barn til sine hjem og eiendommer. Det blir i resolusjonen også understreket hvor viktig det er å sikre at kvinner deltar i beslutningsprosessene i forbindelse med konfliktforebygging og konfliktløsning. Etter ønske fra Israel fikk delegasjonene mulighet til å avgi stemme i forkant av resolusjonen. Med 26 stemmer for og to stemmer mot (USA og Israel) ble resolusjonen om situasjonen for-, og bistand til Palestinske kvinner godkjent. (8 land stemte avholdende: Belgia, Colombia, Tyskland, Italia, Japan, Italia, Niger, Korea og Sverige) Resolusjonen vil oversendes ECOSOC for godkjenning. Det samme vil "Den offisielle rapporten fra Kvinnekommisjonens femtifemte sesjon og foreløpig dagsorden og dokumentasjon for det 56. sesjonen ( Report of the Commission on the Status of Women on its fifty-fifth session and provisional agenda and documentation for the fifty-sixth session of the Commission http://www.un.org/ga/search/view_doc.asp?symbol=e/2011/27 ) - Kvinnekommisjonen ønsker å gjøre det Økonomiske og Sosiale råd oppmerksomme på følgende resolusjoner og beslutninger vedtatt under CSW: E/CN.6/2011/L.2 Mainstreaming gender equality and promoting empowerment of women in climate change policies and strategies I resolusjonen bekrefter regjeringene sine forpliktelser i forhold til relevante konvensjoner og avtaler, slik som Handlingsplanen fra Beijing (under område K: Kvinner og miljø), Hyogo erklæringen, FNs menneskerettighetsråds resolusjon 10/4 av 25 om klimaendringer og Cancun avtalen som stadfester at likestilling mellom kjønnene og kvinners deltagelse i beslutningsprosessen er viktig for alle aspekter av klimatiltak. Regjeringer og alle andre relevante aktører blir oppfordret til å fremme kvinners tilgang til utdanning, media og informasjonsteknologi. I resolusjonen blir økonomiske -, politiske -, og vitenskapelige institusjoner oppfordret til å ta hensyn til hvordan miljøødeleggelser og klimaendringer påvirker kvinner spesielt, og å utvikle databaser og statistikk som er inndelt etter kjønn og alder, og som benytter seg av kjønnssensitive metoder og analyser. Betydningen av å styrke rurale kvinners tilgang til, og kontroll over ressurser, inkludert deres landrettigheter, blir også framhevet. Partene i Klimakonvensjonen (UNFCCC) blir oppfordret til å innarbeide et kjønnsperspektiv i de pågående klimaforhandlingene i forkant og under klimatoppmøtet i Durban (COP 17), og å sikre en reel og meningsfull deltagelse av kvinner under toppmøtet. Rapport CSW 2011 Side 9

E/CN.6/2011/L.3 Women, the girl child and HIV and AIDS Resolusjonen som er en teknisk oppdatering fra tidligere års resolusjoner om samme tema, oppfordrer regjeringer og andre interessenter til å ta grep for å bemektige kvinner og jenter slik at de kan beskytte seg selv mot HIV infeksjoner. Det bes om at regjeringer må intensivere sitt arbeid med å eliminere alle former for diskriminering av jenter og kvinner i forhold til HIV og AIDS, og å bekjempe kjønnsstereotypier, stigmatisering, og diskriminerende holdninger. Det oppfordres til å involvere menn og gutter i dette arbeidet. Det uttrykkes bekymring for at AIDS epidemien påvirker kvinner og jenter uforholdsmessig mye, og for at majoriteten av nye HIV smittede skjer blant ungdom (young people) Resolusjonen legger vekt på betydningen av at unge menn og kvinner får tilgang til informasjon og utdannelse om HIV og seksualitet. Videre blir det bedt om at arbeidet med å eliminere HIV smitte fra mor til barn, og å reversere spredningen av HIV innen 2015 blir intensivert, og at stater må øke sitt engasjement for dette. Det er forventet at det vil komme et nytt resolusjonsforslag om dette temaet under neste års CSW, hvor det vil være vesentlige endringer i teksten. Dette skyldes at man avventer resultatet av toppmøte om HIV/AIDS som avholdes 6. 8. Juni 2011 i FNs Generalforsamling. I Kvinnekommisjonens resolusjon oppfordres Generalsekretæren til særlig å ta opp at kvinner blir uforholdsmessig hardt rammet av epidemien, og at han må forsikre seg om at forhandlingene under toppmøtet har et likestillingsperspektiv. Moderator s summaries Kommisjonen besluttet å overføre sammendragene av tre paneldebatter som sitt innspill til det økonomiske og sosiale råd sitt årlige ministermøte i 2011. Disse dokumentene var ordstyrerens oppsummering av høynivå debatten på access and participation of women and girls to education, training, science and technology, including for the promotion of women s equal access to full employment and decent work og moderatorens sammendrag av de to paneldiskusjonene på key policy initiatives and capacity-building on gender mainstreaming, som fokuserte på science and technology og education and training. Rapport CSW 2011 Side 10

E/CN.6/2011/CRP.3 High-level round table on access and participation of women and girls in education, training, science and technology, including for the promotion of women s equal access to full employment and decent work FNs Kvinnekommisjon arrangerte 22. februar en high-level round table hvor det ble fokusert på å dele nasjonale erfaringer, lessons learned og god practices. På grunn av de mange deltagerne foregikk diskusjonene i to parallelle sesjoner. Utdanning er en grunnleggende menneskerett. Rollen til utdanning, opplæring, vitenskap og teknologi for fattigdomsreduksjon, økonomisk utvikling og vekst, og sosial endring, spesielt for å bemektige kvinner ble fremhevet. Som et resultat av økt politisk vilje, demonstrert gjennom investeringer i utdanningssektoren, og gjennom strategier slik som gender budgeting, har mange land gjort store fremskritt i å øke kvinner og jenters tilgang til, og fullføring av barne-, ungdomsskole og universiteter, samt å minske andelen av kvinner som er analfabeter. I flere land har jenter nå overgått gutter når det gjelder akademiske resultater. Paneldeltagerne anerkjente allikevel at å øke tilgang til utdanning ikke er nok. Kvaliteten og relevansen av utdanningen må også bedres. Dårlig kvalitet på utdanningen har blitt et stort problem, og mange barn og ungdom gjennomfører sin skolegang uten å oppnå tilfredsstillende regne- og skriveferdigheter, samt at mange mangler kunnskap og ferdigheter som er relevant for dagens jobbmarked. Investeringer i kvalitetsutdanning må økes ved å prioritere læreres faglige utvikling, bedre læringsforholdene og revidere pensum på skolene. Da verdensøkonomien i stadig større grad baserer seg på kunnskap(sbedrifter), trenger land utdannet arbeidskraft som kan benytte seg av eksisterende teknologi og som kan bidra til å utvikle ny teknologi. Anbefalinger Basert på erfaringer og good practice kom deltagerne med en rekke anbefalinger: Bedre kvaliteten (og relevansen) på utdanning for å sikre kvinner et godt grunnlag for å komme ut i jobbmarkedet, inkludert i utradisjonelle sektorer som teknologi og vitenskap Oppmuntre jenters interesse for matematikk, vitenskap og teknologi, og bekjempe kjønnsstereotypier Sikre trygge omgivelser for jenter til og fra skolen, inkludert å tilby trygg transport og infrastruktur og gjennomføre omfattende antivolds aktiviteter/programmer Støtte kvinner og jenters overgang fra skole til arbeidsmarkedet gjennom yrkesveiledning, jobbsøkehjelp, praksisplasser og mentorprogrammer Fremme kvinners inngang til næringslivet ved å gi dem tilgang til, og eierskap av finansielle ressurser, og kapasitetsbygnings muligheter i lederskap, markedsføring og informasjonsteknologi Rapport CSW 2011 Side 11

Fremme kvinners deltagelse i beslutningsprosesser og lederstillinger innen vitenskap og teknologi sektoren Tilby kvinner og jenter, da særlig de som lever i fattigdom og rurale områder, tilgang til informasjonsteknologi, inkludert mobiltelefoni og internett E/CN.6/2011/CRP.4 Key policy initiatives and capacity-building on gender mainstreaming: focus on education and training Denne interaktive ekspertpaneldebatten ble avholdt 23. februar hvor deltagerne trakk fram en rekke institusjonelle mekanismer, lovgivninger, planer og programmer som har blitt etablert for å fremme kvinners overgang fra utdanning til et anstendig arbeidsliv. Mange land har fått etablert og implementert utdanningsplaner der likestilling er en viktig komponent. Konkrete planer og strategier har blitt utviklet for å endre kjønnsbalansen innenfor en rekke disipliner slik som naturfag, matematikk, ingeniørfag og arkitektur, men det er fremdeles behov for en samordnet innsats for og systematisk overvåking og evaluere fremgangen for kvinner og jenter innen utdanningssystemet. Dette krever kvalitetssikret data og statistikk om påmelding, frammøte og fullføring for kvinner, menn, jenter og gutter, samt evalueringer av kvaliteten på utdanningen som blir tilbudt. Mens mange nasjonale utdanningsstrategier har gode planer for likestilling, mangler de ofte de nødvendige ressursene for å gjennomføre planene. Deltagerne trakk frem Gender budgeting som et effektivt verktøy for å sikre at pengene som blir brukt fører til at gutter og jenter får lik tilgang til utdanning. Mange trakk fram at det har vært stor framgang i å sikre jenters skolegang på alle nivåer, og i mange land har jenter overgått gutter når det gjelder å fullføre utdanningen sin og i forhold til karakterer. Allikevel er det ofte vanskeligere for jenter enn gutter å finne anstendig arbeid etter endt utdanning. Det må settes inn større ressurser for å sikre at utdanningen som blir tilbudt korresponderer med det arbeidsgivere etterspør. Mens kvinner og jenter ofte opparbeider seg ferdigheter uformelt gjennom familien eller i lokalsamfunnet, blir disse sjeldent anerkjent som kvalifikasjoner for arbeid. Det må satses på å akkreditere og sertifisere disse ferdighetene. For å forberede jenter og kvinner til fremtidige jobbmuligheter for eksempel innenfor den grønne økonomien er det nødvendig å oppmuntre jenter til å ta utdanning innen teknologi og vitenskap. Andre effektive tiltak som land har tatt for å øke kvinners overgang fra utdanning til anstendig arbeid inkluderer; kvoteringer, forbedret infrastruktur for IKT i rurale områder, sommerskoler, praksisplasser, og mentorprogrammer for kvinner og jenter. Rapport CSW 2011 Side 12

E/CN.6/2011/CRP.5. Key policy initiatives and capacity-building on gender mainstreaming: focus on science and technology Denne interaktive ekspertpaneldebatten ble avholdt 23. februar hvor deltagerne diskuterte viktigheten av vitenskap og teknologi for å nå internasjonale utviklingsmål. Det ble trukket fram hvor viktig vitenskap og teknologi var for økonomisk vekst, og at kvinners deltagelse i dette feltet både var et spørsmål om økonomi og rettferdighet. Selv om kvinner har fått større deltagelse på alle nivåer av utdanning er de fortsatt underrepresentert innenfor sektorene teknologi og utdanning, og forskjellene mellom menn og kvinner blir større desto lenger opp i systemet man kommer. Kjønnsstereotypier ble trukket fram som en av hovedårsakene til at kvinner er underrepresentert innenfor denne sektoren. Den utbredte holdningen av at gutter er flinkere enn jenter innenfor teknologi og vitenskap påvirker både arbeids- og utdanningsmulighetene til kvinner. Kvinners tilgang til teknologi er avgjørende, og informasjons og kommunikasjonsteknologi har bidratt til at kvinner kan spille en mer aktiv rolle I samfunnet. Over hele verden er kvinners tilgang til teknologi utilstrekkelig, og dette gjelder særlig for etniske minoriteter, eldre og de som lever i rurale områder. Det trengs større innsats for å gi kvinner tilgang til teknologi, slik som telesentre i rurale områder, rimelige IKT systemer for små bedrifter, og større tilgang til IKT teknologi for kvinner generelt, og teknologi i forbindelse med matproduksjon. Kvinner og menn burde få samme nytte av teknologi. Offentlige investeringer i forskning og utvikling kan påvirke kvinner og menn forskjellig, og kjønnsanalyser burde benyttes oftere når regjeringer setter sine prioriteringer. Det er også viktig at man tar hensyn til behovene til kvinner når man designer ny teknologi. Rapport CSW 2011 Side 13

E/CN.6/2011/CRP.6 Review theme: The elimination of all forms of discrimination and violence against the girl child 25. februar arrangerte Kvinnekommisjonen en interaktiv dialog for å evaluere implementeringen av sluttdokumentet fra CSW i 2007. Fremdriften i implementeringen: Deltagerne trakk frem at det stadig kommer sterkere politiske og juridiske rammeverk på plass for å sikre kvinner og barns menneskerettigheter, og for å forhindre vold mot kvinner. Mange land har vedtatt nye lover som skal beskytte kvinner mot vold, slik som lover mot menneskehandel, FGM, tvangsekteskap og barneekteskap. Lover er også på plass mange steder for å bekjempe seksuell utnyttelse av barn og barnepornografi. Det har også foregått et godt arbeid med å øke bevisstheten om barns rettigheter, og for å bekjempe kjønnsstereotypier. Eksempler som ble trukket fram var reklamekampanjer, etableringen av nasjonale jentedager, og integrering av menneskerettigheter i skolepensum. Det har vært fremskritt i å redusere FGM i flere land ved bruk av en rekke strategier slik som kriminalisering, samarbeid med lokalsamfunn og påvirkning av religiøse ledere. Tiltak for å bekjempe diskriminering og vold mot kvinner og jenter har i en økende grad involvert flere aktører, herunder offentlige myndigheter, det sivile samfunn, religiøse - og lokale ledere, og menn og gutter, noe som har vært positivt for implementeringen av utformingen av lover. Gjenstående utfordringer Til tross for de framskritt som er gjort, uttrykte deltakerne bekymring for at arbeidet med å bekjempe vold mot jenter og kvinner går for sakte. Generelt er det få juridiske rammeverk som spesielt tar for seg situasjonen til unge jenter. Der hvor juridiske reformer har funnet sted, blir lovgivningen ofte ikke håndhevet effektivt, og offentlige tjenestemenn forblir ofte uvitende om lovgivningen og deres plikter til å implementere dem. Jentebarnet får fremdeles ikke tilstrekkelig oppmerksomhet når det gjelder statlige programmer og lovendringer, og de har liten mulighet til å få sin stemme hørt. Mange land har en kjønnsnøytral tilnærming til barns rettigheter, noe som fører til at de spesielle problemene som jentebarn møter ikke blir tatt opp. Mange jenter kjenner ikke til sine rettigheter, eller har ikke mulighet til å gjøre krav på dem, selv om dette er nøkkelen til å bryte den onde sirkelen av vold og diskriminering. Synspunktene til jenter blir sjelden tatt hensyn til når beslutninger blir gjort i saker som angår dem. Mer deltakelse av jenter er nødvendig. Jenter trenger å bli anerkjent som sentrale aktører i å fremme likestilling og sin egen bemektigelse. Rapport CSW 2011 Side 14

Anbefalinger Basert på erfaringer og good practises, anbefales deltakerne en rekke tiltak for å eliminere alle former for diskriminering og vold mot jenter; Innføre omfattende strategier som skaper et utviklende og støttende miljø for jenter, blant annet med hensyn til deres rettigheter og behov. Sikre en effektiv implementering av lover og regler som er rettet mot eliminering av alle former for diskriminering og vold mot jenter, blant annet gjennom tilstrekkelig finansiering, systematisk og vedvarende kapasitetsbygging av statlige og ikke-statlige aktører, og etablering og/eller styrking av overvåkings- og håndhevingsmekanismer. Forbedre utdannings- og bevisstgjøringsprogrammer rettet mot eliminering av diskriminering og vold mot jenter; slike programmer bør være rettet mot jenter og gutter, kvinner og menn, så vel som lokalsamfunn, familier og den generelle offentlighet, blant annet gjennom bruk av medier og ny teknologi. Øke jenters kunnskap om sine rettigheter. Gutter og menn må involveres mer i arbeidet mot diskriminering og vold mot jenter. Benytt skolen som en arena til å bekjempe diskriminerende holdninger og kjønnsstereotypier. Sikre tilgang til utdanning av høy kvalitet på alle nivåer. Tilby helse- og ernæringsinformasjon. Sikre at jenter har tilfredsstillende sanitære fasiliteter på skolen. Utvid bruken av gender budgeting med et særlig fokus på behovene til jentebarn. E/CN.6/2011/CRP.7 Emerging issue: Gender equality and sustainable development 1. mars arrangerte Kvinnekommisjonen et interaktivt ekspertpanel for å diskutere likestilling og bærekraftig utvikling. Paneldebatten var ment som et innspill til forberedelsene til Rio +20 Rio+20 er en utmerket mulighet til å evaluere implementeringen av internasjonale forpliktelser om likestilling og kvinners bemektigelse innenfor konteksten av bærekraftig utvikling. Å anvende en menneskerettighetsbasert tilnærming innen bærekraftig utvikling kan være hjelpsomt i denne prosessen. CEDAW inneholder det nødvendige rammeverket for å ansvarliggjøre stater i deres ansvar for likestilling. Agenda 21 og handlingsplanen fra Beijing kan også benyttes i dette arbeidet. Rapport CSW 2011 Side 15

Anbefalinger fra panelet: Sikre kvinners effektive deltakelse i de forberedende prosesser som leder opp til FNkonferansen om bærekraftig utvikling Fremme deltakende dialog mellom regjeringer, det sivile samfunn og privat sektor med hensyn til utvikling og implementering av kjønnssensitiv politikk og budsjettrammer for en bærekraftig utvikling Sørg for at internasjonale konvensjoner om miljøspørsmål integrerer spørsmål om likestilling og kvinners rettigheter Utnevne en spesialrapportør for retten til energi Gjennomføre en analyse av kvinners muligheter til å delta i en grønn økonomi innenfor rammen av bærekraftig utvikling og fattigdomsutryddelse E/CN.6/2011/CRP.8 Elimination of preventable maternal mortality and morbidity and the empowerment of women Dette ekspertpanelmøte ble avholdt 1. mars, som en respons på Kvinnekonvensjonens resolusjon 54/5 (2010) om Eliminating preventable maternal mortality and morbidity through the empowerment of women Paneldebatten var en mulighet for Kvinnekommisjonen til å vurdere fremgangen i arbeidet med å redusere mødredødelighet, identifisere best practices og vellykkete intervensjoner, samt å finne måter å akselerere arbeidet med å nå Tusenårsmål 4 og 5. Siden 1990 har antallet av kvinner som dør i forbindelse med fødsler blitt redusert, men denne nedgangen er ikke på langt nær stor nok for å nå Tusenårsmål nummer 5 om å redusere dødeligheten blant gravide og fødende kvinner med tre fjerdedeler innen 2015. Det er estimert at 355 000 kvinner døde i forbindelse med fødsler i 2010, 99 % av disse dødsfallene skjedde i det globale Sør. En effektiv forebygging av mødredødsfall er koblet til tilgjengeligheten av en velfungerende og bærekraftig helsesektor, noe som ofte mangler i Sør. I arbeidet med å styrke helsetilbudet bør innsatsen rettes mot å bedre kvaliteten og tilgjengeligheten av tjenestene. Fokuset bør ligge på primærhelsetjenesten, øke kompetansen til helsepersonell, og å nå de som er i risikosonen. I forhold til det siste momentet er det et særlig behov for forbedret infrastruktur (veier, energi og vann) og transportsystemer i avsidesliggende og rurale områder. Det bør også gis særlig oppmerksomhet til å øke tilgjengeligheten av frivillig familieplanlegging og å spre informasjon om seksuell og reproduktiv helse. Mors helse er ikke bare et spørsmål om medisinsk behandling, men også et spørsmål om sosial rettferdighet og menneskerettigheter. Rettighetsbaserte analyser viser til mange rettigheter som er relevante i forhold til mødredødelighet. Fra retten til liv, retten til utdanning, retten til ikkediskriminering, retten til den høyeste oppnålige helse, og retten til privatliv. En menneskerettighetsbasert tilnærming som setter individet i sentrum for utvikling kan gi et sterkere rammeverk for å utvikle helsesystemer og initiativer som når ut til alle individer, inkludert de mest sårbare og marginaliserte. Rapport CSW 2011 Side 16

Investering i utdanning, særlig for jenter, er en nøkkelfaktor fori å forbedre mødre og barns helse, og å redusere mødredødelighet. Utdanning gir jenter muligheten til å ta gjennomtenkte velinformerte beslutninger om når hun skal gifte seg og når hun skal få barn. Erfaringene viser at jenter som får utdanning gifter seg senere og pleier å få færre barn. Investeringer i kvinners økonomiske bemektigelse er også essensielt for å bedre mødre og barns helse. Forskning tyder på en positiv virkning av resultatbasert finansiering og økonomiske initiativer som kontantstøtte-ordninger (cash transfer programmes). Under paneldebatten ble det trukket frem et pilotprosjekt hvor det ble gitt en liten pengesum til trengende familier hvor en del av pengene gikk direkte til unge jenter. Bortsett fra utdanningsgevinster, viste prosjektet imponerende resultater i henhold til jentenes helse, inkludert nedgang i tidlige graviditeter, tidlige ekteskap og HIV infeksjonsraten. Et effektivt lederskap og strategiske partnerskap har bidratt til å gjøre mødrehelse et prioritert område på globalt og nasjonalt nivå. Partnerskap slik som H4 som inkluderer WHO, UNFPA, UNICEF og Verdensbanken har bidratt til å få fortgang i arbeidet med å redusere mødredødeligheten gjennom landfokusert samarbeid med donorer, representanter fra sivilt samfunn og akademiske institusjoner. Generalsekretærens Global Strategy for Women and Children s Health lansert i september 2010 har mobilisert betydelige politiske og økonomiske forpliktelser, med løfter fra 44 land om støtte i størrelsesordenen 44 milliarder dollar for arbeidet med å nå Tusenårsmål 4 og 5. For å følge opp arbeidet, måle resultatene og kartlegge pengestrømmen på globalt og nasjonalt nivå ble det i desember 2010 opprettet the Information and Accountability Commission on Women s and Children s Health. Kommisjonen vil levere sin første rapport i mai 2011. Effektive offentlige og private partnerskap kan lede til utvidet tilgang til-, og forbedret kvalitet av helsetjenester, og eksisterende good practice programmer bør bli kopiert og utvidet. Selv om det har blitt etablert mange lovende samarbeidsavtaler og nye initiativer har blitt lansert, er de finansielle ressursene som er til rådighet utilstrekkelige, noe som hindrer arbeidet med å eliminere mødredødeligheten. Donorland er nødt til å oppfylle sine forpliktelser, og offisiell utviklingshjelp må investeres i helsetjenester som kommer kvinner og jenter til gode. Det er på den annen side minst like viktig at land i Sør bruker mer av sine egne ressurser på helse, inkludert mødre og barns. Rapport CSW 2011 Side 17

NORGES OFFISIELLE INNLEGG UNDER CSW 25. februar holdt statssekretær for utviklingssaker i Utenriksdepartementet, Ingrid Fiskaa, Norges innlegg under generaldebatten i FNs Kvinnekommisjon: Chairperson, fellow delegates, I am here today as a stand-in. Norway s Minister for Gender Equality, Mr. Audun Lysbakken, is home with his new-born daughter on a 16 week paternity leave. The Minister lives up to the message he delivered to this Commission last year; that men and boys must take a greater share of family care. This is good for the men themselves and their children, and it s good for society as a whole, by promoting women s access to education, technology and decent work. Chairperson, Education, technology and decent work are sources of dignity, wealth and power. Fair and equal access for all regardless of race or class, disabilities or gender will promote human rights, development and sustainable peace. These observations have for decades been a guide for Norway s political priorities at home and abroad: At home, we introduced universal and free primary education for all more than one hundred years ago. Now, three out of five university students in Norway are women. Female applicants are given additional points when competing for admission to polytechnic universities. Close to 80 percent of women have a job, while we maintain a birth rate at almost 2, one of the highest in Europe. Abroad, Norway contributes more than 80 million US dollars per year to UNICEF s program to educate girls in developing countries. We also support poor women s access to information and communication technologies, in particular mobile phones, to enable their entrepreneurship. And we have made the International Labour Organization, with its Global Jobs Pact for Decent Work, a strategic partner in Norway s foreign economic policy. Chairperson, Many seem to believe that a country must develop and become rich before it can afford to promote gender equality and empowerment of women. That is wrong! The main-frame of our policies was put in place many decades ago, while Norway was still a poor country. What it took was the vision and political struggle by the poor and the progressive not least women to make not only growth, but also social justice and equity, central criteria for good governance. As a result of that struggle came legislation and regulation, quotas and taxation: We introduced paid parental leave and subsidized child-care. We required by law a minimum of 40 percent of the underrepresented gender in the boards of Public Limited Companies. And even more fundamentally, we promoted and protected sexual and reproductive health and rights including the right to safe abortion, and equal treatment regardless of sexual orientation. These measures have not only empowered people and protected their human rights, but also made our economy more dynamic, productive and competitive, by addressing stereotypes and helping Rapport CSW 2011 Side 18

men and women combine work and family life. We have greatly increased the number of people at work, and therefore both private and public revenues. While we still have important challenges, such as a gender segregated labour market and lower average pay for women, we have achieved the following; 80 percent of women in the work force, only 3,6 percent unemployment and a GDP per capita close to 90.000 US dollars. You may now think that this is because of our oil. The fact is that oil only counts for seven percent of our GDP, while human resources, including of course the women, represent close to 80 percent of our national wealth. Chairperson, Inspired by our own experience, Norway has always been a strong supporter of the United Nations work for gender equality and empowerment of women. After more than six decades we can finally celebrate the establishment of UN Women. With former president Bachelet at its helm, we are confident that UN Women will be the leading global advocate for gender equality, women s empowerment and human rights also where these are sensitive and controversial. In particular, we expect UN Women to bridge the gap between the UN s normative work, including in this Commission, and the situation for women and girls on the ground, by helping to make the UN system s operational activities better in assisting member states to meet their obligations and development objectives. Chairperson, before I close, let me underscore the following: We all know what it takes to make a prosperous, stable and peaceful society: It takes freedom, justice and equal opportunities for all. And as we ve seen so clearly over the past few weeks; Leaders ignore these facts at their own peril! When reconciling differences and rebuilding peace, we call on member states and the United Nations system to fully implement the Security Council Resolutions on Women, Peace and Security. Only by protecting all women s human rights and ensuring women s full and equal participation in economic, social and political life can sustainable peace and development be achieved. Thank you. Rapport CSW 2011 Side 19

RAPPORTER FRA SIDEARRANGEMENTER Tirsdag 22. februar 2011 Arrangement: Sexual and reproductive rights issues under pressure: Womens right to safe abortion and equal treatment regardless of sexual orientation Arrangør: FOKUS Tid og sted: Church Center, kl. 18.00 Rapport CSW 2011 Side 20

Rapport CSW 2011 Side 21

Onsdag 23. februar 2011 Arrangement: Rebuilding the global economy: Towards sustainable and gender equitable development Arrangør: Tid og sted: UNDP NLB Conference Room B, kl.11.30 Formålet med debatten var å diskutere konkrete politiske tiltak og handlinger som trengs for å fremme kvinners likestilling og en bærekraftig utvikling. Den nåværende finans-, og matkrisen har hatt skadelige effekter for både kvinner og menn. Men de eksisterende kjønnsforskjellene har ført til at kvinner og jenter i større grad er påvirket av disse krisene og klimaendringer. Kvinner må allikevel ikke betraktes som offer, men som endringsagenter hvis kunnskap og erfaringer med å tilpasse seg og motvirke klimaendringene må anerkjennes. Et panel av internasjonale eksperter på temaet utrykte sin støtte til at likestilling må inkluderes i arbeidet for bærekraftig utvikling, og da særlig i diskusjonene opp mot toppmøtet i Rio i 2012. Det ble også lagt vekt på at kvinners økonomiske deltagelse er nødvendig for alle lands utvikling, og at investeringer i kvinner har vist seg å være meget lønnsomt. Arrangement: Towards a Future without Religious Fundamentalisms Arrangør: AWID Association for Women s Rights in Development Tid og sted: Salvation Army, 23.02.2011 kl. 12.00 Leder i AWID (Association for Women s Rights in Development), Lydia Alpazar, innledet til paneldiskusjon med Saira Zuberi (AWID Canada), Maria Consuelo (Católicas por el Derecho Decidir, Mexico), Zarizana Abdul Aziz (Women living under Muslim Law) og Haven Herrin (Soulforce/LGBTI USA). I 2006 initierte AWID en fireårig studie om konsekvensene religiøs fundamentalisme har for kvinner i ulike deler av verden. Resultatene i den ferske rapporten Towards a Future without Fundamentalisms Analyzing Religious Fundamentalist Strategies and Feminist Responses (Cassandra Balchin/AWID 2011) http://www.awid.org/awid-s-publications/religious- Fundamentalisms ble lagt fram på møtet. Undersøkelsen, som har omfattet 1600 informanter og 50 dybdeintervjuer, ble foretatt i perioden 2007/2008. Saira Zuberi (AWID Canada) oppsummerte funnene i slik: In the experience of women s rights activists around the world, religious fundamentalists strategically use physical and psychological violence to undermine those who oppose their policies. Fundamentalist violence can range from highly visible attacks against abortion doctors or LGBT people to the support of military actions to excusing domestic violence. Religious fundamentalisms are on the rise in every region of the world, and can be found in every religion. In the experience of 8 out 10 women s rights activists worldwide, religious Rapport CSW 2011 Side 22

fundamentalisms have had a negative impact on the rights of women. But activists are fighting back. In this ground-breaking new publication, feminist strategies of resisting and challenging religious fundamentalisms are presented, based on research that draws examples from across regions and different religious traditions. Building on this extensive research, the factors that help religious fundamentalisms grow and the strategies fundamentalists use to promote their vision and strengthen their social and political power are examined. The study unmasks those strategies through feminist analysis and provides proposals and examples of how women s rights activists and their allies in other movements can work effectively towards a future without fundamentalisms. Maria Consuelo (Católicas por el Derecho Decidir, Mexico), som selv har tatt del i studien, formidlet erfaringer hun har gjort som leder av den mexicanske partnerorganisasjonen til Catholics for Choice de siste femten årene. Hun opplever at religion ofte brukes for å skape en nasjonal enhetsfølelse. Det eksisterer fremdeles rigide kjønnsroller innen familien, og skylden for alt som er galt i samfunnet tilskrives gjerne kvinner som velger å gå bort fra sin tidligere husmorrolle. Til tross for at en klarte å få til en legalisering av abort i Mexico City i 2007, er motkreftene sterke. I resten av landet har det snarere skjedd en innskjerpning av loven i ettertid. Consuelo framhevet betydningen av å knytte abortdebatten til en mer generell kamp for menneskerettigheter og sosiale rettigheter, og at nye allianser må knyttes. Zarizana Abdul Aziz (Women living under Muslim Law), som blant annet har jobbet flere år i Afghanistan, understreket at religion og kultur må sees atskilt: Violence is not our culture. Hun mente at den egentlige kløften ikke går mellom kristne og muslimer, men mellom moderate og konservative krefter innenfor de ulike religionene. Den uheldige alliansen mellom konservative, religiøse muslimer, katolikker og kristne er den det må mobiliseres i forhold til. Ungdomsrepresentanten Haven Herrin (Soulforce/LGBTI USA) støttet opp under en slik analyse. Med lang erfaring fra amerikanske universitetsmiljøer har hun blant annet erfart den sterke fordømmelsen av unge med en annen seksuell orientering enn den heterofile. Mange universiteter har endog regelverk som forbyr homoseksualitet, og studenter risikerer å bli utvist. Betydningen av å bygge nettverk og utvikle nye og innovative strategier vil være avgjørende for å skape endring. Lydia Alpazar avsluttet møtet med å oppfordre de fremmøtte til å ta kontakt med AWID og gjerne formidle organisasjonenes erfaringer og forslag pr. epost: contact@awid.org Arrangement: Implementing UNSCR 1325 on Women and Peace and Security Strengthening the CSW 55 Agenda Arrangør: ICAN Global Network of Women Peacebuilders Tid og sted: Church Center, kl. 14.00 Mavic Cabrera-Balleza fra GNWP åpnet sesjonen ved å gjennomgå de forskjellige resolusjonene som Sikkerhetsrådet har vedtatt om kvinner, fred og sikkerhet. I tillegg til resolusjon 1325 har Sikkerhetsrådet vedtatt resolusjon 1820 som fordømmer seksualisert vold, 1888 om opprettelsen av en spesialrapportør om seksuell vold, 1889 om å styrke kvinners stilling i fredsforhandlinger, og etableringer av indikatorer som kan måle en eventuell fremgang, og 1960 som ber Rapport CSW 2011 Side 23

Generalsekretæren publisere en årlig liste over væpnede grupper som er mistenkt for å benytte seg av seksualisert vold som et middel i konflikter. I forhold til resolusjon 1889 informerte hun om at indikatorene ennå ikke er offisielt godtatt i FN, noe hun mente skyldes at visse land føler at dette vil sette dem i et dårlig lys. Det internasjonale sivilsamfunnet jobber nå istedenfor med å lage sine egne indikatorer, og å foreta sine egne undersøkelser. Hun gikk til slutt igjennom den nyeste resolusjonen (1960) som ble vedtatt i desember 2010. En av svakhetene ved resolusjonen er at den årlige listen som Generalsekretæren skal publisere bare gjelder for land som er oppe til behandling hos sikkerhetsrådet, noe som betyr at det er mange grupper som ikke vil bli nevnt. Det ble også uttrykt bekymring for at det sivile samfunn i økende grad blir ekskludert fra arbeidet med nye resolusjoner som gjelder kvinner, fred og sikkerhet. Det var ingen konsultasjon med det sivile samfunn før SR 1960 ble vedtatt, og selv de som jobbet tett opp mot temaet visste knapt at den skulle opp til behandling i Sikkerhetsrådet. Det ble framholdt at dette er meget problematisk, da prosessen er like viktig som resultatet, og at det er viktig å skape eierskap blant sivilsamfunnet rundt resolusjonene. Rapport CSW 2011 Side 24

Arrangement: Using technology to end violence against women Arrangør: UNiTE Campaign Tid og sted: TNLB, Conference Room A, kl. 13.15 Rapport CSW 2011 Side 25

TORSDAG 24. FEBRUAR Arrangement: Southern African Gender Protocol Alliance Caucus Meeting Arrangør: Gender Links Tid og sted: Church Center, kl. 12.00 Loga Virahsawmy fra Gender Links informerte om SADC protocol on gender and development, og om SADAC(Southern African Development Community) Protocoll Alliance som er et nettverk av 40 NGO er i regionen som samarbeider om å spre informasjon om protokollen, og om å påvirke myndigheter til å ratifisere den. Alliansen ble opprettet i 2005, og de har nå en avdeling i alle SADAC landene. Protokollen, som er den første i sitt slag, setter opp 28 realistiske mål med tidsplaner og indikatorer for å oppnå full likestilling mellom kjønnene. Protokollen som ble godkjent av statsoverhoder i 2008 har tatt med seg det beste fra andre internasjonale avtaler slik som CEDAW og Tusenårsmålene. Hittil har 13 av 15 land signert protokollen(botswana og Mauritius har ikke signert), og 8 land har ratifisert den. Det er først når 2/3 av alle SADAC land har ratifiserer protokollen vil den bli lovlig bindene. Rapport CSW 2011 Side 26

Arrangement: Lansering av UN Women Arrangør: UN Women Tid og sted: FNs Generalforsamlingssal, kl. 19.00 Rapport CSW 2011 Side 27

FREDAG 25. FEBRUAR Arrangement: Take back the Tech: Reclaiming Technology for Women s Rights Arrangør: Association for Progressive Communications APC Tid og sted: Church Center, kl. 12.00 På arrangementet ble det informert om Take back the tech s nye kampanje I don t forward violence. Kampanjen har sin opprinnelse i to alvorlige saker fra 2010 som viser hvordan ny informasjonsteknologi kan ramme kvinner. De to aktuelle sakene stammer fra Canada og Sør-Afrika hvor to mindreårige jenter ble voldtatt og overgrepene ble filmet med mobilkamera. Disse filmene ble etterpå spredt på nettet gjennom sosiale media. Kampanjen retter seg både mot individer og myndigheter. De ønsker å påvirke personer slik at de ikke videresender innhold som viser vold mot kvinner, og å påvirke myndigheter til å vedta nye lover i tråd med utviklingen. I den nevnte saken fra Sør Afrika kunne gjerningsmennene spre bildene straffefritt, siden det ikke fantes noen lover som dekker dette området. Videre ble det diskutert nye muligheter og utfordringer som teknologiske fremskritt fører med seg. Det ble blant annet henvist til undersøkelser som viser at mange kvinner forblir i voldelige ekteskap fordi ektemennene har komprimerende bilder av dem. Argentina ble trukket frem som et av få land som har laget lover om vold mot kvinner hvor distribuering av bilder også er nevnt. Arrangement: Taking Action in Political Violence against Women Arrangør: Inter-Parliamentary Union (IPU) Tid og sted: TNLB Room X, kl.15.00 Denne paneldebatten var organisert av IPU og UNDP og det ble tatt opp forskjellige former for vold som rammer kvinnelige velgere og politikere i forbindelse med valg. Denne volden kan være alt fra fornærmelser og trusler til fysiske overgrep og seksuell vold. Deltagerne anbefalte at det må formuleres klare definisjoner på denne type vold, og at det må utarbeides indikatorer for å måle dette. Paneldeltagere fra Sør Afrika, Balkan og Zimbabwe ga eksempler på vold mot kvinner før, etter, og under valg. Før valg blir det ofte skapt frykt blant den kvinnelige befolkningen i den grad at det hindrer kvinner å registrere seg som velgere, stille som kandidater og hindrer lokalsamfunn i å støtte kvinnelige kandidater. Etter valg opplever kvinnelige kandidater ofte verbal trakassering, fornærmelser (hvordan kan en kvinne lede?), angrep i media, trusler, fysiske skader, kidnapping og mord. På samme måte kan tilhengere av kvinnelige kandidater oppleve trusler, vold og voldtekter. På valgdagen er det ofte trusler fra ektemenn, høvdinger og stammeledere som holder kvinner borte fra stemmelokalene. Rapport CSW 2011 Side 28

Noen av strategiene som ble foreslått for å få bukt med dette problemet var: Trene opp politiet slik at sikkerheten for velgere blir forbedret før, under og etter valg. Etablere atferdsregler innenfor parlament og regjeringer. Dersom politikere kommer med kvinnefiendtlige uttalelser om motkandidater, kan dette også påvirke deres politiske tilhengere. Lovgivning som CEDAW og SR 1325 må håndheves Utvikling av medieovervåkningssystemer, som passer på at media ikke bidrar til å spre hat om kandidater pga. deres kjønn Utvikling av veilednings- og opplæringsprogrammer for unge kvinnelige politikere Kvoteringssystemer som sikrer likestilling i politikken Fra paneldeltagerne ble det særlig trukket fram viktigheten av at kvinnelige politikere kommer sammen på tvers av partitilhørighet for å bekjempe kjønnsstereotypier, og for å sikre en likestillingsvennlig politikk. MANDAG 28. FEBRUAR Arrangement: Stopping Sexual Violence Against Children through International Standards Arrangør: Europarådet Tid og sted: TNLB Room 7, kl.13.15 På møtet ble innholdet i, og sammenhengen mellom de to viktigste internasjonale juridiske tekstene som tar for seg seksuelt misbruk av barn diskutert. FNs valgfrie protokoll om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi, og Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn (Lanzarote konvensjonen). Både Europarådet og FN jobber for at disse traktatene skal bli ratifisert, og til sammen vil disse to avtalene skape de nødvendige betingelsene for effektivt å bekjempe seksuell vold mot barn på nasjonalt og internasjonalt nivå. Lanzarote konvensjonen ble omtalt som den mest omfattende juridiske tekst på dette området, og noe som kan tjene som et eksempel til etterfølgelse over hele verden, mens FNs valgfrie protokoll vil kunne skape en universell juridisk plattform for å motvirke og straffe de verste formene for seksualisert vold. Assisterende generalsekretær i Europarådet, Ms de Boer-Buquicchio presenterte One in Five kampanjen som et viktig verktøy for å øke bevisstheten av omfanget av seksualisert vold. Kampanjen spiller på at rund hvert 5 barn i Europa blir utsatt for en form for seksualisert vold. Kampanjen har to formål: 1) å utstyre barn, deres familier / pårørende og samfunn for øvrig med kunnskap og verktøy for å forebygge og rapportere seksuell vold mot barn, og dermed øke bevisstheten om omfanget av dette. 2) Oppnå en endelig ratifisering av konvensjonen. Rapport CSW 2011 Side 29

Arrangement: Road to Busan Arrangør: AWID, WIDE FEMNET. Tid og sted: Church Center, kl.16.00 Paneldebatten startet med en gjennomgang av de internasjonale avtalene som har blitt fremforhandlet i forkant av møtet i Busan ( Parisdeklarasjonen, Monterey konsensus, og Accra agenda of action.) I følge AWID var Paris deklarasjonen en anerkjennelse av feilene til strukturtilpasningsprogrammene. Selv om dette var en positiv endring for land i Sør, kom kvinneorganisasjoner med kraftig kritikk av innholdet. Kritikken gikk ut på at den var alt for teknisk, lite gjennomsiktig, donorstyrt, ikke rettighetsbasert og at den var kjønnsblind. Accra avtalen var et skritt på riktig retning innenfor områdene kjønn og likestilling, noe som skyldtes at kvinneorganisasjoner var mye mer involvert i samtalene. Fram til møtet i Busan er det viktig å bygge videre på erfaringene fra Accra for å sikre at kvinners rettigheter vil få en sentral plass i avtalen. Lessons learned fra Accra: Man må mobilisere kvinneorganisasjoner tidlig, og man må involvere seg i prosessen fra starten Man må spre informasjonen om hvorfor det er viktig å involvere seg Man må bygge allianser og jobbe på tvers av nivåer (internasjonalt, nasjonalt, lokalt) Man må fortsette arbeidet/ holde momentumet oppe etter at møtet er ferdig Det er særlig viktig at organisasjoner som jobber med gender budgeting involverer seg Man må jobbe innovativt for å samle inn penger AWID jobber nå med å samle inn data på hva som har skjedd/ ikke skjedd siden møtet i Accra, og de vil arrangere et konsultasjonsmøte i Brussel i juni for å diskutere strategien videre sammen med andre kvinneorganisasjoner. Rapport CSW 2011 Side 30

ONSDAG 2. MARS Arrangement: Grassroots Women's Speakout Arrangør: Huairou Commission Tid og sted: Church Center, kl. 10.00 Rapport CSW 2011 Side 31