Reviderte anbefalte normer for inneklima Nasjonalt folkehelseinstitutt 2013 Rune Becher
Normbegrepet Folkehelseloven med forskrifter inneholder funksjons- eller resultatkrav, som åpner for skjønnsutøvelse, som f.eks: «Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet»;«lydforhold og belysning skal ikke medføre helsemessig ulempe og skal være tilfredsstillende i forhold til det virksomheten brukes til»; det skal etableres et forsvarlig renhold med hygienisk tilfredsstillende metoder» Både for myndigheter og pliktsubjektene er det behov for veiledning om akseptable nivåer for de enkelte faktorer som inngår i den samlede vurdering av inneklimaet. I den grad slik veiledning legges til grunn i forvaltningspraksis, vil dette kunne gi en rettssikkerhetsgevinst.
Normene er fremkommet etter gjennomgang av kriteriedokumenter og relevant forskning innen fagområdet. Der det ikke er mulig å angi akseptable nivåer, gis det anbefalinger for hvordan man skal vurdere om forholdene er tilfredsstillende. Normene er et generelt grunnlag for helsefaglige vurderinger av inneluftkvalitet og kan legges til grunn for vedtak i enkelt saker. Dette fritar ikke vedtaksmyndigheten fra å begrunne sitt vedtak, men i begrunnelsen kan det henvises til generelle momenter omtalt i normene, i den grad disse er dekkende for den konkrete sak. Ikke juridisk bindende
Hva inneholder rapporten? Ny kunnskap om sammenhenger mellom helse og eksponering fra befolknings- studier og eksperimentell forskning gir omprioritering av hva vi skal fokusere på. Bedre informasjon og råd til helsemyndigheter, helsetjeneste og publikum. Kap. 1. Inneklimaets betydning Kap. 2. Omtale av sykdommer som kan påvirkes eller utløses av dårlig inneklima Kap. 3. Gode råd, lover og regler (Oppdatert) Kap. 4. Aktuelle forurensninger i innemiljøer Fukt og biologisk forurensning (Mer fokus. Endret tekst muggsopp)
Aktuelle forurensninger forts. Svevestøv (Endret. Mer fokus) NB! Asbest og syntetiske mineralfibre (2. utgave: Splittes i to kapitler. Uendret norm for asbest. Syntetiske mineralfibre: Ny tekst, ikke kreftrisiko) Radon (Statens strålevern endret sine anbefalinger 2009. Vi følger deres råd) Flyktige og semiflyktige organiske forbindelser (Parafin, ftalater, PGE, formaldehyd). (Noe mer fokus. Ingen tallfestet norm for TVOC. Formaldehyd grundig gjennomgått - ingen endring i tallfestet normverdi) Passiv røyking (Oppdaterte faglige råd særlig knyttet til 3. håndsrøyking) Redusere eksponering for passiv røyking viktig.
Allergener (kjæledyr og husstøvmidd) (Nye normer, dvs ikke lenger tallfestet) CO 2, NO 2, Ozon og CO (Ingen endringer) Støy (Omredigert, forkortet og med endrede verdier) Elektromagnetisk stråling (Ingen endringer) Generelt om miljøkjemikalier (Ingen grenseverdier, kun praktisk informasjon) Fravær av tallfestede normer stiller krav til skjønnsmessige vurderinger
Kap 1: Inneklimaets betydning - Viktig budskap: Godt inneklima viktig for trivsel og helse i befolkningen Fokus på inneklimaforhold i barns miljøer (skoler og barnehager men også i hjemmet). Inneklimaforhold (temperatur og ventilasjon) kan påvirke skoleprestasjoner og arbeidsevne. Selv om de aller fleste ikke blir (alvorlig) syke av dårlig inneklima, kan inneklimarelaterte risikoforhold føre til både ubehag og mistrivsel. Forebygg risikoforhold. Problemer som kan knyttes til inneklimaforhold skal tas på alvor. Utbedringer prioriteres der mange har helseplager som synes å ha sammenheng med risikoforhold. Uspesifikke symptomer kan skyldes andre forhold enn inneklimaet.
Kapittel 2: Hvilke sykdommer kan påvirkes av dårlig inneklima? 1.Hud- og slimhinneirritasjon, hodepine og luktplager 2.Luftveissykdommer og allergiske reaksjoner i luftveiene (allergi, astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)) 3.Hjerte-karsykdommer 4.Kreft 5.Forverring av virus- og bakterieinduserte luftveisinfeksjoner 6.Helseplager tilskrevet miljøfaktorer
VG 25.09.13. Normene utgis. Overskrift: Dårlig inneklima kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer, lungekreft, allergier og luftveisinfeksjoner, slår Folkehelseinstituttet fast i en fersk rapport. Foto: Anticimex
1. Hud- og slimhinneirritasjon, hodepine og luktplager De fleste opplevelser av dårlig inneklima relatert til følelse av tørr luft og irriterte slimhinner i øyne og luftveier samt luktplager. Noen opplever hudplager, hodepine og tretthet. Vanskelig å finne årsaker. Objektive medisinske funn foreligger sjelden. Risikoforhold: partikkelforurensning, flyktige organiske forbindelser, fuktskader og innendørs oppvekst av muggsopp. Mangelfull ventilasjon, trekk og ugunstige temperatur- og lysforhold bidrar til ubehagsfølelse. Kan være andre årsaker enn inneklima. Lukt gir sjelden direkte helseeffekter. Luktterskel individuell. Luktplager kan også forårsakes av «god» lukt, f.eks. parfymelukt som f.eks. astmatikere kan plages av.
2. Luftveissykdommer og allergiske reaksjoner i luftveiene (allergi, astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)) Luftveisallergi og astma Årsaker Samspill mellom arv og miljøpåvirkning. Risikofaktorer: virusinfeksjoner i luftveiene 1. leveår, husstøvmidd. Kanskje er gener som aktiveres av miljøfaktorer involvert, men man vet lite om i hvor stor grad miljøfaktorer bidrar ved utvikling av ny sykdom. Noen eksperimentelle studier indikerer at miljøfaktorer som tobakksrøyk, dieseleksos, polyaromatiske hydrokarboner (PAH), ftalater, svevestøv, ozon og endotoksin kan påvirke immunceller og gi et allergisk responsmønster. Klinisk betydning uavklart.
Økt forekomst - sammenheng med inneklimaforhold? Uteluft: Studier indikerer at dieseleksospartikler (i prinsippet alle typer forbrenningspartikler) kan bidra til ny allergi. Inneluft: Ny kunnskap indikerer at fuktskader og muggsopp kan knyttes til utvikling og ikke bare forverring av astma og allergi. Økt astmahyppighet blant barn der foreldrene røyker. Eksponering for passiv røyking i fosterlivet kan øke risikoen for astma tidlig i livet, mens eksponering for passiv røyking tidlig i barneårene kan øke risikoen for astma senere i livet. Sannsynligvis kan andre forhold også ha betydning uten at disse er avklart (ftalater). Inneklimafaktorer som kan forverre sykdomsbildet En rekke miljøfaktorer inne kan utløse eller forverre eksisterende astma/luftveisirritasjon (passiv røyking, svevestøv, kjemikalier, sterke lukter, allergener og fukt/muggsopp). Intervensjonsstudier har vist at tiltak rettet mot ventilasjon og fuktproblemer gir klar bedring av både allergisk og ikke-allergisk luftveissykdom hos beboerne.
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Gruppe beslektede sykdommer med kronisk, irreversibel nedsatt lungefunksjon. Underliggende årsaker ukjente men både arv og forhold gjennom hele livet kan ha betydning (f.eks vekt og luftveisinfeksjoner i barndom, kosthold, luftforurensing kan spille inn. Astma i barnealder synes å øke risikoen for KOLS senere i livet. Kan bety at reduksjon av faktorer inne som kan utløse eller forverre astmasykdom er viktig for å redusere risikoen for KOLS. Vevsprøve av lunge fra en KOLS-pasient Foto: Dr. Edwin P. Ewing, Jr.
3. Hjerte-karsykdom Skyldes arvelige faktorer sammen med risikofaktorer som høyt kolesterol, røyking, høyt blodtrykk, diabetes og overvekt. Passiv røyking viktig forurensning med innvirkning på hjerte-karsykdom. Øker risikoen for hjerteinfarkt og reduserer aktivitetsterskelen for utløsning av hjertekrampe hos hjertesyke. Partikkelforurensning ute samvarierer med økt sykelighet og dødelighet blant følsomme individer. Utelufta bidrar vesentlig til partikkelforurensning innendørs, men også kilder inne kan bidra uten at vi vet noe mer om dette bidraget til hjerte-kar sykdom. Partikkelforurensning inne vist å gi vaskulære forandringer (tidlige tegn på karsykdom) hos eldre. Betydning for sykdomsutvikling er ukjent.
4. Kreft I de fleste omgivelser vil det i noen grad finnes stoffer som kan være kreftfremkallende. Risiko for at dette skal bidra vesentlig til den samlede kreftrisiko for hver enkelt av oss er svært liten ved de konsentrasjoner man normalt finner av slike stoffer ute og inne. For befolkningens samlede helse er det viktig å redusere eksponeringen for slike stoffer der det er praktisk gjennomførbart. Lungekreft Egen røyking, passiv røyking og høye radonnivåer øker risikoen for lungekreft. De fleste radon assosierte lungekreft tilfellene skyldes samvirke mellom røyking og radon. Langtids yrkeseksponering for høye asbestnivåer kan gi kreft i lunger eller brysthinne. Noen er bekymret for kortvarig eksponerting, ofte i forbindelse med rivningsarbeider. Medfører sannsynligvis svært liten kreftrisiko. Asbestfibre
Barneleukemi og høyspentledninger Usikker sammenheng. Eventuelt er risikoen lav. Myndighetene har føre-var holdning. Andre kreftformer Blant VOC som kan påvises inne finnes det enkelte stoffer som er potensielt kreftfremkallende. Eksempler er formaldehyd og benzen som kan gi kreft i henholdsvis nesehule og leukemi. Kreftrisikoen disse stoffene medfører i vanlige norske innemiljøer er svært liten, men ønskelig å redusere eksponering i den grad det er praktisk mulig.
5. Forverring av luftveisinfeksjoner Virusinfeksjoner i luftveiene har stor betydning for sykelighet og dødelighet i befolkningen. Spres via dråpesmitte (hosting, nysing), hånd til hånd kontakt eller kontakt med overflater berørt av smittet person. Lufttemperatur og relativ fuktighet viktige faktorer for virusoverlevelse og sykdomspotensiale. Kan derfor bidra til smitteoverføring og sykdomsforekomst. Ventilasjonsforhold og antall personer i rommet - betydning for spredning. Luftforurensning kan bidra til økt forekomst av luftveisinfeksjoner. Vist hos barn som følge av passiv røyking. Sammenhengen også vist for NO 2, ozon og svevestøv. Bakterieinfeksjoner i luftveiene. Dyreforsøk indikerer at samtidig forekomst av svevestøv eller tobakksrøyk kan forsterke bakterieinfeksjoner i luftveiene. Hyppigere halsinfeksjoner forårsaket av streptokokker blant barn i hjem der det røykes. Kan ikke utelukke at annen luftforurensning kan gi slike samvirkeeffekter.
6. Helseplager tilskrevet miljøfaktorer Enkelte reagerer på ukjente faktorer inne. Hos noen er symptomene så sterke at de må holde seg unna ellers vanlige miljøer. Noen ganger allergiske sykdommer eller hyperreaktivitet med eller uten astma, dvs. tilstander med medisinske diagnoser. Oftest vet vi lite om årsakene til plagene. Ikke objektive medisinske funn som kan forklare symptomene. Ikke grunnlag for å stille medisinsk diagnose. Foreslåtte hypoteser rundt årsaksmekanismene (biologiske og kognitive) er uavklarte. De som plages må tas på alvor.
Kapittel 4. Aktuelle forurensninger i innemiljøer
Fukt og muggsopp Mendell og medarbeidere (2011) gikk gjennom et omfattende materiale knyttet til fukt, muggsopp og helse. STATUS: Fukt eller muggsopp gjennomgående assosiert med respiratoriske eller allergiske helseeffekter: Astma utvikling og forverring, astma nå eller en gang i løpet av livet, pustebesvær, hoste, piping i brystet, luftveisinfeksjoner, bronkitt, allergisk rinitt, eksem og symptomer fra øvre luftveier. For ingen av sykdomsutfallene kan man fastslå årsakssammenheng mellom innendørs fukt/muggsopp og helseeffekter. Mekanismene synes å være både allergiske og ikke-allergiske.
Annen biologisk forurensning (husstøvmidd, bakterier, virus og endotoksiner) kan også finnes i høyere grad i fuktige innemiljøer. Mulig innånding av slike biologiske komponenter også medfører helserisiko. Mangelfull ventilasjon bidrar til både fuktproblemer og høyere nivåer av andre forurensningskomponenter som f.eks VOC. Dette kan tenkes å forårsake luftveisplager hos følsomme individer. Mulig at flere faktorer virker sammen og forårsaker de helseeffektene man assosierer med fuktproblemer. Kan forklaringen hvorfor man ikke finner årsakssammenheng mellom sykdom og individuelle arter mikroorganismer eller andre mikrobiologiske agens.
Anbefalt norm for fukt Eksponering for fuktskader eller muggsopp gir økt risiko for utvikling eller forverring av sykdom. Det foreligger imidlertid ikke kunnskapsgrunnlag for å sette en helsebasert, tallfestet norm for fukt eller muggsopp i innemiljøer. Vedvarende fukt og vekst av muggsopp på overflater innendørs og i bygningskonstruksjonen skal unngås. Tegn på risikoforhold er mugglukt og hyppig forekommende kondens på overflater eller i konstruksjonen. Tidligere større fuktskader der materialer ikke er raskt uttørket, rengjort eller fjernet kan også utgjøre en helserisiko. Der slike forhold påvises skal de utbedres så raskt som mulig.
Andre parametre
Viktige forurensningskomponenter i inneluft? USA (Indoor Environment Dept., Berkeley, CA). Gjennomgang av nivåer av 267 ulike forbindelser basert på 77 studier Svevestøv (PM2.5) Formaldehyd Acrolein Passiv røyking (SHS) Radon Logue et al., Indoor Air 2010 Logue et al., Environ Health Perspect 2011 EU, INDEX prosjektet Gjennomgang av nivåer av 40 kjemikalier inneluft basert på Europeiske studier Formaldehyd Benzene Naftalen CO NO 2 Koistinen et al., Indoor Air 2008
Viktige forurensningskomponenter i inneluft? Hvor relevante for Norge? Acrolein Formaldehyd Benzen Naftalen - Ingen måledata fra Europa - Generelt høyt i Nord-Europa (innendørs kilde) - Generelt lavt i Nord-Europa (utendørs kilde) - Generelt lavt i Nord-Europa (høye nivåer kun funnet i Hellas og Italia, og stammer utelukkende fra bruk av møllkuler) Sarigiannis et al., Environ Int 2011 Nivåene av benzen og naftalen i Nord-Europa er generelt sett svært lave, og antas derfor ikke å utgjør noen helserisiko.
VOC Formaldehyd. Mulig sammenheng med konsentrasjoner under normverdi og: Forverring og/eller utvikling av astma hos barn (men data er noe sprikende) Økning luftveisinfeksjoner i spedbarn (1 studie) Oksidativt stress i lunge (1 studie) Mulige lavdoseeffekter på barn bør kontinuerlig revurderes ettersom kunnskapsmengden øker. Ikke tilstrekkelig datagrunnlag for endre anbefalt norm For å beskytte publikum og arbeidstakere mot mulige helseskadende effekter som slimhinneirritasjon og kreftutvikling ved formaldehydeksponering, opprettholdes den tidligere anbefalte normen for formaldehyd på 100 µg/m 3 (30 minutters midlingstid). For arbeidstakere involvert i produksjonsprosesser der formaldehyd inngår, gjelder arbeidstilsynets normer.
Svevestøv i inneluft består i stor grad av PM 2.5 Ved høy utendørs luftforurensing vil en betydelig del av partiklene inne stamme fra utendørskilder Gjelder hovedsaklig 2.5-0.1 µm partikler Generelt liten inntrenging av PM 10-2.5 og PM 0.1 Innendørskilder generer hovedsakelig PM 0.1, og er stort sett forbundet med ulike forbrenningsreaksjoner: Røyking Vedfyring Stearinlys (røkelse) Matlaging (stekeos) Gassovner uten avtrekk
Helseeffekter av PM 2.5 et av verdens største miljøproblemer! Utvikling eller forverring av: Astma og KOLS Luftveisinfeksjoner Lungekreft (uteluft) Kardiovaskulær sykdom (Fedme & Diabetes?) Risikofaktorer: Alder (eldre og spedbarn er mer mottakelige) Eksisterende lunge- og hjerte/kar sykdom Fedme Genetisk predisponering Data for PM i inneluft er ikke tilstrekkelig til å foreta egen risikovurdering
Det antas å være en lineær dose-responssammenheng for PM 2.5 i uteluft, uten noen klar nedre terskelverdi Økning i dødelighet ved økning i PM 2.5 Anbefalt norm for svevestøv 15 μg/m3 (24 timers midlingstid) 8 g/m3 (1 års midlingstid)
Asbest: Praktisk håndtering Hvordan skal det ryddes opp etter ulovlige rivningsarbeider av asbestholdige materialer i forhold til de bestemmelsene som er nedfelt i arbeidsmiljøloven og asbestforskriften? På arbeidsplasser gjelder administrativ norm hvor det ikke skal være mer enn 0,1 asbestfiber pr. cm 3 i luften i arbeidsområdet. Prøver for kontroll av administrativ norm skal undersøkes med fasekontrastmikroskop. Reglene for administrative normer sier også at en skal søke å ligge så langt under normverdiene som praktiske mulig. Det er derfor enkelte mener at mengden asbestfibre i luften etter en asbestsanering ikke bør overstige 0,01 fiber pr. cm 3 en ca. 1/10 av administrativ norm, selv om det ikke er noe krav i forskrift om dette. Dette er også følsomhetsgrensen for påvisning av fibre med fasekontrastmikroskop.
Arbeidstilsynets krav er at alt sanerings- og rengjøringsarbeid innendørs hvor en utsettes for asbeststøv skal gjøres av firma godkjent for asbestsanering. Godkjent asbestsaneringsfirma må inn. Steng av nødvendige områder til asbestsituasjonen var klarlagt. Kartlegging ved hjelp av prøvetaking i omrørt luft om tilstøtende rom er blitt forurenset med asbeststøv slik at disse rommene også måtte rengjøres. Når samlet forurenset område er kartlagt ryddes og rengjøres dette. Deretter tas prøver i omrørt luft for å kontrollere at rengjøringen har brakt asbestfibermengden i luften ned på ønsket nivå. Hvis ikke gjøres nye omganger med rengjøring og etterfølgende kontroller til en oppnår luftprøver med ønsket nivå av asbestfibre.
Hvis yrkesbygg hvor det bare er arbeidstakere, vil Arbeidstilsynets bestemmelser og anbefalinger gjelde: administrativ norm på 0,1 asbestfiber/cm 3 og anbefalt grense etter rengjøring på 0,01 asbestfiber/cm 3. Basert på to forhold: Etter asbestsanering vil kilden være fjernet. De nivåer man eventuelt finner ved målinger kort tid etter en sanering må forventes å ytterligere reduseres over tid ved regulært renhold. Ved 0,01 asbestfiber/cm 3 så er helserisikoen ved kortvarig eksponering minimal. Er den gjennomførte sanering utført vil det heller ikke være behov for ytterligere saneringstiltak. Hvis offentlig bygg eller bygg der publikum også skal ferdes, anbefaler FHI at anbefalt faglig norm etterleves, dvs. at frie asbestfibre ikke skal forekomme. I praksis skal det ikke påvises asbestfibrer i konsentrasjoner høyere enn 0.001 fibrer/ml luft. Denne verdien er satt for å beskytte publikum og arbeidstakere mot mulige helseskadende effekter av frie asbestfibre (akseptabel livstids kreftrisiko, 2/100000), for å påvise om en spesifikk kilde er til stede og ( ) benyttes som vurderingsgrunnlag der berettiget mistanke om asbest eksponering har medført at målinger har blitt utført. Påvisning av så lave konsentrasjoner er mer kostnadskrevende da det krever elektronmikroskopi.
Konklusjon Godt inneklima har stor betydning for helse og trivsel i befolkningen De fleste blir ikke alvorlig syke av dårlig inneklima, men inneklimarelaterte risikoforhold føre til ubehag og mistrivsel. En del opplever forverring av eksisterende sykdom og i noen tilfeller at sykdom utløses. Noen kan være mere følsomme overfor miljøeksponeringer enn andre, fordi de f.eks. av arvelige årsaker er mer mottagelige, fordi de pga. alder, helsetilstand eller ernæringstilstand er mindre motstandsdyktige. Viktig å forebygge og utbedre risikoforhold inne (fuktproblemer/muggvekst, kilder til VOC i den grad det er praktisk mulig, høy partikkelforurensning, radon og allergener). Det er viktig at man utøver skjønn spesielt der det ikke finnes tallfestede normer