Havabbor Øyvind Fjeldseth, NJFF
2
Sosioøkonomi Frankrike: 65 % av sportsfiskernes forbruk direkte knyttet til havabborfiske England: Sea Angling 2012 report : Aktivitet av stor økonomisk verdi 2012 -> >5 mrd Bidrar til > 10,000 heltidsjobber (ekvivalenter) Høy output, også sett opp mot kommersielt fiske (0.3 mrd) Irland: >500.000 millioner kroner I tillegg: senkede skuldre, trim og miljømessige forbedringer (Armstrong et al., 2013) 3
Havabbor i Europa 5
European Anglers Alliance 3 millioner medlemmer i 14 medlemsorganisasjoner Representert i fire Advisory Councils North Sea Advisory Council North Western Waters Advisory Council Baltic Sea Advisory Council Mediterranean Advisory Council www.eaa-europe.org
Trender i havabborfisket Før 80-tallet i all hovedsak fritidsfiske Kommersielt fiske økte betydelig ut over 80-tallet Etterspørsel som «luksusmat» Reduserte kvoter i andre fiskerier Gode årsklasser (muligens) medførte en spredning nordover MEN: resulterte i stor grad i et fiske på umoden fisk Allerede i 80-årene var den irske bestanden kraftig overfisket Forbud mot kommersielt fisk i 1990, økt minstemål for fritidsfiske, fredningstid (og soner) I andre regioner økte fiskeinnsatsen I dag tas ca 80% av fangsten i kommersielt fiske (EU)
EAA policy Havabbor Vedtatt juni 2014 som følge av ICES tilrådninger for havabbor 2014 Må redusere fangstdødelighet Både på moden og umoden fisk Fokus på fisket i den Engelske kanalen og øst for Storbritania (krise) Behov for kortsiktige og mer langsiktige tiltak Ønsker ikke TAC Lett å overbeskatte aggregeringer Rammer potensielt fritidsfisket hardest Alle må bidra!
Irland Godt eksempel på artens evne til å hente seg inn igjen, og hvor verdifull den kan være Anerkjent som en svært viktig sportsfisk med stort reell og potensiell verdiskaping Havabbor har igjen blitt en viktig del av det marine økosystemet Et godt eksempel på hvordan en kan ivareta sårbar art som er let å overbeskatte 9
Inland Fisheries Ireland Bass - Policy (august 2014) er et eksempel til etterfølgelse De går for fortsatt: Streng forvaltning «Bag limits» for sportsfiskere Fiskeforbud i gyteperioden Ikke kommersielt fiske etter arten 10
Korttidsmål - EAA s forslag Fjerne fisket utenfor 6-milssonen januar-april Forbud mot trål (partråling) Redusere antall tillatelser Gytetidsfredning Identifisere og beskytte gyte- og oppvekstområder (yngel) i alle medlemsstater (EU) Øke minstemål (MLS) fra 36 til 42 cm både for yrkes- og fritidsfiskere 11
Redusere dødelighet som følge av stang/linefiske (EAA-forslag) Høyere minimum conservation reference size => gjenutsetting av fisk under 42 cm Mulig fordi havabbor har svært høy overlevelse ved gjennutsetting 12
Forslag til tiltak på mellomlang sikt Forbedre omfang og kvalitet på vitenskaplige råd Være proaktive fremfor reaktive Forbedre fangststatistikk og overvåking All kommersiell fangt må rapporteres Fjern tillatelsen til de som ikke rapporterer Redusert tillatt fangst (som anbefalt av ICES) Bedre tilpassing av redskapens selektivitet (mht MSL mm) Oppdatere kunnskap om gyte- og oppvekstområder Få bedre oversikt over rekreasjonsfisket (i tråd med CFP) Opprettholde det irske forbudet mot kommersiell fangst 13
Restriksjoner i fritidsfisket Bag-limits Støttes av sportsfiskerne dersom det gir bedre bestand Fang og slipp Ikke enighet om størrelse på bag-limit, men de må begrunnes Følelsomt tema for mange sjøfiskere Finnes anekdotiske «bevis» på at bag-limit kan medføre at en beholder fisk en ellers ville satt tilbake 14
Beholde eller sette tilbake C&R er blitt vanlig praksis - særlig i Vest-Europa Gjenutsettingsandel UK 77% Frankrike 54% Nederland 36% Norge -? Å ta med fisk hjem er fortsatt en viktig del av helhetsopplevelsen for svært mange
Langtidsmål for forvaltning Må få på plass en langtidsplan for å oppnå bærekraftig besaktning, og bedret bestand Forbedret rapportering både fra kommersielt- og fritidsfiske Bruke den ressursen som ligger i aktive fiskere Hovedmålsetning: erkjenne at havabbor er den kanskje viktigste sportsfiskearter i Europa, og den sosioøkonomiske verdien av dette 16
Nordsjøkysten 1992
Nordsjøkysten 2011 18
Det Norske Havabborprosjektet 2016..med sterkt bidrag fra Thrond Haugen og Jonathan Colman - NMBU
Prosjektets hovedmål Framskaffe kunnskap om havabborens særnorske biologiske og økologiske egenskaper Kartlegge hvorvidt den norske havabboren utgjør en egen bestand Når kom den hit og hvor kom(mer) den fra Bidra til bedre kunnskap og forvaltning
Sprer seg nordover 1982 1992 2002
Fra hvor og når kom de? Tetthetsavhengig spredning? Nordsjøen Ja i følge engelske forskere Klimaendringer? Begge deler?
Havabbor langs hele kysten i Norge Også rapportert fangst av havabbor i Talvik i Finnmark
Endring i vanntemperatur indre Oslofjord Varmere vann både sommer og vinter Særlig i de dypere vannlag om vinteren Ved Steilene (NIVAs stasjon Dk1)
Metoder Fangst og gjenutsetting Merke fisk for gjenfangst Bruke skjell- og vevsprøver: alder, næringsutnyttelse og vekstforløp, utbredelse og opprinnelse til den norske havabboren Avhengig av tilbakerapportering fra sportsfiskere Telemetri for å lære mer om artens økologi
Oppfordring til å sende inn skjell og fangstdata har gitt viktig informasjon Etter mange år med lave fangster er endelig en ny sterk årsklasse på vei! 2014-årsklassen er sterk 22 individer av 28-42 cm er alle født i 2014 Denne plakaten er spredd i sportsfiskebutikker i Sør-Norge
1 2 3 4 5 6 7 8 9
Mange innsendte fra Sørlandet
Back-calculated length Vekst Masfjorden Oslofjorden 60 50 40 30 20 UK 10 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Age 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Årsklassefordeling 1999-årgangen var meget sterk Dårlig utvikling etter 1999-årgangen
Norges eldste havabbor ble fanget i 2016! 17 år er den klart eldste havabboren som er aldersbestemt i Norge men ikke største individ Siste individ av 1999- årsklassen?
Innrapportert ungfisk (<15 cm)
Stor utbredelse, men enkeltfiskene er veldig stasjonære Både telemetridata og merke-gjenfangstdata har vist at den norske havabboren er veldig stasjonær 10-12 fotballbaner brukes gjennom en vekstsesong Havabboren er derfor veldig sårbar for overfiske Alt fiske etter arten bør derfor reguleres
September 2008 Habitatvalg Havabboren velger konsekvent det minst salte og det varmeste Liten variasjon mellom individene Torsken velger i mindre grad, men: Jo saltere jo bedre Jo kaldere jo bedre Betydelig variasjon mellom individene
Stasjonære arter = sårbare for fiske Lever ikke i samme vannlag som torsken Havabbor på dypere vann om vinteren, men lett å fange med garn Kan forvaltes separat Om sommeren godt tilgjengelig for både sportsfiskere og garn Indre Oslofjord
Viktige hensyn (ICES, 2015) Når en skal vurdere de mes formålstjenlige havabbortiltakene må en ta hensyn til: Havabbor er saktevoksende De modner ikke før de er ca 42 cm/7 år Er oftest svært stedbundne Svært sårbar for lokal overbeskatning
2014-årgangen gir oss en ny sjanse til å få på plass bærekraftig havabborforvaltning Slike bilder må det bli slutt på!!