STIKKORD FRA KAFEBORDDIALOG PÅ GRAND HOTELL TORSDAG 9. FEBRUAR 2017 BORD 6:

Like dokumenter
BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR.

Hva skal til for at vi skal leve som andre? Levekårsundersøkelse blant personer med utviklingshemming i samiske områder

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

NYTTIG Å VITE OM ROSSVOLLHEIMEN OMSORGSHYBLER

Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre. Forslag til kommunenes kartlegging

DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING

«Fylkesmannens rolle i gjennomføringen av kvalitetsreformen» v/seniorrådgiver Monica Carmen Gåsvatn

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

Hvor går veien mot framtida? - prioriterte tiltak 2016

Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 20. Mars Ingvild Hjortdahl Becke

Alle brukerne av hjemmetjenester. Møter i bofellesskapene omsorgsboligene. Innbyggerne vha. internett. Kommunestyret Alle ansatte

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

Modellen vår. Jens Stoltenberg

NYTTIG Å VITE OM ROSSVOLLTUNET OMSORGSHYBLER

ELDREOMSORG ELDRE. Sjef i eget liv. Sjef i eget liv

NYTTIG Å VITE OM ROSSVOLLTUNET OMSORGSHYBLER

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap

«Mestring hele livet» Fagdag på Helsehuset 24. januar 2017: Innspill til kommunedelplan for helse og omsorg

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017

UNG I NAMSOS. Nye Namsos kommune Elin Skage Knappe

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

Rapport publisert Et levende hus. - En sosial arena for aktivitet og nettverksbygging

Leve hele livet Kartleggingsskjema

Årsrapport 2017 Livsglede for Eldre Lyngdal

HELSE-, OMSORG- OG SOSIALPLAN

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune»

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

3 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

KOMMUNEVALGPROGRAM Åmli Arbeiderparti

Helse- og sosialetaten

Plan for boligutvikling for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune

Hjemmerehabiliteringsteam

Nesset kommune. Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke Oktober 2017

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017

Evaluering av Senioruka 2017

Demens? Trenger dere hjelp?

DAGSORDEN. Hvem er vi? Hva er status innenfor offentlig botilbud? Hva er OMTANKE? Hvorfor OMTANKE?

HØRING AV TEAMPLAN FOR HSO FRA DELTA

Foreløpige rammer Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill

Else-Berit Momrak. Følgende ble utdelt i møtet: Ny sak fra A og Sv: Sak 85/09 Dagseminar om eldreomsorg i Bydel Østensjø

HVORDAN MØTER VI UTFORDRINGENE?

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Statssekretær Anne Helene Bramo

Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER

STRATEGISK PLAN FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

År: Lønn koordinator Resultatområde 1) Forankring av folkehelsearbeidet. 2) Samarbeid. 3) Bo- og nærmiljø Ny oppvekstplan

Innovasjon i omsorg er det mulig? Riche Vestby - KS forskning, innovasjon og digitalisering

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Ny omsorgsstruktur i Røros kommune Dialogkonferansen

INN PÅ TUNET ( grønn omsorg)

FRAMTIDAS ELDRE. Hva mener de egentlig om velferdsteknologi?

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad,

Pkt. 6 i KS 14/59, geografiske områder med heldøgns omsorgstjenester.

Brukerundersøkelser 2017

Deltakerne ble oppdelt i 5 ulike temagrupper der følgende ble formidlet til kommunen:

Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Siljan kommune. Merete Borgeraas, leder for pleie og omsorg i Siljan kommune

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Lokalvalgsprogram Vegårshei FrP

NYHETSBREV FOR ANSATTE Fredag 11. januar 2019

Aldersvennlig - et ansvar på tvers

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester

PROSJEKTPLAN "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune

Høringsutkast til planprogram

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Statssekretær Anne Helene Bramo

Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i Eget Liv i eget hjem

Aldersvennlig - et ansvar på tvers. Trøndelag i endring et aldersvennlig samfunn 15. mai 2019 Trude Drevland, leder Rådet for et aldersvennlig Norge

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

Velferdsteknologi og tjenesteinnovasjon

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

KOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER

Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister

For alle som er pårørende uansett diagnose eller tilstand til den man er pårørende til. Pårørendealliansen

«Hva kreves og forventes av sykepleieledere i helsetjenesten i dag og i framtida» Tone Marie Nybø Solheim, avdelingsdirektør Helse og Velferd

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 18/ /

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger.

3. årgang - nummer 5 (Juli-Sep 2015)

Sandnes Frivilligsentral 2013

Hva har skjedd? Oppsummering av samarbeidet Fritid 123 i 2016

Hverdagsrehabilitering

NYTTIG Å VITE OM VENNATUNET OMSORGSBOLIGER

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop

Referat fra møte i SAR SAR = Samarbeids-rådet for brukerråd innen bolig, arbeid og fritid

Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken

FJELLVOLLPOSTEN. Des. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 14.året 2013 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 4

Lenger i eget liv- omsorgsinnovasjon i Lister. Hægebostad kommune

Konseptstudie Ny sjukeheim/ Nytt bygg - Vestnes kommune Workshop september 2016

Fra plan til handling boligsosialt arbeid

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid

Transkript:

STIKKORD FRA KAFEBORDDIALOG PÅ GRAND HOTELL TORSDAG 9. FEBRUAR 2017 BORD 6: «Hvordan sikrer vi nødvendig helse og omsorgstjenester i fremtiden?» Bordverter. Anne Brit, Lise og Eli. Bord 5 har valgt å dele innkomne forslag i fire ulike kategorier: 1. Informasjon/opplysning 2. Hverdagsmestring, frivillig, tidlig innsats 3. Tjenester (hovedsakelig HO) 4. Annet Under er hvert forslag markert med tall tilhørende «sin» kategori: (2)Satse på forebygging; foreslås å benytte spørreundersøkelse om hva som er innbyggers behov før de virkelig trenger å motta hjelp fra kommunen. (2)Ønsker å få dekke de primære behov først; trygt sted å bo og få lov til å drive aktiviteter innenfor eget interessefelt nevnes som eksempler. (2)I fremtiden: «dra» med familien/pårørende mer. (1)Viktig med forutsigbarhet. (1)Kommunen må gi ut informasjon om de tjenester som finnes-forutsigbarhet-dialog (på nett- legge tilgjengelig viktig informasjon om tjenester/muligheter i kommunen på legekontor, sykehus og ellers offentlige arena hvor folk ferdes). (2)Satse på aktivitet uten at det nødvendigvis skal koste mer penger. Noen som kan tilby seg å kjøre eldre til ulike aktiviteter? (2)Benytte tilgjengelige ressurser fra/i flyktninger (eksempel nevnes fagkompetanse)

(2)Behov for smidige overganger mellom arbeidsliv og pensjonisttilværelse, forhindre at en ikke vet hva en skal ta seg til som pensjonist, men legge til rette for innhold i hverdagen (eksempel drive frivillig arbeid). (2)Kommunen må støtte opp om fysisk aktivitet (eksempel aktivitetsdosetten) (2)Satse på recovery (en ressurs iboende hvert menneske) (2)Benytte eldre som ressurs (gjerne i grupper), de kan da hjelpe hverandre, gjerne på tvers av generasjoner. (2)Hvordan «spinne» videre på de frivillige tjenester som allerede finnes? Ubenyttet potensiale. (1)Informere om muligheter på facebook (2)Har mange «pengesterke» innbyggere som har mulighet for å betale for flere av tjenestene. (1)Synliggjøring av frivilligsentral bedre som kontaktpunkt for de som ønsker å bidra som frivillig, både på sosiale medier men også i Dalane Tidende (Dalane Tidende fremheves som viktig markedsføringsorgan). (3)Viktig å satse på at vi har nok kvalifisert helsepersonell, og da også tilby store nok stillinger. (1)Hva kan innbyggeren forvente å kunne «få» fra kommunen? Gjøre mulighetene tilgjengelig, informasjon om tjenester må være lettere tilgjengelig. Gjerne en egen «plattform» /sted hvor en kan finne informasjon. (4)Legge til rette for borettslag slik som på Årstadtunet hvor en kan kjøpe andel. (2)Nødvendig å satse på teknologi, gjøre kjent. (4)Bofellesskap (kommunen oppfordres til å invitere med private utbyggere for å bygge bofellesskap/boliger som er etter behov). (1/2/4)Kommunen kan bli enda «flinkere» til å motivere innbyggere til å tenke boforhold (kan tenke på om en har optimal bolig for alderdom allerede i 50-årene). (3)Bygges kommunale bo og servicesentre for flotte? Er det nødvendig å inkludere kjøkken/ha store arealer som ikke er i bruk, om en heller kunne få flere rom. (1/3)Viktig med valgfrihet (2)Eigersund sau og geit skal inngå avtale med lundeåne om å komme i kafeen og fortelle /vise utstyr/bilder osv til de som bor der. Utfordrer andre frivillige lag og

foreninger om å gjøre det samme, også på andre kommune bo og servicesentre/institusjoner. Oppfordres til å få dette frem via en artikkel i DT (godt eksempel som kan inspirere andre til å gjøre det samme, var en kommentar fra en av de andre rundt bordet) (2)Etablere mer besøkstjeneste til personer som søker kommunen om en tjeneste som egentlig er en «kamuflasje» for å få dekket et sosialt behov, (3)Etablere mer sambruk av personalet 8ekempelvis kan ansatte i boliger dra videre inn i aktivitetssenteret med brukerne og fortsette arbeidsdagen der). (3)Benytter man fagkompetansen på riktig sted? Er det nødvendig at all kompetanse benyttes «alle steder»? Kan det være en ide å få tilbake en husmor på kjøkkenet (lavere betalt). Få frem muligheter til å snakke med beboere, frigjøre tid til personellet om en er nøye med tildeling av oppgaver og nødvendigvis ikke krever fagkompetanse på ale oppgaver. Prioritere også psykosial kompetanse. (2)Økt satsing på folkehelseperspektivet (1)Behov for besøksvenner: må etterspørre behov, eksempelvis via facebook/sosiale medier. Benytte ungdomsskoleelever med de gamle. La elevene som kommer ut i praksisuker/eller via faget innsats for andre, få lov til å bidra å være med de eldre, ikke «bare brette vaskekluter», ble det sagt. (4)Forslag om TT drosje; folk må enkelt kunne komme seg ut på det de vil, uten være avhengig av hjelpeapparatet. Kunne besøke gamle kjente, uten nødvendigvis å involvere frivillige hjelpere, men klare seg selv med tilrettelagt transport. (3)Kunne oppleve trygghet hjemme (2)Lage grupper av frivillige; dele informasjon om hvor kjekt det er å bidra som frivillig, kommunen må få ut suksesshistorier fra de som gjør frivillig innsats. Frivillige ønsker en «gullerot» for det de gjør, ikke i form av penger, men gjerne har mulighet til å delta på flere «julebord» for å treffe andre frivillige. (4)Forslag om bygge leiligheter som i Danmark (4 leiligheter i tun hvor beboere har ulike kvaliteter og kan hjelpe/dra nytte av hverandres kompetanse og ferdigheter ( eksempel noen lager middag.) (3)Ønsker å bli sett. (2)Besøksvenn; kommunen må verdsette de frivillige mer. (2)Julaften arrangementet; er det mulig å arrangere flere slike arrangementer som ble holdt på lundeåne på jul? Hele året.

(2)Frivillige foreninger kan oppfordres til å arrangere ulike tiltak. (2)Forslag om at de som blir nye pensjonister kan inviteres til å bli frivillig, via å få et brev fra «Kommunen». (2)Eldre må få komme inn i eldrerådet. Etterlyses økt samarbeid og dialog mellom eldre og kommunen. (2)Viktig at den enkelte tar vare på egen helse-må satses på forebygging. (2)Positivt med frisklivssentralen; denne må markedsføres bedre. Ikke sikkert den er så kjent for innbyggerne? Foreslås at det ved utskrivelse fra sykehus blir fortalt om frisklivssentralen i DT og sosiale medier. (3)Alle skal ha lik tilgang til tjenester. Unngå privatisering. (1)Mangel på informasjon om hvilke tjenester som finnes-når en trenger hjelp. Fastlege må kunne informere om hvilke tjenester/muligheter som finnes. Kan gjerne være en «papirlapp» på legekontoret som forteller innbyggeren om hva som finnes. Behov for et felles sted hvor en kan få informasjon om hvilke muligheter som finnes (en vet ikke hva en skal lete etter selv før en er kjent med hva som finnes av muligheter). (4)Nevnes at en ung diabetiker type 1, kan ha andre behov for informasjon enn en eldre diabetiker type 2. Differensiere informasjonen. (2)Etablere tiltak som holder folk i arbeid IA Nærvær. (3)Samle flere bo og servicesenter, unngå så mange tjenester fordelt på mange hus. Positivt at hjemmesykepleien er blitt til to distrikt. Stimulere til samdrift. (3)Hva trenger innbyggeren? Samle flere ansatte. Unngå oppdeling i tjenester. Intern organisering- se på at ressurser benyttes riktig. Oppleves ikke riktig at en ikke får tjenester fra enkelte enheter etter kl 4 (eksempel om en får tjeneste fra rus og psykiatri, og så er det annerledes i hjemmesykepleien). Viske ut disse «skottene»). (2)Satse på tidlig innsats allerede fra barn og unge som gjerne trenger enkle tiltak tidlig og som kan forhindre dyre tiltak senere i livet om en er «føre ar». (2)Pårørende må ta ansvar. Hvordan legge forholdene til rette for at flere kan ta ansvar selv? Diskusjon om kommunen egentlig har mulighet til å pålegge pårørende. (2)Alle i aktivitet, også personer med en psykisk utviklingshemming.

(4)Digitalisering, eldre må selv kunne bestille tjenester via en Ipad, for eksempel. Til selvvalgt tidspunkt. Så kan kommunen koordinere innkomne ønsker og ferdigstille hva som faktisk blir gitt ut. (3)Satse på LEAN og effektiv logistikk (avansert tilgjengelig logistikk for å sikre flere eldre/hjelpetrengende effektive tjenester). Mulig å samle eksempelvis flere hjelpetrengende på et mindre geografisk område for å spare tid 8unngå mye transporttid)? (2/3)Pårørende må ta ansvar for sine. Kommunen må gå i dialog med pårørende. En annen rundt bordet mener dette ikke er kommunens oppgave. (3)Kommunen har en hjemmetjeneste som «skinner» i dag. Oppfordres til å gå vekk fra omsorgsbolig, heller prioritere flere sykehjemsplasser. Unngå unødig arealbruk (som kjøkken) til de som ikke har dette behovet, men heller spiser i dagligstue. (1)Kommunen kan informere om hva pårørende kan bidra med.