Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne
Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter i nyplanting 15 000 da ungskogpleie 35 km vei opprustet eller nybygget 5,6 % av produktivt skogareal vernet som naturtype A, skogvern etter NML og MiS-områder Ca 50% av produktivt skogareal berørt av moderne skogsdrift i løpet av siste 60 år
Volum innmålt virke 2016 200000 180000 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 Sagtømmer gran Sagtømmer furu Sagtømmer lauv Massevirke Ved /energi
Gevinsten i foredlet plantemateriale av gran: Avvirker gran opp mot balansekvantum Økonomisk utbytte for skogeier; -og økt CO2 fangst: høyere produksjon pr arealenhet forbedre forholdet sagtømmer / massevirke vekststart og -avslutning tilpasset klimaendringer redusere kostnader i etablering og bestandspleie Utbytte av sagtømmer fra lauv forutsetter marked som etterspør virke til industriell bioenergiproduksjon Biomasseproduksjon på lauv og gran Utnytte naturlig foryngelse Flerbrukshensyn
Tømmerkjøp Vestfold 2011-2016 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 Andre Berg Holm Glommen SB skog Nortømmer Viken 50000 0 2011 2012 2013 2 014 2015 2016
Økt innsats for skogkultur i Vestfold; samarbeid skognæring og offentlig forvaltning Prosjekt i Viken Skog (kommunene, fylkesmann) Organisert planteforsyning (Viken Skog, kommunene) Oppdrag skogkultur (kommunene, fylkesmann) Samordning av tilskudd formål og satser Kalibrering av faglig skjønn og pris på oppdrag Kontrollregimer som hjelpemiddel
Skognettverk: Samhandling for verdiskapning og klimaeffekt Skognæring Fagkunnskap og produksjonsapparat Marked, industri og miljøhensyn Politisk aktør Forvaltning Juridiske og økonomisk virkemidler Forskningsstøtte og formidling Pådriver og kontroll Forskning Forbedringspo tensiale Skogbruk Forskning Kunnskapsgrunnlag Foredling og utvikling Internasjonalt nettverk
Klimatilpasning for gran; men også et hensyn på andre lokale treslag Stedstilpasset foryngelse Proveniensvalg Plantekvalitet Plantetetthet Skadefrekvens i plantefelt Ungskogpleie til riktig tid Tynning?? Høyere produksjon kortere omløpstid
Stedstilpasset foryngelse Ungskogpleie i tynningsfritt skogbruk
Planter pr dekar Svarer vi på oppfordring om tettere planting? 180 Planter pr dekar Plantetetthet og % fordeling foryngelsesareal 160 160 140 140 120 120 100 100 80 80 60 60 40 40 20 20 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 0 G23 og over G17-G20 G14 og under % av planteareal Plantetetthet
Bærekraftig foryngelse Bærekraftforskriften; terreng- og bonitetstilpasning Fra analoge kart til digitale skogbruksplaner Plantekvalitet: Riktig genetisk materiale. Sterk plante Snutebilleskader; behandling av planter / markberedning Tettere planting som klimatiltak; Suppleringsplanting som klimatiltak! Kontroll; praktisk tilnærming
Klimatilpasning i ungskogpleie; redusere kostnader, god vekst, økt Co2 opptak Mekanisk rydding; godt nok gjelder Lauvinnblanding på egnete lokaliteter Avstandsregulering på 6 8 m (+/- 120 trær pr da) Fjerne varger, trær med høstskudd og svake individer Ikke ta igjen forsømte felt for enhver pris, men bruk skjønn Høy kostnad i ungskogpleie kan spare forhåndsrydding Sprøyting etter planting først og fremst mot rødhyll evt andre svarteliste arter
CO2-fangst i sagtømmer og biomasse!
Venter fortsatt på revisjon av Forskrift om skogfrø og planter Genetisk kvalitet og plantekvalitet i adskilte paragrafer Begreper definert i egen paragraf Referansenummer og sporing Aktører og ansvarsforhold Regler ved import av frø og planter Bruksregler bør flyttes til rundskriv til forskriften som kan revideres etter hvert som klimaendringer og utvikling i planteforedling gjør det nødvendig Bruk av utenlandske treslag i skogbruk omfattes både av Naturmangfoldlovens og Skoglovens forskrifter