Livmorhalskreft Informasjon fra Kreftforeningen Om livmorhalsen Livmoren (uterus) er et lite organ på størrelse og form som en pære. Livmorhalsen (cervix) er den nederste smale delen av livmoren som vender ned mot skjeden. Livmorhalsen er cirka to centimeter i diameter og tre centimeter lang, og formet som en trang kanal. Utviklingen av livmorhalskreft tar gjerne noen år, og går gjennom forstadier av varierende alvorlighetsgrad i form av unormal celledeling. Gradene betegnes CIN, (Cervical Intraepitelial Neoplasi) og går fra 1 3. CIN 1 2 går ofte tilbake av seg selv. Det er ikke gitt at celleforandringer med CIN 3 vil utvikle livmorhalskreft, men det er vanskelig å forutsi utvikling til kreft i disse tilfellene. Derfor behandles alle tilfeller av CIN 3, mens man ved CIN 2 avgjør behandling individuelt. Konisering Ved konisering fjernes en liten kjegleformet bit fra livmortappen. Dette gjøres for å ta bort vevsforandringer som er oppdaget ved celleprøver og som muligens etter flere år kan utvikle seg til kreft. Koniseringen gjøres i lokalbedøvelse eller en lett narkose. Du reiser hjem samme dag, og svar på prøven foreligger etter ca. 2 uker. Ca. 3000 kvinner i Norge blir hvert år behandlet for celleforandringer. Forekomst Antall tilfeller av livmorhalskreft i 2012 var 330. Forekomsten har økt de siste ti årene blant kvinner under 40 år. Dette kan skyldes en økning i HPV-infeksjoner som er hovedårsaken til utvikling av livmorhalskreft, men kan også skyldes at kvinner i aldersgruppen under 40 år i mindre grad følger anbefalingen om å ta celleprøve hvert 3. år. Derfor er det viktig å følge anbefalingen fra Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Symptomer Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas rutinemessig celleprøve fra livmorhalsen. Når kvinnen får symptomer er sykdommen ofte i fremskreden stadium. Screening er viktig for å fange sykdommen før den utvikler seg til kreft eller i det minste fange den i tidlig stadium hvor den ikke gir symptomer. Symptomene på livmorhalskreft kan variere fra kvinne til kvinne og avhenger av hvor langt sykdommen har kommet. Blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet Blodig, illeluktende utflod Uregelmessig menstruasjon Blødning etter at du har passert overgangs - alderen og menstruasjonen har stoppet
Smerter spesielt i korsryggen. Smertene oppstår mest når sykdommen har spredt seg utenfor livmorhalsen. Symptomene som er nevnt over kan være tegn på kreft, men det kan også være tegn på andre tilstander. Uansett bør kvinnen søke lege ved slike symptomer. Risikofaktorer Livmorhalskreft rammer stort sett bare kvinner som har vært seksuelt aktive. Infeksjon med HPV (humant papillomavirus), er hovedårsaken til livmorhalskreft, og smittes ved seksuell kontakt. En HPV-infeksjon er vanligvis ufarlig og forbigående og gir ingen symptomer. Det er mange typer av dette viruset. Type 6 og 11 er årsak til kjønnsvorter, mens en lang rekke typer anses som svulstfremkallende og omtales som høyrisiko-virus. Av disse er type 16 og 18 de vanligste. Det er bare en liten del av kvinnene som blir smittet med HPV, som får en kronisk infeksjon som senere kan utvikle seg til livmorhalskreft. Røyking ser ut til å øke risikoen for utvikling av denne krefttypen, sannsynligvis gjennom en påvirkning av immunsystemet i livmorhalsen. Vaksine mot HPV infeksjon Mange tilfeller av livmorhalskreft kan forebygges med vaksine. Vaksinen beskytter mot HPV 16 og 18 som til sammen er skyld i 60 70 % av tilfellene av livmorhalskreft. Den beskytter også mot HPV 6 og 11 som er årsak til mer enn 90 % av alle kjønnsvorter. Vaksinen er en del av barnevaksinasjonsprogrammet og blir tilbudt alle 12-årige jenter. Det beste er å få vaksinen før seksuell debut, men det viser seg at de som er eldre også har effekt av vaksinen, da det ikke er sikkert de har vært smittet med HPV 16 eller 18. Selv om man er vaksinert mot livmorhalskreft, er det viktig å delta i screeningprogrammet med celleprøver hvert 3. år. Dette fordi man kan være smittet av en annen HPV-type som kan forårsake celleforandringer. Arv/genetikk? Det er ikke kjent at livmorhalskreft er arvelig. Undersøkelser Ved mistanke om livmorhalskreft utredes du videre med gynekologisk undersøkelse. Man undersøker livmorhalsen med en slags mikroskop (kolposkop) og det blir tatt vevsprøve (biopsi). Tilleggsundersøkelser: MR-undersøkelse av magen og bekkenet CT av lungene, magen og bekkenet PET-undersøkelse eventuelt Undersøkelse av blæren (cystoskopi). Gjøres dersom mistanke om gjennomvekst til blæreslimhinnen. Undersøkelse av endetarmen (rekto - skopi). Gjøres dersom mistanke om gjennomvekst til rektumslimhinnen. Disse tilleggsundersøkelsene gjøres for å kartlegge sykdomsutbredelse før man kan bestemme den beste behandlingen. Diagnose/stadieinndeling Livmorhalskreft deles inn i fire stadier som beskriver utbredelsen av sykdommen. Inn
delingen har stor betydning for hvilken behandling som velges. Stadium I: Svulsten er begrenset til selve livmorhalsen Stadium II: Svulsten har vokst utenfor livmorhalsen til støttevevet omkring, eller til øvre del av skjeden. Stadium III: Svulsten har vokst fast til bekkenveggen eller til nedre del av skjeden. Stadium IV: Svulsten har vokst inn i urinblæren, inn i endetarmen, eller har spredt seg til andre steder i kroppen. Behandling Behandlingsformene er operasjon, strålebehandling og cellegift, og de kan brukes alene eller i kombinasjon. Behandlingen tilpasses hvilket stadium kreften er i, hvilken type kreftceller det er, og hvor stor svulsten er. Operasjon De helt små svulstene er ikke lett å se, og de vokser bare litt inn i livmorhalsens vev. (stadium la1). Disse kan fjernes med konisering og trenger vanligvis ikke mer behandling. Ved de litt større svulstene i stadium I fjernes livmoren, livmorhalsen og støttevevet omkring, samt øvre del av skjeden. I tillegg tas lymfeknuter i bekkenet. Vanligvis vil eggstokkene bli bevart, slik at de som ikke er i overgangsalder fortsatt har hormonproduksjon (Wertheims operasjon). Denne operasjon vil oftest foregå med en såkalt kikkertoperasjon, der man slipper for store arr på magen. Under operasjonen blir det lagt inn et tynt kateter i urinblæren, dette beholdes i tre dager. Årsaken er at det kan være vanskelig å late vannet i begynnelsen fordi blæremuskulaturen kan være svekket etter operasjonen. Som oftest vil dette raskt normalisere seg, men hos ytterst få blir disse problemene varige. Det kan bli aktuelt med strålebehandling og cellegift i etterkant av et kirurgisk inngrep, avhengig av operasjonsresultatet. Svaret foreligger ca. 8 10 dager etter operasjonen. Dersom svulsten er stor, kan det være aktuelt å gi cellegift i alt 3 kurer, slik at svulsten blir så liten at den kan fjernes med operasjon. Alternativet vil være å gi strålebehandling i kombinasjon med cellegift. Denne behandlingen gir likeså god helbredelse som operasjon, men det kan gi flere bivirkninger som tarm- og slimhinneproblemer. Fertilitetsbevarende operasjon Kvinner i fertil alder som ønsker å bevare fertiliteten kan tilbys en slik operasjon. Betingelsen er at svulsten ikke er mer enn 2 cm i diameter. Man fjerner lymfeknutene på bekkenveggene med kikkhullsoperasjon og deretter fjerner man en del av livmorhalsen. Denne operasjonen gjøres via skjeden. Det settes et bånd (cerclage) omkring gjenværende del av livmorhalsen. Ved graviditet, må barnet forløses med keiser snitt. Hensikten med denne operasjonen er å bevare muligheten til å føde barn, men metoden medfører en vesentlig økning av risikoen for tidlig fødsel.
Strålebehandling og cellegift Der hvor svulsten har vokst utenfor selve livmorhalsen, er strålebehandling ofte i kombinasjon med cellegift den vanligste behandlingsformen. Innvendig strålebehandling gis i form av radioaktive kilder, som i kortvarige perioder plasseres i og rundt livmorhalsen og gir kreftsvulsten direkte bestråling (brachyterapi). Utvendig strålebehandling (extern) er smertefri og tar bare noen minutter hver gang. Denne behandlingen gis en gang om dagen i fem seks uker. (Du kan lese mer i faktaarket om strålebehandling) Cellegiften som gis heter Cisplatin, og den har vist seg å forbedre effekten av strålebehandlingen. Du får denne behandlingen i en blodåre (intravenøst) en gang i uken sammen med strålebehandlingen. Der sykdommen har spredt seg til andre organer, som f.eks. lunger eller lever (stadium 4), vil det bli tilbudt cellegift i form av kombinasjon av flere stoffer. Denne behandlingen kan forlenge overlevelsen. (Du kan lese mer i faktaarket om cellegift.) Komplementær eller alternativ behandling Mange ønsker å benytte alternativ eller komplementær behandling. Dette kan være uheldig i kombinasjon med vanlig kreftbehandling. Derfor bør det alltid diskuteres med behandlende lege. Les mer på kreftforeningen.no/behandling. Oppfølging Første 2 år: kontroll hver 3. måned Fra 3. til og med 5. år: kontroll hver 6. måned Etter 5 år: kontroll årlig Bivirkninger Det er ikke til å unngå at kreftbehandling medfører ulike bivirkninger under behandling. De kan variere fra person til person, alt etter hvor utbredt sykdommen er. De vanligste bivirkningene under cellegift og strålebehandling er kvalme og diare. Dersom du opplever det, kan du få tabletter som motvirker disse plagene. Viktig å starte med disse tablettene når du kjenner plagene, så du slipper å ta pauser i stråle-/cellegiftbehandlingen. Likeledes må du få kostråd for å unngå diaréplager spesielt i forbindelse med strålebehandling, da den har innvirkning på tarmen hvor den blir mer ømfintlig i forhold til spesielle matprodukter som fiber og enkelte melkeprodukter. Ved store plager kan du be om henvisning til ernæringsfysiolog. Underveis i strålebehandlingen kan du få symptomer som ved urinveisinfeksjon, noe som også kan komme senere etter behandlingen. Dette kan skyldes irritasjon av slimhinnen i urinblæren. Seneffekter Flere plager kan først bli merkbart etter en tid. Da kalles det seneffekter. Smerter og tørrhet i skjeden Ved operasjon blir skjeden kortere, og det kan i enkelte tilfeller gi smerter ved samleie. Tørrhet og såre slimhinner i skjeden er et utbredt problem hos kvinner som har fått strålebehandling. Dette fordi det skjer for
andringer i skjedens slimhinner. Å gjenoppta seksuelt samliv kan gjøre plagene mindre. Bruk gjerne en glidekrem. Hvis du ikke kan det, eller det er smertefullt, er det å anbefale at du bruker glasstav for å holde skjeden åpen. En slik kan du få ved utskrivelse. Glasstaven brukes forsiktig inntil smertegrensen i cirka 5 10 minutter 3 ganger i uken. Det er viktig å starte så raskt som mulig etter avsluttet behandling når den verste sårheten i skjeden er forsvunnet. De tre første månedene er viktigst. Det er ikke uvanlig etter behandlingen å ha manglende lyst til seksuelt samliv. Det er viktig at du snakker med lege og sykepleier sammen med evt partner før du utskrives fra sykehuset. Det kan hende det ville vært godt for deg og din partner å snakke med en sexolog. Du kan etterspørre det. Lymfødem Du kan være utsatt for å få væskeansamling (lymfødem) i ett eller begge bena ved operasjon hvor lymfeknuter i bekkenet fjernes, og ved strålebehandling. Dette skyldes at transportkapasiteten i lymfesystemet er redusert. Dette kan lindres med støttestrømper og fysioterapi gjort av fysioterapeuter med kompetanse i lymfedrenasje. Snakk med lege dersom du begynner å få hevelser. Urinblæren Etter strålebehandling kan du få problemer med urinblæren i form av hyppig, smertefull vannlatning. Enkelte kan oppleve urinlekkasje. Du må snakke med legen din når dette oppstår. Mage-tarmplager Plager fra mage-tarmsystemet arter seg oftest i form av diare og/eller mageknip. Noen ganger kan det være blod i avføringen på grunn av skade på slimhinnen etter strålebehandling. Mage-tarmplagene kan som tidligere vist komme under behandlingen, men de kan komme på et senere tidspunkt. Det er viktig at du snakker med lege og sykepleier i forhold til kostråd og eventuelt annen behandling. Trøtthet Flere plages med trøtthet og lite energi (fatigue). Psykiske plager som angst og depresjon etter behandlingen, er det også en del som sliter med. Det er viktig at du og eventuelt din partner får god informasjon om de plagene som kan komme, og oversikt over de tilbud som finnes i forhold til den hjelp du/dere måtte trenge. Du kan lese mer om seneffekter på kreftforeningen.no Pasientforeningene Kreftforeningen samarbeider nært med en rekke pasientforeninger. Disse har et bredt tilbud til alle sine medlemmer. Gjennom likepersonsarbeid gis det mulighet til å snakke med andre som har eller har hatt kreft. Gynkreftforeningen er en interesseorganisasjon for deg som er rammet av gynekologisk kreft og dine pårørende, se gynkreftforeningen.no. Kreftkoordinator Er til hjelp for å koordinere og tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende på en best mulig måte. Du kan kontakte kommunen din for å finne ut om de har kreftkoordinator.
Kreftlinjen 800 57338 Hva kan vi hjelpe med? Du er velkommen til å ta kontakt ved spørsmål om kreftsykdom, økonomi og rettigheter, samt ved behov for noen å prate med. Tjenesten er et tilbud til kreft pasienter, pårørende, fagpersoner og andre interesserte. Du kan velge å være anonym. Vi gir informasjon om Kreftforeningens legater til kreft pasienter med økonomiske vanskeligheter. Hvem er vi? Kreftlinjen bemannes av sykepleiere, sosionomer og jurister som har taus hetsplikt. Hvordan når du oss? Telefon 800 57338 tjenesten er gratis fra fasttelefon. I tillegg kan du sende e-post til kreftlinjen@kreftforeningen.no, og du kan chatte med oss på kreftforeningen.no. Møte med legen Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips: Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen. Skriv ned på forhånd det du lurer på. Ta med deg noen det er lett å glemme mye av det som blir sagt. Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres. Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå. Informasjonsmateriell På kreftforeningen.no finner du mye informasjonsmateriell. Alternativt kan du kontakte Kreftforeningen på tlf. 07877. LIVMORHALSKREFT Utgiver: Kreftforeningen, Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, kreftforeningen.no Telefon: 07877 E-post: servicetorget@kreftforeningen.no Faglig ansvarlig: Ingeborg Tellugen Grafisk utforming: Kreftforeningen Trykk: Printinform AS Kreftforeningen Ettertrykk tillatt med angivelse av kilde. Oslo, februar 2015 5. opplag.