Antipsykotika. Disposisjon. Selvangivelse 20.05.2015. Erik Johnsen



Like dokumenter
Antipsykotika er persontilpasset oppstart, forløp og avslutning mulig?

Medikamentell behandling ved tidlig intervensjon

Erik Johnsen. Klinikkoverlege Haukeland universitetssykehus Professor, PhD Universitetet i Bergen

Medikamentell behandling ved FEP Status for optimal behandling. Erik Johnsen Overlege, PhD

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler

Sola seminaret Medisiner virkninger og bivirkninger. Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen

Generaliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Farmakoterapi ved psykisk sykdom i svangerskapet og postpartum

Hva er APSD? Demenskurs Narvik

Symptomer på schizofreni. Medikamentell behandling av psykoser. Andre problemområder? Andre sykdommer samtidig? Behandlingsformer

Refusjonsinformasjonen skal fremkomme tydelig i alt markedsføringsmateriell.

(fortsetter på baksiden)

Plan utarbeidet (dd.mm.åååå):

Farmakologisk behandling av unge. Norlandssykehuset-HF 7 mars 2008 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri

Standardisert pasientforløp for psykoser. Medikamentell behandling. Pål Sandvik Avd.sjef Østmarka Forløpsansvarlig

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

Samvalg og samvalgsverktøy Brukermedvirkning på individnivå

Etiske utfordringer ved bruk av tvang i psykisk helsevern

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Vedlegg: Effekt og sikkerhet av første -og annengenerasjons antipsykotika ved schizofreni hos voksne -

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad

Alvorlig psykiske lidelser og somatisk sykdom ny kunnskap om mulige sammenhenger

Effekt av langtidsbehandling med antipsykotika

ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017

Fysisk helse hos mennesker med psykiske lidelser

Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada

Deres ref.: Dato: Vår ref.: Saksbehandler: Johan Lundberg / Leung Ming Yu

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Neuroscience. Kristiansand

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Farmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom

Psykoser. Psykoser. hos personer med psykisk utviklingshemming

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

rus og psykiatri; årsaker og effekter

1. Pasienter med rusutløst psykose utvikler schizofrenispekter psykose i ca 25 % av tilfellene.

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Refusjonsrapport. Aripiprazol (Abilify Maintena) til behandling av schizofreni. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2

Side 1 av 8. MED4500-2_FARMA2_Psykiatri_V18_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_V18_ORD

Regional enhet for psykoser

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling

Bodø 22.mai 2012 KLAR, FERDIG, GÅ! Lena Heitmann, prosjektleder og psykiatrisk sykepleier Linnéa Rosell Olsson, prosjektmedarbeider og psykolog

Effekt av fysisk aktivitet uten bruk av antipsykotika sammenlignet med fysisk aktivitet og antipsykotika for pasienter med aktiv psykose

Tapte leveår overdødelighet hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UIT/UNN Diakonhjemmet,

Rehabiliteringskonferansen Haugesund

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Forslag til nasjonal metodevurdering

RAPPORT SYSTEMATISK OVERSIKT. Langtidsbehandling med antipsykotika hos personer med schizofrenispektrumlidelser

St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

utfordringen moralisme vs kunnskap illegalt vs aksept privat vs profesjonell posisjon

Utviklingshemning og psykose: Forløp og prognose

Hva er et kvalitetsregister?

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN

Kalkskulder. UL veiledet aspirasjon og lavage

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Psykoser. Psykoser. Schizofreni spekter. Schizofreni - forekomst. Forskjellige sykdomsforløp. Sykdomsutvikling schizofreni

Deres ref.: Dato: Vår ref.: Saksbehandler: / Ingrid Albert

Bruk av sovemidler til barn

Hvordan bør vitenskapelige (legemiddel-)studier tolkes? Olav Spigset, Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St.

Er det greit å bruke kvetiapin i søvnbehandling?

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Rusmiddelforgiftninger Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Post ECTRIMS - Høydepunkter og status for stamcellestudien RAM-MS. Lars Bø

ANTIPSYKOTIKA og SKADELIGE LANGTIDSEFFEKTER

Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Kode Tekst Vilkår Kode Tekst Vilkår -72 Behandlingskrevende psykotiske eller psykosenære symptomer ved psykisk lidelse

Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews)

Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice

Rådsavgjørelse : Klage på Boehringer Ingelheim/Pfizers annonse for Spiriva i Dagens Medisin samt Spiriva KOLS-brosjyre (R0709)

Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien

Forebyggende behandling

Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de?

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

Selvmordsfare ved schizofreni

Tips II - Hensikt. Tips II - Formål. Tips II - Design

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

HUMIRA (adalimumab) Pasienten i fokus

Minoritetshelse Type 2 Diabetes

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre

Hvorfor er en satsing på fysisk helse nødvendig for pasienter med psykoselidelser?

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft

Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem

Somatiske helse, livsstil og levealder blant pasienter i PHA

Rusmiddelforgiftninger 2003

Tibialisstimulering: Dokumentert effekt ved overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse

NO DHPC 01/2017 HALDOL OG HALDOL DEPOT, ALLE DOSERINGSFORMER (TABLETTER, INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING) Kjære helsepersonell,

Hva er effekten av vedlikeholdsbehandling. personer med schizofreni? Notat fra Kunnskapssenteret Oversikt over oversikter Mai 2015

Rusmiddelforgiftninger på legevakt

Post ECTRIMS: Progressiv multippel sklerose Stamcelletransplantasjon

Transkript:

Antipsykotika Erik Johnsen Overlege, PhD Haukeland universitetssykehus Professor II Universitetet i Bergen Disposisjon Selvangivelse Introduksjon Aktuelle spørsmål ved bruk av antipsykotika: Hva er effekt og effektivitet? Hvilke bivirkninger og hvilken risiko finnes? Hva er riktig bruk? Oppsummering Selvangivelse Før 2011:Honorar for forelesninger om egen forskning på møter arrangert av Bristol-Myers Squibb, Eli Lilly Company, og AstraZeneca; bidrag til informasjonsbrosjyre fra Eli Lilly; reisestøtte fra Eli Lilly Company og Janssen Cilag Company til deltakelse på 2 internasjonale konferanser. 2010: Disputerte til doktorgrad på data fra Bergen psykoseprosjekt Siden 2011: Prosjektleder for Bergen psykoseprosjekt 2/ the Best Intro study Siden 2014: Nasjonal koordinator og prosjektleder for European Long-acting Antipsychotics in Schizophrenia Trial (EULAST) 1

Antipsykotika i Norge Førstegenerasjon/ typiske Levomepromazin (Nozinan) Chlorprothixen (Truxal) Perfenazin (Trilafon) Zuclopenthixol (Cisordinol) Flupentixol (Fluanxol) Haloperidol (Haldol) Amisulprid (Solian) Annengenerasjon/ atypiske klozapin (Leponex*) risperidon (Risperdal) Olanzapin (Zyprexa) Quetiapin (Seroquel) Ziprasidon (Zeldox) Sertindol (Serdolect*) Paliperidon palmitat (Xeplion) Aripiprazol (Abilify) Lurasidon (Latuda) 1. Effekt av antipsykotika Akutt behandling Forebygging av nye episoder Evidenshierarkiet Nivå 1 Systematisk review av RCTer Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 RCT eller observasjonsstudie med dramatisk effekt Ikke-randomisert kontrollert kohort/ oppfølgingsstudie Kasus-serier, case-control, eller studier med historiske kontroller Mekanismebasert resonnement OCEBM Levels of Evidence Working Group. The Oxford 2011 Levels of Evidence. Oxford Centre for Evidence-Based Medicine. 2

Akutt behandling Akuttbehandling, 6 uker Schizofreni og lignende Gjennomsnitlig sykdomsvarighet 12 år 212 studier, blindete RCTer N=43049 Leucht et al. Lancet 2013 Effektstørrelser i perspektiv Leucht S et al. Br J Psychiatry 2012;200:97-106 3

Effektstørrelser i perspektiv Leucht S et al. Br J Psychiatry 2012;200:97-106 Effektivitet («effectiveness») Lar resultater fra RCTer seg overføre til vanlig klinisk praksis? 4

Robinson D et al. Am J Psychiatry 1999 Gjennomsnitlig symptomreduksjon 60% (35 poeng i PANSS vs. 18-21 i efficacy studier) EUFEST - 1 års resultater Outcome Halop Amisu Olanz Queti 50% respons Zipra 37% 67% 67% 46% 56% Remisjon 17% 40% 41% 24% 28% PANSS 53.3 52.1 52.4 52.9 53.1 CGI 3.0 2.3 2.4 2.9 2.5 GAF 64.3 74.4 68.3 64.2 66.8 CDSS 1.9 1.8 1.8 1.9 1.9 Boter H et al. Schizophr Res 2009; 115:97-103; Kahn RS et al. Lancet 2008; 371:1085-97 5

Bergen psykoseprosjekt Bergen Psykoseprosject Finansiering: Norges forskningsråd; Helse Vest; Helse Bergen Design PAM Randomization to sequence Risperidone (N=57) Olanzapine (N=54) Quetiapine (N=62) Ziprasidone (N=63) Follow-up: Discharge/ 6 weeks 3 months 6 months 12 months 24 months Follow-up: Discharge/ 6 weeks 3 months 6 months 12 months 24 months Follow-up: Discharge/ 6 weeks 3 months 6 months 12 months 24 months Follow-up: Discharge/ 6 weeks 3 months 6 months 12 months 24 months ITT analyses (N=57) ITT analyses (N=54) ITT analyses (N=62) ITT analyses (N=63) PANSS totalscore individuelle forløp PANSS Total score 30 40 50 60 70 80 90 100 0 100 200 300 days Johnsen et al., BMC Psychiatry 2010 6

PANSS Total Score PANSS Total score 30 40 50 60 70 80 90 100 Risperidone Olanzapine Quetiapine Ziprasidone 0 100 200 300 days Quetiapine > risperidone & olanzapine Johnsen et al., BMC Psychiatry 2010;10:26 Global Assessment of Functioning - split version functions scale GAF functions score 30 40 50 60 70 80 90 Risperidone Olanzapine Quetiapine Ziprasidone 0 100 200 300 Johnsen et al., BMC Psychiatry 2010;10:26 days Quetiapine > risperidone & olanzapine & ziprasidone Olanzapine > risperidone Clinical Global Impression Severity of Illness score cgi score 0 1 2 3 4 5 6 7 Risperidone Olanzapine Quetiapine Ziprasidone 0 100 200 300 days Johnsen et al., BMC Psychiatry 2010;10:26 Quetiapine > risperidone & olanzapine & ziprasidone 7

2. Bivirkninger Leucht et al. Lancet 2013 Der var enorm individuell variasjon i antipsykotisk respons og sårbarhet for ulike bivirkninger. Eksempel - vektøkning 74 pasienter med behandlingsresistent schizofreni Klozapin (leponex) 6 uker: +3.7kg (spredning -5.9 19.9 kg) 6 mnd: +7.3 kg (spredning -6.8 37.6 kg) Meltzer et al. Schizophr Res 2002:19-27 8

Leucht et al. Lancet 2013 the gap in life expectancy (.) 1996 (25 years) and 2006 (22.5 years). Tiihonen et al. Lancet 2013 Plutselig hjertedød 0,5-1 plutselig hjertedødsfall per 1000 personår i den generelle befolkning. Høyest forekomst i spedbarnsalder og mellom 45-75 års alder. Montagnana M et al., 2008; Chugh SS et al., 2008; Glassman AH, 2001; Haga D et al., 1998; Zipes DP & Wellens HJJ, 1998. 9

Plutselig hjertedød og antipsykotika Plutselig hjertedød Ulike antipsykotika og QTcforlengelse Antipsykotikum QTc-forlengende potensial Haloperidol + Thioridazin ++++ Klozapin + Risperidon ++ Olanzapin + Quetiapin ++ Ziprasidon +++ Sertindol +++ Aripirazol 0 Lindström E et al., 2005; Harrigan EP et al., 2004; Harrison TS & Perry CM, 2004; Haddad PM & Anderson IM, 2002; Kang UG et al., 2000. Ref Utfallsmål Dødsrate per 1000 personår Ray WA et al., 2009 Lançon C et al.2008 Plutselig hjertedød utenfor sykehus Plutselig død (uansett årsak) 1.8 (hele kohorten) FGA vs. ikke bruk 1.99 (1.68-2.34) Ja, Haloperidol vs. ikke bruk 1.61 (1.16-2.24) SGA, Thioridazin vs. ikke bruk 3.19 (2.41-4.21) FGA SGA vs ikke bruk 2.26 (1.88-2.72) Klozapin 3.67 (1.94-6.94) Olanzapin 2.04 (1.52-2.74) Quetiapin 1.88 (1.30-2.71) Risperidon 2.91 (2.26-3.76) SGA vs. FGA 1.14 (0.93-1.39) 1.7 (0.4-5.0) (Sertindol) - Hennessy S et al. 2004 Hennessy S et al. 2002 Samleutfall: ventrikkel 9.1 (Thioridazine) arrytmi, plutselig -, 8.3 (Haloperidol) uforklarlig -, ubevitnet død Hjertestans og 2.2 (1.3-3.4) (Klozapin) ventrikkelarrytmi 4.2 (3.5-5.0) (Haloperidol) 5.0 (3.7-6.6) (Risperidon) 3.8 (3.0-4.7) (Thioridazin) Sammenligninger Rate-ratio Doserespons Thioridazine vs. Haloperidol 0.9 (0.7-1.1) Nei Klozapin vs. Haloperidol 0.7 (0.4-1.2) Ja Klozapin vs. ikke bruk 1.7 (1.0-2.9) (Thioridazin) Haloperidol vs. ikke bruk 2.2 (1.7-3.0) Økt risiko Risperidone vs. Haloperidol 3.2 (1.9-5.4) med økt Risperidone vs. ikke bruk 3.1 (2.2-4.5) grad av Thioridazin vs. Haloperidol 0.9 (0.7-1.2) hjertekarlidelse Thioridazin vs. ikke bruk 2.2 (1.6-3.0) Ray WA et al. 2001 Plutselig hjertedød utenfor sykehus 1.44 (<=100mg i Thioridazinekv) 2.69 (>100mg i Thioridazinekv) Haloperidol vs. ikke bruk Thioridazine vs. ikke bruk Klorpromazin vs. ikke bruk Thiotixen vs. ikke bruk 1.90 (1.10-3.30) 3.19 (1.32-7.68) 3.64 (1.36-9.74) 4.23 (2-8.91) Ja, på gruppenivå Wilton LV et al. 2001 Modai I et al. 2000 Walker AM et al. 1997 Plutselig/ uventet Sertindol vs. Risperidon/ Olanzapin 0.50 (0.06-1.85) - hjertedød Plutselig død Klozapin vs. andre psykofarmaka 3.8 p<0.01 - Ledningsforstyrrelser Aktuell vs. tidligere bruk (Klozapin) 2.22-0,15 (aktuell bruk) (Klozapin) eller plutselig død 0.28 (Nylig bruk) (Klozapin) nylig vs. tidligere bruk (Klozapin) 4.19 10

Økt dødelighet med antipsykotika? The overall mortality was lower among patients with schizophrenia assigned to antipsychotic agents (both haloperidol and modern atypical antipsychotics) compared with patients with schizophrenia assigned to placebo. Khan et al. JAMA Psychiatry 2013 Langtidsbehandling med antipsykotika assosiert med lavere dødelighet enn ikke-bruk Tiihonen et al. Lancet 2013 11

Mortality expressed as hazard ratios due to specific causes in patients with schizophrenia compared with the control sample. These results indicate that both excess overall and cardiovascular mortality in schizophrenia is attributable to other factors than antipsychotic treatment when used in adequate dosages. Torniainen M et al. Schizophr Bull 2014;schbul.sbu164 Krymper antipsykotika hjernen? From: Relapse Duration, Treatment Intensity, and Brain Tissue Loss in Schizophrenia: A Prospective Longitudinal MRI Study Longer duration of symptomatic relapse was significantly associated with smaller total cerebral brain tissue volume (panel A; β2= 1.55 cc/year), frontal lobe white matter volume (panel B; β2= 0.48 cc/year), and temporal lobe white matter volume (panel C; β2= 0.17 cc/year). Linear regression lines with negative slopes were generated based on longitudinal brain volume measures. Andreasen N et al. Am J Psychiatry 2013; 170:609-15 12

Hva betyr dette? for eksempel, totalt tap av hjernevev forbundet med varighet av tilbakefall er 1,55 ml/ år, mens forlappstapet er 0,99 ml per år for eksempel er totalt tap av hjernevev 0.56 ml/ år hos pasienter som mottar en gjennomsnittsdose 4 mg haloperidol over 1 år (side 613)(Oversettelse ved Erik Johnsen) Andreasen N et al. Am J Psychiatry 2013; 170:609-15 Vita et al. Biol Psychiatry 2015 3. Riktig bruk Oppstartstidspunkt? Dose? Varighet? Medikamentfrie perioder? Kombinasjoner? Depot eller tablett? 13

Kombinasjonsbehandling? Ikke evidensbasert (med noen få mulige unntak) Kroken&Johnsen, Curr Psychiatry Rep 2012;14:244-51 Depot eller tablett? Kishimoto T et al. Schizophr Bull 2014;40:192-213 Speilbildestudier Kishimoto T et al. J Clin Psychiatry 2013;74:957-65 14

Korhortstudier Tiihonen J et al. Am J Psychiatry 2011;168:603-9 4. Oppsummering Antipsykotika har moderate til store effektstørrelser, større i «effectivenessstudier» Små til moderate effektforskjeller mellom antipsykotika, større bivirkningsforskjeller MEN: Effekter og bivirkninger er uforutsigbare på individnivå Kombinasjonsbehandling ikke evidensbasert Depot>tablett sannsynligvis ift tilbakefallsforebygging Lavere dødelighet hos antipsykotikabrukere? Nevrotoksisitet? Takk for oppmerksomheten! 15