15.04.2005 LØSSALG KR 45,- NR 4

15.04.2005 LØSSALG KR 45,- NR 4

nyheter

nyheter

Mercedes-Benz Vito er «Van of the Year 2005»! Mercedes-Benz er et merke fra DaimlerChrysler DRIVSTOFFORBRUK FOR VITO 109CDI VED BLANDET KJØRING; 0,96 L/MIL. CO2-UTSLIPP 254 G/KM. VERDIER IHHT DIREKTIV 80/1268/EØF. IMPORTØR BERTEL O. STEEN AS. Detaljene avgjør. Vito med 55 varianter. VITO ER BLITT VALGT TIL «VAN OF THE YEAR 2005» AV 18 INTERNASJONALE SPESIALISTER. Vi har målt omfanget av lasten din. Derfor er Vito med sine utallige varianter voksen nok for enhver individuell opp gave. Det være seg som varebil eller kombinert bil i forskjellige lengder og høyder. Vito tilbyr transportløsninger for enhver jobb. Bli kjent med Vito og dens detaljer. Kontakt nærmeste autoriserte forhandler for prøvekjøring og mer informasjon, eller se www.mercedes-benz.no

nyheter??? Driver politiet lovlig? Arbeidstilsynet kritiserer 7 måten politiet setter opp vaktlistene sine på. Vaktordningen ute i lensmannsdistriktene tar ikke hensyn til at Arbeidsmiljøloven setter krav på11 arbeidsfrie timer mellom å møte opp på jobb. Det resulterer i sammenhengende arbeid i opp mot 50 timer. Sikkerhet på cella Nå skal sikkerheten til 18 innsatte bli bedre. Bilder, lydopptak og toveiskommunikasjon med arrestantene vil gjøre landets sentralarrester langt tryggere. Studentene vil ikke nordover Det nærmest kryr av 28 ledige jobber i Finnmark. Samtidig klager studentene over for få ledige stillinger i Politi-Norge. Er studentene blitt for kravstore? PR-STUNTET Unni Fries er ikke som alle andre i politiet. Til 21 sommeren vekker hun garantert oppsikt når hun sammen med tusenvis av homser fra hele Europa sprader gjennom Oslos gater under Europride. I politiuniform, med velsignelse av Ingelin Killengreen. nyheter 8 Første steg mot legalisering 12 Kvinne som vet hva hun vil 16 Politidirektoratet imøtegår kritikken foreningens sider 40 Arne meinar 41 Siste nytt fra PF 44 Forsikring reportasje 24 Hvilke oppgaver skal politiet ha? 26 Teknologiske utfordringer faste spalter 36 Debatt 46 Politiets skjeve verden 46 Politiforums faglige utvalg APRIL 04 2005 t POLITIFORUM t 5

nyheter Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel 23 16 31 00 Fax 23 16 31 40 Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil 920 52 127 redaktor@pf.no Journalist Thomas Berg Tel 23 16 31 64 Mobil 419 19 015 thomas.berg@politiforum.no Annonsekonsulent Kjersti Bekken Tel 23 16 31 66 kjersti.bekken@pf.no Årsabonnement for Politiforum kr 450,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nummer 05 2005 sendes på mail til redaksjonen innen 06.05.05 Adresseforandringer Send din nye adresse: ann.may.olsen@pf.no Design, produksjon INN AS www.inn.no Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Tel 22 69 11 05 politiforum@inn.no Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet 08.04.05 Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold redaktor@pf.no 96. årgang Forside: Psykisk syke slipper glattcelle Foto: Nina Tranø Leth-Olsen Nye politimetoder Fredag før påske la justisminister Odd Einar Dørum frem metoder. Det er konflikten som forsvart forslaget til nye politi- regjeringens forslag til nye politimetoder. Det sedvanlige hyle- vært lite fokus i media på hva selger i media. Derfor har det koret om innskrenkning av personvernet kunne umiddelbart for å styrke politiets arbeid. regjeringens forslag innebærer høres fra de vanlige advokatene som bruker slike saker for å skaffe seg ny profilering. Enkelte redaktører har riktignok ikke vært like bombastiske, men beskylder likevel Dørum for å uthule personvernet. Fra politiets side har det vært mer stille. Stillheten har stort sett kun vært avbrutt av leder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund som har Justisminister Dørum skal ha ros for at han pisker frem fremdrift i byråkrati og høringsinstanser. Samfunnet er i utvikling, det samme er kriminaliteten. Da kan ikke samfunnet ha et politi uten en verktøykasse som stadig vekk fornyes. Nye former for kriminalitet skjult under ny teknologi kan raskt handlingslamme politiet. Uten en stadig utvikling av både politimetoder og teknologi, ville politiet til slutt bare etterforske med ordinære metoder. Da ville de avanserte kriminelle går fri. Jeg har sans for justisministerens argument om at samfunnet har større behov for å beskytte seg mot alvorlig kriminalitet, enn å tviholde på enkeltpersoners fulle personvern. Til tross for at høyesterettsadvokat Tor Erling Staff uttaler at han ikke har tillit til norske domstoler, har de fleste av oss andre det. Vi har tillit til at domstolene fungerer som en nødvendig kvalitetssikring når politiet ber om å få ta i bruk etterforskningsmetoder som beveger seg inn på enkeltpersoners personvern. Iforslaget til nye politimetoder er det lagt vekt på at politiet i større grad skal kunne gripe inn for å forebygge kriminalitet som planlegges. Det er vanskelig å skjønne de som kritiserer Dørum for å ville forebygge kriminalitet. Har man ikke noe å skjule, har man ikke noe å frykte. Nå skal Stortinget behandle regjeringens forslag til nye politimetoder. I politiet er det mange som håper på at Stortinget går lenger enn det Dørum foreslår. Særlig i forhold til kravet skjellig grunn til mistanke når det er mistanke om alvorlig kriminalitet. Det er ikke bare PST som har behov for å gripe inn når det er alminnelig mistanke om forberedelser til kriminalitet av den mest alvorlige sorten. Gratulerer til Nokas etterforskere Med pågripelsene av Ridvan Halimi og David Toska ett år etter det brutale Stavangerranet fortsetter etterforskerne i Nokas saken å imponere. Bruk av datateknologi i kombinasjon med politisamarbeid over landegrensene gir resultater bare det settes inn nok ressurser. At politiet gjennom et år nå har nøstet frem til nær alle de etterlyste etter Nokas ranet er imponerende. Politiet har gjort håndverket, og Stortinget har bevilget tilstrekkelig med penger til å muliggjøre det vi nå ser. Det kan se ut til politidirektør Ingelin Killengreen nå oppfyller justisminister Dørums klare ordre etter ranet. Disse ranerne skal tas! ISSN: 1500-6921 6 t POLITIFORUM t APRIL 04 2005

nyheter vaktlister Driver politiet lovlig? Vaktordningen ute i lensmannsdistriktene tar ikke hensyn til at Arbeidsmiljøloven setter krav på 11 arbeidsfrie timer mellom å møte opp på jobb. Det resulterer i sammenhengende arbeid i opp mot 50 timer. AV OLE MARTIN MORTVEDT Dette kan ikke være i intensjon med loven, sier Arbeidstilsynet og hever stoppskiltet. I denne utgaven av Politiforum kan du lese om en betjent i Hedmark som hadde vakt for lensmannskontoret, og gikk nær 50 timer uten søvn. Alt på grunn av ei vaktliste som er laget uten å følge Arbeidsmiljøloven (AML). Det viser seg at politiet over en årrekke ikke har fulgt Arbeidsmiljøloven med å sette opp vaktlister som tar hensyn til en arbeidsfri periode på 11 timer mellom to arbeidssett. En fornyet forståelse for AML 51 nr. 2 stiller politiet i et spesielt lys. Fordi det er praktisk, bryter man loven når arbeidslistene settes opp, og betjentene settes opp med reservetjeneste mellom aktive sett. Problemet er bare at reservetjeneste i dagens form er å betrakte som arbeid, og ikke hvile. Noe leserinnlegget på side 38 viser. Større vaktområder endret belastning Tidligere hadde landet 54 politidistrikt og nær 350 lensmannskontor. De fleste lensmannskontor hadde egen vaktliste for sin kommune. Politireformen har redusert dette til 27 politidistrikt. Det har også blitt færre lensmannskontor, og lensmannskontorene er i større grad pålagt vaktsamarbeid over kommunegrensene. Det gjør at vakthavende betjent fra sengekanten nå skal betjente to til fire ganger så stor befolkning som før. Resultatet er at mens betjenten før kunne påregne å FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT få noe søvn i løpet av vaktperioden, er dette illusorisk nå. Større geografiske områder og flere å betjene er årsaken. Hever stoppskiltet Hos Arbeidstilsynet i Hedmark hever Stein Indsetviken nå stoppskiltet til politimesteren i Hedmark. Når avtale om nye tjenestelister skal skrives, vil ikke Arbeidstilsynet lenger aksptere at AML 51 nr. 2 ikke tas hensyn til. I tillegg må politimesteren ta hensyn tijl AML 12 som krever at arbeidsgiver tar tilbørlig hensyn til arbeidstakerens behov for nødvendig hvile. At politiet er unntatt fra bestemmelsen om overtidsbruk, betyr ikke at politiet er fritatt for de øvrige bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven, sier Indsetviken. Nå hever han stoppskiltet, og ber politimesteren lage nye vaktlister hvor Arbeidsmiljøloven overholdes såsnart avtaleperioden for dagens vaktlister går ut. Selvsagt står ikke AML 53 uforutsette hendelser i veien for dette. Poenget er at med store vaktdistrikter og en større andel av befolkningen er det ikke lenger uforutsett at noe skjer på reservetjenesten hjemmevaktordningen ute på lensmannskontorene. 53 skal dekke katastrofelignende hendelser, presiserer Indsetviken. Et paradoks Det må være et paradoks at et yrke som politet, som er i så vanskelige situasjoner hvor spørsmål om liv og død kan være avhengig av oppgaveutførelsen, skal ha så liten grad av beskyttelse mot å være på jobb i en situasjon med stort søvnunderskudd. Dette ville ikke ha blitt akseptert i andre yrker. Jeg kan ikke tro at slike situasjoner hvor ansatte må arbeide opp mot 24 timer i strekk var intensjonen da Arbeidsmiljøloven ble laget. Ved siden av det rent jobbmessige, vil jeg tro at slike arbeidsbelastninger som er beskrevet i leserinnlegget gir en voldsom belastning på familien. Jeg mener at ingen er stridsdyktig etter en våkenperiode på 50 timer, sier Indsetviken. Han viser til at søknader fra andre yrkesgrupper om å arbeide i lengre skift enn 12 timer normalt ikke aksepteres av Arbeidstilsynet. Politimester Svein Opsahl har ikke vært tilgjengelig for kommentar. redaktor@politiforum.no STOPP: Arbeidstilsynet vil ikke akseptere politiets bruk og forskriften av Arbeidsmiljøloven når vaktlistene lages. APRIL 04 2005 t POLITIFORUM t 7

nyheter negativ til sprøyterommet Første steg mot legalise Ordenssjef Karsten Fossum ved Grønland politistasjon er ikke i tvil om hva han mener om sprøyterommet i Oslo sentrum. Han misliker det sterkt. AV THOMAS BERG Sprøyterommet er et bra tilbud til de aller mest slite misbrukerne, sier Karsten Fossum. I et brev fra Riksadvokaten kommer det frem at det er en betydelig utfordring for politiet i de byer hvor det etableres sprøyterom å finne frem til en fornuftig håndhevingspraksis. Det har, som kjent, vært betydelig motstand i politiet mot å opprette sprøyterom. Men norsk politi er, og skal være, lojal mot de beslutninger politiske myndigheter til enhver tid treffer. Problemene for politiet blir dermed: Når har de lov til sjekke personer i og rundt sprøyterommet. Spørsmålet som må stilles er. Kan hvem som helst gå rundt med heroin på lomma uten å bli tatt? Vi er lojale mot de beslutninger som de politiske myndigheter til enhver tid treffer. Men vi vil naturligvis slå ned på synlig kriminalitet i området, sier Fossum. Lojale I brevet fra Riksadvokaten kommer det videre frem at grensen for straffritak går således ved dørstokken. Selv om oppbevaring av en brukerdose heroin er straffbart umiddelbart utenfor sprøyterommet, ville det være illojalt om politiet rutinemessig tok oppstilling utenfor slike steder for derved å kunne ransake personer på vei inn. På den annen side skal det selvsagt ikke være nok straffrihet at man hevder å være på vei til sprøyterommet. Nye tall viser at det i dag er 191 registrerte brukere av sprøyterommet. Av disse kommer mellom 40 og 50 prosent utenbys fra. I tillegg har et sted mellom 40 og 50 personer som ingen visste var misbrukere brukt sprøyterommet. FOTO: THOMAS BERG Når vi ser at det kommer studenter og vanlige mennesker i jobb som setter seg et skudd før de går på forelesning eller på arbeid, kan man begynne å lure på hvilken betydning sprøyterommet har, sier Karsten Fossum. Leder for sprøyterommet, Sindre Ringvik, sier han ser utfordringen som politiet nå står overfor. Men politiet får innsyn i hvilke brukere som er registrerte her hos oss. Dessuten har politiet ofte en god oversikt over hvem som er brukere siden de har god kjennskap til heroinmiljøet i byen, sier Sindre Ringvik. I FRED: Her kan brukerne komme og sette inn heroindoser i fred, sier leder for sprøyterommet, Sindre Ringvik. Fem land I Europa er det kun fem land som har innført sprøyterom. I tillegg til Norge har Sveits, Nederland, Tyskland og Spania gått til det skrittet å gi narkomane et sted å sette sine skudd i ro. Skiftleder ved ambulansetjenesten Oslo/Akershus, Trond Boye Hansen, er personlig skeptisk til opprettelse av sprøyterommet, men hans arbeidsgiver, Ullevål sykehus, vil ikke ha noen mening om saken. Men tall viser at etter Plataaksjonen i fjor har utrykningene gått kraftig ned. Vi visste at utrykningene ved 8 t POLITIFORUM t APRIL 04 2005

nyheter barn og ungdom ring plata ville gå ned etter stengningen. Men vi kunne forventet at vi fikk de samme utrykningene tilbake men på andre steder i sentrumsområdene. Det skjedde aldri. Det kan tyde på at misbrukerne, tross alt, nå har en bedre livskvalitet eller et mer forsiktig rusmønster. Tidligere ville ryktene ha det til at hvis du var på plata var det bare å stå på med rus fordi du ble funnet og ambulansen var nære. Per i dag har vi ingen dokumentasjon på om dette var riktig eller galt, sier Trond Boye Hansen. thomas.berg@politiforum.no FOTO: THOMAS BERG Vil ha egen gatepatrulje for barn I all hemmelighet arbeider ledelsen ved Grønland politistasjon med å opprette en egen gatepatrulje for å bekjempe narkotikaproblematikken blant barn og ungdom under 18 år i Oslo. AV THOMAS BERG Etter at URO-patruljen ble lagt ned i fjor, har stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland politistasjon satt ned en arbeidsgruppe som jobber med å få i gang en egen gatepatrulje med fokus på unge som befinner seg i faresonen med tanke på rus og narkotika. Bare i januar var vi i kontakt med 84 barn (fra Eika og sørover mot Oslo S) og unge under 18 år, hvorav 25 prosent var tatt for mistanke, bruk, besittelse og omsetning av stoff. Den yngste var en jente på 12 år. Fortsetter denne utviklingen, vil vi ende langt høyere enn tidligere år, sier ordenssjef ved Grønland politistasjon, Karsten Fossum og fortsetter: Derfor ønsker vi å sette fokus på denne aldersgruppen. I dag har vi åtte mann som arbeider på heltid, men om vi får det slik vi ønsker og håper, vil vi ha en hel patrulje som bare jobber med denne målgruppen. Det er liten tvil om at politiet i Oslo ser nødvendigheten av å opprette en egen gatepatrulje for å forhindre at unge havner på skråplanet. Tett samarbeid med skolene i nærmiljøene blir et stikkord for å lykkes. Vi er helt avhengig av å spille på lag med skoler og ikke minst foreldre. Spesielt foreldre blir en viktig samarbeidspartner for oss i opprettelsen av denne patruljen. Målet er å få unge til å slutte å bruke narkotika for derigjennom å få redusert markedet, sier Karsten Fossum. INITIATIV- TAKERE: Kåre Stølen (til høyre) og Karsten Fossum står bak forslaget om en gatepatrulje for barn og ungdom under 18 år. Plataaksjonen Etter den mye omtalte Plataaksjonen i fjor sommer, som politiet beskriver som en suksess, har det tunge rusmiljøet flyttet seg fra plata og opp til Skippergata. I tillegg er det opprettet et eget sprøyterom som ligger i Tollbugata. Våre tall for januar i år sammenlignet med i fjor viser en kraftig økning i antall pågripelser blant barn og ungdom under 18 år. I 2003 var tallet 36 og i 2004 29, mens det så det i januar i år ble pågrepet rundt 20 personer, sier Karsten Fossum. En av hovedgrunnene til dramatiske stigningen er en bevisst satsing på å få barn og ungdom under 18 år ut av det harde narkomiljøet. Vi kan også lese ut ifra tallene at det er en reduksjon i antall personer som kommer utenbys fra og inn til hovedstaden etter at innsatsen mot rusmiljøet i sentrum ble trappet opp, sier stasjonssjef ved Grønland politistasjon, Kåre Stølen. Foreløpig er forslaget fra Grønland politistasjon om å opprette en egen gatepatrulje kun på arbeidsgruppenivå. Men de ønsker å få prosjektet opp å stå så fort som mulig. Spørsmålet er selvsagt økonomi. Mange aktører Leder ved Uteseksjonen i Oslo, Astrid Pettersen, roser arbeidet politiet gjør på forebyggende arbeid, men hun stiller et spørsmålstegn ved en eventuell opprettelse av en egen gatepatrulje for barn og ungdom under 18 år. Antall aktører i Oslo sentrum begynner å bli mange, og jeg lurer på om det kanskje kan bli for mange for de unge å forholde seg til, sier Astrid Pettersen. thomas.berg@politiforum.no APRIL 04 2005 t POLITIFORUM t 9

nyheter samarbeid politi og kommune SOM DAG OG FOTO: OLE MARTIN NÆSS STORE FORSKJELLER: Et lyst og trivelig rom med vindu ved Kong Carls Johans Arbeidsstiftelse er langt mer fristende enn en mørk og steril glattcelle i et fengsel. Politiet i Trondheim har funnet ut at det går an å gi personer som befinner seg i vanskelige situasjoner et annet tilbud enn fyllearresten. Som for eksempel en seng. AV THOMAS BERG I Trondheim har politiet startet et samarbeid med Trondheim kommune for å ta vare på de svakeste i samfunnet, personer med rus og psykiske problemer. Resultatet er at det er opprettet egne nødplasser for psykisk syke. Dette dreier seg om de svakeste i samfunnet og hvis vi kan gi de en seng, gjør vi garantert hverdagen deres enklere, sier sjef ved Sentrum politistasjon i Trondheim, Ove Sem og fortsetter: Vi har ca. 1000 tilfeller i året som plasseres i arrest som skyldes rus og/eller psykiatri hvor det ikke er noe straffbart inne i bildet. Disse 1000-tilfellene utgjøres av rundt 75 personer, siden flere er gjengangere. Ikke noe alternativ Så langt har prosjektet høstet mye ros, både fra kommunen og fra andre politidistrikt i landet. I hovedsak dreier dette seg om mennesker ILDSJEL: Ove Sem brenner for å hjelpe de svakeste menneskene i samfunnet. FOTO: NINA TRANØ LETH-OLSEN som ikke har det godt og som sliter med rus og psykiske problemer og som ikke har gjort noe straffbart. Glattcelle er ikke noe alternativ for denne målgruppen. Derfor har vi opprettet 23 kriseplasser fordelt i Trondheim by som skal ta hånd om disse menneskene. For det er liten tvil om at denne gruppen trenger omsorg og ikke en glattcelle, sier Ove Sem. Sem håper nå tilbudet kan fange opp personer som i utgangspunktet ville gjort lovbrudd i ren fortvilelse og i verste fall alvorlige kriminelle handlinger. Klare mål Ove Sem håper nå Trondheim kan fremstå som et foregangsdistrikt når det gjelder å samarbeide mellom psykiatri og politi. Sem har allerede høstet mange godord fra andre 10 t POLITIFORUM t APRIL 04 2005

nyheter NATT FOTO: NINA TRANØ LETH-OLSEN Et verdig tilbud For mange personer med psykiske problemer vil en glattcelle bare gjør vondt verre. Derfor er samarbeidet mellom Trondheim kommune og politiet gull verdt. politidistrikt. Både Bergen og Stavanger har uttalt stor interesse for prosjektet. Tilbakemeldingene fra både brukere og pårørende har vært over all forventning, bekrefter Sem. Høyres justispolitiske talskvinne, Linda Hofstad, kjempet saken igjennom justiskomiteen før jul. Tidligere har det vært vanntette skott mellom rusomsorg, psykiatrien og politiet. Det har gjort det vanskelig å få til et samarbeid for disse personene. Isteden har vi hatt en uverdig situasjon der personer med rus- eller psykiske problemer skal sendes i fyllearresten, uttalte Hofstad til Adresseavisen i februar. Slik som systemet fungerer i dag, henter og transporterer politiet personene som befinner seg i målgruppen og overleverer de til kommunen. På denne måten blir alle personer journalført som igjen fører til en raskere saksbehandling. Videreutvikling Kommuneoverlege Helge Garåsen i Trondheim kommunene, synes samarbeidet mellom politi og kommune har fungert veldig bra så langt. Men han ønsker å videreutvikle tilbudet. Vi vil komme med et nytt tilbud i løpet av året som er mer rettet mot personer med psykiske problemer som trenger omsorg men ikke behandling, sier Helge Garåsen og legger til: I dag har vi et sted for kvinner og et for menn hvor de kan få en seng å sove i og hvor de kan få den omsorgen de trenger. FOTO: INN thomas.berg@politiforum.no AV THOMAS BERG Rådgiver i Trondheim kommune Boel Helgesen mener arbeidet som nå er innledet mellom kommunen og politiet vil være med på redde mange personer som befinner seg i en vanskelig situasjon. Dette samarbeidet gjør hverdagen både enklere, bedre og ikke minst mer verdig for de personene det gjelder, Boel Helgesen. Hun er ikke i tvil om at mange av personene som tidligere havet i fyllearresten nå får et mer verdig tilbud på grunn av det tverrfaglige samarbeidet i Trondheim. Mange av disse personene er kjente for oss. Nå gir vi de muligheten til å få en seng, et rom med vindu, litt mat, en dusj og ikke minst noen å prate med. For det er en jobb politiet verken skal eller kan gjøre. Helgesen mener bestemt at fyllearresten ikke er noe alternativ for personer med psykiske problemer. Et sterilt, mørkt rom uten vinduer er nok til å knekke ethvert menneske som har psykiske problemer. Vi prøver å motivere personene til å komme seg ut av den vanskelige situasjonen som de befinner seg i. Mange er bostedsløse og vi hjelper de til å komme seg bort fra gata og inn i leiligheter. Motivasjon er et nøkkelord i denne sammenhengen, sier Boel Helgesen. Personer som trenger omsorg Hallgeir Stokken er seksjonsleder ved Sentrum politistasjon i Trondheim, og han mener samarbeidet mellom politi og kommune har fungert bra. Han er heller ikke i tvil om at denne gruppen mennesker trenger omsorg som ikke politiet kan gi dem. Kommunen gir disse menneskene en annen oppfølging enn det vi kan. Vårt fokus fremover, er å videreutvikle tilbudet til å bli så bra som mulig. Allerede i mai skal vi ha et møte med psykiatrien her i Trondheim. Hva som kommer ut av det, er for tidlig å si noe om. Men at vi er i konstant dialog for å gjøre tilbudet enda bedre, er sikkert. Arbeid over grenser gjør at det blir lettere å sette tiltak ut i livet, sier Hallgeir Stokken, og legger til: Drømmen er at dette tilbudet blir så bra at andre distrikt kopierer prosjektet. APRIL 04 2005 t POLITIFORUM t 11

nyheter kvinne med tæl Sikter HØYT Det skal blåse litt rundt ørene på deg selv om du er kvinne. Andrea Høiseth er den første kvinnelige studentrådslederen ved Politihøgskolen. Men hun har ingen planer om å gi seg med det. Drømmen er å skrive seg inn i historiebøkene som kvinnelig toppleder i Nye Kripos. AV THOMAS BERG I forrige nummer av Politiforum skrev vi om Gro Smedsrud som etterlyste kvinnelige ledere i politiet som skulle stikke seg frem og markedsføre seg på en langt bedre måte enn hva de gjør i dag. Smedsrud ønsket å gi et lite spark i baken til kvinner som ville komme seg opp og inn i ledende stillinger. For som hun uttalte: Det nytter ikke å vente på at stillingene skal komme løpende til deg. Du er nødt til å gjøre noe med det selv. Kvinner må selge seg inn på en bestemt måte og de må skjønne at det ikke er farlig å stikke seg frem. Det skal blåse litt rundt ørene på deg selv om du er kvinne, sa Gro Smedsrud. Andrea Høiseth er akkurat det Smedsrud er på utkikk etter. En ung kvinne som tørr å stikke seg ut og si sine meninger. Den kvinnelige studentrådslederen snakker mye, fort og gestikulerer når hun blir ivrig. Noe hun er nesten hele tiden. Kanskje jeg skal ta en telefon til Gro Smedsrud for å vise litt initiativ. Aller helst vil jeg jobbe i Oslo, forklarer Andrea Høiseth. Store fremtidsplaner At Andrea Høiseth er en kvinne med bein i nesa er det liten tvil om. Aller helst vil jeg inn i Nye Kripos. Det har alltid vært en drøm. Jeg ønsker å gjøre noe mer enn bare å være kvinne i politiet. Jeg er ikke en typisk person som sitter stille og venter. Jeg blir fort engasjert i saker, samtidig som jeg ønsker å hjelpe andre. Derfor er stillingen som studentrådsleder et viktig springbrett for meg. Vi har hele tiden mye å gjøre. Og det blir mye arbeid utenom skolen også, sier 24-åringen. Tidligere i høst tok Andrea Høiseth ti vekttall i organisasjon og ledelse, ved siden av skolen. I tillegg har hun også befalsutdanning fra Hæren. Visjoner 6. april var det arbeidslivsdag ved Politihøgskolen i Oslo. Frem mot den dagen hadde Andrea og resten av studentstyret jobbet dag og natt for å få ting på plass. Det var mye storfint besøk på skolen denne dagen og politidirektør Ingelin Killengreen var også tilstede. En av de viktigste sakene som studentrådet nå jobber med, er at alle som begynner ved Politihøgskolen må være sikkerhetsklarert. Mange av studentene har vært skeptiske, men Høiseth mener det er naturlig at studentene er sikkerhetsklarert på grunn av den sensitive informasjonen de får gjennom skoleårene. Som studenter har vi tross alt tilgang til mange sensitive opplysninger. Ragnar Auglend (tidligere rektor ved PHS red. anm) støttet oss i denne saken, sier Høiseth. Assisterende sjef ved Politihøgskolen, Johan Brekke, sier at de støtter forslaget til studentrået. Vi vil i nær fremtid sende brev til PST, Politidirektoratet og Justisdepartementet for å høre om forslaget om sikkerhetsklarering av studenter ved skolen er innenfor eller utenfor loven, sier Johan Brekke. thomas.berg@politiforum.no SIER HVA HUN MENER: Andrea Høysteh leser forrige nummer av Politiforum hvor Gro Smedsrud anbefaler unge kvinner i politiet å stikke seg mer frem. 12 t POLITIFORUM t APRIL 04 2005

nyheter notiser Dørum med jubileumsgave Politiets sambandshistorie I anledning av at Politiets Fellesforbund som fagforening fyller 100 år i år, overrakte justisminister Odd Einar Dørum en gave til PF leder Arne Johannessen. AV OLE MARTIN MORTVEDT Rammen var symbolsk i den forstand at gaven ble delt ut under Justisdepartementets politirolleseminar. Politirollen skal som kjent opp til debatt i Stortinget senere i år. At justisministeren valgte denne rammen til å dele ut jubileumsgaven tolkes som at han vurderer PF som en viktig partner i debatten om hvordan politiet skal formes i årene som kommer. Gaven var et eget seminar kalt: Skulder ved skulder og innholdet skal være Helse Miljø og Sikkerhetsutfordringer i politiets arbeid. PF jubilerer ved å reflektere, sa Dørum da han overrakte FOTO: THOMAS BERG GAVE FRA MINISTEREN: Justisminister Odd Einar Dørum markerte at PF er 100 år i år med en egen jubileumsgave som her overrekkes til leder av Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen. gaven til Johannessen. PF-lederen repliserte at det var en flott gave det å få lov til å utvikle seg. Jeg setter stor pris på at vi har en justisminister og en politidirektør som er opptatt av samarbeid og som har en god rolleforståelsen, sa Johannessen tilbake. Politiforum retter Politiforum viser til artikkel i forrige nr (nr 3/2005) vedrørende vernevester. I artikkelen står det: Fordi Tetranikes 1991-årsklasse opplevde gjennomskyting i panelet for Politioverbetjent Magnar Skaret fra Sør-Trøndelag politidistrikt skal skrive bok om politiets sambandshistorie. Tidsperspektivet for en utgivelse er satt til utgangen av 2005. Arbeidet er påbegynt og det foreligger en del stoff allerede, men fortsatt savnes historie og bilder fra politidistriktene. I denne omgang søkes det støtte fra foreningens medlemmer om de kjenner historiske oversikter, årbøker, politidistriktenes historie, kommunenes historie som omhandler politiets samband. Her er det snakk om alle former for samband fra signalfløyte, signalflagg, telegraf til moderne satellittkommunikasjon til politienheter i utenlandsoppdrag. Dersom noen har muntre eller spesielle sambandshistorier er også dette av interesse. I tillegg til skriftlig materiale er også bilder svært interessant, og da bilder av for eksempel sambandsmidler i bruk både fra eldre og nyere tid fra den daglige tjeneste ute, i felten, sambandssentralen og vekslere i politi- og lensmannsetaten. Det kan nevnes at mye av tidligere benyttet sambandsutstyr for politi- og lensmannsetaten er lagret ved Norsk Rettsmuseum (NRM) i Trondheim. samtlige ti eksemplarer (...) Dette er feil. Det riktige er at Tetranikes 1991-årsklasse opplevde gjennomskyting i panelet for ett (1) eksemplar. Vi beklager feilen. Kikkut Foto: Samfoto Registrer sykkelen din på www.falcksykkelregister.no Ring Tlf.: 815 68 112 Send SMS til 1960: sykkel<rammenummer sykkeltype navn adresse fødselsdato> Sykkelregister www.falcksykkelregister.no sykkel@falcksykkelregister.no Tlf.: 815 68 112 Faks: 23 00 42 02 APRIL 04 2005 t POLITIFORUM t 13

nyheter ett år siden NOKAS-ranet Minnestund over to av våre kollegaer Tirsdag 5. april 2005 var foajeen ved Politihuset i Stavanger stedet for en minnestund over drapene på to kollegaer ved Stavanger politistasjon. Arne Sigve Klungland som ble skutt under NOKAS-ranet for ett år siden og Arne Andreas Meland som ble skutt under tjenesteoppdrag 28. mars 1990. AV ROAR HENRIKSEN Høytid, ærbødighet og stolthet preget arrangementet hvor pårørende til Klungland og Meland, samt kollegaer, venner, justisminister Odd Einar Dørum, assisterende politidirektør Vidar Refvik, ordfører Leif Johan Sevland og forbundsleder Arne Johannessen deltok. Stavanger politiets musikkorps åpnet minnestunden med to melodier hvoretter stasjonssjef Henry Ove Berg ønsket alle hjertelig velkommen. Sangeren Randi Tytningsvåg sang deretter en egen komponert melodi. Hun fikk inspirasjon til melodien fra reportasjen i Stavanger Aftenblad i anledning Arne Klunglands begravelse for ett år siden. Hun hadde merket seg at hat og hevn ikke var aktuelle begreper etter denne tragiske hendelsen. Etter sangen hilste justisminister Dørum. Han kom til minnestunden for å vise at det norske samfunnet måtte stille opp, og vise at det går en grense for hva som aksepteres. Han berømmet politiet for den sinnsro som var vist i en slik vanskelig situasjon, og den tyngde og respekt dette hadde medført. Videre fortalte han hvordan Klungland få uker før han ble drept, hadde lært han hva det betyr å ha kontakt med ungdom før de mister fotfeste. Justisministeren var også inne på at politiyrket kan kreve livet av en tjenestemann, og at samfunnet må vise respekt for politiet. Til slutt uttrykte justisministeren takknemlighet for å oppleve den styrken som politiet hadde i en slik tragisk hendelse. Ordfører i Stavanger, Leif Johan Sevland minnet om at 5. april var en spesiell dag for byen. Det var mange i byen som tenker på de som jobber i politiet, og det er viktig å ære de som ofrer livet. Ordføreren var imponert over politiets arbeid i året som har gått. Han ville at byens sentrum skulle tas tilbake og byens borgere fortsatt skulle føle seg trygge og vite at politiet stiller opp, og at noen faktisk har ofret livet for dette. Han har stor respekt for den jobben politiet gjorde og uttrykte at han var svært godt fornøyd med politiet. Forbundsleder Arne Johannessen var inne på at politiyrket var et farlig yrke. Det viste drapene på både Meland og Klungland. Siden andre verdenskrigen har 14 personer mistet livet under tjeneste i norsk politi. Fire av disse har vært ved Stavanger og Sandnes politistasjon. Drapet på Klungland viser at en slik tragedie rammer hele politi- Norge. Vi vet at yrket kan være forbundet med stor risiko men vi må også føle at samfunnet stiller opp, sa PF-lederen. Han uttrykte stolthet over måten familiene håndterer tragedien på. Han var også stolt av å være i et politi som selv, når det blir rammet av en slik tragedie, samtidig kan gjøre jobben sin. På veggen like ved inngangsdøren er det hengt opp bilder av Meland og Klungland og et kunstverk i glass. Kunstverket uttrykker Trygghet og Omsorg. Dette ble avduket under en fanfare av kollegaer fra Klunglands 6. divisjon og hundeseksjonen. Deretter ble de to kollegaene minnet med ett minutts stillhet. Assisterende politidirektør Vidar Refvik overrakte politiets hedersmedalje til Aslaug Klungland, på vegne av sin avdøde mann. Hedersmedaljen består av stor og liten medalje, salat og diplom. Minnestunden i Stavanger ga rom for ettertanke og omsorg, og var en god og viktig stund for pårørende og mange kollegaer. Vi har nå et varig sted hvor også publikum blir minnet om hvilke pris to av våre kollegaer har måttet betale for å sikre det samfunnet vi arbeider for å opprettholde. TAKK: Assisterende politidirektør Vidar Refvik overrakte politiets hedersmedalje til Arne Sigve Klungland post mortèm til fru Klungland. 14 t POLITIFORUM t APRIL 04 2005

nyheter nødnett-prosjektet Ber om en problemfri fremdrift Alt går etter planen med det nye nødnettet. Men Tor Helge Lyngstøl kan ikke love at det ikke oppstår konflikter à la det som skjedde i Sverige da en leverandør ikke nådde opp i konkurransen og gikk til rettssak. Resultat: Kraftig forsinkelse. FOTO: THOMAS BERG AV THOMAS BERG Vi har lært av andre land og gjør alt vi kan for å håndtere alle søkere likt. For vi er svært opptatt av at Staten skal fremstå som en seriøs og ryddig kjøper, sier prosjektleder for Nødnettsprosjektet, Tor Helge Lyngstøl. Men Lyngstøl mener å ha sikret seg godt mot at nettopp slike episoder som i Sverige skal inntreffe. For han vet at det er en stor kontrakt som er verdt mye penger. Vi har en prosess som skal sørge for at alle svar blir behandlet på en best mulig måte og alt blir dokumentert og satt inn i databaser. På denne måten kan vi, og leverandørene, være trygge på at fremdriftsplanen bli opprettholdt, forsikrer Lyngstøl. Åpen prosess I stortingsproposisjonen om nødnettet oppgis en kostnadsramme på svimlende 3,6 milliarder kroner. Og Lyngstøl forstår at det er viktig for leverandørene at søknadene blir behandlet på en best mulig måte. Hvis det er leverandører, som ikke når opp i konkurransen, og som ber om å få innsyn i rapportene om hvorfor de ikke kom videre, vil de selvsagt få det. Vi ønsker å ha en åpen og veldokumentert prosess for å forhindre skandaler à la det som skjedde i Sverige, poengterer Lyngstøl. Han vil ikke gå inn på hvilken av leverandørene som ligger best an, men går så langt som å si at det er meget høy kvalitet på søknadene som er levert inn. Dagfinn Sjøvik i Nokia, vil ikke kommentere hva han tror om muligheten til å vinne den store kontrakten, men ønsker heller å snakke om kvaliteten på sine tjenester. Vi var hovedleverandør til piloten i Trondheim som har fått mye skryt. I tillegg har vi fem år i Norge på Tetra. Det beviser at vi har levert kvalitet før og at vi kan gjøre det igjen. Men om det er nok, får vi vente og se, sier Dagfinn Sjøvik i Nokia, som samarbeider med T Connect og Telenor. Viktig for politiet Men Tor Helge Lyngstøl vil gjerne se fremover. Fremover mot det han tror I GOD TRO: Tor Helge Lyngstøl lover god dekningsgrad på det nye nødnettet. blir et nødnett som blir ekstremt viktig for politiet. For politiet håper vi at et effektivt og godt samband vil gi en enklere og tryggere hverdag. For å sikre at rett system velges skal 15 personer fra politi-, brann- og helseetatene få sentrale plasser i prosjektet med tanke på å evaluere tilbudene som kommer inn. Det er spesielt nødvendig at brukerne selv evaluerer funksjonalitet og brukervennlighet som tilbys radiobrukerne og brukerne på operasjonssentralene. Det er de som skal bruke dette nødnettet og vet hvor skoen trykker. Har dere alt under kontroll nå? Jeg ser det ikke utenkelig at det vil komme klager, men vi gjør mye for å forebygge det. Og så håper jeg at folk blir positivt overrasket. Dekningsgraden vil bli en helt annen enn tidligere, og dette vil forenkle og trygge hverdagen til politiet betraktelig, konkluderer Tor Helge Lyngstøl. thomas.berg@politiforum.no APRIL 04 2005 t POLITIFORUM t 15

nyheter datarot i politiet Politidirektoratet imøt e Avdelingsdirektør i Politidirektoratet Tore Lorentzen, som er IKT-sjef for politiet, er kritisk til Politiforums fremstilling av datasituasjonen i politiet. Faktisk har POD på kort tid fått til mye innenfor en rimelig kostnadsramme, hevder han. Og POD har god kontakt med viktige brukere av politisystemene. AV OLE MARTIN MORTVEDT Kritikken mot politiets dataløsninger og struktur var rettet mot at mange systemer ikke kommuniserer med hverandre, og at flere enheter hver for seg utviklet dataprogrammer for å løse akutte problemer. I tillegg blir det også rettet kritikk mot POD for måten de involverer brukerne i forhold til hvilke dataprogrammer politiet trenger. En er nødt til å se på forhistorien for å forstå dagens situasjon. Det er urimelig å gi POD ansvaret for hva som er gjort på datasiden i norsk politi lenge før POD ble etablert i 2001. I forbindelse med OL på Lillehammer i 1994 ble det tatt initiativ til, utviklet og anskaffet en rekke ulike dataverktøy av enkeltpersoner som hadde interesse for IKT og som hadde romslige budsjetter. Hensikten var gjenbruk i politiet etter OL. Dette er 11 år siden, og brukermedvirkningen var for en stor grad fraværende, sier Lorentzen. I steinalderen I 2001, kort tid etter at Politidirektoratet ble etablert, ble Bestillergruppens spesifikasjon av satsingsområder og IKT-tiltak for politiet presentert for POD. Forslaget hadde en tilnærming til problematikken som blant annet ikke tok hensyn til at politiet på det tidspunktet manglet muligheten til å sende og motta e-post, verken hadde et felles intranett eller tilgang til Internet, og hvor for eksempel webbaserte løsninger rettet mot publikum ikke var nevnt. Det var nesten som å komme til steinalderen, sier Lorentzen som begynte i POD i 2001. Det kan ikke forventes at brukere som er opptatt av å få løst de daglige problemene på grunnplanet i politiet skal tenke helhetlig og strategisk. Heller KRITISK: Jeg reagerer på at POD blir holdt ansvarlig for hva som skjedde på datasiden i Norsk politi lenge før POD ble etablert. Nå har vi fått politiet ut på nett, og nye forbedringer kommer utover året, sier Tore Lorentzen, avdelingsdirektør i POD og IKT-sjef for politiet. ikke at de skal prioritere høyt det behov som brukere utenfor etaten måtte ha for samhandling og datautveksling med politiet dette er oppgaver som er lagt til POD. POD består blant annet av mange tidligere politifolk som kjenner politiet godt. I tillegg har vi nær kontakt med politimestere og sjefene for særorganene, og ikke minst Politiets Data og Materielltjeneste (PDMT) som også har oversikt over IT-behovene i etaten. Gjennom dette mener vi at vi fanger opp de store linjene og har godt kjennskap til utfordringene innenfor IKTområdet. Når det skal utformes kravspesifikasjoner for konkrete løsninger, skjer dette i arbeidsgrupper med tung brukerdeltakelse. Derfor blir det feil å påstå at vi ikke har brukermedvirkning, fastslår Lorentzen. Han viser til PODs IKT strategidokument for etaten for perioden 2003-2007, hvor struktur og visjoner for fremtiden er trukket opp, og han anbefaler kritikerne å lese dette grundig. Strategien skal for øvrig revideres i En er nødt til å se på forhistorien for å forstå dagens situasjon. samarbeid med PDMT i løpet av våren. Et konkret eksempel på gevinst basert på PODs overordnede strategi er den digitale kartløsningen Geopol som verktøy for operativt politiarbeid, sier Lorentzen. Geopol ble anskaffet høsten 2002, etter en kravspesifikasjon som brukere fra etatens ulike virksomhetsområder var med på å utarbeide. I første fase ble tilgang til distriktenes operasjonssentraler prioritert. Det var gjennom politireformen og opprettelsen av operasjonssentraler avdekket manglende geografisk lokalkunnskap hos de ansatte i operasjonssentralene. I ettertid har Geopol blitt et viktig mottakselement av nødanrop og utløste mobile voldsalarmer. Det pågår nå arbeid for å integrere Geopol og PO i politiets masterløsning, noe som vi geografisk visualisering av alle PO-oppdrag, sier Lorentzen. Østfold politidistrikt har siden 3. januar 2005 vært pilotdistrikt for posisjonsrapportering fra politiets 16 t POLITIFORUM t APRIL 04 2005

går kritikken «Interpol» for Internett Fem land med nettverk Spania, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia vil ha et eget antiterrororgan som skal spore opp kriminell virksomhet på nettet. Organisasjonen kan være begynnelsen på et slags Interpol for nettet, der hovedoppgaven blir å spore opp forbrytere som benytter nettet i sin virksomhet. Møtes i Granada Innenriksministrene i de fem landene møttes i mars i den spanske byen Granada for å legge grunnlaget for den nye politiorganisasjonen. Organisasjonen skal gjøre det smidigere å utveksle data som kan føre til at terrorister med planer om aksjoner i de enkelte landene kan avsløres og dømmes. Kilde: BBC kjøretøy. Hensikten med posisjonsrapportering er å vise patruljenes posisjon og status i Geopol i operasjonssentralen. Dette vil gi bedre sikkerhet for egne mannskaper og sikrer også en mer effektiv ressursutnyttelse. I løpet av året vil denne løsningen være tilgjengelig for alle landets politidistrikt. Meningsløst Lorentzen er kritisk til at det i politiet er flere forskjellige enheter som utvikler dataprogrammer utenfor masterløsningen for eget bruk. Til nå har vi akseptert lokale løsninger så lenge de ikke influerer på våre sentrale systemer. Men det er helt meningsløst at det i politiet er forskjellige enheter som utvikler egne og ofte de samme IT- løsninger. Vi må unngå dette, og vi må ha en grundig tenkning i etaten rundt hvordan vi skal løse særbehov som for eksempel et stort politidistrikt må ha for å arbeide effektivt. Når vi har begrenset med penger til å drive datautvikling, blir det spesielt å se at enkelte politidistrikter selv har penger å bruke på dette. Fornøyd med politiet på nett Lorentzen er mer opptatt av å rette fokus mot at politiet kom på nett etter en forholdsvis kort periode og med en viss intern motstand. Mange var skeptiske til at politiet skulle koble seg til Internet, og åpne seg med mulighet for e-post med omverdenen. Men samfunnet krever mer tilgang til politiet, og politiet må være der folk er, også når det gjelder elektroniske nettløsninger. Nå har vi fått politiet ut på nettet. Det er et viktig verktøy som vi sammen med brukerne i etaten skal utvikle videre. Og jeg har store forventninger til at politifolkene nå skal få mobile dataløsninger som gjør det mulig å få tilgang til samme IT-systemer i blant annet bilene som de har på kontoret. Dette vil minske presset på Operasjonssentralen, og det vil gjøre informasjonstilgangen ved operativ tjeneste enda bedre, konkluderer Lorentzen. redaktor@politiforum.no APRIL 04 2005 t POLITIFORUM t 17

nyheter sikkerhet på cella Digital sikkerhet forhindrer dødsfall I POLITIARRESTEN Bilder, lydopptak og toveiskommunikasjon med arrestantene vil gjøre landets sentralarrester langt tryggere. AV STIG KOLSTAD Nå er den tekniske løsningen endelig på plass, etter gjentatte utsettelser. Planen var å innføre løsningene innen utgangen av 2003, men prosjektet måtte utsettes før endelig leverandør ble valgt. Mange dødsfall Målet med ny type cellekommunikasjon er å unngå at arrestanter dør på politicellene. 38 døde på cellene i løpet av en tiårsperiode fra 1992, hvorav hver fjerde døde allerede innen den første timen på cella. PHS har piloten til gjennomprøving, og vi har skrevet rammeavtale med Nor Security, sier Knut Henriksen i Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) til Politiforum. Dødsfallsstatistikken på politicellene var årsaken til at POD i 2002 nedsatte en prosjektgruppe ledet av politimester Ole Petter Parnemann. Målet var at utvalget skulle forsøke å komme frem til alternative løsninger som raskt skulle settes ut i praksis. Det er spesifikasjoner definert i rapporten fra utvalget som danner grunnlaget for kravspesifikasjonene til fremtidens celleovervåking. Politiet i flere byer ble på bakgrunn av dødsfallene sterkt kritisert for manglende kontroll og tilsyn med arrestantene, og det manuelle tilsynet ble kraftig skjerpet. I dag kontrolleres arrestanter minst hvert 30. minutt, noe som heller ikke er optimalt for arrestanter med alvorlige helseproblemer. I fremtiden kan det gå mot færre manuelle kontroller, men med lyd og bildeovervåking. Hører pusten Med det nye systemet overvåkes arrestantene hvert minutt, og politiet kan på sine operasjonssentraler høre arrestantene puste. Det overføres også bilder, samt at OPSen kan ha toveis samtale med arrestantene. Alle celler i en sentralarrest skal ha lik løsning. Den skal bestå av kamera, cellepanel og mikrofon for å detektere om arrestanten puster. Selv til politiets nybygg eksisterer det kun krav til bør når det gjelder bruk av kamera og lyd fra celler. I mange politidistrikt er lyd og over- FOTO: STIG KOLSTAD KLART: Dette er monitorløsningen som kommer til landets operasjonssentraler. Den første er til uttesting på PHS, og student Bjørn Gunnar Nysæter studerer cellene sammen med prosjektleder Knut Henriksen. Mer kvalitet hos Nye Kripos HAPPY: Næringsminister Børge Brende og laboratoriesjef Terje Kjeldsen i Nye Kripos er fornøyd med at Nye Kripos kan dokumentere internasjonal standard på laboratoriearbeid. 18 t POLITIFORUM t APRIL 04 2005 FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Nye Kripos legger mye arbeid i å dokumentere høy kvalitet. Det holder ikke lenger å kun si at det er Nye Kripos som har gjort jobben. Nå skal kvaliteten dokumenteres etter internasjonale IS0 standarder. AV OLE MARTIN MORTVEDT Næringsminister Børge Brende overrakte i slutten av mars en akkredittering på vegne av Norsk akkredittering til ny sjefen på Nye Kripos, Odd Olsen Ingerød som bevis på at et lengre kvalitetssikringsarbeide hadde båret frukter. Nå er laboratoriet godkjent etter internasjonale kvalitetsstandarder for påvisning av brennbare vesker i brannrester. Gjennom dette forplikter Nye Kripos seg til å gjennomføre analyser i henhold til standarden hva gjelder både saksbehandlingstid og analyser. Dette skal være et bidrag til rettsikkerheten, og bedre arbeidet som legges frem i retten, sa Olsen Ingerød da næringsminister Brende gjestet Nye Kripos. Brende fremhevet behovet for å holde internasjonal kvalitet også på dette området for å skape tilstrekkelig sikkerhet. - Å finne

nyheter KORTLESER: Dette er en av kortleserløsningene som registrerer manuell inspeksjon på cellene. FOTO: STIG KOLSTAD FOTO: STIG KOLSTAD våking av celler innført, men på langt nær dekkes samtlige celler. Fra nå av blir det en betydelig bedret kvalitet og teknisk løsning på overvåkingen. Ny loggføring Det eksisterer heller ikke spesifikke krav til en sentral loggføring av de manuelle inspeksjonene som utføres i dag. Morgendagens system sørger for automatisk logging av fysiske inspeksjoner, som inntil videre må utføres i tillegg til kamera- og lydovervåkingen. Her er det mulig å tilpasse adgangskort som allerede benyttes på det enkelte politihus. Fordi PO i dag brukes til å registrere innbrakte/pågrepne, skal systemet integreres i dette. PO vil overføre navn, cellenummer og status direkte til Arrestkontrollsystemet. Første anlegg er planlagt i drift i Tønsberg i mai 2005. Mange distrikter er i gang med planlegging av den nye løsningen. Et realistisk mål er at alle sentralarrester har den nye løsningen i løpet av 2006, sier Knut Henriksen. stig.kolstad@politiforum.no CELLEUTSTYR: Boksen for toveiskommunikasjon (i forkant) blir innmurt i celleveggen. I midten er mikrofon som detekterer arrestantens pust, og i taket henger kameraet. brannårsaken på en akkreditert måte gjør at bevis kan legges frem over landegrensene. Dette er med på å vise hvordan Nye Kripos vektlegger kvalitet og rettssikkerhet, sa Brende i det han overrakte prisen. Sjef for laboratoriet, Terje Kjeldsen sa at det var et viktig arbeid som lå bak akkreditteringen, og at det var viktig å ivareta Kripos tradisjon for kvalitet. Og i bakgrunnen smilte kvalitetssjefen Nils Moe alltid på jakt etter å dokumentere at Nye Kripos virkelig leverer god kvalitet. redaktor@politiforum.no Ny hverdag for operatørene Ved å klikke i skjermbildet vil det dukke opp alternative menyer. Skjermbildet vil normalt være på en PC, men dette kan også kjøres på storskjerm på operasjonssentralen. Normalt vil operatøren ha et oversiktsbilde over alle celler som er belagt (splittet bilde). Løsningen er koblet mot PO, det vil kun være bilde og opptak fra belagte celler. Hva skjer når datasystemet er nede? Da skal cellene sjekkes manuelt som i dag, sier Henriksen. Hva vil det koste? Kameraer, mikrofoner, kortlesere, kabler og arbeid politiet står overfor betydelige utgifter til fremtidens celleovervåkingsutstyr. Et priseksempel PDMT har mottatt for Nordre Buskerud politidistrikts sentralarrest på Hønefoss, viser at politidistriktet må påregne tett opptil 1 million kroner for å overvåke sine syv celler. APRIL 04 2005 t POLITIFORUM t 19

nyheter 100 års-fest Tillit gjennom ansvar og engasjement I HUNDRE ÅR 26. og 27. mai braker det løs. Da feirer stort og smått i den justispolitiske verden Politiets Fellesforbund sin hundreårsdag. Feiringen er lagt til Sentrum Scene og konferansesenter i Oslo det gamle Arbeidersamfunnet der historien sitter i veggene. AV GRY JORUNN HOLMEN Vi ønsker helt klart å bruke denne hundreårsmarkeringen til å markere oss som en sterk fagorganisasjon og som en aktør å regne med i utviklingen av kriminalpolitikken. Vi har derfor valgt å konsentrere oss om noen få aktiviteter i jubileumsåret. Da kan vi til gjengjeld gjøre disse til gode arrangement som gjør oss synlige, sier lederen av Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen. Og forbundet vil uten tvil bli synlige i forbindelse med jubileumsmarkeringen i slutten av mai. Programmet viser at en stor del av de som betyr noe i den norske justispolitiske verden stiller. Som foredragsholder eller som kommentator, eller til festmiddag fredag kveld. Vi har valgt å skape en annerledes møteplass, der vi trekker oss selv litt tilbake disse dagene. Vi har laget temaer av det som er de store utfordringene i dag: narkotikaproblemene, organisert og grensekryssende kriminalitet, forbebygging og ledelse i etaten. Deretter lar vi andre overta. Fagpersoner både i og utenfor politi- og lensmannsetaten får komme med sine kommentarer til utfordringene, mens politikerne skal fylle ut med sine forslag til løsninger, sier forbundslederen. Annerledes møteplass Som avslutning på den faglige delen fredag blir det debatt om politirollen med blant annet justisminister Odd Einar Dørum, partileder Carl I. Hagen, leder av justiskomiteen Trond Helleland og andre nestleder Liv Signe Navarsete fra Senterpartiet. Dagbladet-journalist Eva Bratholm skal være debattleder. Deretter er det festivitas med tradisjonell festmiddag og underholdning ut over kvelden. Det er ikke tvil om at det er dette arrangementet som blir hovedbegivenheten i jubileumsåret. Men det er også flere ting som skal foregå. Vi ønsker blant annet å engasjere lokallagene våre i en politisk stafett som oppkjøring til høstens stortingsvalg. Metoden er å lage lokale møtepunkt mellom etaten og politikerne i form av for eksempel en lokal politisk debatt eller et bedriftsbesøk på politistasjonen. Målet er å skape forståelse og engasjement hos politikere også på lokalt nivå for viktige kriminalpolitiske saker fram mot valget, sier Johannessen. Bursdagskake og byste I tillegg skal alle medlemmer få mulighet til å feire sin egen fagorganisasjon med bursdagskake. Nøyaktig dato for dette vil være avhengig av hva som passer det enkelte lokallag, men startskuddet for kakespisingen går i slutten av mai. Vi kan også nevne at det skal avdukes en byste av politilovens far, Sigvard Larsen, på Lillehammer lørdag 21. mai. Larsen jobbet som politimann i byen. Bysten er utformet av kunstneren Nina Sundby og skal plasseres sentralt ved gågata i sentrum av byen. For alle som nå mener de gjerne skulle hatt mer kunnskap om PFs historie, iler vi til og forteller at det blir laget en CD-rom som presenterer høydepunktene fra de første 100 årene i PF. CD-rommen vil være ferdig i løpet av våren. Den vil bli sendt ut til alle medlemmene og andre interesserte. Delta i jubileumskonkurranse få gratis feiring i Oslo Hvis du nå har fått lyst til å reise til Oslo og delta i jubileumsarrangementet i slutten av mai, har du en sjanse her. PF har, i tillegg til dem som kommer på lokallagskvotene, satt av 20 plasser til medlemmer. PF dekker alle kostnader for disse 20. For å komme blant de heldige, må du gjøre følgende lille tankeekspriment og komme med forslag til løsning. Tenk deg en situasjon der du er justisminister og dermed har stor påvirkning på kriminalpolitikken i Norge. Alle typer kriminaliteten øker i samfunnet, og du opplever et sterkt press for å få gjort noe med situasjonen. Du takler presset greit, du har bakgrunn fra politi- og lensmannsetaten, vet hvor skoen trykker og har klare meninger om hva som må til for å redusere kriminaliteten i et samfunn som Norge. Hvilke tre konkrete og realistiske tiltak vil du satse alt på å få satt i verk før du går av, slik at kriminaliteten reduseres og du blir husket som en suksessrik justisminister? De 20 beste forslagene premieres med reise, opphold og deltakelse på hele jubileumsarrangementet 26. og 27. mai. Send forslag til løsning til gry.jorunn.holmen@pf.no, innen mandag 25. april. Vinnerne vil motta invitasjon i slutten av april. Lykke til!