SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.)

Like dokumenter
10 Hvor langt har regioner og foretak kommet i utbyggingen av DPS-funksjonene?

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016

6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden

Hva har opptrappingsplanen bidratt til?

IS-1926 Rapport. Distriktspsykiatriske tjenester 2010 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.)

7 Regionale utviklingstrekk

Distriktspsykiatriske tjenester 2017

Østfold 77,7 0,5 0,7 2,6 0,2 77,7 5,8 83,5 0,9 7,9 7,7 16,5 100,0. egen. Private. andre. HF i. Egen. Andre HF i egen. Inst i. eget HF.

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge

Presentasjon av noen resultater fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2009

Vedlegg til kapittel 4: Private spesialisthelsetjenester:

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Per Bernhard Pedersen (Red.)

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for voksne 2016

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

Geografiske forskjeller i tjenestetilbudet i det psykiske helsevernet

Rapport IS Distriktspsykiatriske tjenester Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

Distriktspsykiatriske tjenester 2015 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005

Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Per Bernhard Pedersen (Red.)

Forord. Trondheim, mai 2008 Per Bernhard Pedersen

SINTEF A247 RAPPORT. SAMDATA Psykisk helsevern Nøkkeltall Per Bernhard Pedersen (Red.) SINTEF Helse

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

Noen resultater fra SAMDATA 2010 (publisert i dag) Styremøte 1. september Kjell Solstad

Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet for voksne

Distriktspsykiatriske tjenester 2016

Rapport. Distriktspsykiatriske tjenester Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

Somatikk kostnad pr DRG-poeng

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

Tilleggstabeller til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten Tabeller på helseforetaksnivå

STF78 F RAPPORT. SAMDATA Psykisk helsevern Foreløpig sektorrapport. Jorid Kalseth (red.) SINTEF Helse

Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016

Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for barn og unge 2016

Utdrag fra SAMDATA 2012

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Per Bernhard Pedersen (Red.)

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

5 Opptrappingsplanen: Status psykisk helsevern for voksne

SAMDATA. Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten Kjell Solstad (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: Telefaks:

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.)

Behandlingstilbudet i TSB

1 Sentrale resultat i årets rapport

SAMDATA spesialisthelsetjenesten

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller

SAMDATA spesialisthelsetjenesten

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern

SAMDATA. Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten Kjell Solstad (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: Telefaks:

Oppbygging av døgnenheter med ø-hjelpsplikt

9 Poliklinisk rusbehandling

Psykiatrien på 1990-tallet: Mer aktiv behandling

Geografisk fordeling av rusbehandling

Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005

Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste

1. Innledning. Dato: Januar 2014

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Per Bernhard Pedersen (Red.)

Fritt behandlingsvalg

Videre utfordringer i psykisk helsevern

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Rapport. Sammenstilling av personellinnsats: Psykisk helsearbeid i kommunene og psykisk helsevern Et grunnlag for samhandling

Organisering og struktur

Syv år med Opptrappingsplanen for psykisk helse hvor står vi?

Tvangsinnleggelser. Hele landet 16, _UP_Helse Sør-Øst RHF 15, _UP_Akershus universitetssykehus HF 18,3. 3 _UP_Akershus universitetssykehus

Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle

SINTEF A141 RAPPORT. Befolkningens bruk av sykehustjenester opphold eller pasient som enhet? Ronny Jørgenvåg og Heidi Jensberg.

Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd. Gjennomsnittlig ventetid til behandling

Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger?

Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud?

Vedleggsrapport. Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008

De viktigste resultatene for voksne

SAKSPROTOKOLL. ;;;^;;; ST.OLAVS HOSPiTAL.. TRONDHEIM UNIVERSITY HOSPiTAL. Sak 14/10 Saksprotokoll : Oppsigelse av avtale med Stjørdal DPS

Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helse for voksne

Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005.

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Status investeringer

TABELLOVERSIKT. Kapittel 3. Mål og utfordringar. Kapittel 4. Tenester til barn og unge. Vedlegg 1. Endring

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004

Hovedresultater SAMDATA spesialisthelsetjenesten

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1.

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helse barn og unge

Utvalgte helsetjenester til barn i Norge. Notat

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner

Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Gjennomsnittlig ventetid innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

(Langsiktige rammebetingelser i Helse Midt-Norge )

5.2 Begrensninger og kompletthet i registerbasert personellstatistikk

Transkript:

SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 590 Telefaks: 93 70 800 Rapport /08

ISBN 978-8-4-045-6 ISSN 080-4979 SINTEF Helse Kopiering uten kildehenvisning er forbudt Forside. SINTEF Media Trykk: TAPIR UTTRYKK, Trondheim

7 Organisering av tjenestene til voksne og Per Bernhard Pedersen 7. Sammendrag I dette kapitlet undersøkes forskjeller og endringer i struktur på tjenestetilbudet til voksne i RHF-ene fra til. I tillegg undersøkes forskjeller i struktur mellom helseforetaksområdene i. Som indikatorer benyttes fordelingen av personellinnsats, døgnplasser, utskrivninger og polikliniske konsultasjoner. I alle regioner har det vært en nedgang i personellandelen knyttet opp mot sykehusene. Alle regioner har også en kraftig økning i andelen av personellressursene ved DPS-ene. En vesentlig andel av veksten utenfor sykehusene skyldes utbyggingen av poliklinikker ved DPS-ene. For døgnavdelinger utenfor sykehus er situasjonen annerledes. Det er en nesten påfallende grad av samsvar mellom sum andel personell ved DPS-avdelinger og øvrige avdelinger utenfor sykehus i og. Det kan langt på vei se ut for at utbygging av DPS-avdelinger har vært betinget av hvilket omfang sykehjemssektoren har hatt. De regionale helseforetakene har hatt en svært ulik profil på hvor personelløkningen har gått. I Helse Sør-Øst RHF har 40 prosent av økningen gått til sykehusavdelingene, vesentlig mer enn i Helse Nord RHF ( prosent) og Helse Vest RHF ( prosent), mens Helse Midt- Norge her har hatt nedgang. Helse Vest RHF (35 prosent) og Helse Nord (9 prosent) har en noe sterkere nettoøkning ved avdelinger utenfor sykehus enn Helse Sør-Øst RHF (0 prosent), mens Helse Midt-Norge RHF også her har en svak nedgang. I Helse Midt-Norge RHF har hele økningen kommet ved poliklinikkene. En har i tillegg omfordelt midler fra avdelingene, både i og utenfor sykehusene. I alle helseregioner har det vært en økning i andel døgnplasser ved DPS. Økningen har imidlertid i alle regioner vært lavere enn nedgangen i andel sykehjemsplasser. Andel sykehusplasser har dermed økt i alle regioner. Størst andel finner vi i Helse Sør-Øst RHF og Helse Nord RHF (begge 59 prosent). Andelen er noe lavere i Midt-Norge (55 prosent) og i Helse Vest RHF (5 prosent). Det har i alle regioner vært en betydelig økning i aktiviteten målt ved utskrivninger. I Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF har økningen vært jevnt fordelt mellom avdelinger i og utenfor sykehus. I Helse Nord RHF, og særlig Helse Vest RHF har en større andel av veksten kommet utenfor sykehusene. Det har i alle regioner vært en betydelig økning i den polikliniske aktiviteten, og økningen har i alle regioner kommet ved DPS-ene. I Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF var i det meste av den polikliniske virksomheten lokalisert til sykehusene. Andelen er nå i begge RHF-er redusert til rundt 5 prosent, noe høyere enn i Helse Nord RHF (6 prosent) og Helse Sør-Øst ( prosent). Det er fortsatt betydelige forskjeller i hvilken grad en har fått bygd ut et desentralisert døgntilbud, både mellom RHF-ene og mellom foretaksområder internt i disse. 35

SAMDATA SEKTORRAPPORT FOR DET PSYKISKE HELSEVERNET 7. Innledning I følge Opptrappingsplanen skulle det framtidige tjenestetilbudet for voksne bygge på tre pilarer: - Spesialiserte sykehusavdelinger - Distriktspsykiatriske sentre med poliklinikker, døgn- og dagavdelinger, som skulle ivareta alle/de fleste allmennpsykiatriske oppgaver - Privatpraktiserende psykologer og psykiatere med driftsavtale Et distriktspsykiatrisk senter skulle være: en faglig selvstendig enhet som har ansvaret for en vesentlig del av de allmennpsykiatriske tjenestene innen et geografisk område. Senteret bør bestå av poliklinikk, dagavdeling og døgnavdeling under en felles faglig ledelse. (Sosial- og helsedepartementet: Rundskriv I-4/99) Det ble i planen lagt opp til en desentralisering av tjenestene for voksne. Økningen i ressursinnsats skulle hovedsakelig komme ved poliklinikker og ved DPS-ene. I kapittel 3 undersøkte vi om vi har fått en slik desentralisering, i tråd med Opptrappingsplanens mål. Vi fant at det har vært en kraftig økning og desentralisering av den polikliniske virksomheten, og tilgangen til polikliniske tjenester har blitt vesentlig styrket. Sykehjemmene har imidlertid blitt bygget ned raskere enn forutsatt, og er nå på det nærmeste avviklet. Utbyggingen av døgnavdelingene ved DPS har dermed langt på vei blitt finansiert gjennom avviklingen av sykehjemmene. Ressursøkningen ved avdelinger utenfor sykehusene har dermed vært lavere enn forutsatt i Opptrappingsplanen. På tross av begrenset økning i personellinnsatsen, er det likevel særlig ved døgnavdelingene utenfor sykehusene vi finner de største endringene i behandlingsaktiviteten. Tallet på utskrivninger har gått vesentlig opp, og varigheten av oppholdene har blitt vesentlig redusert. Vi har på denne måten fått en desentralisering av behandlingsaktiviteten, selv om ressursøkningen har vært begrenset. Fylkeskommunene, og senere de regionale helseforetakene var før opptrappingsplanen kommet ulikt langt i utbyggingen av DPS-funksjonene. Enkelte fylker hadde også en langt sterkere vektlegging av sykehusfunksjonene kontra mer desentraliserte funksjoner. Vi ønsker derfor å undersøke hvordan de regionale helseforetakene har ivaretatt utbyggingen av DPS-funksjonen. Har vi fått en utjevning mellom helseregionene, eller består fortsatt forskjellene i resursinnsats og behandlingsaktivitet knyttet til sentraliserte kontra desentraliserte funksjoner? Dette vil bli gjort med utgangspunkt i data for personellinnsats, døgnplasser, utskrivninger og polikliniske konsultasjoner for årene og. Opptrappingsplanen trådte i kraft fra 0.0.999. danner dermed basis for å beskrive utviklingen i perioden. Det er i tidligere SAMDATA-rapporter påvist betydelige forskjeller mellom helseforetak og helseforetaksområder, også innad i de enkelte helseregioner. Vi vil derfor også beskrive forskjeller i organiseringen helseforetakene imellom. Dette blir gjort med utgangspunkt i data for. I avsnitt 7.4 undersøker vi fordelingen av ressurser, målt ved årsverk mellom ulike typer institusjoner og driftsformer, i avsnitt 7.5 undersøker vi fordelingen av døgnplassene. Avsnitt 7.6 viser volum og fordelingen av utskrivninger fra døgnopphold, mens avsnitt 7.7 viser volum og fordeling av de polikliniske konsultasjonene. Gjennomgangen vil fokusere på fordelingen av tjenester i form av prosentandeler. Volumet på tjenestene kan imidlertid også være av betydning når resultatene skal tolkes. Vi presenterer derfor også absoluttall og befolkningsbaserte rater, men uten at dette vil bli kommentert. 36

KAPITTEL 7 - ORGANISERING 7.3 Data og metode Resultatene på regionnivå er basert på institusjonenes regiontilknytning (regionalt helseforetak). For å få sammenlignbare tall over tid, er tallene for Helse Øst RHF, Helse Sør RHF og Modum bad slått sammen til Helse Sør-Øst RHF også for. Enkelte helseforetak har ikke egne sykehusavdelinger, og mottar sykehustjenester fra andre. Uten korreksjon for slik planlagt bruk vil forskjeller i organisering framstå som mer ulik enn det er grunnlag for. I tabeller og figurer som omhandler organisasjonsforskjeller mellom helseforetak, har vi derfor fordelt ressursene (døgnplasser og avdelingspersonell) ut på foretaksområdene ut fra andel oppholdsdøgn innbyggerne i det enkelte foretaksområde har hatt ved den enkelte institusjon. Poliklinisk personell er på samme måte fordelt ut fra andel av konsultasjonene. For omtale av beregningsmåten viser vi til Vedlegg PV7 på SAMDATAs nettsider www.sintef.no/samdata. Også utskrivninger og polikliniske konsultasjoner er fordelt etter pasientenes bosted. I dette kapitlet ser vi på fordeling etter institusjonstype og driftsform. Vi benytter tre institusjonstyper, sykehus, distriktspsykiatriske sentre (DPS), inklusive frittstående poliklinikker, og andre institusjoner. Denne gruppen består av sykehjem og et fåtall andre institusjoner (ettervernshjem, alderspsykiatriske institusjoner mv.). Vi har også fordelt personell etter driftsform, der vi skiller mellom døgn- og dagavdelinger ved sykehus, døgn- og dagavdelinger ved DPS, andre døgn- og dagavdelinger, samt poliklinisk og ambulant virksomhet. Ved ett sykehus i helseregion Sør-Øst ble det fra 006 foretatt endringer i registreringen av fellespersonell. Som en konsekvens av dette økte årsverkstallet med 4 årsverk. Fellespersonellet har sannsynligvis vært underrapportert siden midt på 990-tallet. For å få sammenlignbare tall, har personelltallene for blitt oppjustert tilsvarende. Datagrunnlaget for dette kapitlet er for øvrig det samme som ble benyttet i kapittel 3. For en gjennomgang viser vi til avsnitt 3.3, samt til vedlegg lagt ut nettsidene. 7.4 Volum og fordeling av personellinnsats mellom institusjons- og tjenestetyper Vi vil først se på endringer i personellinnsats på regionnivå fra til. Vi vil deretter se på forskjeller mellom helseforetaksområdene. 7.4. Endringer på regionnivå Tabell 7. viser fordelingen av personell etter regionalt helseforetak. Tabell 7. viser regionvise rater for fordeling av personell etter institusjonstype for årene og. Utbyggingen av DPS-avdelingene skulle delvis finansieres ved hjelp av ressurser fra sykehjemmene. I tabellene har vi derfor også lagt inn tall for avdelinger totalt utenfor sykehus og for institusjoner totalt utenfor sykehus. Tabell 7.3 viser den prosentvise fordelingen av økningen i personellinnsats i løpet av perioden. Figur 7. og 7. viser den prosentvise fordelingen av personellinnsatsen etter hhv. institusjonstype og driftsform i regionene i og. 37

SAMDATA SEKTORRAPPORT FOR DET PSYKISKE HELSEVERNET Tabell 7. Årsverk etter institusjonstype og driftsform samt endringstall ). Det psykiske helsevernet for voksne. Helseregioner og Etter institusjonstype og region - Etter driftsform og region - Helse Sør-Øst RHF Sykehus 5 8 5 680 55 Sykehusavdelinger 4 89 5 47 643 DPS 985 3 634 649 DPS-avdelinger 40 30 909 Andre institusjoner 786 03-583 Andre døgnavdelinger 786 03-583 Utenfor sykehus 77 3 837 066 Avd. utenfor sykehus 87 53 36 Poliklinisk og ambulant 884 53 648 Totalt 7 899 9 57 68 Totalt 7 899 9 57 68 Helse Vest RHF 0 Sykehus 75 800 48 Sykehusavdelinger 574 636 6 DPS 96 50 06 DPS-avdelinger 8 5 887 Andre institusjoner 688 0-688 Andre døgnavdelinger 688 0-688 Utenfor sykehus 984 50 58 Avd. utenfor sykehus 96 5 99 Poliklinisk og ambulant 46 55 305 Totalt 737 3 30 565 Totalt 737 3 30 565 Helse Midt-Norge RHF Sykehus 334 38-96 Sykehusavdelinger 54 30-4 DPS 48 758 330 DPS-avdelinger 403 46 59 Andre institusjoner 06 4-64 Andre døgnavdelinger 06 4-64 Utenfor sykehus 534 800 66 Avd. utenfor sykehus 509 504-5 Poliklinisk og ambulant 05 404 99 Totalt 868 038 70 Totalt 868 038 70 Helse Nord RHF Sykehus 776 934 58 Sykehusavdelinger 75 854 0 DPS 453 886 433 DPS-avdelinger (brutto) 78 55 73 Andre institusjoner 6 8-34 Andre døgnavdelinger 6 3-39 Utenfor sykehus 65 93 98 Avd. utenfor sykehus 440 574 34 Poliklinisk og ambulant 00 40 0 Totalt 39 847 456 Totalt 39 847 456 Landet totalt Sykehus 8 990 9 65 66 Sykehusavdelinger 8 309 9 09 783 DPS 3 6 6 780 3 68 DPS-avdelinger 309 4 438 9 Andre institusjoner 743 73 - Andre avdelinger 743 68-475 Utenfor sykehus 4 905 7 05 47 Avd. utenfor sykehus 4 05 4 706 654 0 Poliklinisk og ambulant 535 907 37 Landet totalt 3 895 6 705 80 Landet totalt 3 895 6 705 80 Datakilde: SSB ) For å få sammenlignbare tall over tid, er en institusjon som i var klassifisert som annen døgnenhet omkodet til sykehus. Et sykehus i Helse Sør- Øst har fra 006 endret fordelingen av fellespersonell. For å få sammenlignbare tall er årsverksinnsatsen for derfor oppjuster med 4 årsverk. 38

KAPITTEL 7 - ORGANISERING Tabell 7. Årsverk etter institusjonstype og driftsform samt endringstall ). Rater per 0 000 innbyggere 8 år og eldre. Det psykiske helsevernet for voksne. Helseregioner og - - Helse Sør-Øst RHF Sykehus 7,0 7,8 0,8 Sykehusavdelinger 5,4 6,8,4 DPS 0,5 7,8 7,4 DPS-avdelinger 7,4,3 3,9 Andre institusjoner 4,,0-3, Andre døgnavdelinger 4,,0-3, Utenfor sykehus 4,6 8,8 4, Avd. utenfor sykehus,5,3 0,8 Poliklinisk og ambulant 4,7 7,5,9 Totalt 4,6 46,6 5,0 Totalt 4,6 46,6 5,0 Helse Vest RHF Sykehus 5,9 4,4 -,5 Sykehusavdelinger 3,3, -, DPS 4,4 0,3 6,0 DPS-avdelinger 3,4 5,,7 Andre institusjoner 0, 0,0-0, Andre døgnavdelinger 0, 0,0-0, Utenfor sykehus 4,6 0,3 5,8 Avd. utenfor sykehus 3,5 5,,6 Poliklinisk og ambulant 3,6 7,5 3,8 Totalt 40,5 44,7 4, Totalt 40,5 44,7 4, Helse Midt-Norge RHF Sykehus 7,8 4,5-3,3 Sykehusavdelinger 4,,4 -,7 DPS 8,9 5,0 6, DPS-avdelinger 8,4 9, 0,7 Andre institusjoner, 0,8 -,4 Andre døgnavdelinger, 0,8 -,4 Utenfor sykehus, 5,8 4,7 Avd. utenfor sykehus 0,6 0,0-0,6 Poliklinisk og ambulant 4,3 8,0 3,7 Totalt 39,0 40,4,4 Totalt 39,0 40,4,4 Helse Nord RHF 0,0 Sykehus, 6,4 4,3 Sykehusavdelinger,4 4,,7 DPS,9 5,0, DPS-avdelinger 7,9 5,6 7,7 Andre institusjoner 4,6 0,8-3,8 Andre døgnavdelinger 4,6 0,6-4,0 Utenfor sykehus 7,5 5,8 8,3 Avd. utenfor sykehus,5 6, 3,7 Poliklinisk og ambulant 5,7,9 6, Totalt 39,6 5,,6 Totalt 39,6 5,,6 Landet totalt Sykehus 6,4 6,5 0, Sykehusavdelinger 4,4 5,0 0,6 DPS 9,3 8,6 9,4 DPS-avdelinger 6,8, 5,4 Andre institusjoner 5, 0,8-4,4 Andre avdelinger 5, 0,7-4,4 Utenfor sykehus 4,4 9,4 5,0 Avd. utenfor sykehus,9,9,0 Poliklinisk og ambulant 4,5 8,0 3,5 Landet totalt 40,8 45,9 5, Landet totalt 40,8 45,9 5, Datakilde: SSB ) For å få sammenlignbare tall over tid, er en institusjon som i var klassifisert som annen døgnenhet omkodet til sykehus. Et sykehus i Helse Sør- Øst har fra 006 endret fordelingen av fellespersonell. For å få sammenlignbare tall er årsverksinnsatsen for derfor oppjuster med 4 årsverk. 39

SAMDATA SEKTORRAPPORT FOR DET PSYKISKE HELSEVERNET Tabell 7.3 Prosentvis fordeling av personelløkning (årsverk) etter institusjonstype og driftsform. Det psykiske helsevernet for voksne og Helse Sør- Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt- Norge RHF Helse Nord RHF Landet Etter institusjonstype Sykehus 34 8-56 35 4 DPS 0 3 94 95 9 Andre institusjoner -36 - -38-9 -5 Utenfor sykehus 66 9 56 65 76 Totalt 00 00 00 00 00 Etter driftsform Sykehusavdelinger 40-4 8 DPS-avdelinger 56 57 35 60 76 Andre døgnavdelinger -36 - -38-30 -5 Avd. utenfor sykehus 0 35-3 9 3 Poliklinisk og ambulant 40 54 7 48 49 Totalt 00 00 00 00 00 Datakilde: SSB Helse Sør-Øst RHF 5 0 65 38 60 Helse Vest RHF 5 64 Helse Midt-Norge RHF 45 55 3 6 7 37 6 Helse Nord RHF 33 56 48 5 Landet totalt 3 3 65 4 58 0 0 0 30 40 50 60 70 80 90 00 Prosentandel av personellet DPS Andre institusjoner Sykehus Datakilde: SSB Figur 7. Personell etter institusjonstype. Prosentvis fordeling. Det psykiske helsevernet for voksne. Regionale helseforetak og 40

KAPITTEL 7 - ORGANISERING Helse Sør-Øst RHF 8 0 6 4 6 57 Helse Vest RHF 8 5 9 58 34 7 50 Helse Midt-Norge RHF 6 6 3 0 55 Helse Nord RHF 0 4 54 30 3 46 Landet totalt 7 3 60 7 7 54 0 0 0 30 40 50 60 70 80 90 00 Prosentandel av personellet DPS-avdelinger Andre døgnavdelinger Poliklinisk og ambulant Sykehusavdelinger Datakilde: SSB Figur 7. Personell etter driftsform. Prosentvis fordeling. Det psykiske helsevernet for voksne. Regionale helseforetak og Vi vil først se på fordelingen av personell etter institusjonstype (se figur 7.). Helse Midt- Norge RHF hadde i utgangspunktet en større andel av ressursene knyttet opp mot sykehusene (7 prosent) enn Helse Sør-Øst RHF (65 prosent) og Helse Vest RHF (64 prosent). I Helse Nord RHF var andelen betydelig lavere (56 prosent). I alle regioner har det vært en nedgang i personellandelen knyttet opp mot sykehusene. Nedgangen har imidlertid vært kraftigere i Helse Midt-Norge RHF (ti prosentpoeng) og Helse Vest RHF (ni prosentpoeng) enn i Helse Sør-Øst RHF og Helse Nord RHF (begge fem prosentpoeng). Helse Midt-Norge RHF (6 prosent) og Helse Sør-Øst RHF (60 prosent) har nå om lag samme andel knyttet opp mot sykehusene, mot 55 prosent i Helse Vest RHF og 5 prosent i Helse Nord RHF (5 prosent). Endringen gjenspeiler ulik prioritering av opptrappingsmidlene. I Helse Sør-Øst RHF har 34 prosent og Helse Nord RHF har 35 prosent av økningen i opptrappingsperioden gått til sykehusene. I Helse Vest RHF er andelen betydelig mer beskjeden (8 prosent), mens Helse Midt- Norge RHF har hatt en nedgang (se tabell 7.3). Alle regioner har en kraftig økning i andelen av personellressursene ved DPS-ene. Kraftigst har økningen vært i Helse Vest RHF (fra til 45 prosent) som i utgangspunktet hadde en langt lavere andel ressurser ved DPS-ene enn de øvrige regionene. Det har imidlertid vært en betydelig økning også i de øvrige regionene (3-5 prosentpoeng). En vesentlig andel av økningen er hentet fra sykehjemmene/andre institusjoner. DPS-ene har imidlertid også blitt tilført en vesentlig del av personelløkningen i perioden, fra /3 av økningen i Helse Sør-Øst RHF og Helse Nord RHF til 9 prosent i Helse Vest RHF. I Helse Midt-Norge RHF er personalressurser flyttet ut fra sykehusene, slik at DPS-ene har hatt en økning tilsvarende 56 prosent av den totale økningen i personellinnsatsen. En vesentlig andel av veksten utenfor sykehusene skyldes utbyggingen av poliklinikker ved DPS-ene. Ser vi på fordelingen av ressurser etter driftsform (Figur 7.) er det en nesten påfallende grad av samsvar mellom sum andel personell ved DPS-avdelinger og øvrige avdelinger utenfor sykehus i og. På landsbasis, i Helse Vest RHF og Helse Nord RHF er prosentdifferansen kun ett prosentpoeng. I Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge 4

SAMDATA SEKTORRAPPORT FOR DET PSYKISKE HELSEVERNET RHF har prosentandelen blitt reduser med hhv. og 3 prosentpoeng. Det kan langt på vei se ut for at utbygging av DPS-avdelinger har vært betinget av hvilket omfang sykehjemssektoren har hatt. Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF er forøvrig de to regionene som har hatt minst netto økning av andelen ved avdelinger utenfor sykehusene, hhv. 0 prosent av økningen i Helse Sør-Øst RHF, og en svak nedgang i Helse Midt-Norge RHF, mens andelen i hhv. Helse Vest RHF og Helse Nord var 35 prosent og 9 prosent (se tabell 7.3). De regionale helseforetakene har altså hatt en svært ulik profil på hvordan de økte ressursene har blitt brukt. I Helse Sør-Øst RHF har 40 prosent av økningen gått til sykehusavdelingene, vesentlig mer enn i Helse Nord RHF ( prosent) og Helse Vest RHF ( prosent), mens Helse Midt-Norge har hatt nedgang i personellinnsatsen ved sykehusavdelingene. Helse Vest RHF (35 prosent) og Helse Nord (9 prosent) har en noe sterkere nettoøkning ved avdelinger utenfor sykehus enn Helse Sør-Øst RHF (0 prosent), og Helse Midt-Norge (svak nedgang)(se tabell 7.3). Helse Midt-Norge har satset betydelig mer enn de øvrige regioner på utbygging av poliklinikker, hele økningen har kommet ved poliklinikkene. I tillegg er midler overført fra døgn- og dagavdelingene. 7.4. Fordeling av personellressurser i helseforetaksområdene Figur 7.3 viser estimerte personellrater for helseforetaksområdene i, fordelt etter institusjonstype. Figur 7.4 viser den tilsvarende fordelingen etter driftsform. Figur 7.5 og 7.6 viser den prosentvise fordelingen. Vi minner om at personellressursene ved den enkelte institusjon her er fordelt ut på helseforetaksområdene etter pasientenes bosted (se avsnitt 7.3). Det kan derfor forekomme mindre avvik mellom tallene på regionnivå i dette avsnittet og i avsnitt 7.3., der personellressursene var fordelt etter foretakstilknytning. 4

KAPITTEL 7 - ORGANISERING Telemark HF-område 4,4 5,4 39,7 Østfold HF-område 6, 9,6 35,7 Akershus HF-område 6,3 7, 33,3 Oslo og Follo HF-område 6,9 4, 6,4 Asker og Bærum HF-område 7,0 7,9 45,0 Helseregion Sør-Øst 7,8 7,5 46, Innlandet HF-område 8, 9,8 48, Vestfold HF-område 8,4 8,4 36,8 Sørlandet HF-område 9,,5 4,8 Buskerud HF-område 0,3 9,9 40, Ringerike HF-område,,5 33,7 Blefjell HF-område 6, 4,6 40,6 Bostedsregion og hf-område Førde HF-område Fonna HF-område Helseregion Vest Bergen HF-område Stavanger HF-område Nord-Trøndelag HF-område 5,0 9,9 0,3,, 6,4 8,4 30,0 4,6 4,9 4,0 4,5 36,7 45,0 44,5 45, 45,3 45,7 Sunnmøre HF-område 4, 7,5 3,8 Helseregion Midt-Norge 5,0 4,3 40, St. Olavs Hospital HF-område 7,8 4,4 43, Nordmøre og Romsdal HF-omr. 8,6 7,0 45,7 Nordland HF-område 3,9 37,8 53,8 Helgeland HF-område 0, 8,3 39,3 Helseregion Nord 5, 7,7 53,7 Univ.sykeh. Nord-Norge HF-omr. 30, 3,9 54,4 Finnmark HF-område 37,4 9,4 66,9 Landet 8,6 6,5 45,9 0,0 0,0 0,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 Årsverk etter institusjonstype. Rate per 0 000 innb. 8 år og eldre DPS Andre Sykehus Datakilde: SSB og NPR Figur 7.3 Personellinnsats fordelt etter institusjonstype i. Rater per 0 000 innbyggere 8 år og eldre. Det psykiske helsevernet for voksne. Helseforetaksområder og helseregioner. 43

SAMDATA SEKTORRAPPORT FOR DET PSYKISKE HELSEVERNET Telemark HF-område Oslo og Follo HF-område Akershus HF-område Asker og Bærum HF-område Østfold HF-område Helseregion Sør-Øst Vestfold HF-område Sørlandet HF-område Innlandet HF-område Ringerike HF-område Buskerud HF-område Blefjell HF-område 5,7 0, 4,0 39,7 0, 8,0 0,5 6, 0,6 7, 0,8 5,4,3,0,4,7 3,0 3,6 7,7 7,5 9,0 7,6 6,7 8,4 40,8 6,6 33,3 7, 45,0 9,5 35,7 6,5 46, 5,9 36,8,8 4,8 8,6 48,,3 33,7 7,3 9,3 40, 8,6 4,4 40,6 6,4 Bostedsregion og hf-område Førde HF-område Fonna HF-område Helseregion Vest Stavanger HF-område Bergen HF-område Nord-Trøndelag HF-område Sunnmøre HF-område Helseregion Midt-Norge Nordmøre og Romsdal HF-omr. St. Olavs Hospital HF-område,6 8,0 5,4 45,0 4, 7,7 5,0 7,5 5,6 9, 5,9 6,0 5, 7,9,8,7,7,0 3, 36,7 44,5 45, 45,7 45,3 8,3 6,4 7,0 3,8 9, 7,9, 40, 9, 0, 6, 45,7,4 7,7 3, 43, Nordland HF-område 7,4 4,0 30,7 53,8 Helgeland HF-område 0,7 9,8 8,0 39,3 Helseregion Nord 5,6,0 5,4 53,7 Univ.sykeh. Nord-Norge HF-omr. 9,5,3 3,3 54,4 Finnmark HF-område 5,4, 9, 66,9 Landet, 8,0 5,0 45,9 0,0 0,0 0,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 Årsverk etter driftsform. Rater per 0 000 innb. 8 år og eldre DPS-avdelinger Andre avdelinger Poliklinisk Sykehusavdelinger Datakilde: SSB og NPR Figur 7.4 Personellinnsats fordelt etter driftsform. Rate per 0 000 innbyggere 8 år og eldre. Det psykiske helsevernet for voksne. Helseforetaksområder og helseregioner. 44

KAPITTEL 7 - ORGANISERING Oslo og Follo HF-område 7 6 67 Telemark HF-område 36 64 Asker og Bærum HF-område 38 6 Innlandet HF-område 38 6 Helseregion Sør-Øst 39 59 Østfold HF-område 45 55 Sørlandet HF-område 46 54 Akershus HF-område 49 5 Vestfold HF-område 50 50 Buskerud HF-område 5 49 Ringerike HF-område 63 37 Blefjell HF-område 64 36 Bostedsregion og hf-område Førde HF-område Fonna HF-område Helseregion Vest Stavanger HF-område Bergen HF-område Nord-Trøndelag HF-område 7 33 45 45 46 47 5 67 55 55 54 53 77 Helseregion Midt-Norge 37 6 Nordmøre og Romsdal HF-omr. 4 59 St. Olavs Hospital HF-område 4 57 Sunnmøre HF-område 45 55 Nordland HF-område 6 4 70 Helseregion Nord 47 5 Helgeland HF-område 5 47 Univ.sykeh. Nord-Norge HF-omr. 55 44 Finnmark HF-område 56 44 Landet 4 58 0 % 0 % 40 % 60 % 80 % 00 % Personell etter institusjonstype. Prosent DPS Andre Sykehus Datakilde: SSB og NPR Figur 7.5 Personellinnsats fordelt etter institusjonstype. Prosentvis fordeling. Det psykiske helsevernet for voksne. Helseforetaksområder og helseregioner. 45

SAMDATA SEKTORRAPPORT FOR DET PSYKISKE HELSEVERNET Telemark HF-område Oslo og Follo HF-område Asker og Bærum HF-område Helseregion Sør-Øst Innlandet HF-område Sørlandet HF-område Østfold HF-område Akershus HF-område Vestfold HF-område Buskerud HF-område Ringerike HF-område Blefjell HF-område 4 5 6 6 3 4 6 5 6 6 4 30 8 30 5 3 9 33 4 34 8 39 5 44 60 65 60 57 59 5 55 50 43 48 36 35 Bostedsregion og hf-område Førde HF-område Fonna HF-område Helseregion Vest Stavanger HF-område Bergen HF-område Nord-Trøndelag HF-område 6 3 33 34 35 4 5 8 7 7 0 3 56 5 50 46 5 59 Nordmøre og Romsdal HF-omr. 0 57 Helseregion Midt-Norge 3 0 55 Sunnmøre HF-område 6 0 53 St. Olavs Hospital HF-område 6 8 53 Nordland HF-område 4 3 6 57 Helgeland HF-område 7 5 46 Helseregion Nord 9 47 Univ.sykeh. Nord-Norge HF-omr. 36 43 Finnmark HF-område 38 8 44 Landet 7 7 54 0 % 0 % 40 % 60 % 80 % 00 % Personellfordeling etter driftsform. Prosent DPS-avdelinger Andre avdelinger Poliklinisk Sykehusavdelinger Datakilde: SSB og NPR Figur 7.6 Personellinnsats fordelt etter driftsform. Prosentvis fordeling. Det psykiske helsevernet for voksne. Helseforetaksområder og helseregioner. 46

KAPITTEL 7 - ORGANISERING Det er betydelige forskjeller i ressursfordeling mellom helseforetaksområdene intern i Helse Sør-Øst. Mens Oslo og Follo kun har 7 prosent av ressursene knyttet opp mot DPS, er den tilsvarende andelen i Blefjell og Ringerike helseforetaksområder over 60 prosent. Enda tydeligere blir forskjellene når vi ser på fordelingen mellom ulike driftsformer. Telemark har kun 4 prosent av personellressursene knyttet opp mot DPS-avdelinger, Oslo og Follo 6 prosent. For Ringerike og Blefjell HF-områder er den tilsvarende andelen hhv. 39 og 44 prosent. Selv om tallene er korrigert for bruk av ressurser fra andre foretaksområder, gjenspeiler nok resultatet for disse to områdene at de ikke har utbygd egne sykehusavdelinger. Ved behov for innleggelse vil en nok helst finne en løsning lokalt. Vi finner imidlertid en betydelig høyere andel av virksomheten knyttet opp mot DPS og DPS-avdelinger enn Oslo og Telemark også i HF-områder med egne sykehusavdelinger. En kan ellers merke seg at det, med unntak for Telemark HF-område, gjennomgående er slik at HF-områdene i tidligere helseregion Sør har høyere aktivitet knyttet opp mot DPS enn HF-områdene i tidligere helseregion Øst. I de øvrige helseregioner er forskjellene mindre uttalt. Alle kjennetegnes ved at ett område har en lavere andel DPS-aktivitet enn de øvrige foretaksområdene i regionen. I helseregion Vest gjelder dette Førde HF-område, i helseregion Midt-Norge Nord-Trøndelag HF-område, og i helseregion Nord Nordland HF-område. For Førde og Nord-Trøndelag skyldes dette bevisste valg i forbindelse med implementeringen av Opptrappingsplanen. I Førde var det, pga lite befolkningsgrunnlag naturlig å samlokalisere de to funksjonene. Nord-Trøndelag har på samme måte to sykehusområder med begrenset befolkningsgrunnlag. Vi kan ellers merke oss at andelen poliklinisk aktivitet varierer betydelig i flere av helseregionene. I helseregion Sør-Øst, fra 3 prosent i Oslo/Follo HF-område til 5 prosent i Telemark og Ringerike HF-områder. I helseregion Vest varierer andelen fra 3 prosent i Bergen HF-område til 0 prosent i Stavanger hf-område. Intern i helseregion Midt-Norge er forskjellene mindre, fra 8 prosent i St Olav HF-område til prosent i Nord-Møre og Romsdal HF-område. I helseregion Nord varierer andel fra 8 prosent i Finnmark HF-område til 6 prosent i Nordland HF-område. Vi kan ellers merke oss at Oslo og Bergen er de områdene som har den laveste andelen poliklinisk personell i landet. Trondheim tilhører på samme måte det foretaksområdet med minst andel poliklinisk aktivitet helseregion Midt- Norge. Vi vil imidlertid minne om at ressursene, målt ved personellraten vil kunne gi et annet bilde. 7.5 Fordeling av døgnplasser 7.5. Utviklingen i døgnplasser i regionene Tabell 7.4 viser hvordan fordelingen av døgnplasser har endret seg fra til, nasjonalt og etter region. Tabellen viser både absoluttall og befolkningsbaserte rater. Figur 7.7 viser den prosentvise fordelingen av plassene. 47

SAMDATA SEKTORRAPPORT FOR DET PSYKISKE HELSEVERNET Tabell 7.4 Døgnplasser etter institusjonstype. Det psykisk helsevernet for voksne. Absolutte tall og rater per 0 000 innbyggere 8 år og eldre. Regionale helseforetak og Antall Rate per 0 000 innb. 8 år og eldre Endring - Absolutt Prosent Endring - Helse Sør-Øst RHF Sykehus 894 596-98 -6 0,0 7,8 -, DPS 854 955 0 4,5 4,7 0, Andre institusjoner 667 60-507 -76 3,5 0,8 -,7 Utenfor sykehus 5 5-406 -7 8,0 5,5 -,5 Totalt 3 45 7-704 - 8,0 3,3-4,7 Helse Vest RHF Sykehus 577 53-54 -9 8,5 7, -,5 DPS 59 49 33 09,4 6,6 4,3 Andre institusjoner 558 0-558 -00 8,3 0,0-8,3 Utenfor sykehus 77 49-6 -3 0,6 6,6-4,0 Totalt 303 04-89 - 9,3 3,7-5,5 Helse Midt-Norge RHF Sykehus 408 37-8 -0 8,5 6,5 -,0 DPS 35 39 - -3 7,3 4,7 -,6 Andre institusjoner 74 8-46 -6,5 0,6 -,0 Utenfor sykehus 45 67-58 -37 8,9 5,3-3,6 Totalt 833 594-39 -9 7,4,8-5,6 Helse Nord RHF Sykehus 9 66 47 6, 7,5,3 DPS 8 80 5 4 3,6 5,,4 Andre institusjoner 9 4-87 -96,6 0, -,5 Utenfor sykehus 9 84-35 -6 6, 5, -,0 Totalt 438 450 3,5,7 0, Landet totalt 0 Sykehus 3 098 7-386 - 9, 7,5 -,6 DPS 49 865-33 -83 4,4 5, 0,7 Andre institusjoner 390 9-300 -94 4, 0,5-3,6 Utenfor sykehus 88 057 667 3 8,5 5,7 -,8 Totalt 5 980 4 769 - -0 7,6 3, -4,5 Datakilde: SSB 48

KAPITTEL 7 - ORGANISERING Helse Sør-Øst RHF 5 0 55 35 6 59 Helse Vest RHF 0 43 44 Helse Midt-Norge RHF 0 48 5 4 9 49 40 5 55 Helse Nord RHF 0 9 50 40 59 Landet totalt 0 5 3 5 39 4 57 0 0 0 30 40 50 60 70 80 90 00 Prosentandel av døgnplassene DPS Andre institusjoner Sykehus Datakilde: SSB Figur 7.7 Døgnplasser etter institusjonstype. Prosentvis fordeling. Det psykiske helsevernet for voksne. Regionale helseforetak og I alle helseregioner har det vært en økning i andel døgnplasser ved DPS. Størst økningen finner vi i Helse Vest RHF, som i fortsatt hadde et en betydelig andel sykehjemsplasser. Sykehjemmene er nå avviklet i Helse Vest RHF og Helse Nord RHF. I Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF finnes fortsatt et fåtall sykehjemsplasser. Økningen i andel DPS-plasser har i alle regioner vært lavere enn nedgangen i andel sykehjemsplasser. Andel sykehusplasser har dermed økt i alle regioner. Størst andel finner vi i Helse Øst RHF og Helse Nord RHF (begge 59 prosent). Andelen er noe lavere i Midt-Norge (55 prosent) og i Helse Vest RHF (5 prosent). 7.5. Forskjeller mellom foretaksområdene i døgnplassdekning Figur 7.8 viser rater for døgnplasser etter helseforetaksområde i, mens figur 7.9 viser den prosentvise fordelingen. 49

SAMDATA SEKTORRAPPORT FOR DET PSYKISKE HELSEVERNET Telemark HF-område,3 0,9 3,3 Oslo og Follo HF-område 3,,8 0,3 6, Akershus HF-område 4,6 5,3 9,9 Buskerud HF-område 4,6 5,5 0, Helse Sør-Øst 4,7 0,8 7,6 3,0 Innlandet HF-område 5,0 7,9,9 Vestfold HF-område 5,4 5,0 0,4 Østfold HF-område 5,7 5,9,6 Sørlandet HF-område 5,7 7,3 3,0 Ringerike HF-område 6,3 3,5 9,9 Asker og Bærum HF-område 6,5 7,3 3,9 Blefjell HF-område 6,8 5,,0 Bostedsregion og hf-område Førde HF-område Fonna HF-område Helse Vest Bergen HF-område Stavanger HF-område Nord-Trøndelag HF-område 4,0 6, 6,6 6,9 7,4,5,5 8,5 7,0,6 8, 4,3 7,3 4,0 7,0 4,0 6,9 4,3,0 Helse Midt-Norge 4,7 0,5 6,5,8 St. Olavs Hospital HF-område 5,0 0,5 6,6, Nordmøre og Romsdal HF-omr. 5,3 6,4,7 Sunnmøre HF-område 5,9 5,9,9 Nordland HF-område, 0,3,5 3,8 Helgeland HF-område 4,0 7,,3 Helse Nord 5, 8, 3,5 Univ.sykeh. Nord-Norge HF-omr. 5,5 6,5, Finnmark HF-område 0,6 8, 8,8 Landet 5, 0,5 7,5 3, 0,0,0 4,0 6,0 8,0 0,0,0 4,0 6,0 8,0 0,0 Døgnplasser per 0 000 innb. 8 år og eldre DPS Andre Sykehus Datakilde: SSB og NPR Figur 7.8 Døgnplasser etter institusjonstype. Rater per 0 000 innbyggere 8 år og eldre. Det psykiske helsevernet for voksne. Etter helseforetaksområde. 50

KAPITTEL 7 - ORGANISERING Telemark HF-område 8 8 Oslo og Follo HF-område 0 7 63 Helse Sør-Øst 36 6 58 Innlandet HF-område 39 6 Sørlandet HF-område 44 56 Buskerud HF-område 45 55 Akershus HF-område 46 54 Asker og Bærum HF-område Østfold HF-område 47 49 53 5 Vestfold HF-område 5 48 Blefjell HF-område 57 43 Ringerike HF-område 64 36 Bostedsregion og hf-område Førde HF-område Fonna HF-område Helse Vest Bergen HF-område Stavanger HF-område Nord-Trøndelag HF-område 3 43 47 49 5 3 4 68 57 5 50 48 63 Helse Midt-Norge 40 5 55 St. Olavs Hospital HF-område 4 4 55 Nordmøre og Romsdal HF-omr. 45 54 Sunnmøre HF-område 50 50 Nordland HF-område 5 83 Helgeland HF-område 35 63 Helse Nord 38 6 Univ.sykeh. Nord-Norge HF-omr. 46 54 Finnmark HF-område 57 43 Landet 39 4 57 0 % 0 % 40 % 60 % 80 % 00 % Prosentandel av døgnplassene DPS Andre institusjoner Sykehus Datakilde: SSB, NPR og SINTEF Helse Figur 7.9 Døgnplasser etter institusjonstype. Prosentvis fordeling. Det psykisk helsevernet for voksne. Etter helseforetaksområde. 5

SAMDATA SEKTORRAPPORT FOR DET PSYKISKE HELSEVERNET Gjennomgangen viser langt på vei det samme mønsteret som vi fant for fordeling av personell etter driftsform. Telemark og Oslo/Follo HF-områder har en langt lavere andel plasser i DPS-avdelinger enn de øvrige HF-områder i helseregion Sør-Øst, og trekker i betydelig grad ned andelen for helseregionen. Oslo/Follo HF-område har fortsatt en ikke ubetydelig andel plasser i sykehjem. I de øvrige regioner er det igjen Førde, Nord-Trøndelag og Nordland HF-områder som skiller seg ut ved en lavere andel plasser i DPS enn de øvrige HF-områdene i de respektive regioner. Nord-Trøndelag HF-område er ved siden av Oslo/Follo HF-område det eneste området med sykehjemsplasser av betydning. 7.6 Utskrivninger fra døgnavdelingene Vi vil i dette avsnittet først undersøke i hvilken grad vi på regionnivå har fått en desentralisering av virksomheten ved døgnavdelingene. Som indikator bruker vi utskrivninger. Vi vil deretter se på forskjeller mellom HF-områdene i grad av desentralisering i. 7.6. Utviklingen i utskrivninger i regionene Tabell 7.5 viser hvordan tallet på utskrivninger etter institusjonstype har endret seg i regionene fra til. Tabellen omfatter både absoluttall og rater per 0 000 innbyggere 8 år og eldre. Den prosentvise fordelingen er vist i figur 7.6. 5

KAPITTEL 7 - ORGANISERING Tabell 7.5 Utskrivninger etter institusjonstype. Absoluttall og rate per 0 000 innbyggere 8 år og eldre. Det psykiske helsevernet for voksne. Regionale helseforetak. og Absoluttall Rate per 0 000 innbyggere 8 år og eldre Endring - Absolutt Prosent Endring - Helse Sør-Øst RHF Sykehus 539 6 890 5 35 46,4 60,8 8,8,0 DPS 790 8 74 5 934,7 4,7 4,8 8, Andre døgninstitusjoner 58 08-474 -8,4 3, 0,5 -,5 Utenfor sykehus 3 37 8 83 5 460 6,9 7,8 43,3 5,5 Total 4 9 5 7 0 8 7,5 78,5 6, 47,5 Helse Vest RHF Sykehus 4 446 5 0 664 4,9 65,8 69, 3,4 DPS 59 4 634 4 04 68,8 8,8 6,8 54,0 Andre døgninstitusjoner 67 0-67 -00,0 7,3 0,0-7,3 Utenfor sykehus 759 4 634 875 63,4 6,0 6,8 36,7 Total 6 05 9 744 3 539 57,0 9,8 3,0 40, Helse Midt-Norge RHF Sykehus 3 36 4 4 878 7, 67,6 8,5 3,9 DPS 496 46 90 6,5 3, 47,8 6,6 Andre døgninstitusjoner 8 55-6 -4,4 3,8 3, -0,7 Utenfor sykehus 677 57 894 53,3 35,0 50,9 5,9 Total 4 93 6 685 77 36, 0,6 3,4 9,8 Helse Nord RHF Sykehus 90 54 63 33,0 54,3 7,8 7,4 DPS 860 950 090 43,0 4,5 83,3 58,8 Andre døgninstitusjoner 45 39-376 -90,6,8, -0,7 Utenfor sykehus 75 989 74 34,4 36,3 84,4 48, Total 3 85 5 530 345 73,6 90,6 56, 65,6 Landet totalt Sykehus 3 8 655 7 54 35,6 6, 78,8 6,7 DPS 5 738 8 74 986 6,3 6,9 5,5 34,6 Andre døgninstitusjoner 345 30-043 -87, 6,9 0,8-6, Utenfor sykehus 8 083 9 06 0 943 35,4 3,7 5,3 8,6 Total 9 4 47 68 8 467 63, 85,8 3, 45,3 Datakilde: SSB, NPR og SINTEF Helse 53

SAMDATA SEKTORRAPPORT FOR DET PSYKISKE HELSEVERNET Helse Sør-Øst RHF 9 4 77 34 0 66 Helse Vest RHF 0 0 9 7 Helse Midt-Norge RHF 0 48 5 30 4 66 36 6 Helse Nord RHF 0 7 3 60 53 46 Landet totalt 0 0 8 7 39 60 0 0 0 30 40 50 60 70 80 90 00 Prosentandel av utskrivningene DPS Andre døgnsinstitusjoner Sykehus Datakilde: NPR og SSB Figur 7.0 Utskrivninger etter institusjonstype. Prosentvis fordeling. Det psykiske helsevernet for voksne. Regionale helseforetak. og Det har i alle regioner vært en betydelig økning i aktiviteten målt ved utskrivninger (se tabell 7.5). Den prosentvise veksten har vært størst i Helse Nord (73 prosent) og Helse Sør-Øst RHF (7 prosent). Mindre i Helse Vest RHF (57 prosent) og Helse Midt-Norge RHF (36 prosent). I Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF har økningen vært jevnt fordelt mellom avdelinger i og utenfor sykehus (om lag 50 prosent av økningen på hver). I Helse Nord RHF, og særlig Helse Vest RHF har en større andel av veksten kommet utenfor sykehusene, hhv. 73 og 8 prosent. På landsbasis har andelen utskrivninger utenfor sykehus økt med tolv prosentpoeng, fra 8 til 40 prosent (se figur 7.0). Det er imidlertid store regionvise forskjeller. Mens andelen har økt fra 8 til 48 prosent i Helse Vest RHF, er økningen betydelig mindre i Helse Midt-Norge RHF (fire prosentpoeng). Helse Nord RHF (4 prosentpoeng) og Helse Sør-Øst RHF ( prosentpoeng) faller i en mellomposisjon. Helse Nord RHF har nå flere utskrivninger fra avdelinger utenfor enn i sykehus (54 prosent), mens Helse Vest RHF ligger tett opp mot halvparten (46 prosent). I Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF kommer fortsatt over 60 prosent av utskrivningene fra sykehusene. 7.6. Forskjeller mellom helseforetaksområdene i utskrivningsrater Figur 7. viser forskjeller i utskrivningsrater etter helseforetaksområde i, totalt og etter institusjonstype. Figur 7. viser den prosentvise fordelingen. 54

KAPITTEL 7 - ORGANISERING Asker og Bærum HF-område 0 66 86 Telemark HF-område 9 85 4 Akershus HF-område 3 6 93 Vestfold HF-område 37 77 5 Ringerike HF-område 39 5 9 Oslo og Follo HF-område 39 88 9 Østfold HF-område 39 96 35 Helse Sør-Øst 43 80 3 Innlandet HF-område 44 68 Buskerud HF-område 45 65 0 Blefjell HF-område 59 6 9 Sørlandet HF-område 8 03 85 Bostedsregion og hf-område Førde HF-område Bergen HF-område Helse Vest Stavanger HF-område Fonna HF-område Nord-Trøndelag HF-område 36 58 6 67 8 0 74 90 7 9 7 35 75 4 69 5 Helse Midt-Norge 48 3 83 33 St. Olavs Hospital HF-område 53 7 5 Sunnmøre HF-område 54 96 5 Nordmøre og Romsdal HF-omr. 60 88 48 Helgeland HF-område 30 68 98 Nordland HF-område 39 3 0 44 Helse Nord 84 8 65 Univ.sykeh. Nord-Norge HF-omr. 7 64 8 Finnmark HF-område 3 99 3 Landet 5 79 3 0 50 00 50 00 50 Utskrivninger per 0 000 innb. 8 år og eldre DPS Andre Sykehus Datakilde: SSB, NPR og SINTEF Helse Figur 7. Utskrivninger etter institusjonstype. Rater per 0 000 innbyggere 8 år og eldre. Det psykisk helsevernet for voksne. Etter helseforetaksområde. 55

SAMDATA SEKTORRAPPORT FOR DET PSYKISKE HELSEVERNET Asker og Bærum HF-område 3 77 Telemark HF-område 5 75 Østfold HF-område 9 7 Oslo og Follo HF-område 30 68 Vestfold HF-område 33 67 Akershus HF-område 34 66 Helse Sør-Øst 35 65 Innlandet HF-område 39 60 Buskerud HF-område 4 59 Ringerike HF-område 43 57 Sørlandet HF-område 44 56 Blefjell HF-område 49 5 Bostedsregion og hf-område Førde HF-område Bergen HF-område Helse Vest Stavanger HF-område Fonna HF-område Nord-Trøndelag HF-område 7 33 45 46 47 54 9 67 55 54 53 46 75 Helse Midt-Norge 36 6 Sunnmøre HF-område 36 64 Nordmøre og Romsdal HF-omr. 40 60 St. Olavs Hospital HF-område 4 56 Nordland HF-område 7 7 Helgeland HF-område 30 69 Helse Nord 50 49 Finnmark HF-område 57 43 Univ.sykeh. Nord-Norge HF-omr. 64 35 Landet 39 60 0 % 0 % 40 % 60 % 80 % 00 % Prosentandel av utskrivningene DPS Andre Sykehus Datakilde: SSB, NPR og SINTEF Helse Figur 7. Utskrivninger etter institusjonstype. Prosentvis fordeling. Det psykisk helsevernet for voksne. Etter helseforetaksområde. 56

KAPITTEL 7 - ORGANISERING Det er betydelige forskjeller mellom HF-områdene i grad av desentralisering, også internt i helseregionene. I helseregion Sør-Øst varierer andelen utskrivninger utenfor sykehus fra 3 prosent (Asker og Bærum HF-område) til 49 prosent (Blefjell HF-område). I helseregion Vest varierer andelen fra 33 prosent (Førde HF-område) til Fonna HF-område (54 prosent). I Midt- Norge skiller Nord-Trøndelag HF-område seg ut med en lavere andel utskrivninger utenfor sykehusene (5 prosent) enn de øvrige HF-områdene (36-4 prosent). I helseregion Nord skiller Nordland og Helgeland HF-områder seg ut med en betydelig lavere andel utskrivninger utenfor sykehus (rundt 30 prosent) enn i de øvrige HF-områdene (5-65 prosent). 7.7 Polikliniske konsultasjoner etter institusjonstype Vi vil i dette avsnittet se på fordelingen av den polikliniske aktiviteten mellom ulike institusjonstyper, målt ved antall konsultasjoner. Vi vil igjen først se på utviklingen på regionnivå fra til. Vi vil deretter se på forskjeller mellom foretaksområdene i. 7.7. Utviklingen i antall polikliniske konsultasjoner i regionene Tabell 7.6 viser utviklingen i den polikliniske aktiviteten, fordelt på ulike institusjonstyper. Figur 7.3 viser den prosentvise fordelingen. 57

SAMDATA SEKTORRAPPORT FOR DET PSYKISKE HELSEVERNET Tabell 7.6 Polikliniske konsultasjoner etter institusjonstype. Absoluttall og rater per 0 000 innbyggere. Det psykiske helsevernet for voksne. Regionale helseforetak. og. Absoluttall Endring - Rate per 0 000 innbyggere 8 år og eldre Endring - Helse Sør-Øst RHF Sykehus 90 877 58 57-3 350 479 87-9 DPS 8 798 493 843 3 045 958 40 463 Andre døgninstitusjoner 543 0-543 3 0-3 Totalt 73 8 55 370 79 5 439 707 68 Helse Vest RHF Sykehus 64 4 4 300-94 950 573-377 DPS 8 384 3 945 4 56 7 800 58 Andre døgninstitusjoner 996-996 30 0-30 Totalt 84 6 75 45 90 63 5 373 Helse Midt-Norge RHF Sykehus 60 4 088-9 3 57 84-443 DPS 6 055 9 843 3 788 6 373 47 Andre døgninstitusjoner 0 0 0 0 0 0 Totalt 66 66 60 93 94 665 383 3 87 803 Helse Nord RHF 0 Sykehus 8 60 4 809 6 08 45 48 74 DPS 43 47 84 557 4 085 37 388 5 Andre døgninstitusjoner 0 506 506 0 4 4 Totalt 5 073 99 87 47 799 48 80 339 Landet totalt Sykehus 3 93 56 74-67 07 658 43-7 DPS 49 709 83 88 58 479 733 85 55 Andre døgninstitusjoner 539 506-033 7-6 Totalt 476 79 988 48 5 39 398 77 39 Datakilde: SSB og NPR 58

KAPITTEL 7 - ORGANISERING Helse Sør-Øst RHF 67 33 Helse Vest RHF 89 76 Helse Midt-Norge RHF 76 4 9 9 Helse Nord RHF 0 74 6 83 7 85 5 Landet totalt 5 47 84 6 0 0 0 30 40 50 60 70 80 90 00 Prosentandel av konsultasjonene DPS Andre døgnsinstitusjoner Sykehus Datakilde: SSB Figur 7.3 Polikliniske konsultasjoner etter institusjonstype. Prosentvis fordeling. Det psykiske helsevernet for voksne. Regionale helseforetak. og Tabell 7.6 og figur 7.3 viser et entydig bilde. Det har i alle regioner vært en betydelig økning i den polikliniske aktiviteten, og økningen har i alle regioner kommet ved DPS-ene. Helse Nord RHF unntatt, har det i alle RHF-ene også vært en nedgang i den polikliniske aktiviteten ved sykehusene. I Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF var i det meste av den polikliniske virksomheten lokalisert til sykehusene (hhv. 76 og 9 prosent). Andelen er nå i begge RHF redusert til rundt 5 prosent, dvs. noe høyere enn i Helse Nord RHF (6 prosent) og Helse Sør-Øst ( prosent). 7.7. Forskjeller mellom helseforetaksområder i konsultasjonsrater Figur 7.4 viser rater for fordelingen av konsultasjoner etter institusjonstype i HF-områdene, mens figur 7.5 viser den prosentvise fordelingen. 59

SAMDATA SEKTORRAPPORT FOR DET PSYKISKE HELSEVERNET Østfold HF-område 45 65 56 Innlandet HF-område 766 74 040 Asker og Bærum HF-område 986 40 6 Akershus HF-område 30 00 40 Buskerud HF-område 384 55 539 Sørlandet HF-område 44 635 Helse Sør-Øst 48 86 704 Oslo og Follo HF-område 575 458 3033 Blefjell HF-område 75 7 83 Vestfold HF-område 338 476 364 Ringerike HF-område 3358 86 3444 Telemark HF-område 490 4 470 Bostedsregion og hf-område Førde HF-område Bergen HF-område Helse Vest Stavanger HF-område Fonna HF-område Nord-Trøndelag HF-område Sunnmøre HF-område Helse Midt-Norge St. Olavs Hospital HF-område Nordmøre og Romsdal HF-omr. 7 56 73 564 84 648 807 574 38 34 0 356 7 548 775 777 560 3337 33 6 539 35 804 356 749 464 3 308 38 356 Nordland HF-område 76 47 4 447 Finnmark HF-område 385 60 446 Helse Nord 46 4 433 863 Univ.sykeh. Nord-Norge HF-omr. 998 70 369 Helgeland HF-område 3096 4 68 368 Landet 85 43 77 0 000 000 3000 4000 5000 Per 0 000 innb 8 år og eldre DPS Andre Sykehus Datakilde: SSB og NPR Figur 7.4 Polikliniske konsultasjoner etter institusjonstype, Rate per 0 000 innbyggere 8 år og eldre. Det psykiske helsevernet for voksne. Etter helseforetaksområde. 60

KAPITTEL 7 - ORGANISERING Oslo og Follo HF-område Innlandet HF-område Vestfold HF-område Asker og Bærum HF-område Helse Sør-Øst Telemark HF-område Sørlandet HF-område Buskerud HF-område Østfold HF-område Akershus HF-område Blefjell HF-område Ringerike HF-område 85 87 87 89 89 9 9 94 96 96 97 97 5 3 3 9 8 6 4 4 3 3 Bostedsregion og hf-område Førde HF-område Stavanger HF-område Helse Vest Fonna HF-område Bergen HF-område Nord-Trøndelag HF-område 3 49 68 76 80 95 77 5 3 4 0 5 Helse Midt-Norge 75 5 St. Olavs Hospital HF-område 86 4 Nordmøre og Romsdal HF-omr. 9 9 Sunnmøre HF-område 9 9 Nordland HF-område 48 50 Helse Nord 84 5 Univ.sykeh. Nord-Norge HF-omr. 95 5 Finnmark HF-område 98 Helgeland HF-område 98 Landet 84 6 0 % 0 % 40 % 60 % 80 % 00 % Prosentandel av konsultasjonene DPS Annet Sykehus Datakilde: SSB og NPR Figur 7.5 Polikliniske konsultasjoner etter institusjonstype. Prosentvis fordeling. Det psykiske helsevernet for voksne. Etter helseforetaksområde. 6

SAMDATA SEKTORRAPPORT FOR DET PSYKISKE HELSEVERNET Vi kan først merke oss at det fortsatt er betydelige forskjeller i den samlede konsultasjonsraten, spesielt innad i Helse Sør-Øst. Derimot er det bare små forskjeller innad i denne regionen hva gjelder lokaliseringen av virksomheten. Andelen konsultasjoner ved DPS varierer mellom 85 og 97 prosent. I de øvrige regioner er det igjen Førde, Nord- Trøndelag og Nordland HF-områder som skiller seg ut ved en høyere andel av aktiviteten knyttet opp mot sykehusene. 6