KMVA 8689 Klager AS Ingress: KMVA 8689. Klagenemndas avgjørelse ved skriftlig votering 20. oktober 2015. Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx Klagedato: 24. mars 2015 Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen. Saken gjelder: Etterberegning av merverdiavgift med kr 50 000 Stikkord: Foreldelse Bransje: Deltakelse i andre selskap Mval: 4-7 Skatteetaten.no: Avgiftsgrunnlaget 1
Innstillingsdato: 17. september 2015 KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT Avgjørelse ved skriftlig votering 20. oktober 2015 i sak KMVA 8689 - Klager AS. Skatt x har avgitt slik I n n s t i l l i n g: Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret for utleie av bygg eller anlegg fra og med 1. termin 2004. Selskapet står registrert med følgende formål: "Eiendomsdrift, aksjehandel og deltagelse i andre selskap." Skattekontoret fattet 26. februar 2015 vedtak om etterberegning av merverdiavgift for 5. termin 2014. Etterberegningen ble påklaget i brev av 24. mars 2015. Påklagd beløp er følgende: Termin Utgående avgift Tilleggsavgift 5/2014 50 000 Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager, som har kommentert denne i brev av 31. juli 2015. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om kontroll 05.01.2015 2 Redegjørelse 19.01.2015 3 Varsel om fastsettelse 23.01.2015 4 Tilsvar 12.02.2015 5 Vedtak 26.02.2015 6 Klage 24.03.2015 7 Sluttinnberetning A AS 28.11.2011 8 Merkander til innstillingen 31.07.2015 2
Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold: 1. Etterberegning av utgående avgift med kr 50 000 1. Etterberegning av utgående avgift 1.1 Sakens faktum Klager AS leverte 2. januar 2015 omsetningsoppgave for 5. termin 2014 som viste kr 13 509 i avgift til gode. Det var innberettet kr 11 190 som negativ utgående avgift. I merknadsfeltet til oppgaven ble det opplyst følgende: "Klager AS har skrevet ned fordring mot A AS (konkurs i 2009) fra 2006 faktura 2015 på kr 180 000 inkl mva, derfor minus i kolonne 4." Skattekontoret varslet i brev av 5. januar 2015 om en avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven. Virksomheten besvarte skattekontorets henvendelse i brev av 19. januar 2015. Det ble her opplyst at virksomheten hadde kreditert to fakturaer. Den første fakturaen var datert 24. mai 2010, og var stilet til B. Fakturaen gjaldt utleie av en båt. Det ble vist til at båtutleien etter kontroll fra skatteetaten ikke ble ansett som næringsvirksomhet, slik at det ikke skulle ha vært oppkrevd merverdiavgift i fakturaen. Det ble også opplyst følgende: "Denne spesifikke fakturaen er ikke kreditert i avgiftsoppgaven i mamut regnskapsprogrammet vårt. Kun i altinn." Fakturaen inneholdt utgående avgift med kr 14 000. Den andre fakturaen var fra 2006, stilet til A AS. Det ble vist til at A AS hadde gått konkurs, og at det var grunnlag for tapsføring. Fakturaen hadde derfor blitt kreditert. Utgående avgift utgjorde her kr 36 000. Skattekontoret varslet i brev av 23. januar 2015 om etterberegning av merverdiavgift. Det ble vist til at fakturaene var utstedt for omlag 4,5 og 9 år siden, og at det nå var for sent å korrigere avgiftsoppgjøret. Virksomheten kom i brev av 12. februar 2015 med tilsvar til skattekontorets varsel. Når det gjelder fakturaen av 4. mai 2010, ble det vist til at selskapet hadde fakturert for båtutleie. Klagenemnda for merverdiavgift fastholdt i vedtak av 13. februar 2013 at båtutleien ikke utgjorde næringsvirksomhet, slik at det ikke skulle ha vært beregnet merverdiavgift. Det 3
anføres at det er dette tidspunktet, 13. februar 2013, som er foreldelsesfristens utgangspunkt i forhold til korrigering av uriktig oppkrevd avgift, slik at korrigeringskravet ikke er foreldet. Når det gjelder den andre fakturaen fra 2006 vises det til at det foregikk en lang dialog med skyldner der det gang på gang ble akseptert nye betalingsfrister, og at foreldelsesfristen ble avbrutt ved skyldners erkjennelse av kravet. I tilsvaret var det vedlagt en omfattende korrespondanse med A AS i perioden fra 2006 til 2011. Skattekontoret fattet 26. februar 2015 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med til sammen kr 50 000. Vedtaket ble påklaget i brev av 24. mars 2015. 1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra skattekontorets vedtak siteres: Faktura nr. 139 av 14.05.2010: I korte trekk skriver dere at dere mener at foreldelsesfristen er avbrutt som følge av et bokettersyn selskapet hadde for årene 2007-2008. Saken skal ha blitt endelig avsluttet 13.02.2013. Da selskapet ikke fikk fradrag for en innkjøpt båt, mener dere at oppkrevd avgift vedrørende utleie av båten skal tilbakeføres. Det ble derfor utstedt en kreditnota og ny faktura uten avgift den 01.10.2014. Det er denne avgiften på kr 14 000 dere nå krever tilbakebetalt. Skattekontoret er av den oppfatning at avgiften er foreldet. Dersom selskapet ville tilbakeføre den fakturerte avgiften, måtte dette gjøres innenfor foreldelsesfristen på tre år. Det var fremdeles tid til å gjøre dette, etter at bokettersynet ble endelig avsluttet i 2013. Vi spurte også om dokumentasjon, i form av bankutskrift, på at avgiften som ble kreditert den 01.10.2014 er blitt tilbakebetalt til kunden. Dette er ikke blitt gjort i følge deres svar. Uriktig oppkrevd avgift skal innbetales til staten, jf. Merverdiavgiftsloven 11-4. Faktura fra 2006: Dere skriver at dette er en faktura til A AS som er kreditert med kr 180 000 inkl.mva med kr 36 000. Kopi av innsendt faktura viser imidlertid et totalbeløp på kr 150 000, der mva utgjør kr 30 000. Dere har listet opp forskjellige tiltak som er gjort fra og med 6. mai 2011 til mars 2011, og det er lagt ved kopi av diverse purringer, betalingsutsettelser, e-poster og styreprotokoller. I og med at A AS har gjennom styremøteprotokoller akseptert utsatte betalingsfrister, mener dere at foreldelsesfristen er avbrutt, jf. foreldelsesloven 14. Der fremgår det at foreldelsesfristen avbrytes når skyldneren erkjenner sin forpliktelse ovenfor fordringshaveren. Dere viser også til merverdiavgiftsforskriften 4-7-1. Skattekontoret mener at foreldelsesfristen ikke er avbrutt i dette tilfellet. Her har ikke skyldneren A AS gjort tilstrekkelig tiltak for å avbryte foreldelsesfristen. Dersom for eksempel deler av kravet var blitt gjort opp, ville denne betalingen kunne anses som en indirekte erkjennelse av kravet som kunne avbryte foreldelsesfristen. Vi mener videre at avgiften er foreldet, og kan ikke kreves tapsført. Konklusjon: Skattekontoret har fattet vedtak om å etterberegne kr 50 000. Fakturaen fra 2006 er bokført som en reduksjon av utgående avgift med kr 36 000. Vi kan ikke se at 4
fakturanr. 139 av 14.05.2010 er bokført i avgiftsregnskapet. Etterberegningen gjøres derfor som en økning utgående avgift med kr 50 000." 1.3 Klagers innsigelser Vedrørende fakturaen av 14. mai 2010 siteres: Klager as deler ikke skattekontorets oppfatning om at foreldelse for faktura 139 fra 14.05.2010 er inntrådt. Fakturaen ble riktignok skrevet denne dato. Og fra denne dato til termin sept/okt 14 er det 4,5 år. Men ifølge foreldelsesloven 10 nr. 1 og 4 løper det en tilleggsfrist dersom fordringshaveren ikke har gjort fordringen gjeldende fordi han manglet nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren. Det synes også som skattekontoret er enig i at etter vedtak i nemnd 13 febr 13 for mva var forutsetningene for å fakturere, forandret. Legg merke til at vedtaket hadde tilbakevirkende kraft til 2007. Mva-nemnd vedtak: faktura med mva ikke skal kunne sendes eller mottas fra 2007 og fremover hva gjelder båt. Spørsmålet er hvilke konsekvenser dette skal ha for faktura 139? Vedtaket er noe komplisert. Det kan etter Klager sin mening ikke være slik at faktura sendt fra C as til Klager as i 2007 IKKE er foreldet, mens en faktura fra Klager as til D av 14/5 2010 er foreldet. Selv om skattekontoret grep tak i saken og behandlet 2007 regnskapet i bokettersyn i 2010-2013 var også foreldelse teknisk sett tilstede ved bokettersynets begynnelse. Det startet som kjent i 2010. Brudd av foreldelse inntrådte derfor slik Klager ser det ved vedtak den 13 febr 2013 av skattekontoret. Det var jo åpenbart en hendelse som la nye premisser hva gjelder faktura 139. Skattekontorets mening er at det allikevel var nok tid til å kreditere faktura i tiden 13 febr 2013 til foreldelsen inntrådte pr 14 mai 2013. Med en slik begrunnelse settes meget trange kår for oppfylling av krav i mva loven. Det synes som skattekontoret mener at: ja, foreldelsesperioden startet pr 14.05.2010. Og at det fra kontorets side er forståelse for at det ikke ble kreditert før vedtak 13 febr 2010 med sine nye premisser. Men hvis det inntrådte nye premisser så er samtidig brudd på foreldelse kommet inn. Dette er selvmotsigende etter Klagers mening. Fra denne siden håper vi at denne klagen viser at en slik tenkning ikke holder mål. Fra vår side mener vi at nemndas avgjørelse pr 13 febr 2013 er et klart brudd på foreldelse. I og med de meget store konsekvensene av vedtaket. Hva gjelder skattekontorets spørsmål om mva er tilbakebetalt til D har vi to kommentarer. For det første er det etter vår mening uriktig å kreve utbetaling av mva fra Klager til D så lenge skattekontoret ikke har bekreftet vårt syn. For det andre har D gjort rede for pr 25 febr 2015 at "Firmaet er avviklet for lenge siden". Vedrørende kravet fra 2006 mot A AS vises det til en rekke faktiske omstendigheter knyttet til inndrivelsen av dette kravet. Skattekontoret viser til klagen for denne gjennomgangen, da opplysningene her etter skattekontorets syn ikke er direkte relevante for resultatet i denne saken. 5
I brev av 31. juli 2015 er det kommet med merkander til skattekontorets innstilling. Vedrørende fakturaen av 14. mai 2010 siteres: Klager as deler fremdeles ikke skattekontorets oppfatninger i denne saken. Det er ikke omstridt at Klager sendte faktura i termin 3, 2010. Og at normal foreldelse er slutten av termin 3, 2013. Når skattekontoret problematiserer at foreldelsesloven ikke kommer til anvendelse for dette spørsmålet, ettersom avgiftssubjektet ikke uten videre hadde et krav på tilbakebetaling av uriktig oppkrevd avgift vil vi påpeke: Sett i ettertid (etter klagenemndas vedtak i februar 2013) skal altså ikke Klager sende regning for utleie av båten med merverdiavgift. Det er vi enige om. Men endringen kom altså ikke før februar 2013. Før dette var Klager i sin fulle rett etter vår mening i og med at avgiftssubjektet var godkjent i 2007. Det var en lang dialog/kontroll med skattekontoret om tema våren 2007: innkjøp og utleie av båt som medførte godkjennelse av subjektet." Videre opplyses følgende: At det var skattefunnsaken som ødela for utleie av båten til de andre selskapene er ikke omstridt. Og Klager kunne således ikke leie ut båten til A sine aktiviteter mot sine kunder, ei heller til E og E sine kunder i tilstrekkelig grad. Dette var på grunn at de enorme utfordringene som skattefunnsaken representerte. Klager var dermed tvunget til i den grad man i det hele tatt hadde kapasitet, å leie ut båt i størst grad til privatmarkedet. I årene 2007-2010 var det imidlertid svært lite utleie pga kapasitetsproblemer hos undertegnede. Dette er heller ikke omstridt. Bokettersynet i 2009/10/11/12/13 mot Klager konkluderte med at utleie av båten, ikke gav nok inntekter til å dekke kostnader og avskrivninger i tilstrekkelig grad. At det var skattekontoret som selv hadde ødelagt grunnlaget for utleie er et faktum. Uten deres meget feilaktige anmeldelse av E hadde forretningsvirksomheten gått bra. Det er derfor ufattelig at skattekontoret ikke vektla dette i sin innstilling til klagenemnda i 2012. Klager as protesterte på vurdering av båt og utleie gjennom hele perioden. Klagenemnda havnet til slutt februar 2013 feilaktig på at båten ikke var et avgiftssubjekt. Vi beklager dette på det sterkeste." Videre anføres: For oss gir det ikke mening å tro at virksomheten inkludert båtutleie kunne drives upåvirket med Skattefunnsaken som den ekstreme utfordringen den var. Se under nærmere om dette. Når skattekontoret derfor argumenterer slik: "avgiftssubjektet ikke uten videre hadde et krav på tilbakebetaling av uriktig avgift." Og: "Det forelå derfor ingen fordring allerede fra innbetalingstidspunktet." følger vi dessverre ikke tankegangen. Det synes som skattekontoret på den ene siden argumenterer med at fordringen er for gammel, da vurdert fra innbetalingstidspunktet. Men på den annen side skriver at den ikke er å betrakte som en fordring fra samme tidspunkt utifra (kanskje) en vurdering av at Klagenemnda i 2013 ikke godtok båtutleie som forretningsvirksomhet. Med tilbakevirkende kraft da? 6
Klager stiller seg undrende til det vi oppfatter som skattekontorets svært strenge logikk. Og tankegangen er til nød kun mulig i ettertid. Altså etter 2013. Vi må be om at Klagenemnda ser på helheten i denne saken. Det virker ikke som skattekontoret legger nok betydning på klagenemndas vedtak i 2013 som et avgjørende punktum på hvordan merverdiavgiften skal håndteres i denne saken. Denne siden mener at hendelsen (Klagenemndas vedtak febr 2013) må kunne dekkes av Foreldelsesloven 10 og/eller brudd på vanlig foreldelse" Skattekontoret viser til merknadene til innstillingen for ytterligere drøftelse av foreldelsesloven. Vedrørende tapsføring av fakturaen stilet til A AS siteres: Klager leser skattekontores begrunnelse for å foreslå avslag av tapsføring av merverdiavgift for faktura 2015 til A som todelt. Først og fyldigst redegjør skattekontoret i sin innstilling til skatteklagenemnda om konkursen i A pr 20 des 2011. Denne side ser at skattekontoret argumenterer med 25 okt 2011 som er dagen da selskapet ble satt under konkursbehandling. Det er ikke opplyst i skattekontorets gjennomgang når selskapet ble registrert som konkurs. Som altså er 20 des 2011. Helt til det siste ble det både fra Klager og A sin side arbeidet med løsninger for å unngå konkurs. Samtidig var et som kjent undertegnede som er styreformann og daglig leder i begge selskaper som sørget for at A as ble tatt under konkursbehandling. Vi hadde under tiden meget godt kontakt med Bobestyrer og samarbeidet om saken i detalj. Det er altså ikke omstridt at Klager as ikke anmeldte sine krav i boet. Det synes som om dette, sammen med sitater fra sluttberetning, er avgjørende for skattekontorets anbefaling til skattenemnda. Klager as må tilbakevise at manglende oppføring at fordring i boet ved konkursbehandling utelukker tapsføring av merverdiavgift. I en tingrettsdom vedrørende Autosalongen Eiendom AS, TOSLO-2010-33878 var det tale om en kreditor som hadde tapsført merverdiavgift på 2 års husleie fakturert til to søsterselskaper. Tingretten kom til at de tapsførte fordringer måtte anses ettergitt på bakgrunn av kreditors passivitet. Det forelå mangel på likviditet, men kreditor foretok ingen inndrivelsesforsøk, og valgte i stedet å holde seg i bakgrunnen av hensyn til søsterselskapene og deres øvrige kreditorer. Søsterselskapene gikk etter hvert konkurs, men retten antså at kreditor burde ha forstått i god tid før konkurs og driftsopphør at fordringene ikke ville bli oppfylt. Klager viser her til en artikkel av KPMG: http://www.kpmglaw.no/artikkel/tap-pa-krav-ettermerverdiavgiftsregelverket I forlengelsen av dette vises det til: Av dette følger etter vår mening en viktig presisering som vi stiller oss bak: Hvis det altså ikke er midler i boet ved konkursåpning noe som Klager as som nærstående til A i vår sak 7
hadde alle muligheter for å kontrollere før konkurs og driftsopphør og Klager kan åpenbart bekrefte det: det var ikke dekning ved konkursåpning, og det ble heller ikke utbetalt dividende da kan man etter dette syn ikke bruke manglende oppføring av fordring i boet som grunn for negativ konklusjon (les: at fordringen er ettergitt). At fordringen ved konkurs på den annen side er å betrakte som endelig tapt er etter vårt syn det eneste logisk riktige. Skattekontorets andre moment er: "I alle tilfeller fremstår det klart at en fordring mot A AS har vært tapt helt siden 2008. Som nevnt ble det i 2011 ikke anmeldt noe krav fra Klager as i boet til A AS, men dersom fordringen hadde eksistert, ville et krav mot staten på tilbakebetaling av merverdiavgift i alle tilfeller være foreldet når tapsføring først gjennomføres i omsetningsoppgaven for 5. termin 2014." Det er altså påstått fra denne side at det bør differansieres noe mellom konkurs med dividende/midler mellom nærstående og konkurs mellom nærstående der man ikke har midler. I vårt case var A som dokumentert via bobestyrer uten midler, noe daglig leder/styreformann i A og Klager selvfølgelig var klar over før konkursbehandling. Hva gjelder følgende påstand fra skattekontoret: "I alle tilfeller fremstår det klart at en fordring mot A AS har vært tapt helt siden 2008." Dette må Klager as tilbakevise på det sterkeste. Klager as og A as hadde begge undertegnede som daglig leder og styreformann. Klager foretok i tiden 2007-2011 en lang rekke utbetalinger av krav mot A. Åpenbart for å hjelpe selskapet i en vanskelig situasjon skapt av skattefunnsaken. Betaling av A krav er gjort rede for i detalj i andre dokumenter som Klager har sendt skattekontoret etter kontroll. I Klager var det videre mellomkti som sørget for å regnskapsføre disse og andre forholdene. Dette er også gjort rede for tidligere. Blant annet ble renter overført via mellomkonto/rentekto både for 2008, 2009, 2010 og 2011. Undertegnede ba således regnskapsfører postere betalinger for rentebelastning for faktura 2015 fra Klager til A den 15 des 2010 med kr 15 750 og 10. oktober 2011 med kr 11 812,50. Utgangspunktet var innbetaling av akjsekapital pr jan 2008 på kr 150 000 som tidligere dokumentert. Det var ikke undertegnede som førte regnskap i 2008-2011, men ifølge mail ble regnskapsfører flere ganger bedt om å foreta føringer, vurdere poster, korrigere osv. osv. Foreldelse ble etter vårt syn brutt ved rentebelastning. Dette skjedde blant annet den 15. desember 2010 og 10. oktober 2011. Videre gjelder som tidligere nevnt endelig konkursdato for A 20 des 2011. Klager krevde deretter tap for mva for den ene av disse fakturaene i termin 5/2014. Vi konstaterer at selskapet med dette holder seg innenfor foreldelse. I merknadene gis det videre en utførlig beskrivelse av skattefunnsaken. Det vises til klagers kommentarer for denne, som av plasshensyn ikke inntas i innstillingen. 1.4 Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret vil først vurdere om det var grunnlag for å innberette kr 14 000 som negativ utgående avgift i omsetningsoppgaven for 5. termin 2014 knyttet til fakturaen av 14. mai 2010, der det uriktig ble oppkrevd merverdiavgift for utleie av en båt. 8
Merverdiavgiftsloven 18-3 første ledd angir at registrerte avgiftssubjekter kan endre fastsettelser av utgående og inngående avgift for tidligere terminer. Krav om endring til gunst må være kommet frem senest tre år etter utløpet av terminen kravet gjelder. I 18-3 annet ledd heter det at uriktig oppkrevd avgift i utgangspunktet bare kan endres dersom feilen er rettet overfor kjøper. Høringsnotatet til bestemmelsen nevner ulike typetilfeller for utbetaling av merverdiavgift til gode for tidligere terminer, blant annet uriktig oppkrevd merverdiavgift. Dersom det uriktig blir oppkrevd merverdiavgift i 1. termin 2011, må korrigering etter 18-3 annet ledd normalt utstedelse av kreditnota følgelig være gjennomført innen utløpet av 1. termin 2014. Dersom korrigeringen først foretas på et senere tidspunkt, vil det med grunnlag i 18-3 første ledd være for sent å gjennomføre endringen til gunst. Denne saken gjelder uriktig oppkrevd avgift fra 3. termin 2010. På dette tidspunktet forelå det ingen lovhjemmel tilsvarende nåværende 18-3 annet ledd for at avgiftssubjekter kunne kreve uriktig oppkrevd merverdiavgift tilbakebetalt, men praksis åpnet for tilbakebetaling i visse tilfeller. Når det gjelder fristen for denne ulovfestede adgangen til å fremme krav om tilbakebetaling, siteres følgende fra Skattedirektoratets uttalelse av 25. august 2011 vedrørende krav om tilbakebetaling av uriktig innbetalt utgående avgift fra terminer før 2011: Det anses som sikker rett at dersom et tilsvarende uriktig innkrevd beløp er innbetalt, så har ikke avgiftssubjektet noe rettskrav på å få beløpet tilbake. Synspunktet er at når staten har rett til å kreve inn beløpet, så har den en tilsvarende rett til å beholde det dersom det allerede er betalt. Tilbakebetaling er imidlertid blitt akseptert av avgiftsmyndighetene med bakgrunn i en helhetsvurdering, der det særlig er lagt vekt på om feilen er rettet i forhold til kjøper. Merverdiavgiftsloven 18-3 annet ledd er ment som en kodifisering av denne praksis, jf Prop. 1 LS (2010-2011) s 236 og 247. Derimot er treårsfristen i første ledd en nyskapning, og spørsmålet er om det kan innføres en tilsvarende frist for krav som knytter seg til terminer utløpt før lovens ikrafttredelse. Skattedirektoratet mener at hensynet til likebehandling tilsier at man også i forhold til krav som knytter seg til terminer utløpt før 1. januar 2011 praktiserer en treårsfrist. For at disse krav skal kunne aksepteres må m.a.o. kravet være kommet frem til avgiftsmyndighetene senest tre år etter utløpet av den aktuelle terminen. Fristen er absolutt Det er også viktig at den håndheves konsekvent og at de næringsdrivende likebehandles." Krav om tilbakebetaling av uriktig oppkrevd avgift i 3. termin 2010, måtte følgelig ha vært fremmet innen utgangen av 3. termin 2013. I denne saken er korrigeringskravet gjennomført i 5. termin 2014, og uten at den uriktig oppkrevde avgiften er rettet overfor kjøper. 9
Det bemerkes for øvrig at foreldelsesloven ikke kommer til anvendelse for dette spørsmålet, ettersom et avgiftssubjekt ikke automatisk har et pengekrav på tilbakebetaling av uriktig oppkrevd avgift. Det foreligger da ingen fordring i foreldelseslovens forstand. Et krav mot staten kan først oppstå etter en gjennomført, rettmessig korrigering av uriktig oppkrevd avgift. Ettersom fristen for å korrigere den uriktig oppkrevde avgiften er oversittet, vil det aldri kunne oppstå et pengekrav på utbetaling av merverdiavgift. Det bemerkes videre at avgiften ble uriktig oppkrevd på faktureringstidspunktet, og ikke først da Klagenemnda for merverdiavgift stadfestet denne konklusjonen. På bakgrunn av dette mener skattekontoret at det var riktig å etterberegne kr 14 000 ført som negativ utgående avgift i omsetningsoppgaven for 5. termin 2014. Fristen for korrigering av uriktig oppkrevd avgift i 4. termin 2010 var utløpt på korrigeringstidspunktet. Det neste spørsmålet er om det var riktig å etterberegne kr 36 000 knyttet til fakturaen fra 2006 stilet til A AS. Virksomheten har opplyst at krediteringen av fakturaen gjelder tapsføring. Skattekontoret vil innledningsvis bemerke at tapsføring ikke skal gjennomføres ved kreditering og reduksjon av utgående avgift. Retten til tapsføring følger av merverdiavgiftsloven 4-7 første ledd, og dersom vilkårene for tapsføring er oppfylt, skal den utgående avgiften føres som inngående avgift i terminen tapsføring kan finne sted. Spørsmålet er derfor om det var grunnlag for å tapsføre fakturaen fra 2006 i omsetningsoppgaven for 5. termin 2014. Skattekontoret registrerer at det ble åpnet konkurs i A AS 25. oktober 2011. I bobestyrers innberetning med sluttregnskap og redegjørelse datert 28. november 2011, fremgår det at det kun var fem kreditorer som meldte krav i boet. Klager AS var ikke blant kreditorene som meldte krav i boet. Dette til tross for at daglig leder og styreleder i Klager AS, F, også var eneste styremedlem i A AS. Fra sluttinnberetningen siteres: Selskapets regnskaper er oppgitt å være ført av F, men det har i praksis ikke vært aktivitet i selskapet etter utløpet av 2008, hvor også salgsinntektene for dette år begrenser seg til i underkant av kr 8.000,-." 10
Den omstendighet at Klager AS ikke meldte et krav i boet til A AS, taler etter skattekontorets syn klart for at fordringen fra 2006 ikke lenger eksisterte i 2011. Den nærliggende slutningen er at fordringen ble ettergitt. Videre viser sluttinnberetningen følgende: ÅRSAKENE TIL SELSKAPETS KONKURS Som det fremgår av foranstående har det ikke vært aktivitet i selskapet de seneste 2-3 år. Ifølge F kom andre aktører i bransjen inn og videreutviklet de mobile tjenester som A AS opprinnelig markedsførte. Selskapet manglet også kapital til egenutvikling av selskapets tjenester, og F hadde grunnet andre arbeidsoppgaver og en pågående skattesak ikke nødvendig kapasitet til å følge opp selskapet. AKTIVA Selskapet skal være helt uten verdier. Det er noen gamle pc'er som er tatt vare på, men uten at disse har noen verdi i markedet. Regnskap for 2008 viser driftsløsøre med en bokført verdi på kr 10.000,- men intet på eiendelssiden i 2009." I alle tilfeller fremstår det klart at en fordring mot A AS har vært tapt helt siden 2008. Dersom fordringen fremdeles eksisterte, vil et krav mot staten på tilbakebetaling av merverdiavgift i alle tilfeller være foreldet når tapsføringen først gjennomføres i omsetningsoppgaven for 5. termin 2014. Tapsføringen skulle ha vært gjennomført innen tre år etter utløpet av oppgavefristen for terminen fordringen ble endelig konstatert tapt. Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt V e d t a k : Skattekontorets vedtak fastholdes. KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE: Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Enig i resultat." Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling. Det ble etter dette fattet slikt 11
V e d t a k: Som innstilt. 12