SAMFUNNSØKONOMISKE KOSTNADER VED HÅNDEKSEM Utarbeidet for GlaxoSmithKline
Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5ZX143009.10 ISBN 978-82-8232-217-1 ISSN 0803-5113 Interne koder EBO/BGR/adm, RBJ Dato for ferdigstilling 8. mars 2013 Tilgjengelighet Offentlig Kontaktdetaljer Oslo Pöyry Management Consulting (Norway) AS Postboks 9086 Grønland, 0133 Oslo Besøksadresse: Schweigaards gate 15B 0191 Oslo Telefon: 45 40 50 00 Telefaks: 22 42 00 40 e-post: oslo.econ@poyry.com Stavanger Pöyry Management Consulting (Norway) AS Kirkegaten 3 4006 Stavanger Telefon: 45 40 50 00 Telefaks: 51 89 09 55 e-post: stavanger.econ@poyry.com Web: http://www.poyry.no Org.nr: 960 416 090 Copyright 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS
DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE OG RETTIGHETER Denne rapporten er utarbeidet av Pöyry Management Consulting (Norway) AS ( Pöyry ) for GlaxoSmithKline( Mottakeren ) i samsvar med Avtalen mellom Pöyry og Mottakeren. Pöyry kan ikke holdes økonomisk eller på annen måte ansvarlig for beslutninger tatt eller handlinger utført på bakgrunn av innholdet i denne rapporten. Pöyry baserer sine analyser på offentlig tilgjengelige data og informasjon, egne data og data eller informasjon som blir gjort tilgjengelige for oss i forbindelse med spesifikke oppdrag. Vi vurderer alltid om kvaliteten på dataene er god nok til at de kan brukes i våre analyser, men kan likevel ikke garantere for kvalitet og sannferdighet i data vi ikke selv eier rettighetene til. Usikkerhet er et element i alle analyser. Som en del av metodedokumentasjonen til våre analyser forsøker vi alltid å synliggjøre og drøfte usikkerhetsfaktorene. Alle rettigheter til denne rapporten er uttømmende regulert i Avtalen mellom Pöyry og Mottakeren.
INNHOLD SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER... 1 1 INNLEDNING... 2 2 BEREGNINGSOPPLEGG... 4 3 NÆRMERE OM BEREGNINGENE... 6 3.1 Produksjonstap ved uførepensjonering... 6 3.2 Produksjonstap ved arbeidsavklaringspenger... 8 3.3 Produksjonstap ved sykefravær... 9 3.4 Kostnader ved omskolering... 10 3.5 Behandlingskostnader... 11 3.6 Pasientenes tidskostnader... 13 3.7 Skattefinansieringskostnad... 14 4 OPPSUMMERING AV BEREGNINGENE... 15 REFERANSER... 17 VEDLEGG... 18 Kostnader ved legekonsultasjoner... 18 Kostnader ved fuktighetskremer, kortison og mer intensive medisiner... 21
SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Resymé De samfunnsøkonomiske kostnadene ved håndeksem i 2011 er anslått å ligge mellom 410 og 560 millioner kroner. Kostnadene omfatter tapt arbeidsinnsats ved fravær fra arbeidslivet, samfunnets behandlingskostnader og pasientenes tidskostnader, men ikke redusert livskvalitet hos dem som rammes. Bakgrunn og problemstilling I epidemiologiske studier har man funnet at håndeksem forekommer blant inntil 10 prosent av den voksne befolkningen, og i alvorligere tilfeller fører til sykefravær og avgang fra arbeidslivet. I denne rapporten presenteres anslag på de samfunnsøkonomiske kostnadene ved håndeksem i Norge. I beregningene er det tallfestet kostnader som følge av tapt arbeidsinnsats som følge av sykefravær og uførhet, kostnader ved behandling av håndeksem samt pasientenes tidskostnader ved behandling. Redusert livskvalitet er også en samfunnsøkonomisk kostnad, men er ikke inkludert i analysen. Konklusjon Vi anslår at de samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med håndeksem i Norge i 2011 utgjorde mellom 410 og 560 millioner kroner. Vårt punktestimat på de samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av håndeksem er knapt 490 millioner kroner. Fravær og avgang fra arbeidslivet gjennom sykefravær, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon er den største kostnadskomponenten (mer enn 60 prosent av de samlede kostnadene). Vi anslår blant annet at nesten 400 personer var uføre i 2011 på grunn av håndeksem, at 125 personer mottok arbeidsavklaringspenger av samme årsak og at sykefravær på grunn av håndeksem tilsvarte drøyt 150 årsverk. Behandlingskostnader står for omtrent 20 prosent av de samfunnsøkonomiske kostnadene, mens pasientenes tidskostnader og skattefinansieringskostnaden som følge av økt belastning på offentlige budsjetter, utgjør i underkant av 10 prosent hver. Skattefinansieringskostnaden er i henhold til etablerte prinsipper for samfunnsøkonomiske analyser definert som 20 prosent av anslått økning i offentlige utgifter. En fordeling av kostnadene på ulike komponenter er vist i Tabell A. Tabell A Punktestimat på samfunnsøkonomiske kostnader i 2011 som følge av håndeksem. Mill kroner Mill kr 2011 Uførhet 165 Arbeidsavklaringspenger 53 Sykefravær 75 Omskolering 2 Behandlingskostnader 106 Pasientenes tidskostnader 43 Skattekostnader 43 Sum samfunnsøkonomiske kostnader 486 1
1 INNLEDNING Forskning om håndeksem Håndeksem er en hyppig forekommende lidelse. Epidemiologiske studier tyder på at håndeksem i mildere eller alvorligere grad forekommer blant ca 10 prosent av befolkningen i løpet av ett år (ett års prevalens) blant personer 20-65 år (www.legehåndboka.no). Prevalens for alvorlig kronisk håndeksem er 5-7 prosent. Erfaringsmessig er håndeksem svært ofte en kronisk lidelse. Håndeksem er smertefullt og påvirker i høy grad den rammedes livskvalitet, hverdagsliv og arbeidsevne. Bingefors m fl. (2011) rapporterer i en studie fra Sverige en ett-årsprevalens på 8,5 prosent blant personer i alderen 25-65 år, som anses å være i tråd med nylige svenske studier fra Gøteborg (9,7 prosent), Stockholm, (9,7 prosent) og et gjennomsnitt for flere studier også på 9,7 prosent. Det lavere tallet på 8,5 prosent blir av forfatterne tilskrevet at studien omfatter hele Sverige, og det forhold at håndeksem erfaringsmessig forekommer oftere i nord-sverige enn i resten av landet. Ifølge Bingefors m. fl. (2011) hadde 7,5 prosent av befolkningen 25-84 år håndeksem, av dem 1,1 prosent alvorlig håndeksem. Av dem med håndeksem hadde 40 prosent eksem også andre steder på kroppen. Epidemiologiske studier fokuserer ofte på hvilke kjennetegn som predikerer håndeksem, samt måling av redusert livskvalitet. Enkelte studier presenterer også nøkkeltall som viser at håndeksem i betydelig grad medfører sykefravær og tap av arbeidsinntekt. Eksempelvis finner Laerbek m. fl. (2008) i en studie fra Danmark at 12 prosent av et utvalg personer med håndeksem i 2008 hadde hatt sykefravær i løpet av de siste 8 årene som følge av denne lidelsen. Knapt 9 prosent av utvalget oppgav at de hadde byttet arbeid som følge av håndeksem. I denne studien fant man dessuten at av dem som oppga håndeksem i 1997/8, hadde 67 prosent fortsatt håndeksem 8 år senere, noe som illustrerer i hvor stor grad håndeksem er en kronisk lidelse. Cvetkovski m. fl. (2005) fant at håndeksem leder til langtidsfravær blant 20 prosent og tap av arbeid hos 23 prosent i løpet av et år, men dette må antakeligvis bare gjelde en gruppe med håndeksem av alvorlig grad. Årsaker til håndeksem Håndeksem har en arvelig komponent, og kan oppstå eller forverres av husholdningsarbeid, fritidssysler som hagearbeid, reparasjoner, sport med videre hvor man kan komme i kontakt med allergener som eksotiske treslag, lim, farger. Håndeksem har en sterk yrkesmessig komponent, og forekommer oftere i visse yrker, ofte våte yrker. Håndeksem forekommer hyppigere særlig blant frisører, renholdere, helsepersonell, kokker og ansatte i næringsmiddelindustri, enn i andre yrker. Personer som allerede har allergi eller eksem vil tendere til å ikke velge slike yrker, men likevel er det en del som får håndeksem mens de utdanner seg til eller har denne typen yrker. Samfunnsøkonomiske kostnader ved håndeksem Samfunnsøkonomiske analyser er en veletablert metodikk for å evaluere effektene av offentlige investeringsprosjekter, men er også velegnet for å analysere kostnadene ved ulike fenomen i samfunnet. Metodikken er beskrevet i en veileder utgitt av Finansdepartementet (Finansdepartementet, 2005). I denne rapporten vil vi benytte metodikken for å anslå de samfunnsøkonomiske kostnadene ved håndeksem. 2
Relevante samfunnsøkonomiske kostnader ved håndeksem er: Redusert livskvalitet. Den reduserte livskvaliteten for dem som rammes, oversatt til kroner. I praksis er dette vanskelig å verdsette, og det gjøres i denne rapporten ikke noe forsøk på å verdsette redusert livskvalitet i kroner for personer med håndeksem. Produksjonstap. Verdien av den produksjonen som bortfaller som følge av at personer med håndeksem ikke arbeider normalt, men er fraværende på grunn av sykdom eller er varig satt utenfor arbeidslivet. Kostnader ved omskolering. Ekstra ressursbruk (kostnad ved studieplasser mv.) ved opplæring eller utdanning til personer som må skifte yrke som følge av håndeksem. Behandlingskostnader. Kostnadene som samfunnet har til behandling av personer med håndeksem. Dette er summen av pasientenes utgifter og samfunnets subsidiering/støtte til behandling (refusjoner og driftstilskudd til leger). Kostnadene omfatter verdien av legenes tid, kostnader ved lysbehandling med videre samt kostnader til medisiner. Pasientenes tidskostnader. Også pasientenes tidsbruk til konsultasjoner og til behandling er en samfunnsøkonomisk kostnad, som bør medtas i regnestykket. Skattefinansieringskostnad. Økte offentlige utgifter for å finansiere sykepenger, uførepensjon eller behandling, er ikke i seg selv en samfunnsøkonomisk kostnad. Den er bare en omfordeling fra staten til mottakerne. Imidlertid innebærer økte offentlige utgifter behov for økte skatter, som medfører en kostnad. Finansdepartementet har fastsatt at skattefinansieringskostnaden skal beregnes som 20 prosent av økningen i offentlig finansieringsbehov (økte utgifter eller reduserte inntekter) som følge av tiltaket, i dette tilfellet som følge av håndeksem. Ulike diagnoser og lidelser Mange personer med håndeksem har også andre lidelser. Det kan være astma og ulike former for allergier, det kan være eksem andre steder på kroppen, og det kan være psoriasis. Mange personer som blir syke eller uføre som følge av håndeksem, har således også andre sykdommer. Det kan derfor være problematisk å si at håndeksem er årsaken til at en gitt person er blitt ufør, når vedkommende samtidig også har andre lidelser samtidig. Det vi kan si er at håndeksem spiller en avgjørende rolle for at vedkommende person er blitt ufør eller har hatt sykefravær. 3
2 BEREGNINGSOPPLEGG Vi beregner de samfunnsøkonomiske kostnadene ved håndeksem i 2011. Verdi av produksjonstap Vi vil estimere verdien av det produksjonstapet som kan tilskrives håndeksem knyttet til Sykefravær Personer som mottar rehabiliteringspenger Uførepensjon Data for antall personer i disse tre kategoriene har vi fått fra NAV 1. Dataene gir også informasjon om sammensetningen av disse gruppene på diagnosetyper, herunder diagnoser som omfatter personer med håndeksem. Disse diagnosene omfatter imidlertid også personer med andre sykdomstilstander enn håndeksem. For å anslå hvor stor andel av personene med de aktuelle diagnosene (ulike hudsykdommer) som har håndeksem, har vi intervjuet 2 hudleger (spesialister i dermatologi) som har gitt skjønnsmessige vurderinger og anslag for disse andelene (jf. referanselisten). På basis av intervjuene med hudlegene har vi anslått andelen av pasientene/personene med de aktuelle diagnosene som har håndeksem. I henhold til Finansdepartementets veileder skal verdien av (tapt) arbeidstid settes lik lønnskostnadene. Vi har valgt å ta utgangspunkt i gjennomsnittlig lønnskostnad per timeverk, slik det måles i SSBs nasjonalregnskap. I 2011 var gjennomsnittlig lønnskostnad per lønnstakertimeverk 360 kroner, og per årsverk 560.000 kroner. Vi har nedjustert disse tallene for å ta hensyn til at de som blir uføre gjennomgående har noe lavere lønnsnivå enn gjennomsnittet for alle sysselsatte. Behandlingskostnader Personer med håndeksem har flere legebesøk og behandlinger per år. Ofte går de til en primærlege (fastlege) første gang. Vi har data fra Helsedirektoratet for antall konsultasjoner fra pasienter på diagnoser som omfatter håndeksem. Disse dataene omfatter antall konsultasjoner etter diagnose, antall pasienter, samt egenandelene som pasientene betaler og refusjoner fra Staten til legene, igjen fordelt på de ulike diagnosene. I tillegg til refusjon og betaling fra pasienten, får fastleger og privatpraktiserende spesialister med avtale et fast beløp per år. Dette er også en samfunnsøkonomisk kostnad ved en legepraksis, og vi har fordelt denne også på konsultasjonene fra håndeksempasientene. I tillegg til disse kostnadene kommer kostnadene til medisiner (kortisonpreparater og fuktighetskremer). Disse dekkes delvis av pasientene selv og delvis av det offentlige gjennom blåreseptordningen. Vi gjør egne anslag på disse medisinkostnadene basert på gjennomsnittsvurderinger. Pasientenes tidskostnader Håndeksempasientene bruker også tid til å gå til legen for å bli undersøkt, og eventuell lys- eller annen behandling (utover salver og kremer som pasienten påfører selv). Dette er en samfunnsøkonomisk relevant kostnad ved håndeksembehandling, som bæres av pasientene. Vi anslår gjennomsnittlig tidsbruk i timer for eksempasientene. Et spørsmål er hvordan denne tidsbruken skal verdsettes i kroner. Vi vet ikke i hvor stor grad disse 1 Takk til Søren Brage i NAV for god hjelp i å finne fram i NAVs registerdata. 4
legebesøkene skjer i arbeidstiden eller på fritiden. I samfunnsøkonomiske analyser verdsettes tapt fritid lavere enn tapt arbeidstid. Vi gjør skjønnsmessige anslag på pasientenes tidsbruk ved legekonsultasjoner og behandling, samt den samfunnsøkonomiske verdien av denne tiden. Skattekostnader Økte skatter som følge av de økte offentlige utgiftene som håndeksem medfører, innebærer kostnader for samfunnet som må inkluderes i den samfunnsøkonomiske analysen. Kostnaden består i at skatten utgjør en kile mellom prisen til tilbyder og prisen til den som etterspør i markedet. Den bidrar derfor til vridninger i ressursbruken, noe som innebærer et effektivitetstap. Eksempelvis kan økt inntektsskatt bidra til at man vil jobbe mindre. Finansdepartementet anbefaler å bruke en skattekostnad på 20 øre per krone for netto økt offentlig finansiering (økte offentlige utgifter) som følge av et offentlig tiltak (Finansdepartementet, 2005). Vi gjør det samme når det gjelder konsekvensene av håndeksem. 5
3 NÆRMERE OM BEREGNINGENE 3.1 PRODUKSJONSTAP VED UFØREPENSJONERING I 2011 var det drøyt 306.000 uførepensjonister. Diagnosefordelingen er vist i tabellen nedenfor. Tabell 3.1 Uførepensjonister ved utgangen av 2011 Diagnosetyper Antall personer Andel Infeksjons- og parasittsykdommer 1 998 0,7 % Svulster 7 499 2,4 % Sykdommer i blod og bloddannende organer 756 0,2 % Endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer 5 167 1,7 % Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser 97 035 31,6 % Sykdommer i nervesystemet 21 760 7,1 % Sykdommer i øyet og øret 4 509 1,5 % Sykdommer i sirkulasjonssystemet 17 370 5,7 % Astma 2 862 0,9 % Andre sykdommer i åndedrettssystemet 3 792 1,2 % Sykdommer i fordøyelsessystemet 3 656 1,2 % Sykdommer i hud og underhud 4 744 1,5 % Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev 94 869 30,9 % Øvrige diagnoser 40 636 13,3 % I alt 306 653 100,0 % Håndeksem er diagnoser under gruppen sykdommer i hud og underhud, som utgjør drøyt 4.700 personer eller 1,5 prosent av alle uførepensjonister. Vi har gått gjennom aktuelle diagnoser og funnet følgende liste over diagnoser i henhold til ICD-10-systemet som benyttes for spesialisthelsetjenesten, som i varierende grad inneholder pasienter med håndeksem. Tabellen inneholder også diagnoser i ICD-9- systemet (brukt fra 1987 til 1998) ettersom personer som ble uføre i denne perioden ble diagnostisert etter dette systemet. 6
Tabell 3.2 Diagnoser (ICD-10 og ICD-9 gammelt system) som omfatter pasienter med håndeksem Diagnose Beskrivelse 1 L.20 Atopisk dermatitt 2 L.23 Allergisk kontaktdermatitt 3 L.24 Toksisk kontaktdermatitt 4 L.25 Uspesifisert kontaktdermatitt 5 L.30.8 Annen spesifisert dermatitt 6 L.30.9 Uspesifisert dermatitt 7 R21 Utslett og annet uspesifikt hudutbrudd 8 L.40.0 Psoriasis vulgaris 9 692 (ICD-9) Kontaktdermatitt og andre eksem 10 6918 (ICD-9) Annen atopisk dermatitt og beslektede tilstander 11 6961 (ICD-9) Psoriasis og liknende sykdommer 12 7099 (ICD-9) Utslett og annet uspesifikt hudutbrudd Fra NAV fikk vi data for antall uførepensjonister på en litt annen inndeling av diagnosegruppene. Diagnosene inneholder også andre sykdomstilstander enn håndeksem. På basis av intervju med hudleger har vi anslått andelen av pasientene/personene med de ulike diagnosene som har håndeksem. Våre forutsetninger om andelene av de ulike gruppene etter NAVs inndeling, er gitt i tabellen nedenfor. Tabell 3.3 Antall uførepensjonister i 2011 med utvalgte diagnoser (primærdiagnose) Kode Antall med diagnosen Andel håndeksem Antall håndeksem L20+6918 243 25 % 61 692 110 70 % 77 L23 88 80 % 70 L25 111 100 % 111 L309 136 40 % 54 L400+6961 107 5 % 5 L24+L308+R21+7099 21 50 % 11 SUM 816 48 % 389 Det er altså 816 personer med de utvalgte diagnosene som er uføre ved utgangen av 2011. Gitt våre forutsetninger om andelen av de ulike diagnosene som kan karakteriseres som uføre på grunn av håndeksem, finner vi at dette er 389 personer, knapt halvparten av dem som var uføre med de utvalgte diagnosene. Den samfunnsøkonomiske kostnaden er den verdiskapingen disse kunne utført dersom de isteden hadde vært yrkesaktive. Vi tar utgangspunkt i gjennomsnittlig lønnskostnad per sysselsatt for Norge, ifølge SSBs nasjonalregnskap. I 2011 var dette ca 500.000 kroner. Vi anser at dette tallet overvurderer verdiskapingen som den aktuelle gruppen av uføre ville hatt dersom de hadde vært i arbeid. Kvinner utgjør ca 70 prosent av de uføre med de aktuelle diagnosene ( håndeksemdiagnosene ), og kvinner har i gjennomsnitt en lønn på 7
71-72 prosent av menns 2. Det er også en generell tendens til at de som blir uføre gjennomgående har lavere utdanningsnivå enn de sysselsatte, noe som trekker lønnsnivået blant dem som blir uføre ytterligere ned sammenlignet med gjennomsnittlig lønn for de sysselsatte. Bare å ta hensyn til at kvinner har lavere lønn og er overrepresentert blant uføre, ville innebåret omtrent 8 prosents nedjustering av gjennomsnittlig lønnskostnad for sysselsatte. For å ta høyde også for at de som blir uføre har lavere utdanning og inntekt enn gjennomsnittet for de sysselsatte, velger vi å nedjustere anslaget ytterligere. Denne nedjusteringen forutsettes å være av samme størrelsesorden som nedjusteringen på grunn av høyere kvinneandel. Samlet nedjusterer vi anslaget på verdiskaping per sysselsatt med 15 prosent, fra 500.000 kroner per sysselsatt til 425.000 kroner. Dette er altså anslått verdiskaping dersom hver person som er ufør pga. håndeksem isteden hadde arbeidet. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved tapt verdiskaping som følge av uføre med håndeksem blir dermed 165 millioner kroner i 2011, jf. Tabell 3.4. Tabell 3.4 Produksjonstap i 2011 som følge av uførhet på grunn av håndeksem, millioner kr Uføre som følge av håndeksem Antall personer Lønnskostnad pr sysselsatt Årlig kostnad, mill kr 389 425 000 165 3.2 PRODUKSJONSTAP VED ARBEIDSAVKLARINGSPENGER Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en ytelse fra folketrygden som ble innført 1. mars 2010 til erstatning for de tre ytelsene yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Arbeidsavklaringspenger skal sikre arbeidstakere inntekt i perioder de som medlemmer av folketrygden er uten inntekt på grunn av sykdom eller skade og har behov for bistand for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV. Ytelsen gis etter utløpet av perioden da man kan få sykepenger (ett år). Arbeidsavklaringspenger gis bare til personer yngre enn 67 år. Arbeidsavklaringspenger kan altså være en mellomstasjon mellom sykepenger og uførepensjon. Antall personer på AAP som følge av håndeksem NAVs statistikk når det gjelder hvilke medisinske diagnoser mottakerne av AAP har, er svært mangelfull. Det er således ikke mulig å trekke ut antall personer på AAP etter håndeksemdiagnosene slik som tilfellet var for uførepensjon. Når det gjelder de tre tidligere stønadsartene som AAP avløste, foreligger det informasjon om andelen personer etter de ulike håndeksemdiagnosene i 2007 for antall personer på tidsbegrenset uførepensjon og fram til 2009 for rehabiliteringsstønad. For Attføring foreligger det ikke slik diagnoseinformasjon. På bakgrunn av andelene for Tidsbegrenset uførestønad og Rehabiliteringspenger anslår vi at 0,15 prosent av dem som mottok disse tre stønadene i 2007 hadde håndeksemdiagnoser. Vi benytter deretter denne andelen ved å ta utgangspunkt i alle som mottok AAP ved utgangen av 2011, for å anslå hvor mange som mottok AAP med håndeksemdiagnoser ved utgangen av 2011. Antall som faktisk hadde 2 Gjelder lønn per sysselsatt. Regnet per årsverk er gjennomsnittlig lønn for kvinner relativt til menn 85 prosent (rapport fra Teknisk Beregningsutvalg for inntektsoppgjørene Etter inntektsoppgjørene 2012 ). Kvinners gjennomsnittlige arbeidstid er imidlertid knapt 85 prosent av menns (kilde: SSB Arbeidskraftundersøkelsen), slik at kan gjennomsnittlig lønn per sysselsatt kvinne relativt til menn blir vesentlig lavere enn lønn per årsverk for kvinner relativt til menn. 8
håndeksem beregnes ved å nedjustere dette tallet med samme forholdstall som vi foran beregnet for uførepensjon (for en del håndeksemdiagnoser forutsetter vi at håndeksem utgjør mindre enn 100 prosent). Vi anslår således at 125 personer ved utgangen av 2011 mottok AAP som følge av håndeksem. Den samfunnsøkonomiske kostnaden er den verdiskapingen disse kunne utført dersom de isteden hadde vært yrkesaktive. Vi legger til grunn gjennomsnittlig lønnskostnad per sysselsatt for Norge, ifølge SSBs nasjonalregnskap. Som for uføre velger vi å nedjustere anslaget på verdiskaping per sysselsatt med 15 prosent, fra 500.000 kroner per sysselsatt til 425.000 kroner. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved bortfall av verdiskaping på grunn av håndeksem blir dermed 53 millioner kroner i 2011. Gangen i beregningene er beskrevet i tabellen nedenfor. Tabell 3.5 Beregning av antall personer på arbeidsavklaringspenger forårsaket av håndeksem 2011 Totalt antall med AAP 171 760 Forutsatt andel med håndeksemdiagnoser 0,15 % Antall med håndeksemdiagnosene på AAP 262 Andel av disse forårsaket bare av håndeksem 48 % Antall på AAP forårsaket av håndeksem 125 Gjennomsnittlig lønnskostnad per sysselsatt 425 000 Tapt verdiskaping, mill. kr 53 Det ble i 2011 utbetalt 36,5 mrd kroner i arbeidsavklaringspenger. Fordelt på de nesten 172.000 personene som ved utgangen av 2011 mottok slik stønad, blir dette i overkant av 210.000. Gjennomsnittlig beløp per person som i løpet av 2011 mottok AAP er noe lavere, fordi mange mottok støtte i bare en del av året. Vi legger dette beløpet også til grunn når det gjelder mottakerne av AAP per 31/12 2011 som hadde håndeksem. Disse utbetalingene er i seg selv ikke en samfunnsøkonomisk kostnad, men en omfordeling av inntekt. Disse offentlige utbetalingene gir en samfunnsøkonomisk skattekostnad, jf. kapittel 3.7. 3.3 PRODUKSJONSTAP VED SYKEFRAVÆR Håndeksem forårsaker også sykefravær. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved tapt produksjon er den samme uavhengig av om dette er legemeldt eller egenmeldt (innen tre dager), eller betalt av folketrygden (fravær utover 16 dager) eller betalt av arbeidsgiver. Sykmeldinger klassifiseres etter ICPC-2-systemet som benyttes av primærhelsetjenesten. Følgende to diagnoser dekker håndeksem, men også annen type eksem: S87: Atopisk dermatitt/eksem S88: Kontaktdermatitt/allergisk dermatitt Det er usikkert hvor stor andel av sykmeldingene med disse diagnosene som har håndeksem og hvor stor andel som har eksem andre steder på kroppen. Mange har dessuten eksem både på hendene og andre steder. Basert på intervju med hudlegene anslår vi skjønnsmessig at 35 prosent av sykefraværsdager med diagnose S87 og 65 prosent av sykefraværsdager med S88 skyldes håndeksem. 9
Tabell 3.6 Legemeldte sykefraværsdagsverk. Dagsverk Andel håndeksem Dagsverk håndeksem S87 17 914 35 % 6 270 S88 34 866 65 % 22 663 Sum 52 780 55 % 28 933 Kilde: NAV Det foreligger ikke diagnosetall for egenmeldte sykefravær. Ifølge SSBs sykefraværsstatistikk, utgjorde egenmeldt fravær 14 prosent av totalt fravær i 2011. For å anslå omfanget av dette som er håndeksem, benytter vi samme andel som vårt anslåtte antall sykefraværsdagsverk på grunn av håndeksem utgjør av antall legemeldte fraværsdagsverk samlet sett. Denne andelen er 0,13 prosent. Tabellen nedenfor oppsummerer beregningene av verdien av de tapte dagsverkene på grunn av sykefravær som følge av håndeksem. Tabell 3.7 Beregninger av tapt verdiskaping ved sykefravær på grunn av håndeksem. Tall for 2011 Fraværsdagsverk i alt 25 391 745 Fravær på grunn av håndeksem: Egenmeldt fravær, dagsverk 4 720 Legemeldt fravær, dagsverk 28 933 Samlet fravær, dagsverk 33 653 Timeverk per årsverk 1600 Samlet fravær, årsverk 158 Lønnskostnad per årsverk, kr 475 000 Tapt verdiskaping, mill kr 75 Note: Forutsatt 7,5 timeverk per dagsverk. Det er tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig lønnskostnad per årsverk på 560.000 kroner per år ifølge SSBs nasjonalregnskap. På samme måte som for de uføre har vi redusert anslaget for lønnskostnad per årsverk med 15 prosent. Våre beregninger innebærer en samfunnsøkonomisk kostnad på 75 millioner kroner som følge av sykefravær på grunn av håndeksem. 3.4 KOSTNADER VED OMSKOLERING Mange som mottar Arbeidsavklaringspenger deltar på ulike arbeidsmarkedstiltak, rehabiliteringstiltak eller omskolering for å komme tilbake til arbeid. Mange som går på slike tiltak får ekstra støtte for å dekke ekstrautgifter i forbindelse med omskoleringen/ utdanningen/tiltaksdeltakelsen. Selve kostnadene ved omskoleringen dekkes av NAV eller utdanningsinstitusjonene selv. Vi har hatt kontakt med foreninger for pasienter og fagorganisasjoner for grupper av ansatte der håndeksem erfaringsmessig har vært et problem, og fått tilbakemeldinger om at innenfor for eksempel frisørfaget og innen helsevesenet får disse foreningene jevnlig henvendelser fra medlemmene om problemer med å utføre arbeidet på grunn av håndeksem. Foreningene forsøker å hjelpe medlemmene i å finne mindre belastende arbeid, ofte gjennom omskolering eller skifte av utdanning. Vi har også fått tilbakemelding om at bytte av utdanning på grunn av håndeksem gjerne skjer i lærlingeperioden, slik at 10
det ikke registreres i NAVs data. Vi har imidlertid ikke funnet tilgjengelige data som viser hvor stor andel av personene på AAP deltar på slik utdanning eller omskolering. Vi gjør likevel et grovt anslag på denne typen kostnader. Vi tar utgangspunkt i andelen med håndeksemdiagnoser på (den tidligere stønadsarten) attføringsstønad som andelen av dem på alle de tre tidligere stønadstypene (med håndeksemdiagnoser) samlet sett. Vi antar at det bare var blant dem som hadde attføringsstønad det var aktuelt med omskolering. Denne andelen var 40 prosent. Vi forutsetter dessuten på usikkert grunnlag at i gjennomsnitt hadde disse omskolering (utdanning) i et halvt år, og vi forutsetter en årlig utdanningskostnad per elev på kr 60.000. Anslaget er basert på en kartlegging av elevkostnader i helsefagskoler i Norge 3. Basert på disse skjønnsmessige forutsetningene anslår vi at årlige omskoleringskostnader for personer med håndeksem på arbeidsavklaringspenger er ca 1,5 mill kr. Beregningen er beskrevet nærmere nedenfor. Tabell 3.8 Anslåtte omskoleringskostnader, 2011 Antall på AAP forårsaket av håndeksem 125 Andel på attføring som andel av dem på alle tre ordningene (med 40 % håndeksemdiagnoser), tall fra 2007 Antall forårsaket av håndeksem på omskolering 51 Gjennomsnittlig tid under utdanning/opplæring (andel av året) 50 % Anslått gjennomsnittlig utdanningskostnad per år for dem som er på omskolering 60 000 Samlet kostnad, mill kr 1,5 3.5 BEHANDLINGSKOSTNADER Personer med håndeksem har flere legebesøk og behandlinger per år. Ofte går de til en primærlege (fastlege) første gang. Behandlinger som påføring av fuktighetskrem og kortisonkremer er utbredt hos de fleste personer med håndeksem. Noen personer med alvorlig håndeksem blir henvist videre til spesialister og sykehus hvor de får mer intensiv behandling som lysbehandling (UV-B) og/eller andre typer medisiner. I dette kapittelet skal vi estimere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved de ulike behandlingsmetodene og kostnadene ved konsultasjoner. En mer detaljert beskrivelse av metoden finnes i vedlegg. Allmennleger/fastleger De samfunnsøkonomiske kostnadene ved behandling hos allmennlege er summen av egenandel og refusjon samt driftstilskuddet som kan tilskrives legekonsultasjoner på grunn av håndeksem. Vi har tatt utgangspunkt i data fra Helsedirektoratet over antall pasienter, antall regninger og summen av egenandel og refusjon etter diagnoser. Pasienter i primærhelsetjenesten diagnostiseres etter ICPC-2-systemet, og vi forutsetter de samme andelene av S87 og S88 diagnosene med håndeksem som for sykefravær. Ved å benytte disse andelene finner vi i overkant av 81.000 konsultasjoner hos allmennleger i 2011 som kan tilskrives håndeksem, og de samfunnsøkonomiske kostnadene beregnes til 29 millioner kroner i 2011. Privatpraktiserende spesialister med driftsavtale Tilsvarende som ved behandling i primærhelsetjenesten, beregner vi de samfunnsøkonomiske kostnadene ved behandling hos privatpraktiserende spesialister som 3 ECON-rapport 2009-069 Kostnader ved fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. 11
summen av egenandel og refusjon samt andelen av driftstilskuddet som kan tilskrives håndeksemkonsultasjoner. Vi har også her fått data fra Helsedirektoratet over antall pasienter, antall regninger og summen av egenandelen og refusjon etter ICD-10 diagnosene. Dataene inneholder takster som utløses ved konsultasjon hos en privatpraktiserende spesialist med driftsavtale. Dette omfatter takst ved selve konsultasjonen, allergitester, lysbehandling (som PUVA og UV-B), etc. Vi forutsetter de samme andelene av ICD-10 diagnosene med håndeksem som for uføre, og finner at i overkant av 36.000 konsultasjoner kan tilskrives håndeksem i 2011. Vi beregner ut fra dette at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved behandling av håndeksem hos privatpraktiserende spesialister med driftstilskudd var 25 millioner kroner i 2011. Privatpraktiserende spesialister uten driftsavtale I 2011 var det 68 yrkesaktive hudlegespesialister med privatpraksis i Norge ifølge statistikk fra Legeforeningen. Av disse hadde 56 driftsavtale mens 12 var uten avtale. Vi forutsetter at pasientene som går til privatpraktiserende spesialister med avtale får samme behandling, og til samme kostnad, som pasientene som går til spesialister uten avtale. På bakgrunn av denne forutsetningen har vi beregnet kostnadene til pasientgruppen som benytter privatpraktiserende spesialist uten driftsavtale til 5 millioner kroner i 2011. Sykehusene Vi forutsetter at behandlingskostnadene i gjennomsnitt er like store per pasient med håndeksem i sykehus som for dem som behandles av privatpraktiserende spesialister. På bakgrunn av antall pasienter og summen av egenandel og refusjon har vi beregnet gjennomsnittlig behandlingskostnad per år for en pasient med håndeksem hos privatpraktiserende spesialister til 2.337 kroner. Vi har fått data fra SSB over antall pasienter med polikliniske konsultasjoner i 2011 etter diagnoser. Vi har benyttet samme forutsetninger om andelen pasienter som kan tilskrives håndeksem som for privatpraktiserende spesialister, og finner at 4.930 pasienter i 2011 kan tilskrives håndeksem. Med disse forutsetningene har vi beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene ved behandling av håndeksem på sykehus til 12 millioner kroner i 2011. Kostnader ved «vanlige» medisiner: Fuktighetskremer og kortison For å beregne de samfunnsøkonomiske kostnadene ved «vanlige» medisiner som fuktighetskrem og kortison har vi først anslått hva en gjennomsnittlig håndeksempasient bruker av denne typen produkter og deretter beregnet antall personer som gjennomfører denne typen behandling. Vi avgrenser dette til å gjelde personer som oppsøkte lege i løpet av 2011 med håndeksem som diagnose. På bakgrunn av data fra Helsedirektoratet og SSB har vi beregnet at nesten 62 000 personer med håndeksem oppsøkte enten allmennlege, privatpraktiserende spesialist eller sykehus i løpet av 2011. Med en forutsetning om at hver pasient bruker 468 kroner årlig på behandling med fuktighetskremer og kortisonkremer (basert på intervju med hudleger), gir dette samfunnsøkonomiske kostnader på 29 millioner kroner i 2011. Intensive medisiner I tillegg til denne standardbehandlingen med fuktighetskrem og kortisonkrem er det flere pasienter med håndeksem som må ta i bruk sterkere medisiner. I denne analysen tar vi for oss de tre medisinene Toctino, Sandimmun og Methotrexat. Vi har skjønnsmessig forutsatt at 10 prosent av pasientene med håndeksem som oppsøkte enten privatpraktiserende spesialist eller sykehus i 2011 gjennomførte en relativt rimelig 12
behandlingskur (Methotrexat), og at andelen som gjennomførte en relativt dyr behandlingskur (Sandimmun) var 1 prosent. Vi har også hentet ut tall fra reseptregisteret som viser at 80 personer brukte Toctino i 2011 og beregnet kostnadene ved dette. Totalt har vi beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene ved bruk av intensive medisiner til 6 millioner kroner i 2011. Oppsummering behandlingskostnader Basert på de ulike behandlingsmetodene beskrevet over har vi beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene ved behandling av håndeksem til 106 millioner kroner i 2011, jf. Tabell 3.9. Tabell 3.9 Oppsummering av beregninger av behandlingskostnader pga. håndeksem, 2011 Behandlinger Mill kr Allmennleger, refusjon + egenandel + andel driftstilskudd 29 Privatpraktiserende spesialister med avtale, ref.+egenandel+andel driftstilskudd 25 Beregnet utgift til spesialister uten avtale 5 Behandlingskostnad sykehus 12 Kostnader ved vanlige medisiner (fuktighetskrem og kortison) 29 Kostnader ved intensive medisiner 6 Samlede beregnede behandlingskostnader 106 3.6 PASIENTENES TIDSKOSTNADER Pasientenes tidsbruk ved legekonsultasjoner og medisinsk behandling medfører også samfunnsøkonomiske kostnader. Det er etablert praksis i samfunnsøkonomiske analyser å tillegge tidsbruk en pris som en kostnadskomponent i slike analyser. Dersom pasientene går til legen i arbeidstiden, er det lønnskostnad per timeverk som er den relevante kostnadskomponenten. Dersom pasientene går til legen på sin fritid, er det et estimat på verdien av fritid som er det relevante estimatet på verdien av tiden. Vi vet lite om hvor stor andel av legebesøkene som er i arbeidstiden eller på fritiden. Vi antar derfor skjønnsmessig at andelen er 50 prosent. De nyeste estimatene på tidsverdier finnes i den norske verdsettingsstudien, utgitt av TØI (2010). Deres anbefalte estimat på verdien av en times spart tid (til bruk i transportanalyser), er 80 kroner for bilførere og 50 kroner for kollektivpassasjerer. For reiser i arbeid anbefaler de 380 kroner (2010-priser). Gjennomsnittlig lønnskostnad per timeverk ifølge SSBs nasjonalregnskap er til sammenligning 360 kroner, som er et alternativt anslag på den samfunnsøkonomiske kostnaden ved ett tapt timeverk (som følge av legebesøk i arbeidstiden). Som et anslag på et gjennomsnitt av disse to tilnærmingene, vil vi legge til grunn en samfunnsøkonomisk kostnad per time brukt til behandling, inkludert reise til og fra, på 150 kroner. Basert på tallene for antall konsultasjoner beregnet tidligere, får vi følgende beregning av pasientenes tidskostnader forbundet med legekonsultasjoner. 13
Tabell 3.10 Pasientenes tidskostnader ved behandling for håndeksem Antall konsultasjoner Timer per konsultasjon Timer per år Allmennlege 81 027 2 162 054 Spesialister 43 884 2 87 769 Sykehus 16 886 2 33 771 Sum timer per år 283 594 Årskostnad, mill kr (foruts. 150 kr/time) 43 3.7 SKATTEFINANSIERINGSKOSTNAD Vi anslår økningen i offentlige utgifter som følge av flere sykmeldinger, flere på arbeidsavklaringspenger og på uførepensjon og i form av den økte offentlige utgiftsandelen som følge av flere behandlinger. Gjennomsnittlig pensjon per uførepensjonist var 185.000 kroner og per person på arbeidsavklaringspenger var beløpet 210.000. Kostnadene ved omskolering antas fullt ut dekket av det offentlige. Sykepenger dekkes av arbeidsgiver inntil 16 dager. Vi forutsetter at 75 prosent av sykepengene dekkes av det offentlige. Vi forutsetter at pasientene selv betaler for fuktighetskremer og den enkle kortisonbehandlingen. Når det gjelder øvrige behandlingskostnader forutsetter vi at 75 prosent finansieres av det offentlige. Tidskostnadene påvirker ikke offentlige budsjetter. Skattefinanseringskostnaden er beregningsmessig forutsatt å være 20 prosent av økningen i offentlige utgifter som følge av håndeksem. Samlet anslår vi at skattefinansieringskostnaden ved økte offentlige utgifter som følge av håndeksem blir 43 millioner kroner. Tabell 3.11 Økte offentlige utgifter og skattefinansieringskostnader Off. utgift, mill kr/år Uføre 72 Arbeidsavklaringspenger 27 Kostnad ved omskolering 2 Sykepenger 56 Behandlingskostnader 58 Tidskostnader pasient 0 Sum økning i off. utgifter 214 - skattefinansieringskostnad (20 %) 43 14
4 OPPSUMMERING AV BEREGNINGENE Punktanslag Samlet finner vi at estimatet på samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av håndeksem blir i underkant av 490 millioner kroner, jf. Tabell 4.1. Fravær og avgang fra arbeidslivet gjennom sykefravær, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon er den største kostnadskomponenten (mer enn 60 prosent av de samlede kostnadene). Behandlingskostnader står for omtrent 20 prosent, mens pasientenes tidskostnader og skattefinansieringskostnaden som følge av økt belastning på offentlige budsjetter begge utgjør i underkant av 10 prosent av de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene. Tabell 4.1 Estimat på samfunnsøkonomiske kostnader i 2011 som følge av håndeksem. Mill kroner Mill kr 2011 Uførhet 165 Arbeidsavklaringspenger 53 Sykefravær 75 Omskolering 2 Behandlingskostnader 106 Pasientenes tidskostnader 43 Skattekostnader 43 Sum samfunnsøkonomiske kostnader 486 Usikkerhet Resultatene er selvsagt usikre. Vi anser først og fremst at dette gjelder andelene innenfor håndeksemdiagnosene de diagnosene som omfatter håndeksem men også andre sykdomstilstander som er håndeksempasienter. Blant uførepensjonistene og blant pasienter i spesialisthelsetjenesten (sykehus og spesialister) anslår vi at denne andelen er 48 prosent, og blant pasienter hos allmennlege 55 prosent. Dette er anslag vi har gjort, og som bygger på vurderinger av et lite antall leger. Når det gjelder forutsetningene om tap av verdiskaping per person ved uførhet, sykdom med videre er selvsagt også disse usikre, og basert på vårt faglige skjønn. For å illustrere usikkerheten, har vi gjort en følsomhetsanalyse, der vi har endret forutsetningene om hvor stor andel av pasientene med håndeksemdiagnosene (som altså også omfatter personer med annen type eksem enn håndeksem) som har håndeksem. Vi legger til grunn en reduksjon i disse andelene på 15 prosent og en økning på 15 prosent. Vi finner da at intervallet for de samfunnsøkonomiske kostnadene i 2011 går fra om lag 410 millioner kroner til om lag 560 millioner kroner, jf. Tabell 4.2. 15
Tabell 4.2 Følsomhetsanalyse Andel håndeksem blant dem med "håndeksemdiagnoser" spesialisthelsetjenesten Andel håndeksem blant dem med "håndeksemdiagnoser" allmennlegetjenesten Lavt anslag Punktanslag Høyt anslag 41 % 48 % 55 % 47 % 55 % 63 % Samfunnsøkonomisk kostnad, mill kr 413 486 559 16
REFERANSER Bingefors m.fl. (2011), Quality of Life, Use of Topical Medications and Socio-economic Data in Hand Eczema: A Swedish Nationwide Survey. Acta Dermato-Venereologica 2011; 91: 452 458. Cvetkovski m.fl., (2005), Relation between diagnoses on severity, sick leave and loss of job among patients with occupational hand eczema. British Journal of Dermatology 2005 152, pp 93 98. Finansdepartementet (2005), Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Laerbek m.fl. (2008), Clinical characteristics and consequences of hand eczema an 8- year follow-up study of a population-based twin cohort. Contact Dermatitis 2008: 58: 210 216. Nossen, J.P. (2007), Hva foregår på legekontorene? Konsultasjonsstatistikk 2006. Arbeids- og velferdsdirektoratet. Statistikk og utredninger. NAV-rapport 4/2007. Samstad, H. m.fl. (2010), Den norske verdsettingsstudien. Sammendragsrapport. TØI rapport 1053/2010. Intervju med privatpraktiserende spesialist i hudsykdommer Tor Langeland og overlege Jan Øyvind Holm ved Hudavdelingen ved Rikshospitalet. 17
VEDLEGG Kostnader ved legekonsultasjoner Vi anslår i det følgende kostnadene ved legekonsultasjoner innen primærhelsetjenesten (allmennleger), privatpraktiserende spesialister og i sykehus (poliklinisk). Allmennleger/fastleger I primærhelsetjenesten er det kodesystmet ICPC-2 som brukes, og vi har fått data fra Helsedirektoratet over antall pasienter, antall regninger og summen av egenandelen pasienten må betale og refusjon etter dette diagnosesystemet. Dataene oppsummeres i Tabell V1.1. Tabell V1.1 Antall personer, antall regninger og sum refusjon og egenandel (millioner kroner) i 2011 (Primærhelsetjenesten) Håndeksemdiagnoser Andeler med Håndeksem håndeksem S87 S88 S87 S88 S87 S88 Sum Antall personer 45 531 57 106 35 % 65 % 15 936 37 119 53 055 Antall regninger 71 440 86 189 35 % 65 % 25 004 56 023 81 027 Sum refusjon og egenandel, millioner kr 15,7 17,7 5,7 11,5 17,0 Totalt var summen av egenandel som pasienten må betale og refusjonen som ble utbetalt til diagnose S87 og S88 pålydende 33,5 millioner kroner i 2011. På basis av intervjuene med de to hudlegene har vi anslått andelen av pasientene/personene med diagnose S87 og S88 som kan tilskrives håndeksem til henholdsvis 35 prosent og 65 prosent. På bakgrunn av disse forutsetningene kommer vi frem til kostnader fra egenandel og refusjon på 17 millioner kroner til pasienter med håndeksem i 2011. I tillegg til egenandel for pasienten og refusjon, får fastleger et fast tilskudd per pasient (dette er regulert i en avtale mellom Helse og omsorgsdepartementet (HOD), Kommunenes sentralforbund (KS) og Regionalt helseforetak (RHF) på den ene siden og Den norske legeforening på den andre siden.) I 2011 var dette basistilskuddet 386 kroner per pasient legen har på fastlegelista. Ifølge Helsedirektoratet 4 har fastlegene i gjennomsnitt 1.200 pasienter hver, dette gir et årlig tilskudd på 463.000 kroner. Videre viser statistikk fra Nossen (2007) at fastlegene har i gjennomsnitt 3.000 konsultasjoner per år. Dermed kan vi beregne tilskudd per konsultasjon til 150 kroner. For å anslå antall konsultasjoner som kan tilskrives håndeksem har vi tatt utgangspunkt i data fra Helsedirektoratet over antall regninger (se Tabell V1.1). Ved å anta at en pasient får èn regning per konsultasjon kommer vi frem til at det var i overkant av 81.000 konsultasjoner som kan tilskrives håndeksem i 2011. 4 http://www.helsedirektoratet.no/finansiering/refusjonsordninger/tall-og-analyser/fastlege/sider/fastlegestatistikken- 2011.aspx 18
Tabell V1.2 Sum tilskudd til fastleger som kan tilskrives håndeksem i 2011, mill kroner Fast tilskudd Antall konsultasjoner 81 027 Tilskudd per konsultasjon, kr 150 Sum tilskudd, mill. kr 12,2 Ifølge beregningene våre i Tabell V1.1 og Tabell V1.2 summerer behandlingskostnadene hos allmennleger som kan tilskrives håndeksem til 29,2 millioner kroner i 2011. Privatpraktiserende spesialister - egenandel og refusjon For å beregne behandlingskostnadene for pasienter med håndeksem i hos privatpraktiserende spesialister, er vi tilbake til ICD-10-systemet når det gjelder diagnoser. Vi har også her fått data fra Helsedirektoratet over antall pasienter, antall regninger og summen av egenandelen pasienten må betale og refusjon etter ICD-10 diagnosene (se Tabell V1.3). Dataene inneholder takster som utløses ved konsultasjon hos en privatpraktiserende spesialist, dette omfatter takst ved selve konsultasjonen, allergitester, lysbehandling (som PUVA og UV-B), etc. Tabell V1.3 Antall personer, antall regninger og sum refusjon og egenandel (millioner kroner) i 2011 (Privatpraktiserende spesialister) Pasienter Regninger Egen + ref Pasienter Regninger Egen + ref Koder Antall i tusen Sum mill kr Andeler Antall i tusen Sum mill kr L20 14,2 50,0 17,9 25 % 3,6 12,5 4,5 L23 1,3 4,1 1,3 60 % 0,8 2,4 0,8 L24 0,6 2,2 0,7 100 % 0,6 2,2 0,7 L25 0,3 0,8 0,2 100 % 0,3 0,8 0,2 L308 2,8 8,7 2,7 40 % 1,1 3,5 1,1 L309 8,3 22,0 7,1 40 % 3,3 8,8 2,8 L400 10,0 108,9 21,0 5 % 0,5 5,4 1,1 R21 0,8 1,0 0,6 50 % 0,4 0,5 0,3 Sum 38,3 197,6 51,5 10,6 36,1 11,4 Totalt var summen av egenandel som pasienten må betale og refusjonen som ble utbetalt til de aktuelle diagnosene 51,4 millioner kroner i 2011. Ved å anvende andelene av disse pasientene som vi forutsetter har håndeksem, kommer vi frem til at summen av egenandel og refusjon som kan tilskrives håndeksem i 2011 var på 11,4 millioner. Privatpraktiserende spesialister håndeksempasientenes andel av driftstilskuddet I tillegg til egenandel for pasienten og refusjon, får spesialister med driftstilskuddsavtale et fast årlig tilskudd. Dette tilskuddet må også tas hensyn til for å beregne den samfunnsøkonomiske kostnaden ved konsultasjoner hos spesialister. Ifølge den ene hudlegen vi intervjuet mottar han 1,1 million kroner årlig i fast tilskudd. Med samme antakelse om antall konsultasjoner per lege per år som for allmennleger, skal dette fordeles på 3.000 konsultasjoner årlig, noe som gir et tilskudd per konsultasjon på 367 kroner. 19
For å anslå antall konsultasjoner som kan tilskrives håndeksem har vi tatt utgangspunkt i data fra Helsedirektoratet over antall regninger (se Tabell V1.4). Vi benytter samme metode som for primærhelsetjenesten og antar at èn pasient får èn regning per konsultasjon. Dette gir 36.100 konsultasjoner som kan tilskrives håndeksem i 2011. Tabell V1.4 Sum driftstilskudd til spesialister som kan tilskrives håndeksem i 2011, mill kroner Fast tilskudd Antall konsultasjoner 36 100 Tilskudd per konsultasjon, kr 367 Sum tilskudd, mill. kr 13,3 Ifølge beregningene våre i Tabell V1.3 og Tabell V1.4 summerer behandlingskostnadene hos spesialister med avtale som kan tilskrives håndeksem til 24,7 millioner kroner i 2011. Kostnader ved behandling hos spesialister uten driftsavtale Beregningene hittil inkluderer bare spesialister med driftstilskuddsavtale, men det finnes også privatpraktiserende spesialister uten avtale. Vi har fått data fra Legeforeningen med oversikt over antall yrkesaktive hudlege-spesialister og om disse arbeider med driftstilskuddsavtale eller uten avtale. I 2011 var det 68 yrkesaktive hudleger med privatpraksis i Norge, av disse hadde 56 driftstilskuddsavtale og 12 var uten avtale. Vi antar at pasientene som går til privatpraktiserende spesialister med avtale er like pasientene som går til spesialister uten avtale. På bakgrunn av denne antakelsen beregner vi kostnadene til pasientgruppen som benytter privatpraktiserende spesialist uten driftstilskuddsavtale til 5,3 millioner kroner i 2011 5. Totalt gir dette en kostnad på 29,9 millioner kroner for konsultasjoner og behandling som foregår hos privatpraktiserende spesialister med og uten driftstilskuddsavtale. Sykehusene Vi forutsetter at behandlingskostnadene i gjennomsnitt er like store per pasient i sykehus som for dem som behandles av privatpraktiserende spesialister. På bakgrunn av antall pasienter og summen av egenandel og refusjon har vi beregnet gjennomsnittlig kostnad per år for en pasient med håndeksem i hos privatpraktiserende spesialister til 2.337 kroner (se Tabell V1.1). Vi har fått data fra SSB over antall pasienter med polikliniske konsultasjoner i 2011 etter diagnoser. Vi har benyttet samme forutsetninger om andelen pasienter som kan tilskrives håndeksem som for spesialisthelsetjenesten. I Tabell V1.5har vi beregnet antall pasienter med polikliniske konsultasjoner ved sykehusene som kan tilskrives håndeksem. 5 Denne beregnes ved å justere opp kostnadsanslaget vårt for privatpraktiserende spesialister med avtale med faktor på 1,21. (68/56 = 1,21). 20
Tabell V1.5 Antall pasienter polikliniske konsultasjoner på sykehus i 2011 Antall pasienter Andel håndeksem Antall håndeksem L20 6 364 25 % 1 591 L23 142 60 % 85 L24 274 100 % 274 L25 287 100 % 287 L308 * 1 073 40 % 429 L309 * 2 732 40 % 1 093 L400 * 13 500 5 % 675 R21 991 50 % 496 Sum 25 363 4 930 * Konstruerte tall. Forholdstallet mellom disse diagnosene og resten forutsettes å være det samme som hos pasientene som går til privatpraktiserende spesialister. Vi estimerer at 4930 pasienter med håndeksem gjennomførte minst èn poliklinisk konsultasjon på et sykehus i 2011. Med våre forutsetninger om en årlig kostnad per pasient på 2.337 kroner gir dette estimerte kostnader på 11,5 millioner kroner. Kostnader ved fuktighetskremer, kortison og mer intensive medisiner Fuktighetskremer og kortison For å beregne de totale behandlingskostnadene knyttet til bruk av fuktighetskrem og kortisonkremer vil vi først beregne hva en gjennomsnittlig håndeksem pasient bruker av fuktighetskremer og kortisonkremer, deretter vil vi beregne antall personer som oppsøkte lege i løpet av 2011 med håndeksem som diagnose. Dette er et forsiktig anslag på antall personer som har håndeksem siden man kan tenke seg at det er mange personer som har håndeksem i løpet av et år uten å oppsøke lege. Basert på intervju med hudlege forutsetter vi at en gjennomsnittlig håndeksem pasient bruker 2 tuber kortisonkrem (184 kr) og 2 tuber fuktighetskrem (50 kr) årlig. Dette gir en årlig kostnad på 468 kroner per håndeksem pasient. For å anslå hvor mange personer som hadde håndeksem i løpet av 2011, teller vi antall personer som har vært hos legen i løpet av 2011 med diagnosen håndeksem kommer med. Ifølge data fra Helsedirektoratet (se Tabell V1.1) var i overkant av 53.000 personer med diagnose håndeksem hos allmennlege i løpet av 2011. I tillegg til disse personene må vi telle med antall personer som var hos privatpraktiserende spesialist eller sykehus i løpet av året. Flere av disse personene kan ha vært innom allmennlege dette året. For å unngå dobbelttelling av pasienter må vi anslå hvor mange av pasientene som har vært innom både allmennlege og enten privatpraktiserende spesialist eller sykehus i løpet av et år. Vi ser for oss i hovedsak to ulike hendelsesforløp. 1. Pasienten oppsøker allmennlege i 2011 og blir henvist til enten privatpraktiserende spesialist eller sykehus. Denne pasienten oppsøker også dette behandlingstedet i 2011. 2. Pasienten har oppsøkt allmennlege i et av årene før 2011. Denne pasienten er ikke innom allmennlege før han oppsøker privatpraktiserende spesialist eller sykehus. Vi forutsetter at halvparten av pasientene som oppsøker enten privatpraktiserende spesialist eller sykehus i løpet av 2011også har vært hos allmennpraktiker i løpet av det samme året. Med andre ord har halvparten av pasientene ikke vært hos allmennpraktiker i 2011 og må derfor telles med. Denne forutsetningen er basert på vår beste skjønns- 21