Bruk av kart i beredskapssammenheng i Heimevernet

Like dokumenter
Ny oversikt over skogressursene i Norge Basert på data fra satellitt og nasjonal detaljert høydemodell.

Nasjonal beredskapspakke tilrettelagte kartdata til bruk i krise og beredskap

Heimevernet. Samhandling på samme kartgrunnlag

Produktark: DTM 10 Terrengmodell (UTM33)

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Distriktssjef Helge Orbekk HV09

Nasjonal beredskapspakke tilrettelagte kartdata til bruk i krise og beredskap

Hvordan forberede oss på det uforutsette. ass. direktør

Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle

Oslofjord Heimevernsdistrikt-01(HV- 01) Oppdrag, kapasiteter og evner Beredskapsdagen 18. juni 2014

DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET. FAGDAG OM TEMADATA, 6. juni 2017

Velkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018

Bruk av DOK i planleggingen. Anders Hveem Malum Geomatikkdagene 2017

Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig

Nasjonalt beredskapsarbeid og Geonorge

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Nasjonal detaljert høydemodell Bruk og nytte av detaljerte høydedata Teknologiforum

NOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5

Hva er DOK? Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Veiledning

Det helhetlige utfordringsbildet

Beredskap og kart/geodata. Fylkeskartsjef Geir Mjøen

Møte i Fylkesgeodatautvalget

Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting..

Distribusjon av FKB-data og FKB-produkter fra Sentral Felles Kartdatabase

Totalforsvaret et samfunn i endring. Bodø 23. mai Per K. Brekke Ass.dir DSB

Laserskanning i Statens vegvesen

Bruk av GIS i beredskap. Tor Olav Almås

ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Totalforsvaret i et nytt lys?

DOK DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET. Geir Heksem, Norkart Lokale kartdager 2015

Kilden landbrukets ressursdatabase. Jostein Frydenlund

følge av naturhendelser? Er det transport av farlig gods i området? Er det kjente ulykkespunkter på transportnettet i området?

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes,

Brannvesenets ansvar for redning av verdier

Det offentlege kartgrunnlaget

Øving i fylkesberedskapsrådet. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Hvordan ønsker en planlegger å jobbe med DOK. Forventninger til kartsystemet

Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter

Kartverket som nasjonal geodatakoordinator kontrollerer og kvalitetssikrer dataene i DOK

Geonorge Presentasjon på temadataforum Arvid Lillethun Kartverket

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Orientering fra HV-08

Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

ROS- ANALYSE FOR REGULERINGSPLAN

Kartverkets halvtime

Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart

KBO Agder. Beredskapsorganisering i energiforsyningen.

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12

NIBIO VEILEDER AJOURHOLD AV AR5. Manuskart versjon Kristin Holm og Jørn P. Storholt Kart- og statistikkdivisjonen

Fagansvarlig for temadata, faglig oppfølging, veiledning for fylkeskartkontorene som igjen skal veilede og følge opp kommuner og regionale.

BRUK AV DRONE I OPPMÅLING OG PLAN

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL - Status og planer. Geomatikkdagene Lillehammer Håkon Dåsnes

NIBIO VEILEDER AJOURHOLD AV AR5. Manuskart versjon Kristin Holm og Jørn P. Storholt Kart- og statistikkdivisjonen

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Samfunnssikkerhet og beredskap Innlegg om beredskap på DV-kurs for driftsledere

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Gradert ROS. Fellesnemda 25 april Beredskapskoordinator Tore Sem, Ørland kommune

Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14. Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14

Kommunal geomatikkonferanse Eksempler med bruk av DOK Anders Hveem Malum

Trusler mot norsk vareforsyning

Nasjonal geografiske infrastruktur og Geonorge. Arvid Lillethun Marint og maritimt forum, Stavanger,

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret

Brannstigen Styrket brannsikkerhet og samfunnssikkerhet i kommune-norge

«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver

Beredskap og kart/geodata. Fylkeskartsjef Geir Mjøen

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF

Geodataplan: -fremtidige prosjekt

Geovekst-samling Finnmark Einar Jensen 4. oktober 2016

Forslag til planprogram

Kartlegging status og planer Norge digitalt møte Hadeland 2017

PILOT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra

Prosjektplan «Primærdata innsjøer og vassdrag»

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi?

Geodataloven/Inspire frister og status. Arvid Lillethun, Kartverket, Sesjon A, 14.00

Å leve med DOK. Erfaring fra Øvre Eiker

FORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

Detaljregulering. Deponi. Gjesvær

Detaljregulering. Massedeponi. Skipsfjord

Øvelse som arena for læring

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 UGRADERT

Veileder fra Skog og landskap AJOURHOLD AV AR5. Manuskart versjon Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap. Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen?

InnlandsGIS - Dataflyt og temadata

TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging

Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal,

Norge digitalt Jon Endre Kirkholt, Kartverket

Transkript:

Bruk av kart i beredskapssammenheng i Heimevernet Lt Torgrim Sund HV 12 1

Alle karteksempler i foredraget bygger på fiktive situasjoner og viser kun ugraderte datagrunnlag. 2

Heimevernet Heimevernet er Forsvarets største avdeling med 45000 soldater, med bakgrunn fra alle forsvarsgrener. Heimevernet utgjør hoveddelen av Norges førstelinjeforsvar. Landets 11 HV-distrikter har det territorielle ansvaret i Norge på vegne av Forsvaret. HV reagerer raskt lokalt i hele landet ved kriser. 3

HV-12 Trøndelag heimevernsdistrikt Distriktssjef oberst Håkon Warø Ansvar for den militære forsvarsberedskapen, bistand til det sivile samfunn og ledelse av militære operasjoner. 35 HV-områder 2 innsatsstyrker 4

Hva er beredskap? Beredskap: å være beredt Være forberedt på å møte kritiske situasjoner, dvs. å håndtere og redusere skadevirkninger av uønskede hendelser. Beredskap omfatter tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak. 5

Hvilke hendelser må vi være forberedt på Store natur-hendelser Ulykker, leteaksjoner Sabotasje / hybride hendelser Terror Forhøyet beredskap og krigsutbrudd 6

Hvilke utfordringer gir dette? Ha korrekt informasjon som danner grunnlag for å forutse HVOR hendelser kan inntreffe. Ha oppdatert informasjon, tidsnok, NÅR hendelser inntreffer. 7

Utfordringene for MilGeo er å gi støtte i Planprosessen Beslutningsprosessen Oppdragsløsningen 8

PLANSTØTTE 9

Planstøtte Overordna plan for å identifisere og lokalisere kritisk infrastruktur elektronisk kommunikasjon og navigasjon kraftforsyning vann og avløp olje og gass transport bank og finans matforsyning kulturminner og symboler Kritisk infrastruktur er de anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse. (NOU 6:2006, s. 31) Rapport Sikkerhet i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner modell for overordnet risikostyring, DSB 2012 10

BESLUTNINGSSTØTTE 11

Beslutningsstøtte Gi beslutningstaker forutsetning for å fatte en beslutning. MilGeo-støtte i form av vurdering av lende, framkommelighet mv (egen og motstander). Hvilket lende er viktig å ha kontroll på Hvor kan våpen virke fra, og områder våpen kan virke mot Dekning og skjul Naturlige og kunstige hindre i terrenget Adkomstveger 12

Eksempel lendevurdering Mobilitet Naturlige hindre: Elv (ikke islagt) Vann (tynn is) Hellingsgrad Skredfare Tresetting Kunstige hindre: Bru med lav lasteklasse Minefelt VL1 Ikke farbart Begrenset farbart 13

Eksempel lendevurdering Framrykningsakser Resultatet av lendeanalysen: framrykningsakser Andre analyser som inngår: -Skjul og dekning. -Virkeområder for våpen. VL1 14

Eksempel lendevurdering Datagrunnlag og kilder: hydrologi Vann, elv, myr, snø- og isforhold N50 er viktigste kilde Supplerende data fra NVE 15

Eksempel lendevurdering Datagrunnlag og kilder: terreng, sikt, skog Hellingsgrad, fri sikt, skjul: DTM10 er viktigste kilde Supplerende data fra NIBIO: SatSkog Dominerende treslag Alder 16

Eksempel lendevurdering Datagrunnlag og kilder: generell lendevurdering Ortofoto benyttes til generell vurdering av terrengform, tetthet/størrelse på skog mv. Ortofoto kombinert med fjellskygge og høydekurver 17

OPPDRAGSSTØTTE 18

Oppdragsstøtte Gi de som løser oppdrag ute i felt et grunnlag for å fatte beslutninger. Eksempel på MilGeo-støtte Rekkeviddeanalyse for våpen, sambandssystemer mv Overlay-analyse for å finne ut hvor et mobiltelefonbilde er tatt Detaljerte kart/modeller for objekt, i 2D eller 3D Siktanalyser for plassering av observasjonspost (OP) I noen tilfeller behov for mer detaljerte/nøyaktige data enn N50 19

Eksempel oppdragsstøtte Rekkeviddeanalyse Skarpskytter plassert på Husåsen, rekkevidde 1800 meter. DTM 10. Vegetasjon ikke hensyntatt. 20

Eksempel oppdragsstøtte Analyse av foto-lokasjon Bilde på mobiltelefon til pågrepet person. Hvor er bildet tatt? 21

Eksempel oppdragsstøtte Kart / modell av objekt Detaljerte kart og modeller av objekter basert på FKB-data, LiDAR og ortofoto. Kritiske faktorer: dataenes aktualitet (hvor gamle er de?) dataenes oppløsning (hvor detaljerte er de?) produksjonstid (tid fram til ferdig produkt) FKB WMS supplert med FKB vektor for å markere høye gjerder 3D-modell basert på DOM fra hoydedata.no (0,5m) og ortofoto fra norgeibilder.no. 22

Eksempel oppdragsstøtte Siktanalyse basert på LiDAR, raster med 0,5 m cellestr. Basert på DTM Basert på DOM 23

Eksempel oppdragsstøtte Fasiten ligger et sted mellom de to modellene. Treslag fra SR16 viser dominans av furu foran OP-en. Ikke samme målestokk på de to kartene Trehøyde fra LiDAR viser høye trær. 24

BRUK AV KART I BEREDSKAPSSAMMENHENG 25

Papirbaserte kart Fortsatt behov for papirprodukt. Uavhengig av teknologi, enkelt å bruke. M711 er det viktigste produktet. Referansesystem er avgjørende for samhandling. Egenproduserte kart i tillegg til M711 26

Bruk av kart i beredskapssammenheng... Datagrunnlag For å være beredt er alle relevante datagrunnlag lagret og tilrettelagt for bruk til enhver tid. Oppdatering skjer jevnlig (FMGT). I tillegg gir løsninger for nedlasting at vi ved behov kan hente det aller ferskeste / supplere fra f.eks geonorge, norgeibilder, hoydedata mv. Papirkartet utgjør en viktig del av beredskapen. 27

Bruk av kart i beredskapssammenheng... Beredskapsforum i Norge Digitalt Brann Kommuner Redning WMS WFS FME Geonorge med beredskapsdata - som for DOK 28

Bruk av kart i beredskapssammenheng... Personell Sivile med GIS-kompetanse som har en grønn fortid / grønn interesse. Sivile har nyttig kompetanse ift kunnskap om datagrunnlag, har ofte et godt kontaktnett og gode ferdigheter i GIS programvare. HVs MilGeo-operatører kan løse oppdrag hvor som helst i landet ( Geocelle-nettverket ). 29

GIS lærebok GIS Geografiens språk i vår tidsalder, 2. utg 10 forfattere fra Forsvaret Eget kapittel om MilGeo 30

Oppsummering Oppdaterte og detaljerte datagrunnlag gir et bedre beslutningsgrunnlag på alle nivå fra overordna planprosess til oppdragsløsning på enkelt-objekt. Samarbeidet i Geovekst og Norge Digitalt er SÆRDELES viktig og nyttig. 31

VERNER VOKTER VIRKER 32