Selvkostprinsippet Hva innebærer det? 22. september 2015 Ketil Pedersen Fagansvarlig Momentum Consulting

Selvkostprinsippet Hva innebærer det? 22. september 2015 Ketil Pedersen Fagansvarlig Momentum Consulting

Momentum Consulting Momentum Consulting: etablert januar 2004 Kontorer i Oslo og Åndalsnes Ti ansatte, alle siviløkonomer med inngående kjennskap til kommuneregnskap Vi arbeider daglig med selvkostproblematikk for kommuner og renovasjonsselskaper Selvkostmodell for kommuner og IKS Budsjettering og etterkalkulasjon Kursvirksomhet Utarbeidelse av gebyrregulativ og -vedtekter Annen rådgivende bistand

Selvkostprinsippet Regelverk og rammer Overordnet lovgivning Rundskriv og domsavgjørelse Retningslinjer Brev fra KRD

Overordnet lovgivning Plan- og bygningsloven (27. juni 2008) «33-1: Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren.» «Kommunen kan kreve gebyr for behandlingen av reguleringsplan frem til og med høring og offentlig ettersyn samt merknadsbehandling når private har utarbeidet forslaget, jf. 12-2 andre ledd og 12-11.» (KMD-høring 5.8.2015) Matrikkelloven (17. juni 2005) «32: Gebyra kan i sum ikkje vere høgare enn nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid.» Revisjon av eierseksjonsloven (18. august 2014) «7, 6. ledd: [ ] Gebyret kan ikke være høyere enn summen av de nødvendige kostnader kommunen har med slike saker.»

Rundskriv og domsavgjørelse Rundskriv H-5/02 - Del III. Gebyr for plan- og byggesaksbehandling (KRD) Selvkostprinsippet skal legges til grunn Gebyrene skal svare til selvkost i den enkelte sak «Dekke utgiftene for behandling av den konkrete byggesaken» Kan legge til grunn gjennomsnittsbetraktninger Må være samme størrelse på gebyret for like saker Høyesteretts dom 26. oktober 2004 (Rt. 2004 s. 1603) Kan legge til grunn gjennomsnittsbetraktninger som avspeiler kommunens arbeid med den aktuelle sakstype Kommunen kan kreve dekket utgiftene for behandling av den konkrete saken Gebyret må ikke beregnes nøyaktig i hver enkelt sak men selvkost skal tilstrebes i den enkelte sak

Retningslinjer Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, KMD H-3/14 (februar 2014) 1. Kommunen må utarbeide en selvkostkalkyle (for- og etterkalkyle) av kostnadene innenfor de områder der selvkost er satt som den rettslige rammen for brukerbetaling 2. Et eventuelt overskudd avsettes til selvkostfond (bundet driftsfond) Hvert selvkostområde skal ha sitt eget selvkostfond 3. Kommunen kan bare fremføre underskudd dersom det er lovfestet eller vedtatt full kostnadsdekning (selvkost) 4. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt Overskudd må disponeres i løpet av fem år 5. Kommunen må kunne dokumentere grunnlagsdata, forkalkyle og etterkalkyle i 10 år

Byggesak - om prising i gebyrregulativ og selvkost i den enkelte sak (KRD 12.6.2009) Gebyret kan ikke overstige kommunens kostnader på sektoren, men kommunen har anledning til å underprise og dermed subsidiere tjenesten Det kan aksepteres årsvariasjoner Gebyret skal ikke overstige selvkost i den enkelte sak Prisingen i gebyrregulativ skal ta utgangspunkt i de faktiske kostnader for den enkelte sakstype eller oppgave Inkl. overheadkostnader Prisen, eller gebyret, skal i utgangspunktet treffe middelverdien for kostnadene, men vil aldri kunne treffe nøyaktig Middelverdi er vanskelig å finne. Om et konkret gebyr er ulovlig eller ikke i denne sammenheng vil være et spørsmål om hvilke avvik som kan aksepteres

Byggesak - om prising i gebyrregulativ og selvkost i den enkelte sak (KRD 12.6.2009) Dokumentasjon av gebyr kan deles i tre ulike nivå: 1. Overordnet på tjenesteområdet 2. Ved valg av prissystem i regulativ 3. I en konkret sak Ikke krav om bruk av timelister Ikke krav om dokumentasjon i form av grundig kartlegging og beregning av ressursinnsats og kostnader Dokumentasjon kan bygge på vurderinger og antagelser av kostnadene Dokumentasjonen må påvise samsvar mellom prisingen og påløpte kostnader Utgangspunktet for vurdering av ulovlig gebyr i den konkrete sak er De faktisk påløpte kostnadene ligger betydelig under middelkostnad for prisgruppen At avviket må karakteriseres som unormalt og utenfor selvkost

Selvkostprinsippet Dokumentasjon av selvkost Overordnet Prissystem etter sakstype I en konkret sak

Selvkostberegning på overordnet nivå Lovverk Gebyrene kan dekke kommunens kostnader for tjenesten men ikke mer Retningslinjer Må utarbeide budsjett- og regnskapskalkyle Overskudd skal avsettes på bundet fond Må kunne dokumenteres i 10 år Kostnadsgrunnlag Kalkyle Rapportering

Kostnadsgrunnlag - overordnet nivå KOSTRA Hovedveileder 2015 Funksjonskontoplanen 301 Plansaksbehandling DELVIS SELVKOST 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering DELVIS SELVKOST 303 Kart og oppmåling DELVIS SELVKOST *304 Bygge- og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser *305 Eierseksjonering IKKE SELVKOST (2016: FULL SELVKOST?) (2016: FULL SELVKOST?) FULL SELVKOST *Funksjonene er obligatoriske for kommuner med over 20 000 innbyggere og frivillig for andre kommuner

Etterkalkyle - overordnet nivå

Forkalkyle - overordnet nivå

1000 kr 1000 kr Prognostisering - overordnet nivå Kostnads- og inntektsfordeling - Reguleringsplaner Kostnads- og inntektsfordeling - Bygge- og delesaker 1 800 12 000 1 600 1 400 10 000 1 200 8 000 1 000 6 000 800 600 4 000 400 2 000 200 0-200 2014 2015 2016 2017 2018 2019 0-2 000 2014 2015 2016 2017 2018 2019 10**** Lønn 11/12**** Varer og tjenester 10**** Lønn 11/12**** Varer og tjenester 13/14**** Kjøp fra andre/overføringer 15*** Finansutgifter/Aktivitetsendring 13/14**** Kjøp fra andre/overføringer 15*** Finansutgifter/Aktivitetsendring Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte kostnader Driftsinntekter Indirekte kostnader Driftsinntekter Gebyrinntekter Gebyrinntekter

Rapportering - overordnet nivå KOSTRA-skjema 23 Dokumentasjon av gebyrinntekter og gebyrgrunnlag for detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling og kart og oppmåling Frivillig for kommuner under 20.000 innbyggere 2014-rapportering Bare 31 kommuner som ikke rapporterte skjema 23 Vurderes å gjøres obligatorisk som for VAR

Prissystem etter sakstype Høyesterettsdom Gjennomsnittsbetraktning som avspeiler kommunens arbeid med den aktuelle sakstype Brev fra KRD 2009 Gebyrene i regulativet skal ta utgangspunkt i faktiske kostnader for den enkelte sakstype eller oppgave Ikke krav om timeregistrering eller grundig kartlegging og beregning av ressursinnsats og kostnader Gebyrgrunnlag Analyse Prissystem etter sakstype

Gebyrgrunnlag - sakstype Før: «Vi ligger langt unna selvkost derfor trenger vi ikke detaljerte beregninger» I dag: «Vi opplever klager på gebyrfastsettelsen i større grad enn før» Min påstand: Gebyrene er ikke langt unna selvkost lenger Mange gebyrsatser er i dag ulovlig høye!

Gebyrgrunnlag - sakstype 1 500 1 300 1 100 900 700 88% 88% Bygge-, delesaksbehandling og seksjonering 99% 96% 97% 94% 1 303 1 321 1 267 1 219 1 173 1 120 1 136 1 044 938 923 822 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Brutto driftsinntekter (millioner kr) Brutto driftsutgifter (millioner kr) Inntekter som andel av utgifter (%) 1 403 100% 95% 90% 85% 80% 75% 70% 65% 60%

Gebyrsatser 2009 2014 Privat regulering 60 000 50 000 50 144 49 715 55% 45% 40 000 30 000 20 000 27 843 33 451 20% 36 990 11% 41 828 13% 20% 35% 25% 15% 10 000-1% 5% - 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Privat reg.plan, boligformål Gebyrendring (%) -5% Kilde: Statistikkbanken. SSB. Tabell: 04898: Gebyrsatser/brukerbetaling - nøkkeltall (K). Alle kommuner

Gebyrsatser 2009 2014 Byggesak 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000-10 975 10 184 9 533 8 960 7 379 8 101 10% 11% 8% 6% 7% 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Oppføring av enebolig Gebyrendring (%) 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Kilde: Statistikkbanken. SSB. Tabell: 04898: Gebyrsatser/brukerbetaling - nøkkeltall (K). Alle kommuner

Gebyrsatser 2009 2014 Oppmåling 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000-15 462 14 750 13 227 13 629 13 881 11 015 20% 6% 3% 5% 2% 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Oppmåling av 750 m2 tomt Gebyrendring (%) 50% 40% 30% 20% 10% 0% -10% Kilde: Statistikkbanken. SSB. Tabell: 04898: Gebyrsatser/brukerbetaling - nøkkeltall (K). Alle kommuner

Analyse - sakstype Brev fra KRD: Dokumentasjonen må påvise samsvar mellom prisingen og påløpte kostnader Tall fra KOSTRA: Det er betydelig variasjon i gebyrsatsene fra kommune til kommune Min påstand: Vanskelig å forklare dette ut fra lokale forhold eller grad av subsidiering Gebyrsatsene bygger i stor grad på indeksjusterte historiske gebyrsatser, gjerne som følge av politiske føringer Det er ikke i særlig grad foretatt beregninger som knytter ressursbruk opp mot gebyrinntekter på sakstypenivå

Analyse - sakstypenivå

Analyse - sakstypenivå Kommunens gebyrregulativ må fastsettes i lys av selvkostprinsippet Kommunen må fremskaffe dokumentasjon for de valgte gebyrsatser Det forutsettes at: Gebyrene innrettes etter konkrete vurderinger av kostnadene, både på sektoren og i den enkelte sakskategori Kommunen ved jevne mellomrom kontrollerer om gebyrregulativet fungerer etter intensjonene Departementet legger til grunn at de kommuner som mangler nærmere dokumentasjon for gebyrsatsene skal gis rimelig med tid for å fremskaffe dette

Prissystem etter sakstype - sakstype Tilstrekkelig å dokumentere at prisingen noenlunde treffer den representative (middel)kostnad for den aktuelle kategori Gebyrregulativ og prissystem er som regel etablert fra lang tid tilbake, og justeres med jevne mellomrom Slike justeringer med tilhørende bakgrunnsmateriale vil kunne være god dokumentasjon for prising i regulativ Kjenner kommunen til selvkost per sakstype? Det er trolig et visst behov for bedre kartlegging og beregning av ressursinnsats og kostnader Vil timeregistrering tvinges frem?

Selvkostberegning i en konkret sak Rundskriv H-5/02: Gebyrene skal svare til selvkost i den enkelte sak Høyesterettsdom: Gebyret må ikke beregnes nøyaktig i hver enkelt sak men selvkost skal tilstrebes i den enkelte sak Brev fra KRD 2009: Må påvise samsvar mellom prisingen og påløpte kostnader Brev fra KRD 2009: Ulovlig gebyr = betydelig forskjell mellom gebyr og gjennomsnittskostnad Overordnet nivå Sakstype Gebyrsats

Gebyrsats - konkret sak En fornuftig og god innretning av regulativet er avgjørende for at gebyret ikke skal være ulovlig Utfordringer Flere ulemper ved å ilegge gebyr etter medgått tid Svak sammenheng mellom ressursbruk og areal, spesielt på store areal For grovkornet: for stor variasjon rundt middelkostnaden For detaljert: komplisert å følge opp Mulig løsning Grunngebyr for generelle saksbehandlingsoppgaver Komponent for areal el. avtakende med antall Maksimalbegrensning

Eksempel på gebyrstruktur 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Grunngebyr Arealgebyr Maksimalt gebyr

Ketil E. Pedersen ketil@mxv.no 97 50 40 19