Aktivitetsregulering. - erfaringer med barn og ungdom. Helsepersonellkurs om CFS/ME Oslo, 27.mars 2017 Berit Widerøe Njølstad

Like dokumenter
Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Gradert aktivitetstilpasning

Gradert aktivitetstilpasning - erfaringer med barn og ungdom

Aktivitetsavpasning - med hovedvekt på barn og unge

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Alvorlige syke med CFS/ME

Å snu døgnet hva gjør vi?

NSH - Nasjonal konferanse om CFS/ME april 2013 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

- med arbeid som mål. Nettverksmøte 13. juni 2014, CFS/ME. Guro Grøthe Idrettspedagog Rehabiliteringssenteret AiR

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

Å leve med kronisk kreft

Ungdomstid med kronisk utmattelsessyndrom. tiltak nytter!

«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade»

Los for ungdom med skolevegring i Tromsø kommune. Agnethe Linnes Krøyserth 2018

Fritid, venner og familie

Ungdommers opplevelser

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form

Uke 7 - mandag. Treningslogg Henning. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar

AV D E L I N G F O R F YS I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G

Logg fra uke 2 i Cordoba

Fagdag ernæring barn og unge Kildehuset Modum

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -

Litt generell info om registreringene:

Barnesmerteteamet - spesialpedagogens oppgave

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge

Hysnes Helsefort Hysnes Helsefort

Tilrettelegging av skolehverdagen for elever som står i fare for å falle ut av skolen

Periodeplanen for August- September og Oktober

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 1.TRINN

TIL deg som er. eller fyller det GANSKE SÅ snart!!

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 1.TRINN

Hverdagsaktivitet når livet røyner på.

MÅNEDSPLAN FOR VIPENE

+TIL deg som er. eller fyller det GANSKE SÅ snart!!

Beskrivelse av avdelingen

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PERSONALET Leder: Sølvi Thoresen. Assistenter: Karin Granlund Maxime Saint Victor Cathrine Follestad Per Johann Avdal Ragnhild Carlsen

Skolehelsetjenesten. Forebyggende helsetjenester for barn og unge Oppvekst og kunnskap

Pedagogisk tilrettelegging

Velkommen til SFO. Vi vil at barna skal ha: Frihet til å velge aktivitet Frivillighet om å delta i organiserte akt. Et aldersblandet tilbud

Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi.

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN

Vi feirer bursdager Vebjørn 2.år Viktige datoer:

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 1

Foreldremøte skolestartere aktiv og inkluderende med utfordringer for alle.

Min dag SPOR 1 og 2 A1. Min dag 9. Min dag Gyldendal Norsk Forlag. 1 Hva ser du på bildene? Snakk sammen! 2 Hva tenker du? Skriv ord.

Ung i Agder Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim. Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com

Forarbeid. Praktiske ordninger OCD-Camp

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

Periodeplan For Solstrålen

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester

Plan for sosial og emosjonell kompetanse. Vennlig selvsnakk - Psykologisk førstehjelp

HILSEN OSS PÅ FURUKAMMEN. Daniel, Gunn, Silje, Lene, Ida, Gro, Linda, Evangelina, Tine og Jannike.

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Merete H-Eriksen, Ergoterapeutspesialist, MSc Introduksjonskurs i revmatologi,

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik

Behandling av døgnrytmelidelser

EN ENDRINGSPROSESS FOR Å LEVE MED UTMATTELSE ERGOTERAPEUT BJØRG RENE AVD FOR FYSIKALSK MEDISING OG REHABILITERING

Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016

MÅNEDSBREV OSEBERG SEPTEMBER 2019

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Atferdsavtaler og tegnøkonomi. Jørgen Finvåg Fagkonsulent Barnehabiliteringen, Autismeteamet Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

Ungdata junior Meløy kommune

Foreldreintervju ved bekymringsfullt skolefravær.

Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte

Plan for Steinkjer Fotballakademi (SFKAK)

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

HALVÅRSPLAN TUSSI VÅR 2017

GUL GRUPPE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG. 8 Tilvenning. Små lekegrupper. Små lekegrupper. Vi lager grøt DAG Lekegrupper med grønn

Overordnet mål for barnehagen Begrunnelse Årsplan 2016/2017 MÅNEDSPLAN FOR RØDSTRUPENE

PERIODEPLAN FOR STJERNE AUGUST OG SEPTEMBER 2017

INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA

Balanse arbeid familie Hvordan gjøre næringslivet mer attraktivt for kvinner?

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

SPØRRESKJEMA OM FYSISK AKTIVITET 4. TRINN

MÅNEDSPLAN FOR ENDENE

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

HÅNDTRYKKET AUGUST 2017

Å bli presset litt ut av sporet

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar

Foreldre i skolen 3. samling HJERTELIG VELKOMMEN TIL 1. SKOLEDAG VED VESTERSKAUN SKOLE

Informasjonshefte. Aktivitetsskolen Ammerud. Velkommen!

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4

9. Tidsbruk og samvær

Velkommen til Ringstabekk FUS barnehage AS

Transkript:

Aktivitetsregulering - erfaringer med barn og ungdom Helsepersonellkurs om CFS/ME Oslo, 27.mars 2017 Berit Widerøe Njølstad Ergoterapispesialist Oslo universitetssykehus Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME

Aktivitetsavpassing / aktivitetsregulering Mange barn og unge som får diagnosen CFS/ME blir sendt hjem uten oppfølging kun gode råd som: - unngå stress - kanskje litt redusert plan på skolen? - ikke delta i idrett som fotball, håndball, hockey og lignende Hva kan vi som helsepersonell tilby barn og unge med CFS/ME? Aktivitetsavpassing aktivitetstilpasning aktivitetsregulering kan være til hjelp

Aktivitetsavpassing / aktivitetsregulering Behandlings- og rehabiliteringsprinsipp basert på en individuelt tilpasset aktivitetsplan ( individual management plan, activity schedule ) som anbefales i flere internasjonale studier (Nijs et al, 2009; Anbu et al, 2009; Garralda & Chalder, 2005) Eksempel på anvendelse av aktivitetsplan i kognitiv atferdsterapi ved CFS/ME, norsk studie (Berge & Dehli, 2009) Planen skal inneholde alle gjøremål, som å stå opp/legge seg, måltider, skole/arbeid, hvile og fritid og anbefales å følge i det daglige derfor nødvendig å kartlegge for å finne et basisnivå som ikke fører til forverring Hensikt: Innarbeide gode rutiner og forutsigbarhet i hverdagen bedre funksjonsnivå og livskvalitet Bevisstgjøring om disponering av egen kapasitet

Aktivitetsplan en strategi Balanse og variasjon i hverdagens gjøremål Aktivitetskartlegging energitappende og forfriskende aktiviteter Analyse av egenskaper ved aktiviteter Ukeplan - oversikt Loggbok Fargekoder Bruk av medhjelper Prioritering av aktiviteter

Hva er viktig med en aktivitetsplan? Døgnrytme legge seg om kvelden stå opp om morgenen til faste tider Måltider Skole eller ikke skole - må ikke ta all tid Sosiale aktiviteter/fritid - sosiale medier? Hensikt med planen: Bevisstgjøre bruk av kapasitet Gi forutsigbarhet Innarbeide gode vaner Legge til rette for mestring Utfordring: Planen må være retningsgivende ikke oppleves som stress og press! Er vi helsearbeidere flinke til å forklare hensikt og mening?

Eksempel på aktivitetsplan (forts. til leggetid) Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 08.00 09.00 10.00 11.00 12.00 13.00 14.00 15.00 16.00 17.00

Eksempel på for detaljert aktivitetsplan Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag L ø rdag S ø ndag 08.00 St å opp St å opp St å opp St å opp St å opp Sove Sove 08.30 Frokost Frokost Frokost Frokost Frokost Sove Sove 09.00 Hvile Hvile G å tur Skole Leke med St å opp St å opp hunden 09.30 Skole Skole Fysioterapi ---- ---- PlayStation Frokost Frokost 10.00 ---- ---- ---- ---- Hvile Hjem/hvile Lekser PlayStation PlayStation 10.30 Hjem/Hvile Hjem/hvile Lekser Lekser G å tur V æ re med Lese bok venner 11.00 PC Lekser Leke m hunden Lese bok Hvile V æ re med venner Bes ø k hos bestemor 11.30 Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj PC ----- ------- 12.00 Data PC PC G å tur m Data Lunsj Lunsj hunden 12.30 G å tur PC PC Data Bes ø k av Hvile Hvile venn 13.00 TV Lese bok Hvile TV Bes ø k PC PC

Aktivitetsplan (utgangspunkt for kartlegging) Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 08.00 09.00 10.00 11.00 12.00 13.00 14.00 15.00 16.00 17.00

Fargekoder

Kl. Aktivitetsplan for alvorlig syk gutt Gjøremål/aktivitet 08.00 Trekke fra gardinene. Sondemat 19.30 Nytt fra venner/finne pysj 09.40 Samtale med mor 20.00 Sondemat (kvelds) 10.00 Toalettbesøk 21.40 Vask og stell for natten 10.15 Stell, på med klær 22.00 Liten prat om dagen (5 min) 11.00 Hvile 22.30 Toalettbesøk/åpne vinduet 11.30 Fysio/BUP/Annet 22.45 Legge seg i senga 11.45 Hvile 23.00 Lukke vinduet/trekke for 12.00 Sondemat gardinene. GOD NATT 13.40 Toalettbesøk 14.00 Hvile 14.30 Samtale/Aktivitet (Ipad, bok o.l.) 14.40 Hvile 15.30 Aktivitet 16.00 Sondemat 17.20 Toalettbesøk 18.00 Hvile

Aktivitetshjul oversikt over døgnet Et eksempel Symboler/farger: 1. Aktivitet 2. Aktivitet ute 3. Måltid/mellommåltid 4. Data/TV 5. Pause 6. Våken på stua 7. Sover 8. Besøk 9. Skole 10. ipad/mobil 11. På tur med hunden 12? Dagens situasjon

Aktivitetskort for prioritering Hest Skole Venner

Aktivitetsplan noen erfaringer Gode erfaringer med en fast ukeplan Gir forutsigbarhet for ungdommen, klassekamerater og lærer Klare avtaler lettere å forholde seg til Slippe å høre; kom når du kjenner deg i form til det gir ofte økt press Forventninger men ikke press Holde fast på planen ingen individuelle økninger i det enkelte fag utenom justering av hele aktivitetsplanen Lekser, prøver, hjemmeoppgave Overgang til ungdomsskole/videregående Etter sommerferien - starte på samme nivå som ved avslutningen

Aktivitetsplan noen erfaringer Gutt på 16 år, fikk ME-diagnose i 10.klasse begynte vgs skole høsten 2015. Kontakt med ergoterapeut før sommerferien i 10.klasse Ble anbefalt redusert plan, men ville ikke det begynte for fullt Høstferien: ble syk klarte ikke å komme tilbake på skolen Foreldrene skilt. Bor med mor og en yngre bror. Situasjonen er slik: legger seg omkring 2-3, sovner 4. Blir vekket av mor kl 11, men sover videre til 15-16, av og til kl 18. Står opp, spiser litt frokost, men ikke alltid er ikke sulten Er på pc / spill / skype i mange timer resten av dagen/kvelden, avbrutt av middag og kvelds. Av og til i helgen kan han treffe et par kompiser Ellers sjelden ute

Aktivitetsplan noen erfaringer Andre har kommet langt i prosessen med å bli bedre Jente på 15 år. Har vært til utredning på Rikshospitalet for en tid tilbake ble henvist til lokal ergoterapeut + fysioterapeut Kom i gang med aktivitetsplan fikk tilbake normal døgnrytme Tilrettelagt plan på skolen Fikk god innsikt i egen prosess ved å skrive loggbok i lang tid Bruker ikke planen aktivt lenger men bruker prinsippene Deltatt på LMS-kurs (Lærings-og mestringssenter) På vei til å få en normal hverdag med nesten full skoleplan, tid til å treffe venner i helgene, trene forsiktig og være i stallen en gang i uken

Aktivitetsplan noen erfaringer Noen underliggende nøkkelønsker fra barn og ungdom: SE MEG LYTT TIL MEG TRO PÅ MEG Forutsetninger for å komme i posisjon og for å kunne bygge tillit til barnet/ungdommen Hvordan formidle håp hjelpe barnet til å finne mening i hverdagen Tenk prosess formidle at det kan ta tid, men ikke gi opp mange har erfaring med at de blir avsluttet uten å få nødvendig hjelp

Aktivitetsplan noen erfaringer Det overordnede ansvar for planen bør ligge hos én fagperson Ansvarsgruppe/tverrfaglig gruppe hvem bør være med --- foreldre, kontaktlærer, rådgiver, rektor, fastlege, ergoterapeut, fysioterapeut, BUP, helsesøster, PPT? Hvem og hvor mange må avgjøres for den enkelte Tverrfaglig samarbeid helt avgjørende at alle trekker i samme retning Individuell plan kan være aktuelt Felles forståelse godt grunnlag for videre oppfølging

Gradert aktivitetsavpassing i praksis Aktivitetsplan som tiltak: - blir ofte ønsket velkommen av foreldrene - ikke alltid like populært blant ungdommene - forutsetter forståelse - bevisstgjøring og innsikt om egen tilstand Aktivitetsplan må tilpasses individuelt - avklare hensikt med planen ellers kan den virke banal og unødvendig Motivasjon og eierforhold til planen - gradvis mer egenansvar Gradvis økning av aktivitetsnivået hvor ofte og hvor mye??? - følges opp tett i starten for å sikre et passe basisnivå deretter sjeldnere - jevnlig evaluering av planen men ikke øke for raskt og for ofte!

Ungdommene: Kommentarer om aktivitetsplan (fra spørreundersøkelse i 2011) - Bra som verktøy for å forstå egen bruk av energi - Vanskelig å følge, men nyttig gir bedre innsikt i sykdomsbildet - Gir bedre kontroll - Fin på gode dager, litt fin på dårlige dager, men likevel ganske irriterende - Gir oversikt over hva man skal gjøre i hverdagen - Det er som en medisin for å kommet tilbake til det livet jeg hadde før

Ergoterapeuter: Kommentarer om aktivitetsplan (fra spørreundersøkelse i 2011) - Gir tydelig oversikt over dagen og aktuelle gjøremål kan fjerne stress - Avklare forventninger mellom ungdommene og foreldrene - Bevisstgjøre bruk av energi og prioritering av aktiviteter - Gir mulighet for selvinnsikt og kontroll - Meningsfullt å fokusere på praktisk hverdag i stedet for symptomer - Erfaring gir tro på nytteverdi og trygghet på å anbefale aktivitetsplan som en det av Gradert aktivitetsavpasning

Aktivitetsregulering i praksis Aktivitetsplan passer det for alle? Erfaring med barn og ungdom under 18 år Mangler erfaring med de sykeste Må tilpasses den enkelte Nyttig redskap Krever trening og tålmodighet Må øve seg i å gjøre passe nok og ikke mer enn det som er avtalt og står på planen - Kan være en hjelp for ungdom som er sårbare for ytre press Bryte tidligere mønster (store svingninger ift kapasitet) Men kan også være frustrerende savne spontaniteten Likevel de formidlet det gode ved å ha en struktur noe å holde seg fast i

Aktivitetsregulering i praksis når fungerer det? God relasjon til ungdommen/familien Forståelse for hensikten avgjørende Eierforhold til planen Samarbeid ---- helse PPT skole barn/ungdom familie Fleksibilitet individuell tilpassing Formidle optimisme Håp om bedring Mestring Små mål fra aktivitetsidentitet til nesten ingen aktivitet Ansvar for eget liv

Oppsummering Kunnskap om CFS/ME viktig for å møte barns og ungdoms behov Ergoterapeuter og andre som følger opp barn/ungdom kan formidle denne kunnskapen til skolen Individuell tilrettelegging på skolen så tidlig som mulig Bli kjent med barnet/ungdommen Hva er viktig for dem i livet? Hvor er de i realitetsprosessen ting tar tid det er ok Lær barna å akseptere og sette grenser!