EISCAT_3D in Norway E3DN. Application to the Research Council of Norway to Fund EISCAT_3D

EISCAT_3D in Norway E3DN Application to the Research Council of Norway to Fund EISCAT_3D All-hands Meeting Nov 12-13 2012 Cesar La Hoz Cesar.La.Hoz@uit.no I UNIVERSITETET T R O M S Ø University of Tromsø

UTLYSNING 300 millioner kroner til forskningsinfrastruktur Midler til forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) er nå utlyst. Utlysningen blir aktiv seks uker før søknadsfrist 17. oktober. Midlene skal gå til forskningsinfrastruktur av nasjonal karakter, inkludert norsk deltakelse i fremtidig internasjonal infrastruktur (som ESFRI). Utlysningen er åpen, men med en begrenset økonomisk ramme vil fire forskningspolitiske prioriteringer vektlegges ved utvelgelsen av prosjekter. Klikk her for full utlysningstekst Skrevet av: Richard Trondstad Susegg Publisert: 18.06.2012 Sist oppdatert: 18.06.2012

A proposal to the Research Council of Norway University of Tromsø (UiT) University of Bergen (UiB) University of Oslo (UiO) The University Centre at Svalbard (UNIS) Norwegian University of Science & Technology (NTNU) Andøya Rocket Range (ARR) Norwegian Space Centre (NSC) Summary This proposal is asking for Norwegian funding towards construction of EISCAT 3D (E3D), which is an international project on The European Strategy Forum on Research Infrastructures (ES- FRI) roadmap. E3D is a world-class radar facility for investigations of the geospace environment. It will replace the ageing EISCAT facilities in northern Norway, Sweden and Finland. E3D will use the incoherent scattering (IS) technique to make 3-dimensional vector measurements across a wide field of view of key parameters in the auroral atmosphere by taking advantage of technological advances in radio, radar, computing, and signal analysis. E3D will have 20 times better sensitivity and one order of magnitude better resolution than all other radar facilities in the world. E3D will allow us to understand the flows, sources, sinks, and interactions of energy, momentum and mass in the auroral atmosphere. E3D will provide synergies towards relevant areas of increasing socioeconomic importance; including atmospheric precursors of climate change and vulnerability of modern technological infrastructures due to space weather and space debris. E3D can study auroral particle precipitation that depletes ozone in the stratosphere, and atmospheric tides and sudden stratospheric warming events that bring disturbances to the ionosphere from below. Real-time measurements from E3D will be provided to monitoring services dealing with space weather and space debris, a key focus of ESA's Space Situational Awareness (SSA) programme. E3D will also contribute to science and engineering education at all levels. The project will create opportunities to national industry and services in communications hardware and software and information technologies. This E3D project is backed by all major universities in Norway (Tromsø, Bergen, Oslo, UNIS and NTNU), Andøya Rocket Range, and the Norwegian Space Centre.

Our vision is to understand the geospace environment at auroral latitudes in 3-Dimensions for the benefit of modern society. E3D is the research infrastructure to achieve our vision, allowing us to understand the flows, sources, sinks, and interactions of energy, momentum and mass in the auroral atmosphere. Our vision unfolds into several non-exhaustive key challenges that we will endeavour to respond to using E3D:

EISCAT_3D Norway Science Questions How to proceed beyond the present simplistic, static, stationary and Q1 homogeneous analysis of upper atmospheric and ionospheric processes? Q2 Q3 Q4 Q5 How does space weather affect ionospheric processes and how to support modelling and space weather services? How to advance fundamental plasma physics by employing the ionosphere as a natural plasma physics laboratory? How does the influx of extraterrestrial material interact with the upper atmosphere and where does the material originate from? How does solar activity couple from geospace into the lower atmosphere and climate system, and does this energy change the wave forcing of geospace from below? Answer: EISCAT_3D

The Instrument * ** Table 1 Transmitter 1 Type Pulsed - 2 Duty Cycle 25 % 3 Max Pulse Length 10 ms 4 Shortest Pulse Length 0.5 (75) µs (m) 5 Peak Power 10 MW 6 Centre frequency 233 MHz 7 3 db Bandwidth ±2.5 MHz 8 Modulation Phase/Amp - 9 Polarization Arbitrary - Antennas 10 Type Phased Array - 11 Antennas per site 10,000-12 3 db Bandwidth ±15 MHz 13 Gain 50 dbi 14 beam pointing resolution 0.625 15 Transverse resolution at 50 m 100 km better than 16 Grating-lobe free radiation 40 pattern: zenith all azimuths 17 Power-aperture product >100 GWm 2 Unique Technological Innovation Major Improvement EISCAT 3D Specifications Features 1 3-dimensional vector and scalar imaging 2 Phase/Amp transmitter modulation 3 Arbitrary Tx/Rx polarisation 4 One Core Active site 5 4 Remote Passive sites 6 Remote active site with power 1 MW 7 Electronic scanning and beam-forming 8 5 phased steered array antennas 9 6-10 outlying antenna arrays at active site 10 Aperture synthesis imaging 11 High duty cycle 12 Better sensitivity by a factor > 20 13 Unmanned operation 14 Remote operation via internet 15 Robust reliability in arctic environment 16 Uninterrupted continuous operations 17 Common Programs at low duty cycle 18 Special Programs to respond to pre-defined/unusual geophysical events 19 Validated archival database 20 Restricted real-time data Essential Features to attain the Scientific Goals * **

E3D Cost Breakdown The Hardware Unit Units Unit Total Unit Total Cost Cost T/R Array R Array M M Antennas Tx 10000 390 3.9 Transmitters Tx 20000 1600 32.0 Antennas Rx 10000 300 3.0 300 3.0 Receivers Rx 20000 340 6.8 340 6.8 Comps/Comms 1 3.5 3.5 Infrastructure 1 2.0 1.5 Site/Work 1 3.5 2.2 Total M Cost/Array 54.7 17.0 122.7 Investment Profile Norway E3D Funding & Investment Profile Preparation Construction Commision 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2019 2019 Investment Profile M Total M 4 32 35 33 16 4 4 4 132 Operations Costs M 3.4 6.0 7.0 7.2 8.3 8.7 9.2 9.3 Investment from this proposal M Total M 3 8 10 6 2 29

E3D Cost Breakdown The Hardware Unit Units Unit Total Unit Total Cost Cost T/R Array R Array M M Antennas Tx 10000 390 3.9 Transmitters Tx 20000 1600 32.0 Antennas Rx 10000 300 3.0 300 3.0 Receivers Rx 20000 340 6.8 340 6.8 Comps/Comms 1 3.5 3.5 Infrastructure 1 2.0 1.5 Site/Work 1 3.5 2.2 Total M Cost/Array 54.7 17.0 122.7 Investment Profile Norway E3D Funding & Investment Profile Preparation Construction Commision 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2019 2019 Investment Profile M Total M 4 32 35 33 16 4 4 4 132 Operations Costs M 3.4 6.0 7.0 7.2 8.3 8.7 9.2 9.3 Investment from this proposal M Total M 3 8 10 6 2 29 MNOK 213.7

E3D Cost Breakdown The Hardware Unit Units Unit Total Unit Total Cost Cost T/R Array R Array M M Antennas Tx 10000 390 3.9 Transmitters Tx 20000 1600 32.0 Antennas Rx 10000 300 3.0 300 3.0 Receivers Rx 20000 340 6.8 340 6.8 Comps/Comms 1 3.5 3.5 Infrastructure 1 2.0 1.5 Site/Work 1 3.5 2.2 Total M Cost/Array 54.7 17.0 122.7 Investment Profile Norway E3D Funding & Investment Profile Preparation Construction Commision 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2019 2019 Investment Profile M Total M 4 32 35 33 16 4 4 4 132 Operations Costs M 3.4 6.0 7.0 7.2 8.3 8.7 9.2 9.3 Investment from this proposal M Total M 3 8 10 6 2 29 Should be M 120 MNOK 213.7

pp 11 EISCAT_3D Norway: Site Selection 4. Description of the research infrastructure

Table 2 E3D Implementation: Work Packages (WP), Milestones (M) & Deliverables (D) E3D Work Packages Work Package 1: Management M1.1: Kick-off meeting 01/2014 D1.1: Management report on preparation 03/2017 phase D1.2: Management report on construction 03/2020 phase D1.3: Summary management report on the 03/2022 project Work Package 2: Outreach and user interactions M2.1: 6th E3D User Meeting 06/2014 M2.2: 7th E3D User Meeting 06/2015 M2.3: 8th E3D User Meeting 06/2016 M2.4: 9th E3D User Meeting 06/2017 M2.5: 10th E3D User Meeting 06/2018 M2.6: 11th E3D User Meeting 06/2019 M2.7: 12th E3D User Meeting 06/2020 M2.8: 13th E3D User Meeting 06/2021 D2.1: E3D first science observations plan 09/2016 D2.2: Revised Educational outreach plan 09/2016 Preparation Work Package 3: Environmental testing M3.1: Field Prototype installed 09/2014 D3.1: Field performance assessment report 03/2015 D3.2: Report on field prototype 12/2015 measurements Work Package 4: Mass production and site construction optimisation M4.1: E3D Preliminary Design Review 11/2014 M4.2: E3D critical Design Review 11/2015 D4.1: Preliminary E3D design plan 11/2014 D4.2: E3D design plan 11/2015 Construction Work Package 5: Land acquisition M5.1: Site negotiations for T/R array 12/2014 and for R1 array finalized M5.2: Site negotiations for R2 array finalized 12/2015 M5.3: Site negotiations for R3 and R4 array 12/2016 finalized Work Package 6: Site construction M6.1: Site preparations for T/R array 12/2015 and for R1 array finalized M6.2: First fraction of T/R array installed 10/2016 and tested M6.3: Site preparations for R2 array finalized 12/2016 M6.4: Functional T/R array installed 12/2017 M6.5: Functional R1 array installed 12/2017 M6.6: Site preparations for R3 12/2017 and R4 array finalized M6.7: Functional R2 array installed 12/2018 M6.8: Functional R3 and R4 arrays installed 12/2019 Commissioning Work Package 7: Calibration and testing M7.1: E3D fully operational for science 12/2021 observations D7.1: First report on E3D field deployed radar 06/2018 instrument capabilities D7.2: Report on first observations with E3D 12/2018 D7.3: Second report on E3D field deployed 06/2019 radar instrument capabilities D7.4: Report on first tri-static observations 12/2019 with E3D D7.5: Final report on E3D field deployed radar instrument capabilities 06/2020 Work Package 8: Definition of measurement programs D8.1: Preliminary list of E3D standard 12/2014 observation modes D8.2: First list of E3D observation modes 12/2016 D8.3: Instrument documentation plan 12/2019 Work Package 9: Data format, distribution and products D9.1: Preliminary E3D user access and data 12/2014 plan D9.2: Revised user access plan 12/2019 D9.3: Final report on user access and data 12/2021 formats

EISCAT_3D Norway: Project Management pp 15

Q4 How does the influx of extraterrestrial material interact with the upper atmosphere and where does the material originate from? pp 7

pp 9 Longyearbyen Tromsø Sodankylä Kiruna Millstone Hill Jicamarca Arecibo PFISR EISCAT RISR Sondrestrom ESR Kharkiv MU Irkutsk Common Program China Finland Other Germany Russia USAGE 2011 UK Sweden Norway Japan

EISCAT_3D: Candidate Sites 71 70 Norway TROMSØ LATITUDE 69 68 ANDØYA ABISKO SKIBOTN KARESUVANTO SAYTSYARVI Finland 67 PARIVIERRA Sweden 14 15 16 17 18 19 20 21 LONGITUDE Transmit/Receive Receive only

EISCAT_3D Norway: Letters of Support University of Tromsø University of Bergen EISCAT University of Oslo UNIS Department of Physics University of Oslo 2012-10-12 Cesar La Hoz University of Tromsø, Department of Physics and Technology Tromsø N-9037, Norway LETTER OF ENDORSEMENT Dear Cesar: 1 2 On behalf of the EISCAT Scientific Association and as the coordinator of the EU FP7funded Preparatory Phase of the ESFRI roadmap project EISCAT_3D, I fully endorse your proposal to the Research Council of Norway, prepared by you and your Norwegian colleagues to obtain funding towards investment into the new EISCAT_3D Research Infrastructure. EISCAT_3D will take EISCAT into a new era of research of the space environment with unequalled capabilities anywhere in the world, and I am especially glad that the current national proposal is coordinated by colleagues from the University of Tromso, the EISCAT host institution in Norway. The UoT has supported EISCAT since before it was even founded and has played decisive roles in the creation of the EISCAT Svalbard Radar, as well as in extending the Association to Asia to include Japan and most recently China as members. The outline of the new radar system formulated by the EISCAT_3D Preparatory Phase Project and described in your proposal was thoroughly discussed within the international EISCAT user community, specially in the 4th EISCAT_3D User Meeting in Uppsala on 23-25 May 2012, and it received enthusiastic support from the EISCAT Science Oversight Committee during its last meeting at Sodankylä on 3-4 September 2012. We at EISCAT and at the EISCAT_3D Preparatory Phase Project will do our best to fulfill the EISCAT_3D costing, work and budget plans as outlined in your proposal. As they are the results of work by the partners in the EISCAT_3D Preparatory Phase, I am fully committed through the offices of the Association and the EISCAT_3D Preparatory Phase Project to work with our international partners and beyond to secure the remaining funding for the implementation of EISCAT_3D. I would like to point out the important role that you and your colleagues at UoT are playing in the ongoing EISCAT_3D Preparatory Phase. Your effort in initiating fund raising is absolutely necessary as is its success for the success of the project. It will incentivise the remaining partners to follow your lead. As the future Director of Sodankylä Geophysical Observatory, starting from 1 January 2013, I look forward to working together with you towards raising additional funds and for the implementation of this exciting new research infrastructure, which will offer a unique research opportunity in the atmospheric and geospace environment sciences, for the national, Nordic, European and global research communities. 3 4 Towhomitmayconcern October08,2012 SupportLetterfortheNorwegianEISCAT_3Dproposal TheDepartmentofPhysicsatUniversityofOslofullysupportstheUniversityofTromsø's proposalontheconstructionofanewphasedarrayincoherentscatterradar,eiscat_3d,in NorthernFennoDScandinavia.Therealizationofsuchasystemwillensureaprosperousfuture fornorwegianatmosphericandspacescience. OurdepartmenthasbeenanactiveuseroftheEISCATradarfacilitiesoverthepasttwo decades;bothforscientificresearchandforourmasterandphdeducation.thecombination ofeiscat,groundoptical,andindsitumeasurementsbysoundingrocketsandsatellites,isa wellestablishedapproachtoexplorefundamentalspaceplasmaprocessesinourdepartment. TheEISCAT_3Dinitiativeisverytimelyforus.TheSpaceTechnologyandResearch(STAR) grouptakesthenorwegianleadindeveloping3dindsitumeasurementcapabilitiesby soundingrocketsandminiaturizeddaughterpayloads,andweplantoconductthefirstsuch missionin2016withtheicid5rocketflight.ourdesireistounderstandtheroleofturbulence inmagnetospheredionosphereplasmacouplingprocessesandinionospherespaceweather relatedstudies.thecombinationof3dradarmeasurements(largescaleandmesodscale)and 3DinDsitu(smallDscale)willbethefirstrealtooltostudymultiDscaleprocessesandcrossscale couplingsinspaceplasmas.hence,theeiscatd3dinfrastructureproject,willoffernewand excitingopportunitiesforourdepartmentincombiningworldclassinfrastructurethatopens aneweraoffrontierresearchopportunitiesfornational/internationalcollaborations. Withbestregards, Dr. Esa Turunen Director, EISCAT Scientific Association, Coordinator of the EISCAT_3D_2 project, EU-funded Preparatory Phase of the ESFRI Roadmap project EISCAT_3D EISCAT Scientific Association Headquarters P. O. Box 812 SE-981 28 Kiruna, Sweden Phone: +46 980 791 50 Fax: +46 980 791 59 Kiruna Site P. O. Box 812 SE-981 28 Kiruna, Sweden Phone: +46 980 79136 Fax: +46 980 292 76 Postal address: Einar Sagstuen, Professor Head, Department of Physics University of Oslo P.O. Box 1048 Blindern N-0316 Oslo, NORWAY E-mail: einar.sagstuen@fys.uio.no www.eiscat.se Sodankylä Site Tähtelä FIN-99600 Sodankylä, Finland Phone: +358 16 619 880 Fax: +358 16 610 375 Tromsø Site EISCAT Svalbard Radar Ramfjordmoen P. O. Box 432 N-9027 Ramfjordbotn, Norway N-9171 Longyearbyen, Norway Phone: +47 77 600 550 Phone: +47 79 02 12 36 Fax: +47 77 600 551 Fax: +47 79 02 17 51 Norwegian Space Centre NTNU Yours truly, 5 Visitor address: Physics Building Sem Sælandsveg 24 Blindern Univ. Campus N-0371 Oslo, NORWAY Room V130 Tel. +47 228 56430 www.uio.no EISCAT Council Chairman SuperDarn Date 15 October 2012 Norges forskningsråd, Boks 2700, St. Hanshaugen, 0131 Oslo, Norway. Faculty of Natural Sciences and Technology Department of Physics 5^pportletterfor^cat30 T o b u i l d a n e w radar system in northern Scandinavia is tbe highest prioritised project within 5iscat. The new system will build on new radartechnology and will be able to measure and track total cost ofthe new s y s t e m ^ t 0 0 0 0 0 0 0 0 0 S 5 ^ is of course in itselfachallenge. To whom it may concern Torealiê the new systems funding from all current members will be necessary.êing the host 6 Support letter for Norwegian EISCAT-3D project The Atmospheric and Environmental Physics group at NTNU fully supports the University of Tromsø's proposal for the construction of the new phased-array incoherent scatter radar, EISCAT-3D, in Northern Fenno-Scandinavia. The realization of such a system will ensure future opportunities for atmospheric and space science. 7 8 countries Finland, Norway and Sweden will playakey role.5iscat council warmlywelcomes the initiative from tbe Norwegian research communityto seek supportfor parts ofthe 5iscat30 system. Tbe research application is timely,with the 5iscat 50 prepatory phase project well on the way and the most important design principles settled, it is time to start-up tbe Implementation^construction phase and timely in tbe sense that similar proposalsare prepared inotber countries. ^ s the current chairman of 5iscatltherefore strongly support the application from the Norwegian research community. ê^êgards^^^. Tomas Andersson EISCAT 3D ^bair of 5iscat council 9 October 16, 2012 Support Letter for Norwegian EISCAT_3D proposal As the Chair of the Executive Council of the Super Dual Auroral Radar Network (SuperDARN), I note the exciting proposal to develop EISCAT 3D. The EISCAT and SuperDARN communities have often worked together in the past and the realization of the EISCAT 3D system would bring benefits to SuperDARN users in the future. SuperDARN consists of 30 operational radars of which 9 are currently in the southerm hemisphere and 21 in the northen hemisphere. Two of the northern hemisphere radars currently would extend over the EISCAT 3D field of view and there would be excellent synergy between the two systems. I wish you luck with your proposal. Best wishes, EISCAT 3D Professor Mark Lester Professor of Solar Terrestrial Physics Chair, SuperDARN Executive Council EISCAT 3D With best regards, Prof. Patrick J. Espy Section head for Applied Physics Atmospheric and Environmental Physics Group Address NO-7491 Trondheim Org.no. 974 767 880 E-mail: postmottak@phys.ntnu.no http://www.phys.ntnu.no Location Realfagbygget Høgskoleringen 5 NO-7034 Trondheim Phone + 47 73 59 31 85 Fax + 47 73 59 77 10 Professor Patrick J. Espy patrick.espy@ntnu.no Phone: + 47 73 55 10 95 RADIO AND SPACE PLASMA PHYSICS GROUP Department of Physics and Astronomy University Road Leicester LE1 7RH, UK Tel: +44 (0)116 252 3580 Fax: +44 (0)116 252 3555 mle@ion.le.ac.uk phenomena in tbe ionosphere that have not been possible to monitor before.toget funding forthe

Verktøy for forskning del II Norsk veikart for forskningsinfrastruktur 2012 1

VERKT ØY FOR FORSKNIN G DEL II / VEDLEGG grunnleggende metodekompetanse i norske forskningsmiljøer for å utnytte infrastrukturen. For eksempel krever Norges investeringer i ESFRI-prosjektet European Spallation Source i Lund at det etableres relevant grunnleggende kompetanse i norske fagmiljøer for at vi skal kunne utnytte investeringen fullt ut. Internasjonale forskningsorganisasjoner med norsk deltagelse > European Organisation for Nuclear Research CERN CERN står i en særstilling som internasjonalt ledende labora - torium for subatomær fysikk. Norges medlemsbidrag til CERN var i 2011 ca. 180 mill. kr, og Forskningsrådets følgeforskningsprogram for CERN-relatert forskning støttet i 2011 de norske forskningsgruppenes aktiviteter med 21,5 mill. kr, i tillegg til 5 mill. kr til GRID-infrastruktur. CERNs nye partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), leverer nå store mengder fysikkdata, og norske forskningsgrupper deltar aktivt i to av de store LHC-eksperimentene, ATLAS og ALICE. Budsjettet for Forskningsrådets program for CERN-relatert følgeforskning for perioden 2012-2019 er på 22,5 mill. kr. Denne økonomiske rammen skal inkludere Norges deltagelse i felles nordisk datasenter (Tier 1/Tier 2). CERNs strategi for partikkelfysikk i Europa innebærer full utnyttelse av forskningspotensialet i LHC, forberedelse til oppgradering til høyere luminositet på LHC og FoU for en framtidig lineær akselerator. Budsjett for 2011: ca. 180 mill. kr Følgeforskning Budsjett for 2011: 21,5 mill. kr, i tillegg til 5 mill. kr til Norges deltagelse i felles nordisk datasenter (Tier 1/Tier 2). For perioden 2012-2019 er årlig budsjett på 22,5 mill. kr. Denne økonomiske rammen skal inkludere kostnadene forbundet med deltagelse i nordisk Tier 1/Tier 2. > European Space Agency ESA Innenfor romforskning deltar Norge i flere internasjonale orga - nisasjoner (ESA, EISCAT, NOT). Vårt ESA-bidrag forvaltes av Norsk Romsenter og lå i 2011 på ca. 510 mill. kr, mens følgeforskningsprogrammet Romforskning i Norges forskningsråd utgjorde 21 mill. kr i 2011. Rapporten «Visjon 2015 Rom for forskning» tar til orde for en sterkere satsing på romforskning, blant annet ved å sørge for finansiering av prosjekter innenfor jordobservasjon og mikrogravitasjon. En slik satsing vil dessuten være i tråd med strategien for forskning i og for nordområdene, både innenfor grunnleggende atmosfæreog nordlysforskning og anvendelser innenfor miljø, klima og forvaltning i de nordlige landsdeler. Budsjett for 2011: ca. 510 mill. kr en vil avhenge av hvilke frivillige ESAprogrammer Norge deltar i. Følgeforskning (Romforskningsprogrammet) Budsjett for 2011: 21 mill. kr Romforskningsprogrammet inkluderer også følgeforsknings - midler til EISCAT og NOT > Nordic Optical Telescope (NOT) Nordic Optical Telescope (NOT) Scientific Association ble etablert i 1984 og opererer et teleskop på La Palma (Kanariøyene) for observasjoner av stjernehimmelen i det synlige og infrarøde bølgelengdeområdet. Samarbeidet er finansiert av forskningsrådene i de nordiske landene (Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island). NOTs framtid diskuteres innenfor rammen av et samarbeid med Storbritannia og Italia om felles tilgang til teleskoper på La Palma, der de enkelte teleskop kan tilpasses visse typer observasjoner og således utfylle hverandre, samtidig som driften effektiviseres. I denne sammenheng vil det sannsynligvis være behov for oppgraderinger av NOT for å spesialisere teleskopet, mens det på sikt forventes en inn - sparing i driftskostnadene ved at flere operasjonelle funksjoner samkjøres mellom teleskopene. Budsjett for 2011: ca. 2,7 mill. kr > European Incoherent Scatter (EISCAT) Scientific Association Norges medlemskontingent for EISCAT-deltakelsen er på 4,8 mill. kr årlig. Dersom EISCAT fortsatt skal være den ledende fasilitet innenfor inkoherent radiobølgespredning er det et sterkt behov for oppgraderinger på radarene på fastlandet. Det mest ambisiøse og vitenskapelig sett beste alternativet for EISCAToppgradering, som nå utredes i et Preparatory Phase-prosjekt med støtte fra 7. rammeprogram, inkluderer ny fasestyrt sender/mottaker og to til seks nye mottakere. Konstruksjons - kostnadene for den mest ambisiøse løsningen er estimert til 250 millioner Euro. Gitt at Norge fortsatt vil være vertsland for EISCAT-anleggene, med positive ringvirkninger for forskning og næringsliv i Nord-Norge, bør et norsk bidrag til konstruksjonen av det nye radarsystemet vurderes. Budsjett for 2011: ca. 4,8 mill. kr Dersom EISCAT_3D realiseres må det forventes vesentlige høyere driftsutgifter og således høyere medlemskontingent. Ekstraordinært bidrag Anslått kostnad for nytt radarsystem: 150 mill. kr fordelt over 4 år (2015-2018). pp 85 85

VERKT ØY FOR FORSKNIN G DEL II / VEDLEGG > European Incoherent Scatter (EISCAT) Scientific Association Norges medlemskontingent for EISCAT-deltakelsen er på 4,8 mill. kr årlig. Dersom EISCAT fortsatt skal være den ledende fasilitet innenfor inkoherent radiobølgespredning er det et sterkt behov for oppgraderinger på radarene på fastlandet. Det mest ambisiøse og vitenskapelig sett beste alternativet for EISCAToppgradering, som nå utredes i et Preparatory Phase-prosjekt med støtte fra 7. rammeprogram, inkluderer ny fasestyrt sender/mottaker og to til seks nye mottakere. Konstruksjonskostnadene for den mest ambisiøse løsningen er estimert til 250 millioner Euro. Gitt at Norge fortsatt vil være vertsland for EISCAT-anleggene, med positive ringvirkninger for forskning og næringsliv i Nord-Norge, bør et norsk bidrag til Budsjett for 2011: ca. 180 mill. kr konstruksjonen av det nye radarsystemet vurderes. grunnleggende metodekompetanse i norske forskningsmiljøer for å utnytte infrastrukturen. For eksempel krever Norges investeringer i ESFRI-prosjektet European Spallation Source i Lund at det etableres relevant grunnleggende kompetanse i norske fagmiljøer for at vi skal kunne utnytte investeringen fullt ut. Internasjonale forskningsorganisasjoner med norsk deltagelse > European Organisation for Nuclear Research CERN CERN står i en særstilling som internasjonalt ledende labora - torium for subatomær fysikk. Norges medlemsbidrag til CERN var i 2011 ca. 180 mill. kr, og Forskningsrådets følgeforskningsprogram for CERN-relatert forskning støttet i 2011 de norske forskningsgruppenes aktiviteter med 21,5 mill. kr, i tillegg til 5 mill. kr til GRID-infrastruktur. CERNs nye partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), leverer nå store mengder fysikkdata, og norske forskningsgrupper deltar aktivt i to av de store LHC-eksperimentene, ATLAS og ALICE. Budsjettet for Forskningsrådets program for CERN-relatert følgeforskning for perioden 2012-2019 er på 22,5 mill. kr. Denne økonomiske rammen skal inkludere Norges deltagelse i felles nordisk datasenter (Tier 1/Tier 2). CERNs strategi for partikkelfysikk i Europa innebærer full utnyttelse av forskningspotensialet i LHC, forberedelse til oppgradering til høyere luminositet på LHC og FoU for en framtidig lineær akselerator. Følgeforskning Budsjett for 2011: 21,5 mill. kr, i tillegg til 5 mill. kr til Norges deltagelse i felles nordisk datasenter (Tier 1/Tier 2). For perioden 2012-2019 er årlig budsjett på 22,5 mill. kr. Denne økonomiske rammen skal inkludere kostnadene forbundet med deltagelse i nordisk Tier 1/Tier 2. Budsjett for 2011: ca. 4,8 mill. kr Dersom EISCAT_3D realiseres må det forventes vesentlige > European Space Agency ESA Innenfor romforskning deltar Norge i flere internasjonale orga - nisasjoner (ESA, EISCAT, NOT). Vårt ESA-bidrag forvaltes av Norsk Romsenter og lå i 2011 på ca. 510 mill. kr, mens følgeforskningsprogrammet Romforskning i Norges forskningsråd utgjorde 21 mill. kr i 2011. Rapporten «Visjon 2015 Rom for forskning» tar til orde for en sterkere satsing på romforskning, blant annet ved å sørge for finansiering av prosjekter innenfor jordobservasjon og mikrogravitasjon. En slik satsing vil dessuten være i tråd med strategien for forskning i og for nordområdene, både innenfor grunnleggende atmosfæreog nordlysforskning og anvendelser innenfor miljø, klima og forvaltning i de nordlige landsdeler. høyere driftsutgifter og således høyere medlemskontingent. Ekstraordinært bidrag Anslått kostnad for nytt radarsystem: 150 mill. kr fordelt over 4 år (2015-2018). Budsjett for 2011: ca. 510 mill. kr en vil avhenge av hvilke frivillige ESAprogrammer Norge deltar i. Følgeforskning (Romforskningsprogrammet) Budsjett for 2011: 21 mill. kr Romforskningsprogrammet inkluderer også følgeforsknings - midler til EISCAT og NOT > Nordic Optical Telescope (NOT) Nordic Optical Telescope (NOT) Scientific Association ble etablert i 1984 og opererer et teleskop på La Palma (Kanariøyene) for observasjoner av stjernehimmelen i det synlige og infrarøde bølgelengdeområdet. Samarbeidet er finansiert av forskningsrådene i de nordiske landene (Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island). NOTs framtid diskuteres innenfor rammen av et samarbeid med Storbritannia og Italia om felles tilgang til teleskoper på La Palma, der de enkelte teleskop kan tilpasses visse typer observasjoner og således utfylle hverandre, samtidig som driften effektiviseres. I denne sammenheng vil det sannsynligvis være behov for oppgraderinger av NOT for å spesialisere teleskopet, mens det på sikt forventes en inn - sparing i driftskostnadene ved at flere operasjonelle funksjoner samkjøres mellom teleskopene. Budsjett for 2011: ca. 2,7 mill. kr > European Incoherent Scatter (EISCAT) Scientific Association Norges medlemskontingent for EISCAT-deltakelsen er på 4,8 mill. kr årlig. Dersom EISCAT fortsatt skal være den ledende fasilitet innenfor inkoherent radiobølgespredning er det et sterkt behov for oppgraderinger på radarene på fastlandet. Det mest ambisiøse og vitenskapelig sett beste alternativet for EISCAToppgradering, som nå utredes i et Preparatory Phase-prosjekt med støtte fra 7. rammeprogram, inkluderer ny fasestyrt sender/mottaker og to til seks nye mottakere. Konstruksjons - kostnadene for den mest ambisiøse løsningen er estimert til 250 millioner Euro. Gitt at Norge fortsatt vil være vertsland for EISCAT-anleggene, med positive ringvirkninger for forskning og næringsliv i Nord-Norge, bør et norsk bidrag til konstruksjonen av det nye radarsystemet vurderes. Budsjett for 2011: ca. 4,8 mill. kr Dersom EISCAT_3D realiseres må det forventes vesentlige høyere driftsutgifter og således høyere medlemskontingent. Ekstraordinært bidrag Anslått kostnad for nytt radarsystem: 150 mill. kr fordelt over 4 år (2015-2018). pp 85 85

VERKT ØY FOR FORSKNIN G DEL II / VEDLEGG > European Incoherent Scatter (EISCAT) Scientific Association Norges medlemskontingent for EISCAT-deltakelsen er på 4,8 mill. kr årlig. Dersom EISCAT fortsatt skal være den ledende fasilitet innenfor inkoherent radiobølgespredning er det et sterkt behov for oppgraderinger på radarene på fastlandet. Det mest ambisiøse og vitenskapelig sett beste alternativet for EISCAToppgradering, som nå utredes i et Preparatory Phase-prosjekt med støtte fra 7. rammeprogram, inkluderer ny fasestyrt sender/mottaker og to til seks nye mottakere. Konstruksjonskostnadene for den mest ambisiøse løsningen er estimert til 250 millioner Euro. Gitt at Norge fortsatt vil være vertsland for EISCAT-anleggene, med positive ringvirkninger for forskning og næringsliv i Nord-Norge, bør et norsk bidrag til Budsjett for 2011: ca. 180 mill. kr konstruksjonen av det nye radarsystemet vurderes. grunnleggende metodekompetanse i norske forskningsmiljøer for å utnytte infrastrukturen. For eksempel krever Norges investeringer i ESFRI-prosjektet European Spallation Source i Lund at det etableres relevant grunnleggende kompetanse i norske fagmiljøer for at vi skal kunne utnytte investeringen fullt ut. Internasjonale forskningsorganisasjoner med norsk deltagelse > European Organisation for Nuclear Research CERN CERN står i en særstilling som internasjonalt ledende labora - torium for subatomær fysikk. Norges medlemsbidrag til CERN var i 2011 ca. 180 mill. kr, og Forskningsrådets følgeforskningsprogram for CERN-relatert forskning støttet i 2011 de norske forskningsgruppenes aktiviteter med 21,5 mill. kr, i tillegg til 5 mill. kr til GRID-infrastruktur. CERNs nye partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), leverer nå store mengder fysikkdata, og norske forskningsgrupper deltar aktivt i to av de store LHC-eksperimentene, ATLAS og ALICE. Budsjettet for Forskningsrådets program for CERN-relatert følgeforskning for perioden 2012-2019 er på 22,5 mill. kr. Denne økonomiske rammen skal inkludere Norges deltagelse i felles nordisk datasenter (Tier 1/Tier 2). CERNs strategi for partikkelfysikk i Europa innebærer full utnyttelse av forskningspotensialet i LHC, forberedelse til oppgradering til høyere luminositet på LHC og FoU for en framtidig lineær akselerator. Følgeforskning Budsjett for 2011: 21,5 mill. kr, i tillegg til 5 mill. kr til Norges deltagelse i felles nordisk datasenter (Tier 1/Tier 2). For perioden 2012-2019 er årlig budsjett på 22,5 mill. kr. Denne økonomiske rammen skal inkludere kostnadene forbundet med deltagelse i nordisk Tier 1/Tier 2. Budsjett for 2011: ca. 4,8 mill. kr Dersom EISCAT_3D realiseres må det forventes vesentlige > European Space Agency ESA Innenfor romforskning deltar Norge i flere internasjonale orga - nisasjoner (ESA, EISCAT, NOT). Vårt ESA-bidrag forvaltes av Norsk Romsenter og lå i 2011 på ca. 510 mill. kr, mens følgeforskningsprogrammet Romforskning i Norges forskningsråd utgjorde 21 mill. kr i 2011. Rapporten «Visjon 2015 Rom for forskning» tar til orde for en sterkere satsing på romforskning, blant annet ved å sørge for finansiering av prosjekter innenfor jordobservasjon og mikrogravitasjon. En slik satsing vil dessuten være i tråd med strategien for forskning i og for nordområdene, både innenfor grunnleggende atmosfæreog nordlysforskning og anvendelser innenfor miljø, klima og forvaltning i de nordlige landsdeler. høyere driftsutgifter og således høyere medlemskontingent. Ekstraordinært bidrag Anslått kostnad for nytt radarsystem: 150 mill. kr fordelt over 4 år (2015-2018). Budsjett for 2011: ca. 510 mill. kr en vil avhenge av hvilke frivillige ESAprogrammer Norge deltar i. Følgeforskning (Romforskningsprogrammet) Budsjett for 2011: 21 mill. kr Romforskningsprogrammet inkluderer også følgeforsknings - midler til EISCAT og NOT > Nordic Optical Telescope (NOT) Nordic Optical Telescope (NOT) Scientific Association ble etablert i 1984 og opererer et teleskop på La Palma (Kanariøyene) for observasjoner av stjernehimmelen i det synlige og infrarøde bølgelengdeområdet. Samarbeidet er finansiert av forskningsrådene i de nordiske landene (Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island). NOTs framtid diskuteres innenfor rammen av et samarbeid med Storbritannia og Italia om felles tilgang til teleskoper på La Palma, der de enkelte teleskop kan tilpasses visse typer observasjoner og således utfylle hverandre, samtidig som driften effektiviseres. I denne sammenheng vil det sannsynligvis være behov for oppgraderinger av NOT for å spesialisere teleskopet, mens det på sikt forventes en inn - sparing i driftskostnadene ved at flere operasjonelle funksjoner samkjøres mellom teleskopene. Given that Norway will Budsjett for 2011: ca. 2,7 mill. kr continue to host EISCAT > European Incoherent Scatter (EISCAT) Scientific Association Norges medlemskontingent for EISCAT-deltakelsen er på 4,8 mill. kr årlig. Dersom EISCAT fortsatt skal være den ledende fasilitet innenfor inkoherent radiobølgespredning er det et sterkt behov for oppgraderinger på radarene på fastlandet. Det mest ambisiøse og vitenskapelig sett beste alternativet for EISCAToppgradering, som nå utredes i et Preparatory Phase-prosjekt med støtte fra 7. rammeprogram, inkluderer ny fasestyrt sender/mottaker og to til seks nye mottakere. Konstruksjons - kostnadene for den mest ambisiøse løsningen er estimert til 250 millioner Euro. Gitt at Norge fortsatt vil være vertsland for EISCAT-anleggene, med positive ringvirkninger for forskning og næringsliv i Nord-Norge, bør et norsk bidrag til konstruksjonen av det nye radarsystemet vurderes. Budsjett for 2011: ca. 4,8 mill. kr Dersom EISCAT_3D realiseres må det forventes vesentlige høyere driftsutgifter og således høyere medlemskontingent. Ekstraordinært bidrag Anslått kostnad for nytt radarsystem: 150 mill. kr fordelt over 4 år (2015-2018). pp 85 85

VERKT ØY FOR FORSKNIN G DEL II / VEDLEGG > European Incoherent Scatter (EISCAT) Scientific Association Norges medlemskontingent for EISCAT-deltakelsen er på 4,8 mill. kr årlig. Dersom EISCAT fortsatt skal være den ledende fasilitet innenfor inkoherent radiobølgespredning er det et sterkt behov for oppgraderinger på radarene på fastlandet. Det mest ambisiøse og vitenskapelig sett beste alternativet for EISCAToppgradering, som nå utredes i et Preparatory Phase-prosjekt med støtte fra 7. rammeprogram, inkluderer ny fasestyrt sender/mottaker og to til seks nye mottakere. Konstruksjonskostnadene for den mest ambisiøse løsningen er estimert til 250 millioner Euro. Gitt at Norge fortsatt vil være vertsland for EISCAT-anleggene, med positive ringvirkninger for forskning og næringsliv i Nord-Norge, bør et norsk bidrag til Budsjett for 2011: ca. 180 mill. kr konstruksjonen av det nye radarsystemet vurderes. grunnleggende metodekompetanse i norske forskningsmiljøer for å utnytte infrastrukturen. For eksempel krever Norges investeringer i ESFRI-prosjektet European Spallation Source i Lund at det etableres relevant grunnleggende kompetanse i norske fagmiljøer for at vi skal kunne utnytte investeringen fullt ut. Internasjonale forskningsorganisasjoner med norsk deltagelse > European Organisation for Nuclear Research CERN CERN står i en særstilling som internasjonalt ledende labora - torium for subatomær fysikk. Norges medlemsbidrag til CERN var i 2011 ca. 180 mill. kr, og Forskningsrådets følgeforskningsprogram for CERN-relatert forskning støttet i 2011 de norske forskningsgruppenes aktiviteter med 21,5 mill. kr, i tillegg til 5 mill. kr til GRID-infrastruktur. CERNs nye partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), leverer nå store mengder fysikkdata, og norske forskningsgrupper deltar aktivt i to av de store LHC-eksperimentene, ATLAS og ALICE. Budsjettet for Forskningsrådets program for CERN-relatert følgeforskning for perioden 2012-2019 er på 22,5 mill. kr. Denne økonomiske rammen skal inkludere Norges deltagelse i felles nordisk datasenter (Tier 1/Tier 2). CERNs strategi for partikkelfysikk i Europa innebærer full utnyttelse av forskningspotensialet i LHC, forberedelse til oppgradering til høyere luminositet på LHC og FoU for en framtidig lineær akselerator. Følgeforskning Budsjett for 2011: 21,5 mill. kr, i tillegg til 5 mill. kr til Norges deltagelse i felles nordisk datasenter (Tier 1/Tier 2). For perioden 2012-2019 er årlig budsjett på 22,5 mill. kr. Denne økonomiske rammen skal inkludere kostnadene forbundet med deltagelse i nordisk Tier 1/Tier 2. Budsjett for 2011: ca. 4,8 mill. kr Dersom EISCAT_3D realiseres må det forventes vesentlige > European Space Agency ESA Innenfor romforskning deltar Norge i flere internasjonale orga - nisasjoner (ESA, EISCAT, NOT). Vårt ESA-bidrag forvaltes av Norsk Romsenter og lå i 2011 på ca. 510 mill. kr, mens følgeforskningsprogrammet Romforskning i Norges forskningsråd utgjorde 21 mill. kr i 2011. Rapporten «Visjon 2015 Rom for forskning» tar til orde for en sterkere satsing på romforskning, blant annet ved å sørge for finansiering av prosjekter innenfor jordobservasjon og mikrogravitasjon. En slik satsing vil dessuten være i tråd med strategien for forskning i og for nordområdene, både innenfor grunnleggende atmosfæreog nordlysforskning og anvendelser innenfor miljø, klima og forvaltning i de nordlige landsdeler. høyere driftsutgifter og således høyere medlemskontingent. Ekstraordinært bidrag Anslått kostnad for nytt radarsystem: 150 mill. kr fordelt over 4 år (2015-2018). Budsjett for 2011: ca. 510 mill. kr en vil avhenge av hvilke frivillige ESAprogrammer Norge deltar i. Følgeforskning (Romforskningsprogrammet) Budsjett for 2011: 21 mill. kr Romforskningsprogrammet inkluderer også følgeforsknings - midler til EISCAT og NOT > Nordic Optical Telescope (NOT) Nordic Optical Telescope (NOT) Scientific Association ble etablert i 1984 og opererer et teleskop på La Palma (Kanariøyene) for observasjoner av stjernehimmelen i det synlige og infrarøde bølgelengdeområdet. Samarbeidet er finansiert av forskningsrådene i de nordiske landene (Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island). NOTs framtid diskuteres innenfor rammen av et samarbeid med Storbritannia og Italia om felles tilgang til teleskoper på La Palma, der de enkelte teleskop kan tilpasses visse typer observasjoner og således utfylle hverandre, samtidig som driften effektiviseres. I denne sammenheng vil det sannsynligvis være behov for oppgraderinger av NOT for å spesialisere teleskopet, mens det på sikt forventes en inn - sparing i driftskostnadene ved at flere operasjonelle funksjoner samkjøres mellom teleskopene. Given that Norway will Budsjett for 2011: ca. 2,7 mill. kr continue to host EISCAT > European Incoherent Scatter (EISCAT) Scientific Association Norges medlemskontingent for EISCAT-deltakelsen er på 4,8 mill. kr årlig. Dersom EISCAT fortsatt skal være den ledende fasilitet innenfor inkoherent radiobølgespredning er det et sterkt behov for oppgraderinger på radarene på fastlandet. Det mest ambisiøse og vitenskapelig sett beste alternativet for EISCAToppgradering, som nå utredes i et Preparatory Phase-prosjekt med støtte fra 7. rammeprogram, inkluderer ny fasestyrt sender/mottaker og to til seks nye mottakere. Konstruksjons - kostnadene for den mest ambisiøse løsningen er estimert til 250 millioner Euro. Gitt at Norge fortsatt vil være vertsland for EISCAT-anleggene, med positive ringvirkninger for forskning og næringsliv i Nord-Norge, bør et norsk bidrag til konstruksjonen av det nye radarsystemet vurderes. Budsjett for 2011: ca. 4,8 mill. kr Dersom EISCAT_3D realiseres må det forventes vesentlige høyere driftsutgifter og således høyere medlemskontingent. Ekstraordinært bidrag Anslått kostnad for nytt radarsystem: 150 mill. kr fordelt over 4 år (2015-2018). Extraordinary contribution 150 mill. kr. pp 85 85

pp 3 NORGE I NORD VEIEN VIDERE Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Det slo regjeringen fast allerede i sin tiltredelseserklæring, og vi fulgte opp med å presentere vår nordområdestrategi 1. desember 2006. Den overordnede målsettingen er å skape økt kunnskap, aktivitet, og nærvær i nord og legge grunnlaget for en bærekraftig økonomisk og sosial utvikling i årene fremover. Det har nå gått over to år siden regjeringen la fram nordområdestrategien. I denne perioden har vi fått økt innsikt i de muligheter og utfordringer de siste tiårs utvikling har gitt oss i nord, særlig endringer innen klima, energi og i forholdet til Russland. Nordområdestrategien bestod av 22 konkrete tiltakspunkter. De fleste av disse er nå gjennomført. Men det betyr ikke at strategien snart er et avsluttet kapittel, og at vi nå kan lukke boka. Tvert imot. Nordområdestrategien er et prosjekt i stadig utvikling. Varige resultater på viktige strategiske satsingsområder krever målrettet innsats over flere stortingsperioder. Vi står bare ved begynnelsen. Behovet for videreutvikling av vår nordområdestrategi er større enn noen gang. Det ser vi av utviklingen rundt oss i verden. De siste månedene har både EU og USA fremlagt sine nordområdestrategier, med planer om sterkere engasjement, og slike planer har også Russland og mange andre sentrale aktører. Den internasjonale interessen for Arktis og verdens nordligste regioner vil bare fortsette å øke. Vår ambisjon er å ligge i forkant i denne utviklingen. Arbeidet med nordområdestrategien har gitt oss anledning til å lytte og lære fra mange hold - i nord, i resten av landet og i kontakt med andre land. Vi har høstet erfaringer og fått verdifulle innspill. Det har gitt oss grunnlag for å trekke opp kursen fremover. Del I av denne publikasjonen Nye byggesteiner i nord presenterer regjeringens plattform for arbeidet videre. Del II gir bakteppet for del I. Der finner man eksempler på mangfoldet i de utfordringer og muligheter vi står overfor i nordområdepolitikken, og hvilke problemstillinger vi har vært opptatt av. Regjeringen vil videreføre og fordype nordområdesatsingen. Nordområdesatsingens metode er de gode partnerskapene mellom offentlig- og privatsektor, mellom statlige og lokale myndigheter og mellom norske og utenlandske aktører. Det finnes ingen endelig fasit. Vi ønsker at flest mulig skal være med på å definere veien videre og inviterer til åpen og bred debatt. God lesning Oslo/Tromsø, 12. mars 2009 Jens Stoltenberg 3

pp 11 og forskningsaktiviteten, og reduserer risikoen for overlapp og unødig slitasje på miljøet på Svalbard. Det vil dessuten være et viktig tiltak for å fremme internasjonalt forskningssamarbeid og koordinering på Svalbard. Kunnskapssenteret vil kunne gi grunnlag for forskningssamarbeid, undervisning og formidling, og skape et arktisk fellesgods for klimarelatert forskning i Europa. Regjeringen vil prioritere en satsing på SIOS. SIOS innebærer oppgradering og utbygging av infrastruktur, spesielt knyt - tet til Forskningsparken i Longyearbyen, som skal sikre datagrunnlaget fra jord, hav, is og luft/atmosfære samt etablering av et kunnskapssenter for å gjøre data tilgjengelig. Prosjektet vil gi bedre utbytte av forskningsaktiviteten og fremme inter - nasjonalt samarbeid og koordinering. 1.2.2 Bygge ut neste generasjons radar i nordområdene (EISCAT 3-D) EISCAT (European Incoherent Scatter)- installasjonene er store radarer for forskning innen geofysikk i det nordlige Skandinavia. Installasjonene har en rekke anvendelser innen romforskning, klimastudier og overvåking av romværet, og benyttes av forskere fra mange land. Det er nå et sterkt behov for oppgraderinger av radarene på fastlandet, både fordi de begynner å bli gamle, og fordi det radiofrekvensområdet som benyttes av radarene skal tas over av mobiltelefoni og digitalradio. EISCAT 3-D er et prosjekt for etablering av et nytt EISCAT-radarsystem i Nord-Skandinavia. Forslaget ink - luderer én ny fasestyrt sender/mottaker og to til fire nye mottakere. Aktuell lokalisering av senderen er på Ramfjordmoen ved Tromsø, der dagens sender står, eller alternativt nær Andøya Rakettskytefelt. Mottakerne vil bli bygd i Nord-Sverige og i Nord-Finland, og muligens også ytterligere én i Sverige og én ved Masi i Finnmark. Det nye EISCAT 3-D systemet vil være viktig for studier av klimaendringer. Radarene vil bidra med data som er viktige for den atmosfære-baserte plattformen i Svalbard-infrastrukturen SIOS. I tillegg til å bidra til vitenskapelige gjennombrudd, vil EISCAT 3-D kunne bidra til teknologiut - vikling og potensiell ny næringsutvikling. 1.2.3 Nytt isgående forskningsfartøy Økt verdiskapning fra de polare områdene og akselererende klimaendringer øker behovet for mer og bedre kunnskap om disse områdene for å bedre beslutnings - grunnlaget innenfor ressursforvaltning, miljøpolitikk og verdiskapning. Regjeringen vil bidra til fremskaffelsen av bedre kunnskap om havområdene i Arktis og Antarktis og øke helårlig tilstedeværelse i Arktis. Aktiv tilstedeværelse i disse områdene er av stor betydning for Norges legitimitet, troverdighet og tyngde som forvalter av marine ressurser og det ma - rine miljøet i havområdene i nord, og for Norges bidrag til det internasjonale samarbeidet om forvaltningen av Sørishavet. Arktis og Antarktis har en nøkkelrolle i global klimasammenheng. Klima står nå høyt på den politiske dagsorden, og smeltende is er en av nøklene til å forstå framtidens klimautvikling. Et isgående 11

Deres ref.: Vår ref.: 2009/3021 GGO000/ Dato: 23.04.2009 INVITASJON TIL FAKULTETENE OM Å KOMME MED INNSPILL TIL KONKRETISERING/OPPFØLGING AV "NYE BYGGESTEINER I NORD" Fra Strategidokument for Universitetet i Tromsø 2009-2013 Fra Nye byggesteiner i nord: Den store nasjonale satsingen og langsiktige utviklingen i nordområdene utfordrer Universitetet i Tromsø til å bygge opp og videreutvikle sterke forskningsmiljøer og undervisningstilbud innenfor en rekke områder. Universitetet skal engasjere seg i forvaltningen av både marine ressurser, fossile og fornybare energikilder og i de mange og ulike kulturene i nordområdene. Universitetets innsats i nordområdene skal være preget av en høy etisk bevissthet om helse, miljø og klima, kultur og gode levekår for alle som bor i nord. UNIVERSITETSDIREKTØREN Universitetet i Tromsø, No-9037 TROMSØ, tlf +47 77 64 40 00, e-post postmottak@uit.no, http://uit.no seniorrådgiver Geir Gotaas, tlf +47 77 64 52 41, faks +47 77 64 49 00, e-post geir.gotaas@uit.no

1.2.1 Etablere et arktisk jordobservasjonssenter på Svalbard (SIOS) Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) er en større paneuropeisk infrastruktursatsing på Svalbard. SIOS innebærer oppgradering og utbygging av infrastruktur, spesielt knyttet til Forskningsparken i Longyearbyen, som skal sikre datagrunnlaget fra jord, hav, is og luft/atmosfære samt etablering av et kunnskapssenter for å gjøre data tilgjengelig. Prosjektet vil gi bedre utbytte av forskningsaktiviteten og fremme internasjonalt samarbeid og koordinering. 1.2.2 Bygge ut neste generasjons radar i nordområdene (EISCAT 3-D). EISCAT 3-D er et prosjekt for etablering av et nytt EISCAT-radarsystem i Nord- Skandinavia. Forslaget inkluderer én ny fasestyrt sender/mottaker og to til fire nye mottakere. Aktuell lokalisering av senderen er på Ramfjordmoen ved Tromsø, der dagens sender står, eller alternativt nær Andøya Rakettskytefelt. Mottakerne vil bli bygd i Nord- Sverige og i Nord-Finland, og muligens også ytterligere én i Sverige og én ved Masi i Finnmark. 1.2.3 Nytt isgående forskningsfartøy. Regjeringen har startet arbeidet med å forberede beslutningsgrunnlaget for å kunne anskaffe et nytt isgående forskningsfartøy. Forutsatt at kvalitetssikringen er tilfredsstillende tar Regjeringen sikte på å anskaffe et nytt isgående forskningsfartøy med hjemmehavn i Tromsø i løpet av de nærmeste årene. Endelig beslutning om anskaffelse og utforming skjer etter at kvalitetssikring er gjennomført. Vurdering Alle disse tre infrastruktursatsingene berører UiT i stor grad, og det er viktig at vi tar en aktiv rolle i arbeidet med oppfølging. Oppfølging SIOS: UiT har meldt seg som full partner i SIOS-konsortiet. Oppfølging koordineres av direktør for forskning og utviklingsarbeid, Pål Vegar Storeheier. Fakultet for marin biovitenskap, fiskeri og økonomi (ARCTOS, Institutt for Biologi, Avdeling for arktisk biologi) Fakultet for naturvitenskap og teknologi (Institutt for fysikk og teknologi) EISCAT: Universitetsdirektøren sitter i styret for EISCAT, og vi er således i godt inngrep med prosessen. Fakultet for naturvitenskap og teknologi Isgående fartøy: THiNC-sekretariatet. (I den grad oppfølging er nødvendig.) Fakultet for marin biovitenskap, fiskeri og økonomi Fakultet for naturvitenskap og teknologi