Senterrapport 2016 Forskningssentre for petroleum/petrosenter Programmets overordnede mål og formål To forskningssentre ble utlyst i 2013 som oppfølging til Petroleumsmeldingen, Meld. St. 28 (2010-2011) «En næring for framtida om Petroleumsvirksomheten». I tillegg til Petroleumsmeldingen er Meld. St. 7 (2011-2012) «Nordområdene Visjon og virkemidler» (Nordområdemeldingen) et sentralt dokument for det ene senteret. Forskningssentrene er tidsbegrensede og kjennetegnet ved en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer for utnyttelse av petroleumsressursene. Forskningssentrene har et høyere ambisjonsnivå, større langsiktighet og sterkere konsentrasjon av innsatsen enn prosjekter i programmene som Forskningsrådet har. Næringsrettet forskerutdanning og langsiktig kompetansebygging er sentralt. Det forutsettes samfinansiering mellom forskningsmiljøer, brukerpartnere og Forskningsrådet. Brukerpartnere skal delta aktivt i senterets styring, finansiering og forskning. Sentrene er etablert for en periode på inntil åtte år (5 + 3). En midtveisevaluering vil danne grunnlag for beslutning om senteret skal videreføres etter fem år. Sammendrag av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Initiering av PETROSENTER i 2013 innebærer en langsiktig og målrettet nasjonal satsing på økt oljeutvinning og petroleumsforskning i nord som går utover det som kan realiseres gjennom prosjekter med kortere horisont. Forskningssentrene er kjennetegnet ved en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå. De to første forskningssentre ble etablert i siste halvdel av 2013: - Research Centre for Arctic Petroleum Exploration (ARCEx), Universitetet i Tromsø - National IOR Centre, Universitetet i Stavanger Sentrene er nå inne i en periode med stabil og høy aktivitet. PETROSENTER har bidratt betydelig til økt forskningskapasitet hos forskningsmiljøene. Spesielt er omfanget av forskerrekruttering gledelig. 42 PhD og postdoktorstipendiater jobber nå med forskning i de to sentrene. En tredjedel av disse er kvinner. De to sentrene har bidratt til opprettelsen av nye studietilbud på masternivå hos Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø. Det forventes at PETROSENTER vil bidra til å heve kvaliteten på forskningen og øke innovasjonsgraden. Resultatindikatorene viser at den vitenskapelige produksjonen er på klar vei oppover. Den forestående midtveisevalueringen i 2017 vil gi mer kvalitativ vurdering av aktiviteten. Det er en betydelig brukerfinansiering fra næringslivet i begge prosjekter. I likhet med 2015, har 2016 også vært et meget utfordrende år for olje- og gassbransjen. Sentrene er noe berørt av fusjoneringer eller at selskaper avslutter sin virksomhet i Norge. Hittil har ikke frafallet av industripartnere vært 1
større enn at sentrene har klart å håndtere dette, og de jobber også aktivt for å rekruttere nye industripartnere. Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover PETROSENTER finansierer to forskningssentre for petroleum ved Universitetet i Tromsø og Universitetet i Stavanger. Kort omtale av sentrene er gitt i tabellen under. Senter Beskrivelse av virksomheten Antall brukerpartnere Antall forskningspartnere Research Centre for Arctic Petroleum Exploration (ARCEx) Vertsinstitusjon: Universitetet i Tromsø National IOR Centre Vertsinstitusjon: Universitetet i Stavanger Senteret har som mål å fremskaffe ny kunnskap om petroleumsressursene i Arktis og utvikle avgjørende kunnskap og metodikk for miljøvennlig leting. Forskningen i senteret er rettet mot den geologiske historien i Barentshavet og Arktis, for å finne ut hvordan olje har blitt dannet og hvordan den beveger seg til reservoarer. Senteret utvikler ny teknologi for oljeleting og fremskaffer kunnskap om økosystemene for analyse av miljøpåvirkning og -risiko. Utdanning og formidling er en sentral aktivitet. De samarbeidende universitetene i senteret vil utvikle et koordinert tilbud for Master- og Ph.D.- utdanning. Nettside: http://www.arcex.no/ Senteret har som mål å bidra med ny teknologi og kunnskap for utvikling av nye injeksjonsmetoder og forbedring av eksisterende utvinningsmetodikk. Aktiviteten i senteret dekker grunnleggende forskning og utdanning og er samtidig orientert mot anvendte problemstillinger. Forskningen studerer hva som skjer på mikroskopisk nivå ved injeksjon og prosesser som skjer på større skala. Senteret vil utvikle metodikk for å veilede hvordan de beste og mest effektive injeksjonsmetodene kan velges for forskjellige felt. Nettside: http://www.uis.no/research-and-phdstudies/research-centres/national-ior-centre-of-norway/ 8 10 12 3 Forskningsrådet gjennomførte site-visit hos National IOR centre i 2015 og hos ARCEx i 2016. Resultater, virkninger og effekter Vitenskapelig produksjon Resultatindikatorene viser at den vitenskapelige produksjonen er på klar vei oppover. Som et høydepunkt fra ARCEx nevnes geofaglige resultater på Loppahøyden. Flere betydelige olje og gassfunn har i de seinere år blitt gjort på Loppahøyden. Geologisk forskning handler i stor grad om å forstå hva som 2
har skjedd gjennom den geologiske historien. Når et kontinent brytes opp og bitene driver fra hverandre er det store krefter i spill. Forskningsresultater fra ARCEx har bidratt til å forstå hvordan jordskorpen ble strukket, Loppahøyden ble hevet og hvordan det lokalt ble plassproblemer under åpningen av Atlanterhavet i Krittperioden. National IOR Centre har fortsatt sitt arbeid med å utvikle metodikk og simuleringsverktøy for kunne forutsi og overvåke hvordan vann, olje og gass beveger seg i reservoarene. Senteret har tidligere utført en stor test av polymerinjeksjon. Tilsetning av en polymer i injeksjonsvannet vil gi en bedre fortrengning av olje i reservoaret. Dessverre blir polymeren ofte brutt ned under injeksjon. Testen ble utført for å forstå nedbrytningen og finne løsninger for problemet. Resultatene fra testen er langt på vei analysert, nye tester på mindre skala er utført, og planlegging av neste fase av en storskalatest er i gang. Tema-, fag, sektor- og næringsområder Sentrene dekker temaområder av stor nasjonal betydning; petroleumsvirksomhet i nordområdene og økt utvinning av norske ressurser. Aktiviteten er i tråd med de målene som er satt for PETROSENTER og speiler den politiske målsettingen om en lang horisont for petroleumsvirksomheten. Norges teknologistrategi for petroleumssektoren (OG21) ble etablert i 2001 for å identifisere teknologiske prioriteringer for en effektiv og miljøvennlig petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. OG21 strategien ble revidert i 2016. Begge temaområdene som sentrene representerer ble aktualisert i den nye strategien. OG21 gir følgende tverrgående tematisk prioritering av nordområdene: Teknologier for å løse spesielle utfordringer i åpnede områder av den norske delen i Barentshavet, inkludert grunne reservoarer, karbonater, lange avstander og logistikk og beskyttelse av det ytre miljø. Forskningen i ARCEx representerer et viktig bidrag til ny kunnskap og teknologi for de geologiske ressursene og håndtering av miljørisiko i nordområdene. Likeledes er aktiviteten i National IOR centre viktig for å nå et annet av målene i den nye OG21 strategien: utvikling av offshore-teknologi som øker produksjonen av mobile oljer og muliggjør produksjon av immobile oljer. Finansieringen fra Utenriksdepartementet (UD) er begrunnet utfra betydningen av nordområdene for norsk utenrikspolitikk. ARCEx har i 2016 holdt et høyt aktivitetsnivå for å samle gode data til bruk i prosjektet, og har gjennomført to store ekspedisjoner i 2016, hhv et forskningstokt til den marginale issonen rundt Svalbard (se bilder på Youtube) og feltekspedisjon til Bjørnøya. Innsamlete data gir viktig grunnlag for forskning i prosjektet, som også vil ha en bred interesse i andre fagfelt utenfor olje- og gassektor. Forskningskapasitet PETROSENTER har bidratt betydelig til økt forskningskapasitet hos forskningsmiljøene. Spesielt er omfanget av forskerrekruttering gledelig. 42 PhD og postdoktorstipendiater jobber nå med forskning i de to sentrene. En tredjedel av disse er kvinner. Forskerrekrutteringen utgjør om lag 25 prosent av prosjektene, og det er derfor generelt en betydelig økning av kapasitet hos forskningspartnerne. PETROSENTER har utløst mye ekstern finansiering, som medfører at innsatsen er høy og konsentrert. 3
27 % 27 % Egenfinansiering 0 % 2 % Offentlig finansiering Privat finansiering Internasjonale midler Forskningsrådet 44 % Finansieringskilder for de to petro-sentrene, som ble tildelt i 2013. Totalbudsjettet er på 584 mill. kroner over åtte år. Utdanning og forskerrekruttering De to prosjektene i PETROSENTER har bidratt til opprettelsen av nye studietilbud på masternivå hos Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø. Begge sentrene gjennomførte en omfattende rekruttering til forskerutdanning på PhD og postdoktor nivå. Denne rekrutteringen får full effekt på antall stipendiatårsverk i 2016, som viser en sterk økning fra 2015, og sentrene har også i 2016 rekruttert noen flere stipendiater. Sentrene gjennomfører flere aktiviteter for de yngre forskerne for å skape fellesskap, utvikle ferdigheter i presentasjonsteknikk, og stipendiatene deltar blant annet i Forsker Grand Prix og andre arrangementer. Et aktivt samarbeid mellom sentrene og Nasjonal forskerskole i petroleum har også funnet sted i 2016. Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad Det forventes at PETROSENTER vil bidra til å heve kvaliteten i forskningen og øke innovasjonsgraden. Prosjektene er i relativt tidlig fase når det gjelder stipendiater. Det vil fortsatt være litt tid til den første doktorgraden avlegges. Resultatindikatorene for rapporter og vitenskapelige artikler er på god vei oppover. Den forestående midtveisevalueringen i 2017 vil gi mer kvalitativ vurdering av aktiviteten. Internasjonalt samarbeid Norsk samarbeid med International Energy Agency (IEA) IEA har to samarbeidsprosjekter som er relevant for olje og gass: Enhanced oil recovery (EOR TPC) og Gas and Oil Technologies (GOTCP). Norge er medlem i begge samarbeidene. Gas and Oil Technologies var initiert av Norge og Nederland, og Forskningsrådet har vararepresentasjon i Executive Committee. Aktivitetene i Gas and Oil Technologies omfatter utvikling av konvensjonelle og ukonvensjonelle olje og gass ressurser, samt gass til markedet. En workshop om felt på moden kontinentalsokkel ble avholdt i London i juni 2016, der Forskningsrådet hadde ansvar som medarrangør. National IOR centre deltok med foredrag på invitasjon fra arrangementskomiteen. Begge sentrene deltar også på andre arrangementer og aktiviteter som gjennomføres i regi av de to IEA samarbeidsprosjektene. Blant annet kan det nevnes at samarbeidet i Gas and Oil Technologies også har fokus på nye olje og gassressurser. En stor andel av verdens nye ressurspotensial ligger i nordområdene. Et sidearrangement ble avholdt i forbindelse med Arctic Frontiers i Tromsø i januar 2017. ARCEx redegjorde for senterets forskning og synspunkter på ressurspotensialet i nordlige og Arktiske havområder. 4
Internasjonalt samarbeid i prosjektene Det er en lang rekke internasjonale samarbeidspartnere knyttet til de to prosjektene. Samarbeidet er særlig viktig for gjennomføringen av forskermobilitet som er omfattende i de to prosjektene. Forskningssystemet Etableringen av PETROSENTER er i seg selv et strukturerende tiltak for å konsentrere forskningsinnsatsen i store og langsiktige prosjekter. Samarbeidskonstellasjonene i prosjektene innebærer omfattende deltagelse fra industri, forskningssamarbeid mellom ledende nasjonale forskningsmiljø og god deltagelse fra internasjonale partnere. Disse faktorene legger til rette for en forbedring av forskningssystemet. Kommunikasjon og rådgivning Oppfølging av anmodningsvedtak i Stortinget Program for lavutslippsteknologi Olje- og energidepartementet (OED) har bedt Forskningsrådet om å utrede et mulig forskningssenter for lavutslippsteknologi på olje- og gassinstallasjoner som oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak. Forskningsrådet ble bedt om en vurdering av ulike modeller for etablering av et forskningssenter, herunder modell av SFI-ordningen og andre ordninger som legger til rette for samarbeid mellom myndigheter, næringslivet og akademia. OED ba også om en vurdering av passende finansieringsmodeller, og at det skulle tas stilling til et egnet finansieringsnivå. Forskningsrådets utredning ble oversendt OED i januar 2017. Midtveisevalueringen Prosessen med midtveisevaluering av de to petroleumssentrene vil bli startet våren 2017. Midtveisevalueringen vil danne et viktig beslutningsgrunnlag for vedtakene om videreføring av de to prosjektene, og evalueringen kan også gi mer generelle råd til drift av senterordninger. Metodikk og gjennomføring av midtveisevalueringen var diskusjonspunkt på agendaen for kontaktmøtet med sentrene i 2016. PETROSENTER planlegger at opplegget vil følge hovedlinjene i evalueringene som er gjennomført av ordningene Sentre for forskningsbasert innovasjon (SFI) og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) med enkelte tilpasninger. Formidling og kommunikasjonsaktiviteter i prosjektene Prosjektene er svært aktive med formidling og deltar også i samfunnsdebatter. ARCEx sin senterleder deltok i en såkalt "sofadebatt" i regi av Natur og ungdom under deres Barentshavkonferanse på Fram-senteret i Tromsø høsten 2015. Motdebattant var stortingsrepresentant Torgeir Krag Fylkesnes (SV). Debatten ble ledet av en representant for Natur og ungdom, og det var ca 80 tilhørere til stede. I det første året etter at sentrene var etablert, var det stor interesse fra massemedia. Oppslagene i massemedia er nå på et lavere nivå, men den populærvitenskapelige og brukerrettede formidlingen er på vei oppover. I løpet av 2016 har National IOR centre lykkes med å etablere et samarbeid med EAGE (European Association of Geoscientists and Engineers), og en stor internasjonal konferanse om økt utvinning (Sustainable IOR in a low oil price world) blir avholdt i Stavanger i april 2017. Egen nettside PETROSENTER har egen nettside, vesentlig for å gi informasjon om bevilgningen og driften av aktiviteten. Inntekter og ressurser Inntektene er i tråd med forutsetningene for opprettelsen av PETROSENTER, og det forventes at de skal holdes på samme nivå i åtte år (2013-2021). PETROSENTER har inngått forpliktelser for totalt 155 millioner kroner av det totalt disponible budsjettet på 160 mill. kroner (åtte år). For den første femårsperioden er samtlige midler bundet i de to prosjektene. Overføringer er knyttet til forsinkelser i oppstart av PETROSENTER og til forsinkelser i startfasen av prosjektene, hvor kontrakter og 5
rekrutteringsprosesser er krevende. Sentrene er nå inne i en periode med relativt stabil aktivitet og forbruk, men det er vanskelig å redusere overføringer som skyldes forsinkelser i startfasen. Det er en betydelig brukerfinansiering fra næringslivet i begge prosjekter. I likhet med 2015, har 2016 også vært et meget utfordrende år for olje- og gassbransjen. Sentrene er noe berørt av fusjoneringer eller at selskaper avslutter sin virksomhet i Norge. Hittil har ikke frafallet av industripartnere vært større enn at sentrene har klart å håndtere dette, og de jobber også aktivt for å rekruttere nye industripartnere. Det er imidlertid en klart vanskeligere situasjon i bransjen nå enn da sentrene ble opprettet i 2013, og det er usikkert hvordan denne situasjonen utvikler seg. Dersom Stortinget fatter vedtak i revidert eller ordinert statsbudsjett om lavutslippssenter(e) kan aktiviteten i PETROSENTER bli utvidet, og medføre utlysning av et eller to nye sentre. 6
NØKKELTALL FOR PETROSENTER 2015 2016 mill. kroner 2015 2016 Totalt antall aktive prosjekter 2 2 FoU-inntekter 20 20 Antall utlysninger 0 0 Olje- og energidepartementet 15 15 herav fellesutlysninger 0 0 Utenriksdepartementet 5 5 Antall søknader 0 0 Disponibelt budsjett 39 38 Forbruk 22 21 Antall prosjektledere 2 2 Overføringer 17 16 Antall nye prosjektledere 0 0 Andel kvinnelige nye prosjektledere 0 % 0 % Intern administrasjon - bidrag 0 0 Andel kvinnelige prosjektledere 50 % 50 % Ekstern administrasjon 0 0 Andel kvinnelige prosjektledere blant søkere 0 0 Drift, søknadsbehandling 0 0 Kunnskapsgrunnlag og utredning 0 0 Kommunikasjon og formidling 0 0 Doktorgradsstipend (årsverk/antall) 14,8/23 24,7/25 Menn 10,5/16 16,8/17 Pros jektbevilninger 19 19 Kvinner 4,3/7 7,9/8 Postdoktor (årsverk/antall) 9,8/14 14,8/17 Temamerkinger Menn 6,5/9 9,5/11 Petroleum, leting og økt utvinninv 17 16 Kvinner 3,3/5 5,3/6 Petroleum, energieffektiv og miljøvennlig tek 2 2 Nordområdene 9 9 Avlagte doktorgrader Søknadstype Menn 0 0 Kompetans epros jekt for nærings livet 9 9 Kvinner 0 0 Annen støtte 10 10 Fagområde Antall prog. konferanser og arrangementer 0 1 Humaniora 0 0 Landbruks - og fiskerifag 0 0 Mat.nat. 0 0 Faglig publisering Samfunns vitens kap 1 1 Publisert artikkel i periodika og serier 47 65 Medisin og helsefag 0 0 Publisert artikkel i antologi 0 0 Teknologi 19 18 Publiserte monografier 1 0 Formidling, s amfunnspåvirkning: Forskningsart Rapporter, artikler, foredrag på møter/konf. 207 237 Grunnforskning 9 9 Populærvitenskapelige publikasjoner 22 40 Anvendt forskning 10 10 Oppslag i massemedia 11 24 Utviklingsarbeid 0 0 FoU-sektor Innovasjonsresultater Universitet- og høgskolesektor 19 19 Nye/forbedr. metoder/modeller/prototyper 0 0 Instituttsektor 0 0 Nye/forbedrete produkter 0 0 Næringsliv 0 0 Nye/forbedrete prosesser Øvrige institusjoner 0 0 Nye/forbedrete tjenester 0 0 Søkte patenter 0 0 Internasjonalt samarbeid Inngåtte lisensieringskontrakter 0 0 Prosjektsamarbeid 10 9 Nye foretak som følge av prosjektet 0 0 Inngående/utgående mobilitet 1 1 Nye forretningsomr. i eksister. bedrifter 0 0 Stimuleringsmidler 0 0 Bedr. i prosj.med nye/forb. metoder/tekn. 0 0 Vertskap 0 0 Bedr. utenfor prosj. m nye/forb. met/mod/ tek 0 0 Samarbeid om utlysninger 0 0 Bedr. i prosj. m nye/forb. arb.pros / forret.omr 0 0 Landsdel Agder og Rogaland 10 10 Prosjekter med samarbeidspartnere Vestlandet 0 0 Antall UoH-sektor 1 1 Oslo og Akershus 0 0 Antall Institituttsektor 2 2 Sørøstlandet 0 0 Antall Næringsliv 2 2 Hedmark og Oppland 0 0 Antall Helseforetak 0 0 Trøndelag 0 0 Antall Utland 1 1 Nord-Norge 9 9 Svalbard og Jan Mayen 0 0 7