Hva måler nasjonal prøve i regning?

Like dokumenter
Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.

Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i regning

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

4.trinn. Foreldremøte våren 2018

Nasjonal prøve i grunnleggende ferdigheter i å kunne regne 5. og 8. (9.) trinn

Årsplan i matematikk 2017/ Trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan i matematikk 2016/2017

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

ÅRSPLAN I MATEMATIKK TRINN

Data og statistikk 35

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 8. og 9. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Årsplan i matematikk, 5. klasse : Elevene bør øve/pugge lille og store addisjonsstabellen og multiplikasjonstabellen hver uke.

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18

Årsplan i Matematikk 7. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 5. trinn

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2016/2017. Høst 2016

Årsplan i matematikk for 10. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Uke Tema: Kunnskapsløftet

Halvårsplan/årsplan i matte for 7. trinn 2014/2015

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

plassere negative hele tall på tallinje

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/18

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse

Årsplan i matematikk for 6. trinn

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Årsplan i 7. klasse matematikk

Årsplan i matematikk 6.trinn 2016/2017

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

Grunnleggende ferdigheter - å kunne regne i alle fag. Nasjonale prøver i regning. Haugesund 22. mars Grethe Ravlo

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

Revidert hausten 2018 Side 1

Årsplan i matematikk 4.klasse,

Årsplan i matematikk 2017/18

Årsplan i matematikk for 8. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE 7.trinn Sist revidert: august 2016 av Hilde Sollie

Nasjonal prøve i regning

Årsplan i matematikk 2015/16

LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET

Trondheim 29. november 2012

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 5. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. Vurderingskriterier

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2019/2020. Høst 2019

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

Årsplan i matematikk 6.trinn 2017/2018

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44

Nasjonale prøver

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

Årsplan i matematikk 4. klasse,

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hilde Sollie

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 7. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE.

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Lokal læreplan 9 trinn matematikk

Forsøkslæreplan i matematikk for forberedende voksenopplæring (FVO)

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Transkript:

Hva måler nasjonal prøve i regning? Prøven skal måle i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med beskrivelsene av regning som grunnleggende ferdighet i læreplanen til hvert fag. Prøven er ikke en prøve i matematikkfaget, men en prøve som viser om elevene har den grunnleggende ferdigheten i regning som er som er nødvendig for å nå kompetansemålene i fagene. ARTIKKEL SIST ENDRET: 04.05.2017 Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, Nasjonal prøve i regning Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven. Film om nasjonal prøve i regning fremgangsmåter, fakta og verktøy for å løse problemer og for å beskrive, forklare og forutse hva som skjer. Kompetansemålene etter 4. og 7. trinn i Kunnskapsløftet, og de fagspesifikke beskrivelsene av de grunnleggende ferdighetene i regning, er lagt til grunn for utarbeidingen av oppgaver og utformingen av prøven. Problembehandling, logisk resonnement, tolking og analysering av diagram og tabeller er eksempler på sentrale områder i læreplanene for flere fag, der det å kunne regne er en grunnleggende ferdighet. Elevene må forstå oppgaven, beskrive hvordan de best kan løse den, gjennomføre regneoperasjonene og vurdere om resultatene er rimelige. Regnesymboler og regneoperasjoner er en del av den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Problemstillingene i oppgavene er situasjoner som elevene kan kjenne seg Side 1 av 5

igjen i. Ferdighetsområdene i regning som grunnleggende ferdighet Å regne i fagene innebærer for eksempel å sette opp en matematisk modell for befolkningsvekst, finne ut hvilke mål en fuglekasse skal ha, eller vurdere en grafisk framstilling av valgresultatene fra et stortingsvalg. Når elevene regner i fag, må de arbeide seg gjennom ett eller flere trinn i problemløsningsprosessen. I rammeverk for grunnleggende ferdigheter består den grunnleggende ferdigheten i å kunne regne av fire ferdighetsområder. Disse fire ferdighetsområdene utgjør til sammen en helhetlig problemløsningsprosess. Gjenkjenne og beskrive Bruke og bearbeide Reflektere og vurdere Kommunisere Se rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fagområder og sentralt innhold i regning for 5. trinn Innholdet er knyttet til området tall, området måling og geometri og området statistikk. Prøven for 5. trinn tar utgangspunkt i kompetansemål etter 4. trinn i LK06, og de fagspesifikke beskrivelsene av de grunnleggende ferdighetene i regning, er lagt til grunn for utarbeidingen av oppgaver og utformingen av prøven. Tall Området tall handler om tallforståelse og det å kunne bruke de fire regneartene. Det innebærer å kvantifisere mengder og størrelser, utforske og beskrive tallmønster, kjenne igjen situasjoner som krever regning, og utføre beregninger. Det handler også om å velge hensiktsmessige regnestrategier. Måling og geometri Området måling og geometri handler om å kunne gjøre sammenligninger og utføre beregninger i emnene Side 2 av 5

lengde, areal, volum, vinkel, masse, tid, kjøp og salg. Det innebærer bruk og omgjøring av måleenheter, og å kunne tegne, beskrive og bruke geometriske begreper, figurer og mønster i ulike sammenhenger. Statistikk Området statistikk handler om å organisere, analysere, presentere og vurdere data, tabeller og diagrammer. Det innebærer å kunne lese og forstå informasjon i tabeller og diagrammer. Det handler om å se sammenhenger og forstå hvordan data kan presenteres på ulike måter. Sentralt innhold i prøven for 5. trinn Gjenkjenne og beskrive konkrete situasjoner fra virkeligheten der matematikk er involvert, både i kontekster som elevene har god erfaring med, og i mer ukjente og sammensatte kontekster. Eksempler på kontekster i årets prøve: - kjøp og salg - mat og matlaging - målinger - reise - idrett og andre fritidsaktiviteter - praktiske arbeidsoppgaver - kontekster knyttet til fag Bruke og bearbeide matematiske begreper, prosedyrer, fakta og verktøy for å finne løsninger på problemer, både der det kan benyttes enkle framgangsmåter og der det kreves mer effektive strategier. Problemene kan knyttes til ulike matematiske temaer. Eksempler på matematiske temaer i årets prøve: - plassverdisystemet for hele tall og desimaltall - de fire regningsartene (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon) - representasjoner av brøk og desimaltall i praktiske sammenhenger - temperatur, tid, masse, lengde, areal og volum - omgjøring mellom måleenheter - geometriske figurer og mønster - lese, tolke og forstå ulike tabeller og søylediagrammer Reflektere over rimeligheten av egne svar og svaralternativer i flervalgsoppgaver, og vurdere om dette er gode svar på problemene som elevene skal løse. Side 3 av 5

Fagområder og sentralt innhold i regning 8. og 9. trinn Innholdet er knyttet til områdene tall og algebra, måling og geometri, statistikk og sannsynlighet. Prøven for 8. og 9. trinn tar utgangspunkt i kompetansemål etter 7. trinn i LK06, og de fagspesifikke beskrivelsene av de grunnleggende ferdighetene i regning, er lagt til grunn for utarbeidingen av oppgaver og utformingen av prøven. Prøven for 9. trinn er den samme som for 8. trinn. Tall og algebra Området tall og algebra handler om tallforståelse og å generalisere tallregning ved at bokstaver eller andre symboler erstatter tall. Det innebærer å kvantifisere mengder og størrelser, utforske og beskrive geometriske mønster og tallmønster, kjenne igjen situasjoner som krever regning, og utføre beregninger. Måling og geometri Området måling og geometri handler om å kunne gjøre sammenligninger og utføre beregninger i emnene lengde, areal, volum, vinkel, masse, tid, målestokk, pris og valuta. Det innebærer bruk og omgjøring av måleenheter, og å kunne tegne, beskrive og bruke geometriske begrep og figurer i ulike sammenhenger. Statistikk og sannsynlighet Området statistikk og sannsynlighet handler om å organisere, analysere, presentere og vurdere data og grafiske framstillinger og å forutse hendelser. Å forutse hendelser handler om å vurdere sjanser i dagligdagse sammenhenger og i ulike spill, beregne sannsynlighet i enkle situasjoner og å kunne bruke ulike representasjoner for å uttrykke sannsynlighet. Sentralt innhold i prøven for 8. og 9. trinn Gjenkjenne og beskrive konkrete situasjoner fra virkeligheten der matematikk er involvert, både i kontekster som elevene har god erfaring med, og i mer ukjente, sammensatte og kognitivt krevende kontekster. Eksempler på kontekster i årets prøve: - kjøp og salg - matlaging - målinger - reise - idrett og andre fritidsaktiviteter - kart - foreta og tolke undersøkelser (statistikk) - ulike kontekster knyttet til fag Bruke og bearbeide matematiske begreper, prosedyrer, fakta og verktøy for å finne løsninger på problemer, både der det kan benyttes enkle strategier og der det kreves mer Side 4 av 5

effektive strategier. Problemene kan knyttes til ulike matematiske temaer. Eksempel på matematiske temaer i årets prøve: - plassverdisystemet for hele tall og desimaltall - de fire regningsartene (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon) - begrepene brøk, desimaltall og prosent og sammenhengen mellom dem - tolke og anvende algebraiske formler og mønster - temperatur, tid, masse, vinkler, lengde, areal og volum - forhold (blandingsforhold, størrelsesforhold, valuta og målestokk) - omgjøring mellom prefikser (for eksempel fra g til kg) - egenskaper til geometriske figurer - lese, tolke og framstille ulike typer tabeller og diagrammer - sentralmål (gjennomsnitt, median og typetall) og representasjoner av data Reflektere over rimeligheten av egne svar og svaralternativer i flervalgsoppgaver, og vurdere om dette er gode svar på problemene som elevene skal løse. http://www.udir.no/eksamen-og-prover/prover/nasjonale-prover/mestringsbeskrivelser-og-hva-provene-maler/hva-maler-nasjonal-prove-iregning/ Side 5 av 5