5.7 Prosedyre ved alvorleg personskade. 1. TA HAND OM DEN SKADDE. GJE LIVREDDANDE FØRSTEHJELP. 2. MELD FRÅ TIL LEGEVAKTSENTRALEN (TLF. 534 73 300 /116 117 eller 113.) (Legevaktsentralen melder frå til lege, ambulanse, politi) 3. TILKALL EKSTRAHJELP OM NØDVENDIG. (evt. alarm eller ekstravaktliste). 4. VARSLA VERKSEMDLEIAR. Tlf. Einingsleiar har ansvar for melding til NAV Trygd, Arbeidstilsynet og pårørande. Dersom einingsleiar ikkje er tilgjengeleg, ring gruppeleiar: Tlf....
5.6 Naudprosedyre ved vald eller truslar om vald. 1. TREKK DEG UT AV SITUASJONEN DERSOM DET ER MOGLEG. 2. TILKALL HJELP. (OM NAUDSYNT, BE OM ASSISTANSE FRÅ POLITIET (Tlf. 112). 3. ETTERVERN: TA KONTAKT MED KOLLEGA ELLER NÆRASTE OVERORDNA SNARAST RÅD. 1. HUGS REGISTRERING AV ALLE SLIKE SITUASJONAR PÅ FASTLAGT SKJEMA, EVT. UTFYLLANDE SKRIFTLEG RAPPORT. VIKTIGE MOMENT FOR Å FØREBYGGJA SKADER: Set deg inn i spesielle prosedyrar som er utarbeidd i høve til einskilde brukarar, eller i høve til eigen arbeidsplass. Følg desse prosedyrane! Be om opplæring dersom du er usikker. Tenk gjennom situasjonar som kan oppstå, og korleis du kan forhalda deg. Tenk på din eigen tryggleik. Ver merksam på rømingsvegar. Tilkall hjelp tidleg i risikosituasjonar. Gjer deg kjent med «Retningsliner vedr. trakassering, truslar og vald mot tilsette i tenesta» og utfyllande informasjon om handtering av truslar og vald. Ta initiativ til å drøfta forbetringar av tryggleiken i ditt eig
FAGDELEN Rutinar for hjelp til personale som er blitt utsett for truslar, vald eller alvorleg skade. Dok.ID: Prosedyre Utgåve: Erstattar: Utarbeida av: Dato (gjeld frå): Godkjent av: Sidenr: Bedriftshelsetenesta 02 01 og Herøysund kompetansesenter 08.12.14 Verksemdsleiar 1 av 3 FØREMÅL Å sikre at tilsette som er blitt utsett for truslar, vald eller alvorleg skade, får nødvendig hjelp etter hendinga. BRUKSOMRÅDE Prosedyren gjeld alle tilsette i verksemda. Prosedyren skal fylgjas i situasjonar der personale har vorte utsett for truslar, fysisk vald, skade eller alvorlig trussel mot eige liv eller helse. ANSVAR Medarbeidarar som er på jobb, har ansvar for å gje kvarandre støtte etter ei slik hending. Alle tilsette skal vera kjente med prosedyren og plikter å fylgja den. Gruppeleiar har ansvar for at dei tilsette vert gjort kjent med og forstår prosedyrane. Verksemdsleiar har ansvar for gjennomgang av prosedyren med gruppeleiar, i januar kvart år. DEFINISJONAR Truslar og vald omfattar her; Fysisk vald- slag, spark og anna åtferd som er retta mot andre sitt liv eller helse. Psykisk vald- truslar som vert opplevd reelt truande og skremmande. Seksuell vald- som kan gi både fysisk og psykisk skade. Alvorlig skade: Omfattar grove tilfelle av vald, eller skade av ein slik art at det kan vera mistanke om seinskade, f. eks. nakke eller hovud. REFERANSAR Arbeidstilsynets publikasjonar (597): Vold og trusler på arbeidsplassen. Forebygging, håndtering og oppfølging. Retningslinjer ved trakassering, truslar og vald mot tilsette i tenesta. Naudprodyrar ved vald eller truslar om vald. Prosedyre ved alvorleg personskade. Rettstryggleik ved bruk av tvang.
HANDLING Framgangsmåte for oppfølging av tilsette som er blitt utsett for truslar, vald eller skade. 1. Handtering av vald og truslar Arbeidsgjvar skal opptre aktivt og handtere og følgje opp vald og truslar på ein forsvarleg måte. Nærmaste leiar har ansvar for å handtera og følgje opp. Det er arbeidsgjvars ansvar å sikre at den voldsramma ikkje er åleine umiddelbart etter valdshendinga. Leiar og/eller kollegaer gir psykisk førstehjelp til den voldsramma. Psykisk førstehjelp er å Skape ro om den voldsramma Akseptere alle følelser Vise omsorg og nærvær Følgje den voldsramma sine behov Lytte spørje om situasjonen Unngå å Snakke sjølv og styre samtalen Fortelje om eigne oppleveingar Bagatellisere Analysere og forklare Bli forlegen over følelser La den valdsramma vere åleine Bebreide eller kritisere den voldsramma Gruppeleiar/verksemdsleiar eller stedfortredar bør ta ein samtale med de ansatte i løpet av dei første timane etter hendinga. Det bør avklare hensikt og bestemme regler dersom fleire deltek. Slike regler kan vere gjensidig taushetsplikt og å unngå bebreidelser mot kvarandre. De er viktige for å skape trygghet og hindre angst. I tillegg bør følgjende punkter gjennomgås: Umiddelbart etter hendinga sett deg ned saman med leiar eller kollega. Medarbeidarar som er på jobb, har ansvar for å gi kvarandre støtte etter slike hendingar. Snakk om det som har skjedd. Fakta, tanker og reaksjoner om det som har skjedd, men ikke press folk til å snakke. Man bør gi informasjon om at det er normalt å få fysiske og psykiske reaksjoner. Slike reaksjoner kan være hjertebank, svette, hodepine, kvalme, svimmelhet, angst, uvirkelighetsfølelse. Dersom personalet er påført fysisk skade, bør det vurderast om det er trong for undersøking hos lege. Fyll ut aktuelle skjema. - Avvik- skjema - Eventuelt melding om yrkesskade til NAV - Småskadeskjema - Eventuelt melding om skade -avvergjande tiltak i naudsituasjon.
Dersom enkeltpersonar viser spesielt sterke psykiske reaksjonar, skal det og bli tilbydd kontakt med lege. Leiar/ansvarsvakt har ansvar for dette. På kveld/natt/helg, når det ikkje er leiar til stades skal ansvarsvakt/kollega umiddelbart informerast. Ved alvorleg skade følg naudprosedyrar. Internkontroll kap. 5. NB! Dersom nokon får sterke psykiske reaksjonar skal ein forsikra seg om at vedkommande ikkje er åleine når han/ho kjem heim. 2. Kollegastøtte. Er ein samtale som skal hjelpe den voldsramma til klargjering og yte hjelp til å forstå og akseptere dei reaksjoner som kan oppstå Gis ut fra tillit, frivillighet og konfidensialitet Skal bidra med å skaffe helsefagleg assistanse dersom den voldsramma viser sterke psykiske reaksjoner som ikkje avtar Kollegastøtte er ikkje Å vere terapeut og å gå inn på personlege forhold eller forhold som ligg utanfor den aktuelle situsjonen. Å snakke om eigne erfaringer, men vere opptatt av hva kollegaen fortel. 3. Videre oppfølgjing Kva bør den voldramma gjere? Akseptere at det er normalt å reagere Ta imot psykologhjelp Fortelle kva ein har behov for Overlate praktiske problemer til andre Gå på arbeid raskest mulig etter hendinga Opphalde seg på arbeidsplassen, men ikkje nødvendigvis utføre dei vanlege arbeidsoppgåvene Unngå å arbeide ålene dei første dagane etter hendinga Bearbeide det som har skjedd, saman med kollegaer, familie og venner, unngå å gjere det heime ålene. Søk hjelp dersom Sterke reaksjoner fortset eller vert forsterka dei første tre til fire vekene utan å vise noko tegn til å avta Sterk følelse av uvirkelighet vedvarer og ein ikkje er i stand til å fungere i sitt vanlige liv (sosialt, yrkesmessig eller i andre deler av livet) Det oppstår markerte forandringer i personligheten Ein tyr til «selvbehandling» med rusmidler Kva bør arbeidgiver gjere? Ved spesielt belastande og alvorlige hendingar, bør det i tillegg til den første debrifinga også gjennomførast ein meir formell debrifing med gruppeleiar eventuelt stedfortredar i løpet av dei første 3 døgn etter den aktuelle hendinga.
Dette er eit møte kor ein rekonstruerer situasjonen ved å gå gjennom fakta og reaksjonar hos dei enkelte involverte under sjølve hendinga og i tida som er gått sidan hendinga. Dersom det er behov skal HMS/bedriftshelsetenesta kontaktast for bistand., som t.d psykologhjelp. Personar som har fått spesielt sterke reaksjonar, eller som var involvert direkte i ein dramatisk hending, skal alltid bli tilbydd individuell, nøytral oppfylging. Vurdere behov for tilpassa arbeidsoppgåver. Det er gruppeleiar som har ansvar for at slik oppfylging blir gitt. Underrette pårørende Halde gruppemøter der alle blir informert om kva som skjedde under og etter valdshendinga Beskytte arbeidstakerne mot media og tredjepart 4. Evaluering Innan tre veker etter hendinga skal det gjennomføras eit evalueringsmøte. Gruppeleiar er ansvarlig for at dette møtet vert gjennomført. Hensikta er å vurdere fylgjande: o Har hendinga påverka enkeltpersonar slik at dei fortsett slit med reaksjonar? o Avklare om den enkelte får tilstrekkeleg oppfylging frå hjelpeapparatet og arbeidsgjevar.? o Trong for oppfølging frå bedrifts helsetenesta? o Kva har den enkelte og gruppa lært av hendinga og kva kan eventuelt gjerast annleis og betre dersom slike situasjonar inntreff på nytt? 5. Dokumentasjonsplikt. Alle episodar kor brukarar har utøvd vald mot personalet, skal dokumenterast i brukaren sin journal og ved skademelding. Spesielt grov vald eller spesielle grove truslar skal vurderast meldt til politiet. Dette vurderer verksemdsleiar i samråd med den aktuelle gruppeleiar. Dersom studentar har blitt utsett for vald, skal utdanningsstaden kontaktast. VEDLEGG Naudprosedyrar ved vald eller truslar om vald. AVVIKSHANDTERING Alle tilsette pliktar å melda frå om avvik til næraste overordna når dei vert kjent med uønskte hendingar eller brot på lovverket. DISTRIBUSJON Prosedyren skal finnast i alle grupper ved verksemda.
Retningsliner ved trakassering, truslar og vald mot tilsette i tenesta. Overordna mål: Dei tilsette har ein trygg arbeidssituasjon der risikoen for fysiske og psykiske skader er liten, og der dei tilsette opplever glede og trivnad ved arbeidet. Hovudmål: 1. Det er tilstrekkeleg bemanning og kompetanse i personalgruppene til å skapa trygge arbeidstilhøve for alle tilsette. 2. Alle tilsette er gjort kjende med korleis dei skal forhalde seg dersom dei kjem opp i ein akutt naudsituasjon i høve til truslar/angrep. 3. I særskilde tilfelle, der truslar og vald har gjenteke seg over tid, er det utarbeidd meir detaljerte skriftlege rutinar og retningsliner med tanke på å førebyggja og unngå farlege situasjonar. 4. Alle tilsette får opplæring og løpande vegleiing om faremoment og uheldige sider ved arbeidssituasjonen, og om korleis dei skal forhalda seg til dette. 5. Der det er mogleg, er det fysiske arbeidsmiljøet tilrettelagt med tanke på å eliminera farlege situasjonar. 6. Tilsette som er blitt utsette for trakassering, truslar eller vald, får nødvendig hjelp etter hendinga. 7. All bruk av trakassering, truslar eller vald mot tenesteytar i arbeidssituasjonen er kjent for leiinga i organisasjonen. 8. Alle oppståtte skader/alvorlege episoder vert analyserte med tanke på naudsynte forbetringar/førebyggjande tiltak/endringar av drifta. 9. Meldingsrutinar oppfyller krava i Arbeidsmiljølova og Folketrygdlova.
Hovudmål 1. Det er tilstrekkeleg bemanning og kompetanse i personalgruppene til å skapa trygge arbeidstilhøve for alle tilsette. Bemanning: * I situasjonar med gjenteke bruk av vald mot tilsette, skal verksemdleiar (soneleiar) vurdera om auka bemanning kan førebyggja skader, og iverksetja tiltak ut frå dette. * I arbeidssituasjonar der ein kjenner til at det er ein særleg risiko for vald mot tilsette, skal det vera tilgjengeleg assistanse i nærleiken. * I farlege situasjonar har dei tilsette mandat til å tilkalla ekstrahjelp. Kompetanse: * I særleg utsette personalgrupper skal fagleg ansvarleg gruppeleiar ha minimum 3-årig helse- og sosialfagleg høgskuleutdanning. * Ved utlysing av ledige stillingar er det aktuelt å stilla krav om/ynskje om spesial-kompetanse innafor fagfeltet. (t.d. Meistring av vald, vegleiarkompetanse e.l.) * Ved samansetting av personalgrupper må ein i særlege tilfelle velgja ut personar som har synt evner til å meistra dei utfordringar som er knytte til utagerande atferd (t.d. evne til kontakt, kommunikasjon, samspel med brukar, god fysikk, kunnskap om problema). * Alle tilsette som i sin daglege arbeidssituasjon regelmessig vert utsett for trakkasering/truslar/ vald, skal få tilbod om relevant opplæring (t.d. terapeutisk meistring av vald, førebygging, kontroll m.m.) Hovudmål 2. Alle tilsette er gjort kjende med korleis dei skal forhalda seg dersom dei kjem opp i ein akutt naudsituasjon i høve til truslar/angrep/personskade. Alle tilsette er gjort kjende med følgjande prosedyrer: * Naudprosedyre ved vald eller truslar om vald. * Prosedyre ved alvorleg personskade. (Prosedyrene skal vera slått opp på veggen i kvar personalbase)
Hovudmål 3. I særskilde tilfelle, der truslar og vald har gjenteke seg over tid, er det utarbeidd skriftlege rutinar og retningsliner med tanke på å førebyggja og unngå farlege situasjonar. * Gruppeleiar skal, ut frå registrerte episodar med truslar og vald mot tilsette, ta initiativ til å utarbeida skriftlege retningsliner for arbeidet. Føreslegne tiltak og retningsliner skal drøftast med verneombod, tillitsvalde og verksemdleiar før iverksetjing. * Prosedyrer, retningsliner og rutinar skal til ei kvar tid vera gjenstand for evaluering. * Den einskilde arbeidstakar skal til ei kvar tid følgja dei vedtekne retningsliner og prosedyrer. Hovudmål 4. Alle tilsette får opplæring og løpande vegleiing om kjente faremoment og uheldige sider ved arbeidssituasjonen, og om korleis dei skal forhalda seg til dette. Gruppeleiar skal: * Informera nytilsette/vikarar om kjende faremoment som kan oppstå i arbeidet, også der dette gjeld trakassering, truslar eller vald frå tenestemottakar. * Samstundes skal det gjevast informasjon og rettleiing om tiltak som kan førebyggja slike situasjonar eller hinda at det oppstår skade på person. * I dei tilfelle der det er utarbeidd skriftlege prosedyrer og retningsliner for dei tilsette sin åtferd (sjå hovudmål 3), skal den nytilsette og gruppeleiar gjennomgå desse saman for å unngå mistydingar o.l. * Syta for at vedtekne prosedyrer og retningsliner vert vedlikeheldt i personalgruppa ved jamnleg gjennomgong og tilbakemeldingar til personalet. Verksemdleiar skal: * Setja av naudsynte ressursar til løpande vegleiing, trening og vedlikehald av vedtekne tryggleiksprosedyrer. * Setja av midlar til vidare opplæring der dette er naudsynt for å tryggja dei tilsette mot truslar og vald.
Hovudmål 5. Der det er mogleg, er det fysiske arbeidsmiljøet tilrettelagt med tanke på å eliminera farlege situasjonar. * Dersom det fysiske arbeidsmiljøet skaper farlege situasjonar eller er til hinder for gjennomføring av tryggingstiltak, skal gruppeleiar ta initiativ ovafor verksemdleiar til naudsynte forbetringar. * I dei tilfella der ein kjenner til at det er trong for assistanse, skal det tilretteleggjast med nødvendig kommunikasjons-/alarm-system. Hovudmål 6. Tilsette som er blitt utsette for trakassering, truslar eller vald, får nødvendig hjelp etter hendinga. * Medarbeidarar som er på jobb, har ansvar for å gi kvarandre støtte etter slike hendingar. * Ved rapporterte tilfelle av trakassering, truslar eller vald, skal gruppeleiar umiddelbart ha ein samtale med den tilsette. Den tilsette skal då beskriva situasjonen og få høve til å snakka ut om hendinga. Dersom den tilsette eller gruppeleiar meiner det er trong for det, vert det gjort vidare avtale om ein eller fleire oppfølgingssamtalar. * For å førebyggja at personal vert utbrent, kan verksemdleiar nytta jobbrotasjon som verkemiddel. Hovudmål 7. All bruk av vald, truslar eller trakassering i arbeidssituasjonen er kjent for leiinga i organisasjonen, og vert registrert skriftleg.
* Det er utarbeidd eit eiga skjema som skal nyttast av alle tilsette ved episodar med truslar/vald I arbeidssituasjonen. Dette gjeld anten det har oppstått personskade eller ikkje (AML 20). * Alle tilsette har plikt til umiddelbart å melda frå til næraste overordna om situasjonar der dei har opplevd trakassering, truslar eller vald i tilknytning til arbeidet (i særskilde tilfelle kan ein verta samde om annan meldingsrutine). * Gruppeleiar skal syta for at alle registrerte episodar vert vidareformidla til verksemdleiar snarast. Hovudmål 8. Alle oppståtte skader eller alvorlege episodar vert analyserte med tanke på nødvendige forbetringar/førebyggjande tiltak/endringar av drifta. * Etter oppståtte personskader eller andre alvorlege episodar skal gruppeleiar ta initiativ til eit møte der den aktuelle handinga vert analysert med tanke på forbetringar. Analysen skal nedteiknast skriftleg i eit rapportskjema. Verneombod, gruppeleiar, avdelingsleiar, den aktuelle arbeidstakar og evt. andre tilsette som var tilstades i situasjonen, skal delta i møtet. Andre kan innkallast etter nærare vurdering. Analysen skal leggjast fram for verksemdleiar. Hovudmål 9. Meldingsrutinane oppfyller krava i Arbeidsmiljølova og Folketrygdlova. (* *revidert 8/11-2010 ). Hendingar som skal registrerast (Arbeidsmiljølova 5-1 (1) )**: * Arbeidsgjevar skal syta for at alle personskader i verksemda vert registrert. Det same gjeld tilløp til skader og nesten-ulukker, dvs. hendingar som lett kunne ha ført til skade. * Verksemdleiar skal ha eit samla register over alle episodar med truslar og vald mot tilsette. * Registreringa skal danna grunnlag for iverksetjing av nødvendige tiltak. Registreringane skal oppsummerast og drøftast med soneleinga minst 2 gonger i året, for å vurdera situasjonen og evaluera effekten av iverksette tiltak. Dei tilsette skal få tilbakemelding om dei vurderingane som vert gjort her.