En historie om tippoldefars forskning på skipsberiberi

En historie om tippoldefars forskning på skipsberiberi Av Brita Susanne Haga

Forord I forbindelse med dette historieprosjektet, er det flere som fortjener en stor takk. Det å intervjue mormor ga meg et innblikk i hvordan tippoldefar var personlig, og dette kom godt med da jeg så på årsaker til skipsberiberioppdagelsen. Familien min har også vært til stor hjelp når det gjelder ideutvekslinger og korrekturlesing, for å gjøre oppgaven bedre. Jeg vil også takke historielæreren min, Sylvi Egelandsaa. Hun har hjulpet til underveis i prosessen, spesielt i forhold til oppbygning av oppgaven. Bjarne Markussen, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, var på skolen hos oss for å lære oss om kildebruk og hvordan man kan trekke paralleller til «den store historien». Dette har jeg også hatt god nytte av. Jeg vil også nevne Gaute Christian Molaug, ved Kuben, Aust- Agders historiske sentrum, som har gitt meg dokumenter og fakta knyttet til opplysninger om lønningsforhold i Holt.

Innhold Forord... 0 1.0 FORSKNINGSMETODE OG UTFØRELSE... 2 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 2 1.2 Problemstilling... 2 1.3 Valg av metode... 3 1.4 Feilkilder... 4 2.0 STIAN ERICHSENS LIV... 5 2.1 Oppvekst og skolegang... 5 2.2 Lege i Holt... 5 2.3 Hverdagslige sysler... 7 2.4 Siste leveår... 9 3.0 SKIPSBERIBERI... 9 3.1 Bakgrunn... 10 3.2 Oppdagelsen... 11 3.3 Offentliggjøring... 12 3.3 Betydning i senere tid... 13 4.0 KONKLUSJON... 14 5.0 ETTERORD... 15 6.0 LITTERATURLISTE... 17 SIDE 1 AV 20

1.0 FORSKNINGSMETODE OG UTFØRELSE 1.1 Bakgrunn for prosjektet I dette skoleåret har klassen min vært så heldige å få jobbe med prosjektet «min familie i historien». Mitt mål for denne oppgaven har vært å finne ut mer om mormors bestefar, altså min tippoldefar Stian Erichsen. I 2009 var jeg på slektsstevne i Tvedestrand, med mange av etterkommerne hans. Da vi fikk høre om oppgaven «min familie i historien», bestemte jeg meg for å skrive om ham, fordi jeg visste hans liv var godt dokumentert, både av han selv og andre. Stian Erichsen var lege, og opplevde at flere bekjente døde på uforklarlig vis under langfart med seilskuter. Dette skjedde ved overgangen til forrige århundre, på skuter som var knyttet til sørlandske havner. Sørlandets viktigste næringsvei gikk gjennom seilskutene, og derfor var det svært mange sørlendinger som mistet livet. Tippoldefar deltok i forskningen rundt disse uforklarlige dødsfallene, og kom til slutt fram til en forklaring, som viste seg å ha betydning for den videre forskning. Det er dette jeg har tenkt å ta for meg i denne oppgaven. 1.2 Problemstilling Som problemstilling velger jeg å se på: Hva var det som førte til at tippoldefar kom på sporet av skipsberiberi, hva oppdaget han, og i hvilken grad har dette hatt betydning for kostholdet til sjøs? I tillegg til dette har jeg valgt å ta med litt om oppveksten og livet til Stian Erichsen. Det er viktig å ha med som bakgrunnsstoff, for å forstå hvem han var i forhold til samfunnet rundt seg og hvem han var som person. Siden jeg har valgt å la skipsberiberi ha hovedfokuset, har jeg fokusert mest på dette i forhold til oppvekst og tidligere liv. Det vil si at det er en del viktige hendelser, for eksempel møtet med kongen og ordførerstillingen, som bare så vidt er nevnt. SIDE 2 AV 20

I forhold til sykdommen skipsberiberi, er det også andre forskere og leger, som har funnet ut mer om dette i senere tid. Jeg velger å begrense skipsberiberiens historie til tiden rundt århundreskiftet, tiden der doktor Erichsen hadde mest innflytelse omkring sykdommen. 1.3 Valg av metode Jeg har stort sett brukt dokumentanalyse som metode, og går ut fra en bok, som er skrevet om og av Stian Erichsen. Denne har jeg valgt som min primærkilde, fordi det er tippoldefars egne beskrivelser av hendelsene. Stian Erichsen skrev memoarene sine da han var 82-84 år. Øyvind Bjorvatn, redaktøren av boka, har samlet Stian Erichsens memoarer, og satt dem sammen med andre brev og dokumenter han har skrevet og tatt del i. Han har altså samlet Stian Erichsens liv mellom to permer, i tillegg til å «oversette» memoarene til bokmål istedenfor riksnorsk. Min oppgave har derfor vært å analysere memoarene, og å trekke ut sentrale fakta knyttet til hans liv og sykdommen skipsberiberi fra denne kilden. Oppgaven min handler om Stian Erichsens liv fra 1867 til 1953, med størst fokus på tiden rundt århundreskiftet. For å få et bedre bilde av hvordan Stian Erichsen var som person, har jeg brukt en kvalitativ metode. Jeg intervjuet mormor, og brukte dette som sekundærkilde til prosjektet. Intervjuet med mormor utviklet seg til å bli mer en samtale med oppfølgingsspørsmål enn et intervju, fordi mormor hadde så mye å fortelle. Dette tror jeg på mange måter det fungerte bedre enn et vanlig intervju hadde gjort, fordi det får fram mer informasjon om Stian Erichsens personlighet når det er bedre flyt i samtalen. For å finne ut mer om skipsberiberi, har jeg også benyttet ulike nettsteder og dokumenter. Sjøfarten er sentral i oppdagelsen av skipsberiberi, og derfor har jeg lagt en del av fokuset på sjøfart i sørlandsområdet ved århundreskiftet. Jeg har ikke tatt med noe eget avsnitt om den historiske perioden. I stedet har jeg valgt å flette enkelte opplysninger om den historiske perioden inn i fortellingen om Stian Erichsens liv. SIDE 3 AV 20

1.4 Feilkilder Som sagt tidligere, har Stian Erichsens tekster blitt satt inn i en bok, og dette har ført til at jeg ikke har lest de originale dokumentene. Under tolkningen og oversettelsen kan det ha skjedd misforståelser, men jeg regner med at hovedinnholdet er bevart, og anser dermed dette som en liten feilkilde. Tippoldefar døde da mormor var barn, så hennes minner om ham, tolker jeg ut ifra et barns synspunkt. Siden hun kun var 16 år da Erichsen døde, er det mulig at hun fremstiller ham på en annen måte, enn hun ville gjort om hun hadde kjent ham som voksen. Hun husker dessverre ikke noe fra tiden med skipsberiberi, men jeg håper likevel at hun kan gi meg et innblikk i hvordan personligheten hans utspilte seg blant familie og venner. Jeg kommer til å fokusere mest på tiden rundt århundreskiftet, fordi problemstillingen går ut på å finne ut mer om Stian Erichsens oppdagelse av skipsberiberi, og det var rundt denne perioden arbeidet pågikk for fullt. Siden det ikke er noen gjenlevende vitner fra tida da skipsberiberi herjet, har jeg prøvd å finne flere kilder som omhandler sykdommen. Når kildene beskriver det samme er det stor sannsynlighet for at opplysningene stemmer, og jeg kan dermed betrakte feilkildene her også som relativt små. SIDE 4 AV 20

2.0 STIAN ERICHSENS LIV 2.1 Oppvekst og skolegang Stian Erichsen ble født 1.februar 1867, og vokste opp blant seks andre søsken, to gutter og fire jenter, på Hisøy utenfor Arendal. Han vokste opp i en skipsfamilie, og han var den yngste gutten i søskenflokken. Begge storebrødrene ble sjømenn, men Stian ville ikke det. Han fikk derfor, som den første i familien, lov til å ta videre utdanning (artium) i Kristiansand. 1 I Kristiansand bodde Stian Erichsen sammen med prestesønn Ernst Høyer hos klokker Bydal, og Stian beskriver det slik: «Einar Høyer og jeg var innlosjert hos klokker Bydal. Der oppførte vi oss ikke bra. Det var spetakkel og uro med oss, og jeg fikk oftest skylden. Einar var prestesønn det beskyttet ham 2» Familiebakgrunnen hadde mye å si for hvordan man ble behandlet. I den tida, da Stian vokste opp, hadde de geistlige overtaket på samfunnet, og alle var forsiktige med å kritisere prestens familiemedlemmer. Selv om skipsfamilier var viktige for Sørlandet, som var ledende under seilskutetida i Norge, var det prestene som hadde høyest rang og størst innflytelse på samfunnet. I Kristiansand traff Stian Erichsen også Susanne Magdalene Werner (Magda). De giftet seg seks år senere, etter at Stian var ferdig udannet lege i Kristiania. Sammen fikk de i alt 10 barn, 8 gutter og 2 jenter. Eldstesønnen døde av diabetes i 1912, 17 år gammel. 3 2.2 Lege i Holt Da Stian Erichsen var ferdig utdannet, fikk han tilbud om å være amanuensis for doktor Vogt, den daværende legen i Holt. Men dr.vogt var svært syk, og døde under en måned senere. Stian Erichsen overtok jobben som distriktslege, og Magda og han flyttet inn i legeboligen. Den første tiden som nyutdannet lege, beskriver Erichsen som ansvarsfull og vanskelig. Sykdommer han måtte behandle var malaria, kjønnssykdommer, tyfus, 1 Bjorvatn 2009: 10 2 Bjorvatn 2009: 38 3 Bjorvatn 2009: 42-45 SIDE 5 AV 20

gulfeber, og setesdalsrykja. Han reiste rundt i distriktet Vegårdshei/Holt, ble mer og mer erfaren ettersom årene gikk. 4 Stian Erichsen var opptatt av å forebygge sykdom. Under spanskesyken i 1918, fikk han barna sine til å suge på hel ingefær, så sykdom ikke skulle ramme hans egen familie 5. Om dette hjalp, er ikke godt å vite, men barna ble i alle fall ikke smittet. I 1890-årene ble flere spedbarn i Holt syke og døde. Doktor Erichsen fant ut at den høye spedbarnsdødeligheten kom av bakterier som ble overført via jordmoras klær. Han dro hjem til jordmora, og pakket alle klærne hennes inn i kasser og satte dem opp på loftet. Etter dette forsvant sykdommen helt, og spedbarnsdødeligheten ble kraftig redusert 6. I legeyrket var det ved århundreskiftet vanlig å bli tilkalt til kriser når som helst på døgnet. Det var derfor vanlig at leger hadde hest til rådighet døgnet rundt, og hest fikk dr. Erichsen på begynnelsen av 1900-tallet. Før bilen kom, fantes det ikke andre transportmidler enn hest og skip, og særlig om vinteren kunne dette by på problemer. Stian var en av de første i Holt som kjøpte egen privatbil. Dette var i 1916; en Ford til 1600 kroner, uten vindusviskere, ordentlig lys og selvstarter. 1600 kroner var mye på den tiden, og bilen kostet 40 % av årslønnen til Stian Erichsen, som var på omtrent 4300 kroner. 7 Til sammenlikning tjente en håndverker mellom 400-500 kroner og en sjømann 675 kroner i året. 8 Bilen økte framkommeligheten betraktelig både sommer som vinter, og doktor Erichsen rakk dermed flere sykebesøk enn han ville ha gjort med hest og kjerre. 9 4 Bjorvatn 2009: 48 5 Bjorvatn: 66 6 Bjorvatn: 16-17 7 Molaug, Dokumenter knyttet til historieprosjekt, e-post 06.02.15 8 Vedlegg: 1901 9 Bjorvatn 2009: 82 SIDE 6 AV 20

Stian Erichsen og Blakken på vei til sykebesøk 10 2.3 Hverdagslige sysler «Han var en typisk Erichsen, han hadde altfor mange prosjekter på en gang» 11 Stian Erichsen var en svært aktiv mann, han dyrket mange hobbyer i tillegg til legepraksisen. Han var med på å starte opp ei avis, Omegna, som varte helt til 1940, da 2. verdenskrig rammet Norge. I tillegg til legejobben, startet han en fruktforretning, der de eksporterte blåbær til England og tyttebær til Tyskland. Dette ble sendt med skuter, og sørget for å legge en demper på skipsberiberi. Dette var fordi mannskapet spiste noe av bærene de hadde med, og fikk dermed et rikere kosthold. Selv om Stian selv utdannet seg til lege, var skipsfarten meget viktig for ham. Det var dårlige båtforbindelser mellom Arendal og Kristiania, og dr. Erichsen valgte å ta saken i egne hender. Han kjøpte en brygge til 800 kroner, og startet en båtrute som gikk fra Arendal til Kristiania hver kveld. Skipet som ble brukt, ble i 1905 vervet til den militære opprustningen i Norge, da alle skip måtte forberedes til en eventuell krig mot Sverige. 10 Bjorvatn: 101 11 Wilhelmsen, A.B. SIDE 7 AV 20

Dermed ble båtruta, som Erichsen hadde startet, lagt ned i 1905. Dette var lite populært blant Tvedestrand og Holts innbyggere. 12 Politikken var også en stor del av min tippoldefars liv. Han var fra voksen alder en engasjert politiker på venstresiden, spesielt når det gjaldt lokalpolitikken i Holt. I 1917 stilte han som ordførerkandidat, og vant valget. Han var ordfører helt til 1925, da familien flyttet fra Holt til Bærum 13 Som nevnt tidligere, hadde kirken stor betydning rundt århundreskiftet. Kirken fungerte ikke bare som et gudshus, men også som et samlingssted for ulike organisasjoner. Stian Erichsen og familien hadde sin egen benk i kirken. Likevel var det ikke oftere enn et par søndager i året at Erichsen var på gudstjenesten, men når det kom til andre tilstelninger i kirken, var han på plass. Den 13. august 1905 var det en stor folkeavstemning, om hvorvidt Norge skulle fortsette å være i union med Sverige. I Holt ble det enstemmig vedtatt, med 680 stemmer, at Norge skulle bli en nasjon. 14 Holt kirke selvstendig Da Bjørnstjerne Bjørnson talte i Tvedestrand like før unionsoppløsningen, inviterte Stian Erichsen ham hjem på middag. Bjørnsson takket ja, men lovlydige dr. Erichsen hadde ikke heist det rene norske flagget for anledningen, selv om Stortinget for tredje gang hadde vedtatt loven om et rent, norsk flagg. «Sildesalaten» likte den radikale Bjørnsson dårlig, men bortsett fra det, var besøket vellykket! 15 12 Bjorvatn 2009: 70-71 13 Bjorvatn 2009: 73-75 14 Madsen m.fl. 2013: 243-244 15 Bjorvatn 2009: 137 SIDE 8 AV 20

2.4 Siste leveår I 1937 det året Stian Erichsen ble pensjonert, flyttet han og familien fra Bærum tilbake til Holt. Selv om han var pensjonist, tok han imot mange av sine gamle pasienter. 16 Under 2. verdenskrig var det harde tider, men Stian mistet ikke motet av den grunn. Han og fem andre startet en klubb, der møttes ti ganger i året for å oppmuntre hverandre og dele sine synspunkter angående krigen. I 1948 ble Stian Erichsen utnevnt til ridder av St. Olavs orden. Han døde i 1953, 86 år gammel. Magda og Stians gullbryllup, 1944. 17 16 Bjorvatn 2009: 92 17 Eriks-posten 2009: 1 SIDE 9 AV 20

3.0 SKIPSBERIBERI Skipsberiberi hadde symptomer som både tydet på beriberi og skjørbuk. Skjørbuk, mangel på vitamin C, var en vanlig sykdom blant sjømenn på langfart 18. Beriberi er mangel på vitaminet tiamin (B 1 ). Dette vitaminet finnes blant annet i lever, gjær og grovbrød. Beriberi rammet også dem som var hjemme, for eksempel alkoholikere og spedbarn. Mangelsykdommen var lenge kjent i Østen, før sykdommen ble oppdaget i Norge. Beriberi er opprinnelig et singalesisk ord som betyr «nå orker jeg ikke mer» 19 Både skjørbuk og beriberi var vanlige sykdommer mot slutten av 1800-tallet. Ved århundreskiftet viste det seg en liknende sykdom hos dem som var lenge til havs. De første symptomene var vatersott. Vatersott er opphoping av vann i kroppen, som legger seg som store byller på legger og lår. 20 Dette gjorde at vedkommende fikk en rar måte å gå på. Til slutt ble bena og hjertet lammet, og det var dette som førte utallige sjømenn i døden. Hvis ikke sjøfarere fikk påfyll av vitaminene C og tiamin, døde de kun noen uker etter at de første symptomene hadde vist seg. 21 «Inntil midten av 1890-årene optrådte der kun sjelden beriberi på norske skib. Men derpå blev sykdommen meget hyppig og optrådte i en rekke år så ofte, at mange av våre sjøfolk hadde følelsen av, at den fulgte som et spøkelse i skibenes kjølevann ( )» 22 Det var mange leger som var interessert i dette, og en av dem var min tippoldefar fra Tvedestrand. 3.1 Bakgrunn Årsaken til at Stian Erichsen startet forskningen rundt skipsberiberi, var hans nære tilknytning til sjømenn. Den utløsende årsaken, var da hans svoger, Tarald Taraldsen, døde av sykdommen da han var på vei hjem fra Marseille i Frankrike. De var kommet helt til 18 Skjørbuk 2013 19 Bjorvatn 2009: 19-20 20 Vatersott: 2011 21 Beriberi 2013 22 Holst 1929: 4 SIDE 10 AV 20

Torungen fyr rett utenfor Arendal, da han måtte gi opp kampen mot skipsberiberi. Dette satte et direkte preg på legen. Stian Erichsen bestemte seg for å ta saken i egne hender. 23 3.2 Oppdagelsen På grunn av sin tette kontakt med hjemvendte sjøfolk, fikk doktoren mange historier om hvordan forholdene var på sjøen og i havnebyene rundt omkring i verden. Dermed fikk Erichsen også et innblikk i hvordan kostholdet på skipene hadde endret seg med tiden. Med utgangspunkt i disse historiene, fremsatte han mange ulike forklaringsmodeller. For å teste ut disse, samlet han inn data fra sitt eget distrikt. 24 Stian Erichsen undersøkte langfartsskutene som gikk til og fra Tvedestrand og Arendal. Skute ved havnen i Tvedestrand 25 Et eksempel var ei Tvedestrandsskute som dro fra Rangoon, Myanmar. Etter to måneder på sjøen ble de første sjøfolkene syke. Da de kom til St. Helena var to døde. På St. Helena fikk det gjenlevende mannskapet mat med mye frukt og grønnsaker, og allerede etter åtte dager, var de friske og klare til å fortsette reisen. Erichsen konkluderte med at sykdommen var begrenset til seilskutene, og at skipsberiberi kom av feilernæring over tid. Det var 23 Wilhelmsen, A.B. 24 Bjorvatn 2009: 20 25 Tvedestrand havn: 2013 SIDE 11 AV 20

derfor bare sjømenn på lengre turer ble syke. De hadde liten eller ingen tilgang på frisk proviant, og derfor et mindre variert kosthold enn folk på land. 26 For å forsterke denne konklusjonen, brukte Stian Erichsen dataene han hadde samlet inn, og laget en statistikk: fra 21 skuter, tre fra Arendal og 18 fra Tvedestrand, som hadde vært på langfart i perioden 1893-1896, ble 122 av 300 mann utsatt for skipsberiberi. Det vil si at bortimot halvparten fikk mangelsykdommen. Blant disse døde 22 menn, mens resten ble friske, så snart de fikk i seg fersk proviant. 27 Stian Erichsen samlet også inn proviantlistene til skuter fra langfart, og sammenliknet disse med lister fra rederier i Holland, og fra andre steder i Norge. Her gjorde doktoren oppsiktsvekkende funn. Erichsen fant ut at kosten opprinnelig bestod av erter, salt kjøtt og flesk, samt skipskjeks av sammalt rug og hvete. Det viste seg at sørlandsrederier hadde endret kostholdet om bord på langfartskutene mot slutten av 1870-tallet. Den tradisjonelle maten om bord ble byttet ut med hermetisk kjøtt fra Australia og Argentina, og loff bakt av siktet hvetemel og bakepulver, istedenfor av sammalt rug og hvete. Varmen om bord førte også til at gjæren ble ødelagt og dermed ubrukelig. 3.3 Offentliggjøring «Efter at der i våre medisinske tidsskrifter gjentagne ganger var fremkommet meddelelser om sykdommens optreden på enkelte skib, blev den i 1899 og 1901 drøftet ingående av distriktslæge Stian Erichsen i lægeforeningens tidsskrift. Han støttet sig på tallrike undersøkelser som han personlig hadde foretatt av angrepne sjøfolk. 28» Undersøkelsene som Stian Erichsen foretok seg, ble publisert i Tidsskrift for den norske lægeforening så tidlig som i 1899. 29 Her skrev han sine antakelser om at sykdommen som herjet til sjøs, antakelig kom av et ensidig kosthold, og at endringer i kostholdet ville føre til utryddelse av sykdommen. I 1901 og 1903 fulgte Stian Erichsen opp med to artikler til. Dette skapte oppmerksomhet, og førte til at det ble satt ned en komite i 1902, den såkalte 26 Norum, Kaare R. 2011 27 Norum, Kaare R. 2011 28 Holst 1929: 4 29 Erichsen, S. 1899: 555-571 SIDE 12 AV 20

Beri-beri Komiteen, som diskuterte kostholdet til sjømenn på langfart. Komiteen ble ledet av professor Vilhelm Uchermann, og Legen Peter Christian Kreyberg og stortingsmann Lars Abrahamsen var medlemmer. Uchermann og Kreyberg hadde gitt ut Lærebok for sjømenn, og Abrahamsen hadde som ung vært sjømann. Komiteen skulle finne svar på dette: «At tage under Overveielse og fremkomme med Forslag til Midler til Bekjæmpelse og Forebyggelse af Sygdommen Beri-Beri ombord i norske Skibe, samt at undersøge Spørgsmaalet om og i Tilfælde afgive Forslag til en Reduktion i den for vore Skibe for Tiden paabudte Forsyning med Medikamenter, Instrumenter og Bandager» 30 Komiteen konkluderte med at Erichsen hadde hatt rett i sine antakelser og sin konklusjon. Det var ensidig kosthold, som hadde forårsaket sykdommen til sjøs. Videre var det forskerne Holst og Frølich, som fortsatte studiene av skipsberiberi og skjørbuk, ved å bruke kyllinger, katter og marsvin som forsøksdyr. 31 3.3 Betydning i senere tid Etter at Stian Erichsen hadde lagt fram konklusjonen sin i artiklene i Den norske Lægeforening, ble det opprettet en komite som diskuterte sykdommen, selv om Erichsens statistikk gjorde det klart at det måtte være ensidig kosthold, som var årsaken til skipsberiberi. Komiteen innførte et rikere kosthold på skipene, selv om dette betydde et større matbudsjett. Grønnsaker og frukt ble en del av kostholdet, sammen med grovt brød og ferskt kjøtt, istedenfor hermetikk. Flere leger og borgere fra høyere samfunnslag fikk interesse for saken, og dette var med på å legge et større press på at reglene for kostholdet ble holdt om bord på langfartskuter. Stian Erichsens interesse for skipsberiberi gjorde at sykdommen ble tatt opp til diskusjon lenge før den ellers ville ha gjort. Andre, som forsket på omtrent det samme temaet, trodde beriberi og skjørbuk kom av ulike typer bakterier, som det var vanlig å bli angrepet av etter lang tid til sjøs. Derfor gjorde doktoren store framskritt, da han påstod at sykdommen 30 Holst 1929: 4-5 31 Norum og Grav 2002 SIDE 13 AV 20

ikke hadde noe med bakterier å gjøre, men kom av feilernæring som førte til mangel på vitamin C og tiamin. For Stian Erichsen selv, betydde denne forskningen at han måtte jobbe mye i tillegg til legepraksisen han allerede hadde. Familien, ikke minst hans 10 barn, så lite til doktoren i hverdagen. Barna var redde for ham, og når han først var hjemme, hadde de respekt og tok avstand fra ham. Det var nok først og fremst forholdet til familien Stian Erichsen måtte ofre for all jobbingen og forskningen sin. Hjemmet hans ble overlatt til tre tjenestepiker; to hushjelper og barnepiken Emma. Emma var høyt elsket av barna og hun som fungerte som en omsorgsfull mor for dem. Magda og Stian var mest opptatt av å forbedre forhold i lokalsamfunnet, og overlot barnestellet og barneoppdragelsen til Emma. 32 Magda og Stian Erichsen (bak i midten) med ni av 10 barn pluss barnepiken Emma og nevø Alexander Vercov. 32 Wilhelmsen, A.B. SIDE 14 AV 20

4.0 KONKLUSJON Den største årsaken til at Stian Erichsen ble så interessert i å finne ut hvordan skipsberiberi oppstår, var at han selv var av sjømannsslekt. Som nevnt tidligere jobbet alle de andre mennene i familien som sjømenn, eller i yrker tilknyttet sjøen. Det kan tenkes at siden han var den eneste i familien med akademisk utdannelse, følte han det som sitt ansvar å finne årsaken bak denne relativt nye sykdommen. Det kan også ha vært av betydning at Stian vokste opp og bodde mesteparten av livet sitt ved sjøen. Han fikk stadig skyss med båtene når han skulle ut til øyene på sykebesøk. Hovedårsaken til denne voldsomme interessen for sykdom knyttet til skipsfart, tror jeg, på bakgrunn av det jeg har lest og hørt, må være at han kjente mange, både familie og venner, som jobbet med sjøfart og yrker som var tilknyttet dette. Han var redd for at mennesker han var glad i og brydde seg om, skulle omkomme på en langtur. Da Tarald Taraldsen, hans svoger, døde av skipsberiberi, bestemte Erichsen seg for å gjøre undersøkelser rundt sykdommen. Stian Erichsen var blant de første i Norge som begynte å tenke i retning vitaminmangel, da han observerte hvordan skipsberiberi utviklet seg. Han tok skrittet bort fra tanken om at sykdommen skyldtes bakterier, som kollegaene trodde var årsaken, og satset fullt og helt på å finne data som kunne underbygge hans antagelser. Man kan spørre seg om dette har hatt betydning for kostholdet og vitenskapen i dag. For min del tror jeg årsakssammenhengen uansett hadde blitt funnet før eller siden, men Stian Erichsen var tidlig ute med sin forskning, og dette kan ha reddet mange sjømannsliv. Et mer rikt og variert kosthold har ført til at det sjeldnere oppstår mangelsykdommer i dag, men fremdeles er det situasjoner der man bør være spesielt oppmerksom på kostholdet. Et eksempel kan være proviant til polfarere og andre mennesker, som skal være lenge borte fra sivilisasjonen. Det er viktig at kosten de har med seg er nøye sammensatt med tanke på innholdet av vitaminer. SIDE 15 AV 20

5.0 ETTERORD Dette prosjektet har vært utfordrende og krevd mye tid. Likevel føler jeg det har vært en svært lærerik oppgave. Prosjektet er litt utenom det vanlige, og jeg har lært om noe som angår meg og min familie personlig. Dette var med på å drive meg framover i de tyngste periodene. I tillegg til å lære masse om tippoldefar Stian Erichsen, har jeg også fått informasjon om personene rundt ham, blant annet min tipp-tipp-tippoldefar. Han var krigsfange i Genova under Napoleonskrigen, og rømte til fots over Alpene til Nederland, der han tok båt tilbake til Norge. Jeg fant også ut at jeg har blitt oppkalt etter Susanne Magdalene Werner, Stian Erichsens kone. Å lese om hva slags forhold tippoldefar hadde til samfunnet rundt seg, har også gjort at jeg husker historiske hendelser enda bedre. Mest tid har jeg brukt på å samle informasjon, studere skatteligninger og memoarer, og å sette ting inn i en historisk sammenheng. Jeg har lært mye om hvordan strukturen på en stor oppgave skal være, og om hvordan man skal være kritisk til kildene man velger å benytte seg av. Jeg håper og tror at prosjektet «Min familie i historien» kan komme til nytte i senere studier, både når det gjelder innhold og struktur. SIDE 16 AV 20

6.0 LITTERATURLISTE Muntlige kilder: Aase Birgitte Wilhelmsen (mormor) Bøker: Bjorvatn, Øyvind (red.) (2009). Gamledoktoren: Av og om dr. Stian Erichsen, 1867-1953. Tvedestrand: Bokbyen forlag AS Erichsen S. Undersøgelser om beriberi. Tidsskrift Norske Lægeforening (1899) Madsen, Killerud, Roaldset, Hansen & Sæther (2013) Perspektiver Historie Vg2, Vg3 Oslo: Gyldendal. Markussen, Bjarne (2015): Intervju, Tips til oppbygning av rapporten/oppgaven. Kristiansand: Ikke publisert. Professor dr. Holst, Axel (1929). Om den norske skibs-beriberi og om skjørbuk. Hentet fra: http://www.nb.no/nbsok/nb/27492bb066362a1912bce0d2f10e33aa?index=1#1 Internett: Beriberi (2013). Wikipedia. Hentet 23.02.15 fra: http://no.wikipedia.org/wiki/beriberi Jernanemi(2013): Norsk Legemiddelhåndbok, hentet 04.03.15 fra: http://legemiddelhandboka.no/terapi/6246 Norum, Kaare R. (2011). Historien om skjørbuk og vitamin C. Paper lagt fram for ernæringsvitenskap, UiO, Oslo. Hentet 23.02.15 fra: http://legeforeningen.no/pagefiles/194611/presentasjon%20kaare%20r.%20norum.pdf SIDE 17 AV 20

Norum, K.R. og Grav, H.J. Merkesteiner i norsk medisin. Hentet 23.02.15, fra http://tidsskriftet.no/article/568895/ Skjørbuk (2013). Wikipedia. Hentet 23.02.15 fra: http://no.wikipedia.org/wiki/skj%c3%b8rbuk Underernæring (2013): Norsk Legemiddelhåndbok, hentet 04.03.15 fra: http://legemiddelhandboka.no/terapi/25028?expand=1 Vatersott (2011). Wikipedia. Hentet 05.03.14 fra: http://no.wikipedia.org/wiki/vatersott Bilder: Forsidebilde: Stian Erichsen (2015), hentet 06.03.15 fra http://www.geni.com/people/stian-erichsen/6000000007335490477 Familiebilde: Uchermann, E.M, ERIKs-POSTEN (2009) Ikke publisert. Tvedestrand havn (2013), hentet 08.03.15 fra http://www.kulturstien.no/tvedestrands_historie/ Andre bilder er hentet fra boka Gamledoktoren, av og om dr. Stian Erichsen. SIDE 18 AV 20

Vedlegg Likning fra Holt, år 1900 SIDE 19 AV 20