Innføring AMS og tariffering Geir M. Holen Avd. ingeniør nettavdelingen AS Eidefoss
AS Eidefoss Stiftet 1916, interkommunalt AS, siden 1975 I dag eiet av kommunene,,, og med 20% på hver Konsesjonsområde ca 7600 km 2 Med vel 17 000 innbyggere totalt. ca. 3 500 fritidsboliger Produksjon, regional og distribusjonsnett, og kraftomsetning 76 ansatte med 68 årsverk pr 1.1.2009 Totalomsetning 2008 på ca. kr. 250 mill.
Oversiktsbilde over forsyningsområdet
Utbygging av 2VK Beslutning om å bygge ut til alle kunder i 2002 Prosess startet i tidlig i 2001 Flere besøk hos andre everk Vurderte flere leverandører og system Gjennomførte kost/nytteanalyse med signal om god inntjening. Fikk tro på at dette var gjennomførbart
Utbygging av 2VK Strategiske valg En leverandør med lang og solid erfaring Høyspent kommunikasjon Konsentrere oss om kjernevirksomheten Ukentlig avlesning alle kunder Stand (kwh) akkumulert Maks timeforbruk (kw) pr uke Døgnlig avlesning av store kunder Timeforbruk på alle kunder > 100.000 kwh
Utbygging av 2VK Startet utrulling i mai 2002 Prøvemontering frem til høsten Videre ca 4 montører i snitt i 4 år. Jevn fremdrift opp til ca. 85 % av målepunktene.(1.1.2005) Relativt tregere med å nå de siste. I mål ca. 1.1.2006 med kommunikasjon til alle målepunkt.
Fremdrift utrulling av 2VK
Utbygging av 2VK Økonomi Totalt ca 29 mill., herav 8 mill. i montering Tydelige gevinster så langt Bedre periodisering av forbruk pga flere faktiske avlesninger på riktig tidspunkt Enklere og mindre ressurskrevende å avstemme energibalanser. Enklere leverandørbytter og avregning Redusert avregnede tap. Kan være mange grunner: (nye målere, bedre kontroll, mindre strømtyveri?)
Gevinster ved 2VK Reduserte avregnede tap i distribusjonsnettet
Bedre og enklere energibalanse Bedre datagrunnlag på sluttbrukeruttak gir jevner tap år for år Nettbalanse
Bedre kontroll med tap månedsvis og sesong
Ukebalanse Innmating 22 kv-nettet
Differansemåling på fordelingstrafo
Tapsdiagram for fordelingstrafo
Andre positive virkninger av 2VK utbyggingen Bortfall av saldooppgjøret Gode datagrunnlag for nettanalyse og rapporter Bedre kundeservice Styring: Tilfeldig kraft Vanskelige betalere Enklere å løse nye krav fra myndigheter For eksempel jordfeilovervåking av nettstasjoner
Utbygging av 2VK Problemer under veis En type terminal har en epromfeil, som gjør at akkumulert telleverk tilbakestilles. Vi har ca. 10 000 av disse i drift. Kommunikasjonsproblem i området Bjorli, spesielt i vinterhalvåret. (Støy eller demping) Kunder som kobler fra strømmen, og gjør avlesning er umulig.
Målsetting Innføring av en felles kombinert Nettleietariff En felles tariff som kan dekke alle kunder/kundegrupper Fjerne prissprang mellom tariffene, som fører til splitting av anlegg osv. Objektiv og rettferdig innkreving av nettleie. Utnytte investeringene vi har gjort i 2VKsystemet.
Tariffstruktur før 2009 Tariff Ant. kunder MWh pr år Effektavregnet (> 200 amp OV) 249 95 184 Effektavregnet, utkobl - 15 min 9 5 374 Effektavregnet, utkobl - 2 timer 12 4 755 Energiavregnet ( <= 200 amp OV) 12 470 199 760 Vatning (spesialpris for sommeruttak) 315 1 171 Byggestrøm 170 1 671 Umålt uttak (faste effekter) 155 809 sum 13 380 308 723
Prissprang i overgang mellom tariffer
Innføring av effektledd for alle kunder Mange hensyn å ta Skulle vi rendyrke prisleddene? Må vi ha effektledd i det hele tatt? Hvor mange effekttopper skulle danne avregningsgrunnlaget? Effektgrunnlag fra hvert kalender år, eller løpende siste 12 mnd, eller andre varianter? Hensyn til sommeruttak, f.eks strøm til vatningsanlegg, og fjellstuer osv?
Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering 14-2. Utforming av tariffer for ordinære uttak i distribusjonsnettet I distribusjonsnettet skal kunder uten effektavregning avregnes etter et fastledd og et energiledd, slik at: a) fastleddet dekker kundespesifikke kostnader og en andel av de øvrige faste kostnadene i nettet. b) energileddet dekker marginale tapskostnader og kan i tillegg dekke en andel av de øvrige kostnader som ikke innkreves gjennom fastleddet. Kunder med effektavregning i distribusjonsnettet skal belastes fastledd, energiledd og effektledd. Fastleddet skal som et minimum dekke kundespesifikke kostnader. Energileddet skal som et minimum dekke marginale tapskostnader i nettet. Effektleddet skal baseres på kundens effektuttak i definerte perioder. For lavspent uttak skal effektleddene være kvantumsdifferensierte.
Fastleddet 14-2 i Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. Fastleddet skal som et minimum dekke kundespesifikke kostnader. Våre valg Likt fastbeløp på alle kunder uansett størrelse, målemetode osv. En liten del av effektkostnadene legges på fastleddet for å dekke inn kostnader med å drifte nettet uavhengig av forbruk
Energileddet 14-2 i Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. Energileddet skal som et minimum dekke marginale tapskostnader i nettet Våre valg Vurderte flere varianter, alt fra kun energiavregning på alle målepunkt, til at energileddet bare skulle dekke tap. Som middelvei havnet vi på en fordeling, slik at inntektene utenom fastleddet, blir 40 % fra energileddet og 60% fra effektleddet. Ca. ½ parten av energileddet blir til inndekking av tap.
Effektleddet 14-2 i Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. Effektleddet skal baseres på kundens effektuttak i definerte perioder. Våre valg Effektgrunnlag på bakgrunn av målte verdier de siste 12 måneder, sett fra avregningstidspunktet. Effektene er høyeste timemålte uttak innen hver kalenderuke. (52 verdier pr år) Vi innfører en sesongfaktor som korrigerer effektene avhengig av tidspunkt på året.
Effektleddet Sesongfaktor for korreksjon av målt effekt Nedtrapping av pris ved store effektuttak
Effekt til avregning For å finne effekten som skal avregnes benyttes denne rekkefølgen på behandling av grunnlaget: 1. Alle uke-effektene (52 stk) vektes hver for seg med sesongfaktor 2. Deretter trekkes ut de fem høyeste fra siste års grunnlag innenfor kontrakten. 3. Gjennomsnitt av disse fem høyeste danner avregningseffekten for denne fakturaen. 4. Avregningseffekten prises etter trappemodell for effekt og avregnes med periodens andel av årspris.
Effektdiagram Husholdningskunde
Effektdiagram Fjellstue / Hotel med sesongdrift
Effektdiagram Større næringskunde
Forenklet prisberegning for Kombinert -tariff Inntekstramme inkl. tap 74 500' kkr Fordelt på tariffledd Grunnlag Fordeling Pris enhet Fastledd ant kunder 13 400 stk 1 300 pr år 17 420' kkr Energiledd omsetning 310 000' MWh 40 % 0,07365 kr / kwh 22 832' kkr Effektledd omsetning 108 000 kw 60 % 317,11 kr/ kw pr år 34 248' kkr Sum inntekter 74 500' kkr Andel av energileddet til inndekking av tap Tapsprosent 8,04 % Tapspris 43,30 øre/kwh 0,03481 kr/kwh 10 792' kkr Fullstendig tariffmodell
Pris pr kwh som funksjon av brukstid ved forskjellig vektlegging av prisledd
Kombinert -tariff Fordel med effektbasert tariff Kreve inn nettleie mest mulig etter de kostnadene kundene forårsaker. Færre tariffer å forholde seg til, og uten store sprang i priser eller metoder. Insitament for kundene til å redusere effektuttaket, som reduserer våre kostnader og igjen gir lavere tariffer.
Kombinert -tariff Ulemper med ny tariff Et ekstra ledd å avregne på store deler av kundemassen. Vanskelig å stipulere manglende effekter. Vanskeligere å forklare tariffen for kundene.
Nettariffer 2008
Nettleiepriser for Distribusjonsnett 2009
Oversikt fra NVE Vårt Effektledd kommer inn her, Kr. 1300 + 7,5 kw * 327,-
Som Fjelldronningen, prøver vi å gjøre det beste ut av marginale forhold Takk for oppmerksomheten