D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Harstad og Kvæfjord 1D E L EN Februar 2017 Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1
Presentasjon Hvem er vi? Hvem er dere? Hva er Tidlig inn? Dag 1 del en side 2
Dagens program Velkommen Introduksjon Hva er tidlig inn? v/ psykologspesialist Astrid Nygård, KoRus-Nord Presentasjon av kommunene Kommunalråd Rita Johnsen, Harstad kommune Ledende helsesøster Kirsti Jensen, Kvæfjord kommune Empatisk kommunikasjon v/ seniorrådgiver Turi Antonsen, KoRus-Nord Lunsj klokka 12 Empatisk kommunikasjon forts. 15.30: Slutt for dagen Dag 1 del en side 4 Arbeidsform: Forelesninger, filmklipp, gruppeøvelser, summing mm
2010: Bufdir og Helsedirektoratet lager et felles opplæringsprogram til kommunene. Så langt har over 130 kommuner deltatt
Gjennomført Pågående Enkeltdeltakere Avtale Nordreisa Lyngen Tromsø Kåfjord Lenvik Torsken Storfjord Balsfjord Tranøy Sørreisa Dyrøy Kvænangen Harstad Kvæfjord Skånland
Gjennomført Pågående Enkeltdeltakere Avtale Flakstad Vågan Vestvågøy Moskenes Steigen Tjeldsund Evenes Narvik Tysfjord Bodø Sørfold Fauske Saltdal Herøy Rødøy Lurøy Nesna Rana Dønna Hemnes Leirfjord Vefsn Grane
Gjennomført Pågående Enkeltdeltakere Avtale Porsanger Tana Vardø Nesseby Vadsø
Opplæringsprogrammet Tidlig inn handler om: Tidlig innsats knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner. Kartleggingsverktøy og samtalemetoder i møte med gravide og småbarnsforeldre Dag 1 del en side 9
Hvorfor arbeide mer systematisk med tidlig innsats? Fordi vi i dag venter for lenge med å erkjenne at voksne (gravide og partner) og deres barn har problemer med å ta opp bekymringen vår med den det gjelder (så vi kan tilby tidlig hjelp evt henvisning til instanser med mer kompetanse til å hjelpe) Dag 1 del en side 10
Å vokse opp med rusproblemer, psykiske helseproblemer eller vold i familien kan få store konsekvenser for barn og barns utvikling. Å leve i en familie med problemer gjør at barn har det dårlig eller kan få det dårlig. Gjelder det alle? Vanligvis enighet om at det er best å sette inn hjelp tidlig, før problemene vokser seg store. Hvordan kan vi vite hvem vi skal sette inn hjelp til? Dag 1 del en side 11
Vi kan oppdage og hjelpe barn gjennom å snakke med de voksne (gravide og partnere) om sårbare temaer Vi vet at ofte «ser» vi ikke barna ofte «ser» vi barna først når barnas vansker er blitt store ofte «ser» vi men gjør ikke det som skal til for å sikre barna god nok omsorg og utvikling og noen ganger iverksetter vi tiltak overfor barnet på grunnlag av barnets atferd, uten å knytte denne til omsorgsbetingelsene Vi må snakke med barn! Dag 1 del en side 12
Vi kan ikke se på utsiden hvem det gjelder Vi har kunnskapsbaserte metoder for å komme i posisjon til å oppdage og hjelpe gravide, deres partnere og på den måten komme i posisjon til å hjelpe barna. Historien om Bente Dag 1 del en side 13
Historien om Bente Snakk med sidekvinnen/sidemannen: Hva du ville ha gjort hvis du hadde vært jordmor, helsesøster, fastlege, nabo eller kollega med denne kvinnen og du visste at hun ventet barn eller hadde fått barn med en mann som var dømt for vold mot tidligere samboer? Dag 1 del en side 14
Opplæringsprogrammet Tidlig inn VÅRT MÅL er at deltakerne gjennom programmet skal få: mot til å spørre om alkohol, psykisk helse og vold. mot til å handle på grunnlag av svar fra den enkelte. kunnskap om hva du kan gjøre og hvem du kan henvende deg til, og hvilke(n) instans(er) som er de(n) riktige til å følge opp den enkelte, familien eller barna. Målgruppe: Kommunalt ansatte som i det daglige møter småbarnsforeldre, gravide og deres partnere Hovedmålgruppe: helsesøstre, jordmødre og fastleger Dag 1 del en side 15
Dere andre er viktige fordi Dere trengs i et samarbeid om de mest sårbare barna Felles opplæring styrker samarbeid og samhandling Mange har hørt mye av dette før. Det nye er kanskje at dere som skal samarbeide om utsatte barn hører det samme - samtidig Dag 1 del en side 16
Hvordan er det å være barn når omsorgspersonen har problemer med for eksempel alkohol? Hvem kan hjelpe Jesper? https://www.youtube.com/watch?v=ersc8gf9dte Dag 1 del en side 17
Snakk med sidemannen og diskuter egne erfaringer rundt et barn du har vært bekymret for Hva tenkte og gjorde du? Hva var vanskelig/utfordrende? Dag 1 del en side 18
HVOR MANGE BARN HAR FORELDRE MED PSYKISKE LIDELSER OG ALKOHOLMISBRUK?
Antall og andel barn med foreldre som har diagnostiserbare, moderate eller alvorlige psykiske lidelser eller alkoholmisbruk Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Total Diagnostiserbart 410 000 (37,3) 90 000 (8,3) 450 000 (40,5) Moderat eller alvorlig 260 000 (23,1) 70 000 (6,5) 290 000 (26,5) Alvorlig 115 000 (10,4) 30 000 (2,7) 135 000 (12,2) Det ser ut til at det er omtrent dobling av risiko for å utvikle psykisk lidelse, oppleve mishandling, bli utsatt for seksuelle overgrep o.a. når en av foreldrene misbruker alkohol. Folkehelseinstituttet Rapport 2011:4 Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk Dag 1 del en side 20
Antall barn i Harstad og Kvæfjord Harstad Kvæfjord Antall barn 0-17 år 5157 591 Derav småbarn 0-5 år 1685 159 Kilde: SSB Dag 1 del en side 21
Antall og andel barn med foreldre som har diagnostiserbare, moderate eller alvorlige psykiske lidelser eller alkoholmisbruk. Anslag kommunevis Diagnostiserbart 450 000 (40,5) Totalt Norge * Harstad Kvæfjord Moderat eller alvorlig 290 000 (26,5) Alvorlig 135 000 (12,2) 12,2 % av 5157=629 (alle barna) 12,2% av 1685=205 (barn 0-5 år) 12,2 % av 591=72 (alle barna) 12,2% av 159=19 (barn 0-5 år) Dag 1 del en side 22
Litt om forekomst av vold NKVTS Rapport 1/2014 Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv 5,1% menn og 4,9% kvinner hadde opplevd alvorlig fysisk vold av omsorgspersoner under oppveksten (slått med knyttneve, sparket, banket opp, etc)
Barneperspektivet Barnet er avhengig av foreldre som evner å ivareta barnets behov for å kunne ha en optimal utvikling. Det som er viktig for barnet er hvordan foreldrene klarer å ta vare på det, - ikke foreldrenes diagnose og problematikk Når vi avdekker problematikk hos foreldre, blir deres refleksjon rundt hvordan denne problematikken påvirker deres foreldrefunksjon og omsorgsevne avgjørende. Dag 1 del en side 24
Generelt om kartleggingsverktøy Å bruke kartleggingsverktøy fungerer som en døråpner for å snakke om sensitive temaer med gravide, sped- og småbarnsfamilier. Vi ønsker at man rutinemessig tematiserer psykisk helse, alkohol og annen rusmiddelbruk samt vold i nære relasjoner, med blivende og nyblitte foreldre ved hjelp av de tre foreslåtte verktøyene. Kartleggingsverktøyene er enkle i bruk og tar ikke mye tid og ressurser i en ellers travel arbeids-situasjon. Kartlegginga følges opp med kortvarig veiledning / en motiverende eller støttende samtale avhengig av problemets art Dag 1 del en side 25
Samtalemetodikk Motiverende samtale (MI) (Dag 2) Støttesamtale (Dag 4) Dag 1 del en side 26
Programoversikt Dag 1: Introduksjon. Kommunens presentasjon Tema: God rådgiveratferd empatisk kommunikasjon Dag 2: Dag 3: Dag 4: : Tema: Alkohol og graviditet Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten. Bruk av kartleggingsverktøyet TWEAK med tilleggsspørsmål Faglig ansvarlig: KoRus Tema: Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Faglig ansvarlig: RKBU torsdag 9. mars 2017 Tema: Snakke om vold vold i nære relasjoner Faglig ansvarlig: RVTS tirsdag 4. april 2017 Dag 1 del en side 27
Programoversikt forts. Dag 5: Dag 6: Tema: Samarbeid rundt alvorlig og kompleks problematikk. Om å komme tidlig inn og sikre tverrfaglig og helhetlig hjelp Faglig ansvarlig: Bufetat Torsdag 4. mai Tema: Kommunens erfaringer etter å ha tatt i bruk kunnskapen i Tidlig inn. Hva har vi fått til? Hva er våre utfordringer videre? Ansvarlig: Kommunen i samarbeid med regionalt opplæringsteam Vinter/vår 2018 Dag 1 del en side 28
Hvem står ansvarlig for opplæringsprogrammet «Tidlig inn»? Regionalt opplæringsteam KoRus: Kompetansesenter rus RBUP: Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU: Regionale kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS: Regionale ressurssentre om vold og traumatisert stress og selvmordsforebygging Bufetat: Regional barne-, ungdoms- og familieetat Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dag 1 del en side 29
Ny evaluering av opplæringsprogrammet Tidlig inn «Evalueringen viser at Tidlig inn er et hensiktsmessig virkemiddel for å øke kunnskapen og kompetansen til kommunalt ansatte i å identifisere og samtale med gravide og småbarnsforeldre om alkoholbruk, psykiske vansker og vold i nære relasjoner. Utfordringen for Tidlig inn ligger i å få omsatt denne nye kunnskapen og kompetansen til praksis.»
Veiledning En del av kompetansehevingen i opplæringsprogrammet Tidlig Inn. Formålet med veiledningen: Implementering av kartleggingsverktøyene Gjøre deltakerne tryggere i å samtale med gravide og småbarnsforeldre om psykisk helse, rus og vold. Bevisstgjøring av barrierene som hindrer oss i å ta opp vanskelige tema på en systematisk måte Dag 1 del en side 33
Presentasjonene blir lagt ut på korusnord.no Dag 1 del en side 34