Byplankontoret R 185p Arkivsak:08/7289 Reguleringsplan for Lian og Kystadmarka Reguleringsbestemmelser Planen er datert :11.03.2008 Dato for siste revisjon av plankartet :01.08.2008 Dato for siste revisjon av bestemmelsene :01.08.2008 Dato for bystyrets vedtak :20.11.2008 Dato for reviderte bestemmelser i.h.h.t bystyrets vedtak :04.12.2008 Formålet med reguleringsplan og bestemmelser er å bevare områdets karakter som et gammelt bynært hytteområde, samtidig som ytterligere utbygging av området skal hindres. Videre skal planen ivareta og styrke mulighetene for å utøve friluftsliv i området. Kommunens grunnlagskart er tegnet opp som bakgrunn på reguleringsplanen. Dette viser veier, bygninger osv. slik situasjonen er før vedtatt plan. Denne informasjonen er tatt med av plantekniske grunner. Bygninger og veier som er vist på kartet er ikke nødvendigvis godkjent, og blir heller ikke godkjent av at de er vist på kartet. 1 AVGRENSNING Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor områdene vist med reguleringsgrense på plankartet merket Trondheim kommune, datert 11.03.08 i målestokk 1: 2000. 2 FORMÅL Området reguleres til: Byggeområder - Boliger - Fritidsboliger - Allmennyttig formål - Bevertning Landbruksområder Offentlig trafikkområder - Offentlig trafikkområde - Kjørevei - Gang- og sykkelvei - Sporvei (Gråkallbanen)
Side 2 Friområde - Friområde/ spesialområde bevaring - Lekeområder - Turvei - Skiløype - Friområde i sjø og vassdrag - Utfartsparkering Fareområder - Høyspenningsanlegg Spesialområder - Friluftsområde - Vann- og avløpsanlegg - Frisiktssoner - Kulturminne - Kommunalteknisk virksomhet - Privat vei - Bevaring - Drikkevannsmagasin Fellesområder - Felles parkering - Felles avkjørsel 3 GENERELLE BESTEMMELSER Fradeling til boligformål og andre tiltak som medfører nye boenheter tillates ikke. Innenfor planområdet tillates ikke permanente gjerder, med unntak av områder som er regulert til allmennyttig formål, barnehage. 4 BYGGEOMRÅDE Bygninger skal ha en god form og materialbruk. Det skal benyttes mørke farger og ikkereflekterende materialer. Bebyggelse skal ha en utforming tilpasset beliggenheten i marka, med trepanel eller laft, uten store vindusflater og uten eksponerte bygningselementer. Takark, takopplett eller loft med knestokk tillates ikke. Bebyggelse skal tilpasses eksisterende terreng. Byggegrenser er avsatt på plankartet. Boliger og fritidsboliger kan ha maksimal gesimshøyde på 4,4 meter. Maksimal gesimshøyde for garasje og uthus er 2,8 meter. Uthus skal ikke overstige 15 m 2 BRA. Garasje skal ikke overstige 18 m 2 BRA. Boliger, fritidsboliger, uthus og garasje skal ha samme takform. Takvinkel skal være mellom 22 og 45 grader. 4.1 Område for boliger Maksimalt bruksareal (BRA) for boliger er 100 m 2. Bruksareal i kjeller som ikke inngår i bygningens hoveddel regnes ikke med i beregning av BRA. På den enkelte boligtomt kan det maksimalt oppføres tre bygninger; bolig, uthus og garasje. Bruksarealet er maksimum for boligen, og det må i hvert tilfelle vurderes om eiendommen tåler et bygg av denne størrelsen.
Side 3 For eiendommer som kan ha atkomst fra flere veier er atkomst vist på plankartet med pil. Pilen illustrerer hvilken retning eiendommen skal ha atkomst fra, ikke nøyaktig plassering av atkomst. For eiendommer med godkjent areal over det som framgår i 4, tillates bebyggelse gjenoppført tilsvarende det areal som er godkjent på eiendommen for eksempel etter brann. Ny bebyggelse skal tilpasses omgivelsene i form og farge. 4.2 Område for fritidsbebyggelse Bebyggelse kan nyttes til fritidsbolig, og kan ikke tas i bruk til bolig. Maksimalt bruksareal (BRA) for fritidsboliger er 35 m 2. Bruksareal i kjeller som ikke inngår i bygningens hoveddel regnes ikke med i beregning av BRA. På den enkelte tomt kan det maksimalt oppføres to bygninger; fritidsbolig og uthus. Det er ikke tillatt å oppføre garasje på tomter regulert til fritidsbolig. 4.3 Allmennyttig formål 4.3.1 Forsamlingslokale (Foreningshytter) Bebyggelse kan nyttes til foreningshytte og kan ikke tas i bruk til bolig eller annet formål. Bebyggelsen kan ikke utvides. Bebyggelse på eiendommen 109/5 tillates gjenoppbygd med et areal tilsvarende tidligere bebyggelse på eiendommen. Parkering som ikke kan skje på egen tomt, skal skje på områder avsatt til utfartsparkering. Eventuell kjøreatkomst for eiendommene 109/5 og 109/21 skal skje fra Vådanvegen og opp Skråstien. Kjøreatkomst via Formannsvegen tillates ikke. 4.3.2 Barnehage og forsamlingslokale Eksisterende bebyggelse kan ikke utvides. Det tillates kun gjerder for innhegning av barnehagens uteområde. Gjerde rundt uteområdet skal rives dersom barnehagedriften opphører. Parkering for hente- og bringetjeneste skal skje innenfor tomt satt av til barnehage, eventuelt på utfartsparkering. 4.3.3 Bevertning Søknad om utvidelse av bevertningssted kan tillates etter søknad. Ved ny-, om- og påbygging skal særpreget ved eksisterende bygning bevares og utvikles. Det kan tillates én boenhet knyttet til driften av restauranten. Dersom driften av restauranten opphører, faller også retten til bolig bort. 4.3.4 Undervisning - Frøset gård, gnr. 106, bnr. 2 Eiendommen skal brukes i undervisningsøyemed. Turvei inn til området kan ikke benyttes til persontransport. 5 LANDBRUKSOMRÅDER Arealene skal nyttes til stedbunden næring. Ny bebyggelse tillates kun dersom det er knyttet til landbruksdriften.
Side 4 Bebyggelse skal, så langt som mulig, legges i tilknytning til eksisterende gårdstun og tilpasses omgivelsene når det gjelder bygningsformer, materialbruk og farge. På hvert av gårdsbrukene kan det tillates inntil to boenheter. 6 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER 6.1 Kjørevei Lianvegen, Solemsvegen og Vådanvegen kan opparbeides som vist på plankartet. 6.2 Gang- og sykkelvei Gang- og sykkelvei langs Solemsvegen og Vådanvegen skal opparbeides som vist på plankartet. Justering tillates ved opparbeiding av veien, for å få en best mulig trasé. På strekningen Solemsvegen Lian stasjon tillates nødvendig trafikk til bolig (gnr. 110, bnr. 53) og nyttekjøring til Lian stasjon. 6.3 Offentlig trafikkområde Offentlig trafikkområde merket O1 kan benyttes til sporvei. Offentlig trafikkområde merket O2 kan nyttes til venteskur knyttet til banedriften. Alle innretninger og anlegg skal tilpasses landskap og vegetasjon. 7 FRIOMRÅDE Hensikten med friområdene er at de skal fungere som rekreasjonsområder for hele byens befolkning. Bebyggelse innenfor friområdene er regulert bort. Det kan ikke påregnes byggetillatelser til oppgradering, ombygging eller utvidelse av bortregulert bebyggelse. Gjenoppbygging av bebyggelse tillates ikke. Innenfor området kan det tillates tilrettelegging i tråd med sti- og løypeplan. Innenfor områder satt av til friområde tillates skogskjøtsel i tråd med gjeldende lover og til enhver tids gjeldende planer for skogforvaltning i kommunen. 7.1 Friområde/ spesialområde bevaring Området har betydelige kulturlandskapsverdier med stor tidsdybde. Ut fra dette er graving, masseforflytting, fylling og andre tiltak som medfører inngrep eller endring av terreng og landskap ikke tillatt. 7.2 Lekeområder Friområdet skal nyttes til lek og rekreasjon. Innenfor området skal det etableres ball-løkke og sandlekeplass. 7.3 Turvei Turvei kan fungere som kjørevei for tilliggende eiendommer. For eiendommer regulert til boligformål kan atkomst via turvei brøytes. Skråstien kan benyttes til kjørevei fra Solemsvegen og til og med eiendommen 109/58. Videre kan Skråstien benyttes som kjørevei fra Lianvegen og ned til eiendommene 109/104 og 109/97. Den delen av Lianvegen som er regulert til turvei kan benyttes til kjørevei fram til Lianvegen 23. Turvei inn mot Leirsjøen og turvei til høydebasseng ved Herlofsonsløypa kan benyttes som driftsvei for kommunaltekniske installasjoner.
På turvei fra Vådanvegen mot Lianvannet og opp til Herlofsonsløypa tillates ikke motorisert ferdsel, med unntak av ferdsel knyttet til brøyting. For å få en best mulig trasé tillates justering av turveitraseer ved detaljplanlegging. Side 5 7.4 Skiløype Innenfor traseen regulert til skiløype kan det opparbeides løypetrasé. Justeringer tillates under etablering, for å få en best mulig trasé. På strekningen fra Nilsbyen, vest for Lianvannet og opp forbi Lian restaurant kan skiløypen lyssettes. Det kan etableres planfrie over- eller underganger der dette er avmerket på reguleringsplanen. Skiløype gjennom Marilia og fram til parkeringsplass ved Diket kan ikke etableres før brønn og pumpehus er sikret eller erstattet av annen vannkilde. Videre må VA-anlegget sikres mot eventuelle frostskader. 7.5 Utfartsparkering Innenfor områder avsatt til utfartsparkering tillates avfallscontainere. 8 SPESIALOMRÅDE 8.1 Friluftsområde (etter 25, nr. 6) Hensikten med friluftsområdene er å fungere som rekreasjonsområder for hele byens befolkning. Bebyggelse innenfor friluftsområdene er regulert bort. Det kan ikke påregnes byggetillatelser til oppgradering, ombygging eller utvidelse av bortregulert bebyggelse. Gjenoppbygning av bebyggelse tillates ikke. Innenfor områder satt av til friområde tillates skogskjøtsel i tråd med gjeldende lover og til enhver tids gjeldende planer for skogforvaltning i kommunen. Tilrettelegging i tråd med sti- og løypeplan tillates. 8.2 Vann- og avløpsanlegg Innenfor området kan det godkjennes slamavskillere nedgravd i bakken. For områder VA-1 tillates pumpehus og vei for drift og vedlikehold, i tillegg til slamavskillere. 8.3 Frisiktsoner I frisiktsoner som er vist på plankartet skal det være fri sikt langs kryss 0,5 m over terreng. Vegetasjon, gjerder eller andre innretninger som hindrer sikten er ikke tillatt. 8.4 Kulturminne Kulturminnene innen bevaringsområdene (gravanlegg, tjæremiler i myr, eldre dyrkingsgroper og kullgroper) er fredet etter kulturminneloven. Det samme gjelder for en sikringssone i et fem meter bredt belte fra kulturminnets ytterkant. Innen bevaringsområdene må det ikke skje noen form for inngrep eller tiltak. Eventuelle nødvendige, mindre tiltak innen området må gjøres rede for særskilt og må godkjennes av kulturminnemyndighetene. 8.5 Område for anlegg og drift av kommunalteknisk virksomhet (Leirsjøen) Område for anlegg og drift av kommunalteknisk virksomhet skal nyttes til anlegg og bygninger i forbindelse med vannforsyning fra Leirsjøen. Ved omlegging av anleggene skal det utarbeides en plan som viser plassering av anlegg og bygninger. Bygninger skal samles og utformes som en helhet i sammenheng med Leirsjødemningen.
Side 6 Veien inn til Leirsjøen skal være åpne for ferdsel tilsvarende ferdsel i utmark. 8.6 Bevaring Bygninger merket bevaring på plankartet har antikvarisk verdi og skal bevares. Eksteriøret skal beholdes uforandret eller kan rekonstrueres i samsvar med dokumentert tidligere utforming. Alle søknads- eller meldepliktige arbeider skal forelegges byantikvaren til uttalelse før vedtak fattes. 9 FELLESOMRÅDER 9.1 Felles avkjørsel Felles avkjørsel merket fra FA-1 til FA-4 skal være avkjøring for de angitte eiendommene. FA-1: 109/56 og 109/139 FA-2: 437/50 og 437/51 FA-3: 437/49 og 437/52 FA-4: 110/6, 110/10 og 110/28 10 REKKEFØLGEBESTEMMELSER Før omdisponering fra hytte til bolig må atkomst være sikret, samt godkjent tilknytning til vann- og avløp. Før boligstatus gis for eiendommen 437/51 og 110/52 må eksisterende vei til eiendommen tilbakeføres og atkomst etableres som vist på plankartet. Før boligstatus gis for eiendommen 108/8 og 108/4 må atkomstvei til eiendommene opparbeides som vist på plankartet. Før det gis byggetillatelse til eiendommen 109/5 skal rester etter tidligere bebyggelse være fjernet. Parkeringsplasser innerst i Lianveien skal tilbakeføres til naturområde når eiendommene som benytter denne i dag etablerer parkering på egen eiendom. Parkeringsplassen skal tilbakeføres før følgende eiendommer får boligstatus: 437/6, 437/7, 437/12, 437/13, 437/14, 437/18, 437/20 og 437/21. På eiendommer med bebyggelse til nedfalls må grunneier fjerne eller oppgradere denne før boligstatus gis. Bystyrets vedtak av 20.11.08 er som følger: VEDTAK: Bystyret vedtar revidert reguleringsplan for Lian og Kystadmarka som vist på kart i målestokk 1:2000 merket Trondheim kommune, datert 11.03.08, senest endret 01.08.08 og bestemmelser sist endret 01.08.08, med endringer som framgår av rådmannens notat 10.11.08, samt følgende tillegg/endringer vedtatt av bystyret: 1. Bystyret vil understreke behovet for å følge opp/kvalitetssikre bystyrets vedta i samme sak 16.06.06, punkt 5 ( Bystyret er innforstått med at eiendommer som kan dokumenteres brukt som bolig fra før 7.11.1967, men som ikke er regulert til boligeiendom i dag, kan bebos også videre ). Dette gjelder eiendommer som er bebygd og/eller bebodd i dag. 2. Bystyret er av den formening at eiendommene 133 og 202 står i en særstilling i forhold
til de andre eiendommene som er foreslått bortregulert, og mener at en endring i disses status ikke vil få presedens for øvrige eiendommene. Bystyret fatter derfor følgende vedtak for disse to eiendommene: a) Eiendom 133 ligger innenfor eksisterende bom på veien til Grønlia, og vedtas regulert til hytteeiendom. Bystyret finner det ikke aktuelt med en flytting av bommen. b) Eiendom 202 vedtas regulert til hytteiendom. Det må legges strenge føringer på utformingen av tomta for å sikre Pilegrimsleden. 3. Bystyret vedtar at de tre eiendommene i Uglaveien, som ligger utenfor markagrensen, tas ut av planen, og at det utarbeides egen reguleringsplan for dette området. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven 27-2 nr. 1. Side 7 (Adm. merknad: Bestemmelser og kart er i nøvendig grad endret i samsvar med vedtaket).