Tillitsvalgte på hellig grunn Side 10

verkstedarbeideren.no Nr. 3 Oktober 2010 - Årgang 64 Utgiver: Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Det kan satses, om man vil. I Sverige starter i disse dager Mantena Sverige AB opp med vedlikehold av de nye Pågatågene i Skånetrafiken. Vedlikeholdet skal foregå i en splitter ny hall, helt tilpasset de nye settene. Les mer på side 2 Velferdsstaten blir snudd på hodet Side 4 Tillitsvalgte på hellig grunn Side 10 Hyllest til jernbane- Kvinnnen Side 12

Landsråd har vært på besøk hos Mantena Sverige AB i Helsingborg. Svenskene kan vise fram et mønsterverksted for Mantena, et skreddersydd vedlikeholdsanlegg for framtidas tog. Pågatåg. P ågatågene trafikkerer linjene rundt Helsingborg og Malmø i Skåne. Mantena har som kjent vunnet vedlikeholdskontrakten, og settene, som er bygget av Alstom, er helt nye. Alle komponentene er plassert på taket på settene, og det skreddersydde verkstedet er romslig og lyst, med nesten alt av VD Fredrik Thulin hadde et interessant foredrag om Pågatågene, utbyggingen i Sverige og utviklingsmulighetene for Mantena. moderne hjelpemidler du kan tenke deg. Store arbeidsplattformer i taknivået, forriglingsanlegg av beste sort, og skinnende verkstedgulv over alt. Jo, det er et imponerende flott anlegg Jernhusen (tilsvarende ROM Eiendom) har bygget, og som Mantena leier i Helsingborg. Litt startproblemer Riktignok har ikke alle Alle foto: Dag-Arne Johansen settene kommet i trafikk ennå, men de få som går, har hatt noen utfordringer med kjøling av traksjonsmotorene, forteller VD (Verkställande Direktör)Fredrik Thulin. - Kjøleviftene (ventilatorene) har hatt en tendens til å stoppe, dette har ført til at traksjonsmotorene har blitt overopphetet, med 50 prosent effekttap som følge, sier han. Det er Alstom som har 2

garantiansvaret, så Mantena skal verken ha, eller får skylda for problemene. - Jeg vet at leverandøren jobber med å løse problemet, så dette retter seg nok, beroliger Thulin. Stor utbygging Verkstedet har stått klart fra oppstartdato, men Alstom har ikke klart å levere togene til rett tid, så foreløpig har det vært begrenset med vedlikehold. I løpet av kort tid nå vil imidlertid flere sett komme i trafikk. Verkstedet har per dato ansatt 19 personer, hvorav åtte er reparatører. Antall mekanikere og elektrikere skal økes i takt med Pågatågenes innfasing i trafikken. Alle komponentene i Pågatogene sitter på taket, og verkstedet har tilpasset takrampe for arbeider her. Mellom settets tak og arbeidsrampe er det en luftpølse som hindrer verktøy og andre ting i å falle ned. Kontaktledningen i taket har skyvbare åk, og kobbertråden sitter innfelt i en solid aluminiumsskinne. Fredrik Thulin forteller om en voldsom utbygging som finner sted i Sverige for tida, og om Mantenas vekst og utviklingsmuligheter i nabolandet de kommende årene. Dag-Arne Johansen 3

Antal svenskar i Norge är nu rekordstort. I skrivande stund är det minst 50 000 svenska invandrare bara i Oslo och det verkar som om de blir fler. Den nya trenden är är också att de inte reser hem, utan stannar och etablerar sig i Norge. Som invandrad svensk i Stavanger har jag lust att komma med några synspunkter på detta fenomen och det på «Ärans och Hjältarnas språk» som Esaias Tegner sa. I den svenska valrörelsen har också svenska politiker uppmärksammat detta fenomen och gett det diverse förklaringar som: «Ungdomen har alltid gillat att resa». «På rullande stenar växer ingen mossa, he..he..» eller som en sa: «Det är bara sunt för dem att få komma ut lite grand». En svensk politiker ifrån Moderata samlingspartiet blev av NRK P1 intervjuad när hon kryssade Karl Johansgate upp och ned med sina valsedlar. På frågan om varför så många svenskar har flyttat till Oslo svarade hon:»det är nog äventyraren i dem som får dem till att flytta». 50 000 svenskar skall alltså ha flyttat till Oslo på grund av att det ger lite spänning i livet, en slags extremsport att jämföra med bashoppning kanske? Själv har jag varit i Oslo många gånger, men så speciellt spännande vet jag inte om det är. Eventuellt kunde den goda norska lönen ju också påvverka en arbetslös bagarlärling ifrån Mora att ta sig över kölen. Den svenske statsministeren, Fredrik Reinfeldt, har med sin politikk satt hele den svenske velferdsmodellen på hodet. Og etter valget fortsetter han med full tyngde. 4 Men att en svensk ungdomsarbetslöshet på över 25 % skulle ha någon inverkan, nej det trodde hon definitivt icke på. Vad är det nu i den moderata politiken som skulle få oss att tro på hennes ord? Låt oss se lite närmare på hur högerpartiet har röstat i den svenska riksdagen i frågor som har haft stor betydelse för många människor Se här!. 1904-1918 Nej till allmän rösträtt. 1916- Nej till allmän olycksfallsförsäkring i arbetet. 1918- Nej till kvinnlig rösträtt. 1918- Nej till 8 timmars arbetsdag. 1921- Nej till avskaffandet av dödsstraffet i Sverige. 1927- Nej till Folkskolan. 1931- Nej till allmän sjukkassa. 1934- Nej till allmän arbetslöshetskassa. 1935- Nej till höjda pensioner. 1938- Nej till 2 veckors semester. 1941- Nej till sänkt rösträttsålder. 1946- Nej till allmän sjukvårdsförsäkring. 1946- Nej till fria skolmåltider. 1947- Nej till allmänna barnbidrag. 1951- Nej till 3 veckors semester. 1953- Nej till fri sjukvård. 1959- Nej till ATP (allmän tilläggspension).

På 1960-talet arbetade man för apartheid i Sydafrika genom att konsekvent ta avstånd från alla sanktioner mot regimen. Så går vi vidare: 1963- Nej till 4 veckors semester. 1970- Nej till 40 timmars arbetsvecka. 1973- Nej till förtidspensionering vid 63 -år. 1974- Nej till fri abort. 1976- Nej till 5:e semesterveckan- 1983 - Nej till löntagarfonderna. 1994- Nej till partnerskap för homosexuella. 1998- Nej till erkännande av homosexuellas rättigheter i EU. 2003- Ja till Irakkriget. Alla riksdagspartier utom moderaterna kritiserade och demonstrerade mot kriget i Irak. Under regeringsperioden 2006-2010 är partiet inte längre ett nejparti men kallar sig för: «De Nya Moderaterna» och blir plötsligt ett Ja-parti: Ja till sänkt A- kasseersättning vid arbetslöshet. Ja till sänkt ersättning vid sjukdom. Ja till höjd A- kassekontingent. Ja till att tvinga sjuka, ja tillochmed svårt sjuka ut i arbete. Ja till skattesänkning för de rika. Ja till F.R.A-lagen (registrering av datatrafik) Ja till högre bonusar för chefer inom statliga verk.. Är det någon som tvivlar på varför det inte finns en motsvarighet till Fremskrittspartiet i Sverige? Till råge på allt så kallar de sig även för: Arbetarpartiet Moderaterna, och det efter - Nej till förtidspensionering vid 63-år. - Nej till 4 veckors semester. - Nej till 40 timmars arbetsvecka. - Nej till fri abort - Nej till 5:e semesterveckan - Nej till löntagarfonderna. - Nej till partnerskap för homosexuella. - Ja till Irakkriget över 100 års konsekvent arbetarfientlig politik!! Skulle det vara riktigt att denna högerpolitik skulle vara till fördel för arbetare så är det något jag inte har fått 5 med mig. Jag måste ha sovit under någon viktig lektion i skolan? Jag frågar...är det verkligen möjligt...är det möjligt att bara behöva säga. «Arbetarparti», så blir man det, så där utan vidare? Hur är det möjligt att förbise en konsekvent högerpolitik? Hur kan man tro att någon tror på detta? Men någon gör det och tillräckligt många gör det för att moderaterna tillsammens med de andra i «alliansen» har fått regeringsmakt. Om det blev för ytterligare fyra år vet jag i skrivande stund inte, men hursomhelst så ser det nu ut så att det oavsett vilket block som bildar regering, Alianspartierna-(Moderata Samlingspartiet,Folkpartiet, Kristdemokraterna och Centerpartiet) eller de rödgröna-(arbetarpartiet Socialdemokraterna, Vänsterpartiet, Miljöpartiet) oavsett vilket block som bildar regering så finns det partier som kallar sig arbetarparti oavsett om de är vänster eller högerparti. Harald Christiernin avd 33 Stavanger

Sverigedemokraterna, SD, bildades 1988 och är en fortsättning på den rasistiska kampanjorganisationen Bevara Sverige Svenskt, BSS. BSS bestod till en början av en liten grupp personer som hade bakgrund i svensk extremhöger. kraterna och i öppet nazistiska grupperingar. 1995 fick SD en ny partiledare. Den gamle partiledaren Anders Klarström som varit tidigare aktivist i det öppet nazistiska Nordiska Rikspartiet, ersattes av den före detta centerpartisten Mikael Jansson. Nu ville man bli ett rumsrent parti och kvittade sig bland annat med skinnskallar och andra helt extrema gaphalsar som gett dem så dåligt rykte hos vanligt folk. Sverigedemokraterna har fått in 20 representanter i den svenska riksdagen. Sverige har därmed som det sista land i Europa även de fått representanter vars huvudmål är i huvudsak rasistiska. bor i landet, i synnerhet muslimer, ser de helst att de återvänder till sina ursprungsländer. Det skall enligt SD ske på frivillig basis med kraftigt höjda återvändarbidrag och minskad trivsel i Sverige. Enligt den nyvalda riksdagsledamoten för SD, Kent Ekeroth ifrån Lund, så står muslimers värderingar stick i stäv med hans begrepp av svenska värderingar. Om man tror på islam och följer islam fullt ut då kan man inte vara svensk, säger Ekeroth. Den 29-årige blivande riksdagsledamoten tror att invandringen på sikt kan leda till inbördeskrig i Sverige. Detta känner vi igen ifrån Vit Makt miljöet och grupper som t.ex. Vitt ariskt motstånd och deras retorik om ett kommande raskriget. Sverigedemokraterna var till en början samlingspunkt för gamla nazister, unga skinnskallar, m.m. Flera av partiets lokala företrädare var aktiva i både Sverigedemo- År 2005 kom det stora maktskiftet och dagens ledare Jimmy Åkesson och hans anhängare tog kontroll över de viktigaste funktionerna inom partiet. Jimmy Åkesson sägert att Sverigedemokraternas viktigaste profilfråga är invandringen. Partiet krävde i höstens val en "ansvarsfull invandringspolitik". Som går ut på att minska asyloch anhöriginvandringen med 90 procent. I partiets invandringspolitiska program önskar man ett totalstopp av icke-västlig invandring. Sverigedemokraternas grundläggande idé är att det mångkulturella Sverige ska avvecklas. De invandrare som redan SD har fått in 20 representanter i den svenska riksdagen. Sverige har därmed som det sista land i Europa även de fått representanter vars huvudmål är i huvudsak rasistiska. Det betyder också att det finns en rasistisk underton i partiets övriga politik, om det så handlar om Afghanistan, pension, eller fackliga rättigheter. Detta är värt att lägga märke till och jag anar hur fortsättningen blir... Harald Christiernin 6

- Folk forstår at det måste gjøres endringer i pensjonsystemet, men de vil at endringene skal være rettferdige. Min venn i diskusjonsklubben hvor jeg er med lurte på om jeg syntes at det er rettferdigt at ungdomer skal jobbe ihop de eldres pensjon. En eldre lege i samme klubb, gav seg inn i diskusjonen som straks gled over til at gjelde hvor mange syke det har blitt i samfunnet nå når alle pasienter til vær pris skal Mr-røntges. -Alt er LO.s feil, sa legen igjen. Mine tanker fløy i vei og jeg kom at tenke på undomsarbeidsløsheten igjen. I Norge 10 prosent, Sverige 25 prosent, Estland 40 prosent, Italia 28 prosent, Hellas 30 prosent, Spania 40 prosent. Store merkverdige siffrer som resulterer i argumenter som urettferdigheten i at de unge ikke lenger makter å jobbe sammen de gamles pensjon. Dette er en krise av store dimensjoner, der den yngre generasjon ikke får være med i samfunnet, samtidlig som de eldre ikke skal få gi seg men jobbe til langt ut på alderns høst. Men hvorfor være pensjonist? Det må ju være trist når du alikavel ikke har så mange år igjen. I følge SSB, så har denne lege 17,1 år kvar at leve etter fyllde 67 år mens hovmesteren som serverar vid hans bord har 11,2 år och drosjesjåføren som kjører han hem har 11,2 år igjen etter fyllde 67 år. Jeg ser en fordeling etter yrke og social status. LO har tydligvis forhandlet dårlig med Herr død før i SSB,s tabeller er LO,s medlemmer de store looserne. Og rettferdigheten i dette? Og rettferdigheten i arbeidsledigheten? Og rettferdigheten i at ha kortere pensjonstid bare for at du er arbeidere? Hvor finnes den rettferdigheten? Harald Christiernin 1. oktober stemplet de første inn på klokkene i Lodalen. Med ønske om velkommen på skjermen, var det mange som tok den nye klokka i bruk med blandede følelser. Det er ingen hemmelighet at folk har vært skeptiske til denne registreringen. Mange føler at de blir unødig overvåket, og atter andre at mye av fleksibiliteten nå har forsvunnet. Motstanden mot ordningen har vært stor, særlig fordi ikke alle får nyte godt av en fleksitidsordning. Pilotprosjektet med at kun 7 noen i Toghallen skal få prøve fleksitid i seks måneder har ikke falt i god jord. Krav: Alle må få fleksitid Det er et massivt krav fra Verkstedklubbens medlemmer at alle i Lodalen skal ha mulighet for fleks. Der er vi ikke ennå, men vi jobber videre med at så mange som mulig skal få fleksibel arbeidstid. Dag-Arne Johansen

Kongressen har aldri vært større, det var 1300 deltakere, fra 370 fagforeninger i 112 land. Fra Norge møtte 52 deltakere, hvorav 19 var delegater og resten ungdom og rådgivere. Den brede deltakelsen fra Norge gjorde seg også gjeldene. Jane Brekkhus Sæthre Nestleder Norsk Jernbaneforbund Fra Norsk Jernbaneforbund deltok Kjell Atle Brunborg, Kjell Næss og Jane Brekkhus Sæthre. Øystein Aslaksen fra Lokomotivmannsforbundet ble gjenvalgt som leder av Jernbaneseksjonen. Det blir for omfattende å komme inn på hele kongressens innhold, jeg velger derfor å dele litt av kunnskapen vi fikk formidlet om politiske utfordringer i Mexico. Privatisering og oppsplitting av offentlige tjenester var en gjenganger også der. Positive virkninger for landets befolkning, brukere av tjenestene, og de ansattes vilkår, er umulig å spore. Noen få private eiere beriker seg på bekostning av fellesskapet. For første gang ble ITF kongressen avholdt i Latin-Amerika, og Mexico City var en ny opplevelse for mange av deltakerne. Det at byen ligger på over 2.200 meters høyde, med 25 millioner innbyggere på en grunnflate på 45 x 25 km sier litt om hvilke utfordringer både folketetthet og trafikkproblemer bidrar til. Borgermesteren i byen har vært opptatt av et målrettet arbeid for å redusere forurensningen, og å bedre transportsystemene i byen. Det er blant annet opprettet egne kollektivfelt, som har økt antallet kollektivreisende betydelig. Mexico styres for tiden av en regjering på ytterste høyre fløy, dette gjør seg utslag på forskjellige vis. Det er innført forbud mot abort, og kvinner dør grunnet ulovlige aborter. Det pågikk en langvarig konflikt med myndighetene grunnet privatisering av kraftforsyningen i byen. Oppsigelser og useriøse arbeidsforhold i kjølvannet av dette har skapt sterke reaksjoner. Vi var vitne til 2 demonstrasjoner i byen under oppholdet. Det gikk fredelig for seg, men folkemengdene var massive. Mexicana, det største flyselskapet i Mexico, statlig eid siden 1921, har innstilt 8 alle sine flygninger. De nye private eierne har overført alle ansatte til 2 nyopprettede datterselskaper, som også er på konkursens rand. Eierne mener at de ansatte har seg sjøl å takke, da de ikke er villige til å redusere sine lønns- og avtalevilkår. En annen kompliserende faktor er at gule fagforeninger støtter opp om ledelsens vurderinger i saken. Den økonomiske krisa slår hardere ut blant kvinnelige arbeidstakere enn menn. Kvinner ble stilt overfor valget mellom å godta lønnsreduksjoner på 2-4 % eller oppsigelse. 14,4 % av kvinner i arbeid jobber deltid, og 10,6 % kvinnene er husmødre, helt uten lønn og sosiale rettigheter. Det meksikanske samfunnet er mannsfiksert, dette ligger djupt forankra i folkesjela og måten samfunnet organiseres på. Vold og fattigdom rammer kvinner hardt, også drap. De møter motgang hele veien. Mannen er familiens overhode, noe som resulterer i at kvinner blir ydmyket på flere områder. Ved utskilling og omorganiseringer må de kunne bevise at de ikke er gravide for å komme i betraktning i nytt selskap. Dersom du dreper en kvinne blir du ikke straffet eller stilt for domstolen. Mexico har fått påklage fra menneskerettighetsdomstolen på grunn av den totalt uakseptable behandlingen av kvinner. Et utvalg av politiske vedtak som ble gjort på kongressen: # ITF erkjenner at klimautfordringene må imøtegås gjennom tiltak som sikrer en bærekraftig utvikling og langsiktige trygge arbeidsplasser # Unge transportarbeidere utvikler et arbeidsprogram som skal øke aktiviteten for og blant unge transportarbeidere # Politisk uttalelse til støtte for det Palestinske folk # Tiltak mot den økonomiske krisen # Krav til økte investeringer i infrastruktur både vei, sjø og jernbane # Fordømmer all form for vold, diskriminering og brudd på menneskerettighetene # David Cockroft ble gjenvalgt som ITFS generalsekretær. Ny president ble Paddy Crumlin fra Australia.

I dag er det helt inn å være på net til og med for den helt vanlige jernbanemann. Som de sier så fint: De går inn på nettet og der er det alt fra Kvasir og Twitter og Google og så er det Facebook da og Finn dot no og masse dotter til og jeg vet ikke hva. Jeg vet heller ikke hvor mange dotter de pleier å bruke sånn til daglig heller jeg, men de bare går enkelt inn og dotter litt og etterpå går de ut igjen etter å ha dottet etter det som jeg hører og forstår sånn etter hvert. Men slik har det ikke alltid vært nei, for før i tiden hadde de ikke slike dotter å stri med, nei for da holdt de seg bare til en dott da, tja, jeg skal ikke trekke den noe lenger akkurat her tror jeg, men sannelig er det snodig å tenke på at før i tiden så møttes de på Samvirkelaget eller på trappa til Olsens eftf. til en prat men nå møtes de på Facebook og prater og chatter, men vi kan jo ta det hele fra begynnelsen av kanskje: Først så hadde vi steinalderen, så kom vel jernalderen tror Tegning: Svein Asgrimplass jeg og bronsealderen og middelalderen og til slutt romalderen og nå er vi i dataalderen. Men vi kan jo dele det hele opp i to tidsepoker da, for å gjøre det lettvint: Før og etter Internet! Lenge før Internet maila de tegn på steintavler og sendte røyksignaler til hverandre og jeg synes at jeg hører Herr Nilsen spørre Herr Hansen om han har fått hugget ut den siste mailen til Herr Jensen enda angående noe marmorstein oppe i Fauske en eller annen plass. Eller i redaksjonen til Steinavisen AS om de har fått meislet inn den siste nyheten om et nytt steinbrudd oppe i Østerdalen, eller at de nå driver å skaver ut malm oppe i Narvik et sted. Når det led på litt senere så skrev de til hverandre med fjærpenn på papyrusruller og pergamentpapir og hjorteskinn, det hadde nok gått med noen hjorteliv i dag for å få ut både VG, Dagbladet og Dagsavisen på en og samme dag tenker jeg. Men nå i disse Internettider så kan de jo 9 spare disse hjortelivene, pluss en regnskog eller to og heller få lest avisen på PCen i stedet, så da er det en stor fordel spesielt for dyreriket at vi lever etter Internet og at avisbudene og postbudene kan gå av med AFP og ikke uføre til en normal pensjonsalder uten å ha båret seg i hjel på stein og at vi at på til sparer disse regnskogene ved hjelp av 180 dott no eller hva? Apropos steinalderen: Jeg lurer på hvordan det var å være postmann eller avisbud i steinalderen jeg, stakkars jævler, de bar seg sikkert i hjel på alle steinbrevene og steinpostkortene og steinavisene, de ble nok helt sikkert veldig tidlig pensjonister den gang og da uten både AFP og Folketrygden vil jeg tro. Det var nok heller ikke snakk om å gå av på uføre og uførepensjon på grunn av tung jobb, selv om de hadde båret stein siden fødselen av og tygget dinosaurusknokler og øglehaler hele livet. I dag svinger de bare innom Macker`n eller Burger`n hvor de spiser cheeseburger og drikker Cola. De kunne jo heller ikke den gang levere avisen på den lettvinne måten som VG og Dagbladet gjør det i dag, at de bare kommer svingende og kaster den innpå trappa hos folk, for da hadde kunden fått 52 plukk opp og et par timers monteringsjobb i mosaikk før de i det hele tatt fikk lese avisen, eller en uheldig kunde som fikk kul i panna etter å ha mottatt VG luftveien. Nei vi kan vel på en måte være glade for at vi lever i dataalderen og etter Internet etter å ha reflektert litt over dette vel? Eller hva mener dere andre da? Med hilsen skribenten for Steinavisen.

I regi av Palestinakomiteens Faglige Utvalg ble det i januar i år utført en transportfaglig studietur til Palestina. Etter besøket hos PGFTU (Palestine General Federation of Trade Unions) i Øst-Jerusalem da, tok noen initiativ til å starte en kroneinnrulling slik at deres nye kontor kunne få nytt kontor/data -utstyr. Deres gamle kontor i Salaheddin Street måtte forlates høsten 2008, dette fordi huseieren satt opp husleia til et nivå de ikke hadde råd til. Det nye lokalet deres ligger i Nablus Road, bare et steinkast i fra Gamlebyen og Damascus porten, og leie av lokalet koster i dag en betydelig mindre sum enn tidligere. Men det er allikevel ingen enkel sak å drive fagforeningsarbeid i Jerusalem. Under okkupasjonen har deres kontorer blitt raidet, utstyr og kartotek ødelagt og beslaglagt, harddisker knust, samt arrestasjoner og alt det andre elendige som okkupasjonen medfører. Etter besøket i januar fant man ut at de kunne trenge et par PC er med printere, faks, telefon og kopimaskin. Forespørsler om hjelp til diverse klubber her hjemme i Norge ga et godt resultat, 21 000 kr ble samlet inn til dette formålet. Oslo Grafiske, avd 850, LO Rana og omegn, Gamle Oslo Fagforening, Vestnorsk transportarbeiderforening, El og IT, Ergo Group, Hjemmet Mortensen Grafiske, Heismontørene og Jernbaneforbundet er giverklubbene til dette lille prosjektet, som også har som mål å utvikle seg til noe større ved opprettholdelse av kontakten med PGFTU i Øst- Jerusalem. I fra giverne var vi fire personer som reiste ned, og vi representerte de tre sistnevnte klubbene. Vi skulle være i Øst- Jerusalem og på Vestbredden i en uke, fra mandag til søndag, og tre av oss hadde ikke vært på disse trakter før, noe som gjorde det til en ekstra spesiell opplevelse for oss. Vi møtte PGFTU-Øst-Jerusalem i deres bydel ved hotellet vårt, og gikk en tur i retning av det nye kontoret. Det var Suheil Khader og lederen for Ø.- Jerusalem Ahmed Shukeir som tok oss med på en runde i nabolaget. Suheil fortalte om problemene i bydelen som oppsto etter annekteringen og deretter intifadaene, om hoteller som ikke lenger er i drift, om hvor lite man får igjen i forhold til hvordan man blir beskattet av israelske 10 myndigheter. Og han fortalte om rasismen som på intrikat vis blir regulert igjennom lovverket, altså apartheiden. Det nye kontoret er fortsatt ikke helt klart for innflytting, men oppe i lokalet møter vi Manawel som er tillitsvalgt i PGFTU og samtidig sekretær i samme organisasjons Justisavdeling. Han kan fortelle oss at dette kontoret skal romme både juridisk- og fagforeningsbistand, noe som høres betryggende ut, men under okkupasjon av en slik demokratisk stat, hvor betryggende egentlig? Etter et hyggelig møte med gode samtaler inkludert en spasertur, overleverer vi innsamlede midler, samt bordfaner og hilsninger. Vårt vertskap, takker for støtten og hilser hjem. Det er midt i Ramadan og Ahmed som gir utrykk for hvor godt det er med en lavere husleie, sier at han ønsker oss på besøk igjen der han står og ser utover mot Klippemoskeen, besøk skal bli. Vi fire setter kursen mot Jerusalem Hotell for å ta en matbit. Neste dag går turen til byen Nablus og Balata campen, men før flyktningeleier n er det møte med PGFTU i Nablus og deretter en tur i Gamlebyen. The Palestine General Federation of Trade Unions styrerom var hvor vi befant oss etter å ha ankommet en av verdens eldste byer. Selve generalen og staben hans var også noen vi skulle treffe før vi møtte representanter i fra bl.a. den grafiske seksjonen i PGFTU. I 1921 oppsto det en arbeiderbevegelse (Arab laborers society) i byen Haifa, i nåværende Israel. Disse kjempet for palestinernes og arbeiderklassens rettigheter og var forløperen til dagens PGFTU som ble stiftet i 1965. Nå består de av tolv forbund på Vestbredden og åtte i Gaza, men dagens situasjon på Gazastripen gjør at de er svekket der. De har et høyt antall medlemmer, men det er et mindre antall av disse som er betalende, av økonomiske grunner. Men allikevel bedriver de også med kursing, helseforsikringer og andre sosiale ytelser. Histadrut, som er en sentral Israelsk fagbevegelse og en av sionismens viktigste støttespillere, har heller ikke vært til noen god hjelp for palestinsk fagbevegelse. De holder igjen penger

som egentlig tilhører palestinere, og samtidig er de ikke i mot okkupasjonen, heller det motsatte. Og derfor lurte vi på hva ledelsen i Nablus syntes om diverse former for boikott. Histadrut, Israel totalt, akademisk/ kulturell? Et av svarene vi fikk var boikott av varer produsert i de ulovlige bosetterkoloniene. De kom med synspunkter som varierte noe, men vi følte allikevel at den type arbeid som pågår i Norge og mange andre steder i verden, vedrørende Boikott og lignende, gjenspeilet disse synene. To av gutta var i fra Hjemmet Mortensens Grafiske klubb, og før vi dro ned i Gamlebyen hadde vi gode samtaler og faneoverrekking med disses vennskapsklubb. Balata flyktningleir som ligger ved Nablus er en kvadratkilometer og rommer omtrent 25 000 personer i dag. Og de fleste av disse er 48- flyktninger eller etterkommere av disse, og kommer opprinnelig i fra havnebyen Jaffa som i dag ligger i Israel. De startet med å bo i telt, mens det i dag bygges betongkonstruksjoner tett i tett og i høyden. I Balata kunne vi oppleve trange levekår, og det bokstavelig talt. Og en faglig tur til Palestina er en noe mer omstendelig affære enn en lunsjbuffét på Thorbjørnsrud konferansesenter kan man lese på nettsia til Faglig Utvalg. Og det er noe deltakerne kan si seg enige i, og aldri har noen av oss spist lunsj på Thorbjørnsrud heller. Med politiske rundturer på Vestbredden fikk vi blant annet se og høre om bosetterkoloniene, oppleve murer, piggtråd og veisperringer. Apartheidveier, innesperrede landsbybeboere og trakassering. Settlere med maskingevær var også vanlig å treffe på. Fire bosetterkolonister ble skutt rett utenfor byen Hebron mens vi var der nede, noe som gjorde det ekstra spent, især med de såkalte fredsforhandlingene som også foregikk på det tidspunktet. På lørdagskvelden var vi deltakende på en demonstrasjon i bydelen Sheikh Jarrah i Øst- Jerusalem. Som også andre steder, blir palestinske familier her, en etter en, kastet ut av husene sine og må bo på gaten eller hos venner, mens bosetterkolonistene gliser bredt og flytter inn. Og med denne situasjonen i Jerusalem hvor Israel går i mot internasjonal lov, presser den palestinske befolkningen ut, kutter forbindelsen til Vestbredden og skaper irreversible fakta på bakken, er det av stor betydning for palestinerne - og især som i dette tilfellet, deres fagbevegelse - at vi opprettholder og utvikler vår kontakt samtidig som vi tilbyr den hjelpen vi har å gi. Vår guide og forteller, som på grunn av sin palestinske bakgrunn ikke kunne ta den utdannelsen han ville, sier at hans store drøm var å studere Statsvitenskap. For oss så har han nettopp undervist i Statsvitenskap på et høyt realpolitisk plan. Gutta kom seg trygt hjem, og det med en stor ny erfaring i kofferten. Og vi kan nevne at det er ønsket at flere tillitsvalgte kommer på besøk for å se og oppleve okkupert Palestina. Glenn Noss ORGAN FOR STATSBANENES VERKSTEDARBEIDERFORENING, OSLO OG JERNBANENS VERKSTEDARBEIDERES LANDSRÅD Redaktør: Glenn Rygh, Mantena Grorud tlf. 916 54699 Medlemmer: Nils Bull, MiTrans Grorud Glenn Noss, Mantena Lodalen Dag-Arne Johansen, Mantena Lodalen (layout) Svein Asgrimplass, Mantena Grorud Leder JIL Grorud Layout og trykk: Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Stoff til Verkstedarbeider n kan sendes på e-post til svfgrd@mantena.no Er det noe du lurer på kan du ringe 240 86068 Annonse Rusproblem? Har du et rusproblem og ikke klarer å takle det? Har alkoholen eller pillene tatt strupetak på deg? Du kan få hjelp! Ta kontakt med AKAN-kontakt Svein Rune Jacobsen på Grorud, tlf 916 54747 11

Et ordtak sier at kvinnen er en Guds gave til mannen og det er jeg veldig enig i! Hva hadde mannen vært uten kvinnen? Det er ikke mentalt sunt for en mann med et rent testront arbeidsmiljø for det kan føre til både fysiske og psykiske hormonelle forfall og forstyrrelser i særlig grad med reduserte og destruktive tanker og opplevelser av livets mange gleder påstår legevidenskapen TROR JEG, eller tar jeg feil der kanskje?? Men i hvert fall så har mannen bare godt av mange østrogene innslag i hverdagen selv om han befinner seg på jobben. Derfor er vi veldig heldige her på Grorud som har så vidt mange kvinnelige medarbeidere rundt oss som lyser opp i en ellers så grå hverdag når de kommer trippende gjennom verkstedet. Og damene våre, ja de gjør en bra jobb de, like bra som alle oss andre og vel så det på den plass de har blitt plassert og i det yrke de utøver. Så derfor så mener jeg at det er en selvfølge og en menneskerett med lik lønn for likt arbeide, der både bør og skal kvinnen stille på helt lik linje som oss menn. Og det skjer nok her på verkstedet og på jernbanen generellt, men det finnes jo bedrifter som dessverre ikke tenker på samme måte som oss og det er jo skam, det er ikke lov engang. Vi lever ikke på 1800-tallet lenger heldigvis, den gang kvinnene var undertrykkte og faktisk hadde munnkurv og der går jernbanen forran med et godt eksempel og det er jeg stolt av. Daglig ser jeg flotte damer i både konduktøruniformer og lokføreruniformer, ja for kjøre tog, det kan de også, like bra som oss menn og de er noen råskinn til å kjøre, det går så det piper i kurvene. På grunn av likestillingen hos oss så får vi jo også beholde de søte og trivelige damene våres som er en sann velsignelse i hverdagen for oss og de blir heldigvis behandlet og stilt på lik linje som oss mannfolk her på bjerget. Og så ungår vi da psykiske og følelsesmessige forfall og et arbeidsliv og miljø i totalt mørke grunnet en mangel på østrogene innspill og påvirkninger og nå har vi jo til og med fått kvinnelig personalsjef!! Ja, kunne det blitt bedre da gutter?? Er dere med meg der eller?? Jeg behøver vel Tegning: Svein Asgrimplass ikke spørre engang, så hør her damer: Her er dere hjertelig velkommene, vi gutta setter utrolig stor pris på dere, dere er en solstråle i hverdagen for oss og jeg håper at dere blir hos oss til evig tid og der er jeg helt hundre prosent sikker på at jeg har alle gutta med meg! Med hilsen Don Juan Svein. Nyt gjerne høsten på Skei eller Hvaler. Ta kontakt med foreningskontoret på Grorud for mer informasjon. Tlf. 24 08 60 68 12

Fra venstre: Viktor Pedersen, Dodge Caliber 20D 2007 mod. Stig Fiskvik, Oldsmobile Delta 88 1971 mod. Sten Cato Nordsæther, Cadillac Eldorado 1955 mod. Linda Skavdal (Sten Catos sambo) Edsel Villager 1958 mod. Jan Vivang og junior, Ford Skyliner 1957 mod. Geir Flaten, Corvette Pacecar 1978 mod. Jan L. Bakken, Plymouth Scamp 1971 mod. Tore Haug, Buick Rivera Lxxv 1978 mod. Jonny Wiggen, Chevy 55 1955 mod. Thor Hafeld, Chevrolet Tahoe 6,5 2000 mor. Tore O. Vivang, Jeep 1994 mod. I arbeidstiden dreier det seg bl.a. om CD312 (EURO4000), CD66, Di4 og BM93 som gjelder. Og i fritiden er det amerikanske biler som opptar noen av gutta. CD66 er bygget av General Motors Electro-Motive Division som yter ca 3.000 HK. Byggeår 2003. Tjenestevekt er ca 126 tonn, lengden er ca 21,5 meter, drivstofftanken rommer ca 6.500 liter. Største tillatte hastighet 120 km/t. Loket brukes i godstog på Nordlandsbanen, men blir i disse dager avløst av CD312. CD312 har en 16-sylindret GM-motor (EMD 16-710 G3B-T2) som yter ca 4.300 HK. Byggeår 2010. Tjenestevekt er ca 123 tonn, lengden er ca 23 meter, drivstofftanken rommer ca 6.500 liter. Største tillatte hastighet er 120km/t. Loket brukes i godstog på Nordlandsbanen. Di4 har også en GM-motor; GM 16-645E, som yter ca 3.300 HK. Byggeår 1980. Tjenestevekt er ca 114 tonn, lengden er ca 21 meter. Loket brukes i persontog på Nordlandsbanen. BM93 er utstyrt med to Cummins N14 motorer som yter ca 405 HK hver. Lengden på hele settet er ca 38 meter, og veier ca 80 tonn. Største tillatte hastighet er 140 km/t og er til daglig å se på Nordlandsbanen og Raumabanen. Settet har 90 sitteplasser. Di8 har en motor fra Caterpillar (3416 DITA) som yter ca 2.100 HK. Tjenestevekt er ca 82 tonn, lengden er ca 17,4 meter. Største tillatte hastighet 120 km/ t. Loket brukes bl.a. i godstog på Nordlandsbanen og Raumabanen, og som skiftelok. 13

Bøfjorden ligger i Halsa kommune, Møre og Romsdal, ca 14 mil vest for Trondheim i retning Kristiansund. I 1970 kjøpte vi tomt der og det ble satt opp to hytter vegg i vegg. Det var enkle plankehytter som i de siste årene har trengt renovering. Vi fant ut at å renovere de to ble aldri bra, så vi bestemte på årsmøte for to år siden at vi skulle bygge en ny, en som var stor nok til to familier. I de siste årene har nesten alle som leide hytta leid begge uansett om de har hvert to familier eller ikke. Vi besluttet og bare bruke lokal entreprenør, noe som ble lagt merke til og veldig godt mottatt i lokalsamfunnet. Alle var veldig hjelpsom og vi har fått hjelp til alt hver gang det har hvert noe. Kona til entreprenøren tegnet hytta som ble på 85 m2. Hytta ligger ca 15 meter fra sjøen og vi har båt. Det er svært gode fiskemuligheter. Det ble en hytte med sju soveplasser, kjøkken med komfyr, oppvaskmaskin og kjøleskap. Bad med toalett og dusjkabinett. Varme i alle gulv. I tilegg er det en peisovn på stua. Hytta leveres ferdig med ovn, innredet kjøkken med oppvaskmaskin, komfyr, kjøleskap, benker og skap, og bad med dusjkabinett og vannklosett, og innvendig maling. Det elektriske arbeidet og utvendig beising er gjortpå dugnad. Inventar som senger, sofa, bord, stoler, lys og kjøkkenutstyr er innkjøpt. 25. mai.2010 var entreprenøren ferdig og vi tok over den nye hytta. Ønsker du å leie, kan du henvende deg til Jomar Kvitland på tlf. 916 72949. Jeg har kort. Flere kort. Noen er grå og kjedelige, andre er mer fargerike. Noen kan du åpne dører med, et par av dem virker sånn at hvis du putter dem inn i en sprekk, kan du enten, hvis du står ute, få ut penger gjennom veggen, eller hvis du er innendørs, ta med deg varer når du går ut, etter å ha dratt de gjennom et spor på siden av en liten terminal. Det pleier å være mange damer rundt sånne terminaler Plutselig en dag, da jeg kom på jobben hadde noen hengt opp en sånn terminal på veggen. En svart fin en, med lysende skjerm og mange tall. Jeg måtte kikke godt på den, og lurte umiddelbart på hva man kunne handle her. Det sto det ingen ting om. Mine kort er pent brukt. De brukes ikke hver dag, men av og til. Likevel går de ut på dato noen ganger. Nå er det jo så flott i dag, man kan selv velge hvilket bilde man vil ha på kortene sine. Jeg har et bilde der jeg sitter i en badebalje. Det bildet ville jeg ha på kortet mitt. Det gikk ikke. Det var for mye hud Du kødder bare ikke med kortet. Så på mitt kort er det i dag bilde av et lokomotiv... Og nå må jeg bruke det hver dag. Hver dag! Hallo? Hva skal det være 14 godt for? Jeg har ikke noen sånn kjøpetrang. Dyrt blir det også. Hva med alle gebyrene? Avgiftene? Jeg har i tunge stunder lurt på hvor denne ideen kommer fra. Nede i byen finns det hundrevis av sånne terminaler. Man kan fly rundt der i fritida si og dra kort så mye man orker. Det er mindre enn åtte meter mellom hver. Bare på Oslo S er jeg sikker på det minst 148 terminaler. Hvorfor i alle dager må vi da ha dem på jobben? Jeg skjønner det ikke. Jeg må spørre en dame Dag-Arne Johansen

På tur: Mange av ungdommene var på Jerbaneforbundets ungdomskurs. Dette bildet er imidlertid tatt på lærlingturen tidligere i år. Vi var seks ungdommer fra Mantena som reiste opp til Storefjell for å delta på Jernbaneforbundets ungdomskurs. Sammen med andre ungdommer fra NSB-konsernet ble vi en gjeng på 50 60 personer. Alle kom fra forskjellige foreninger og forskjellige steder i Norge. Vi fikk innblikk i hvordan foreninger arbeider, på hvilke områder, deriblant tariffoppgjøret, og for å styrke rettighetene våre. Vi fikk god grunnleggende informasjon om Jernbanens bank- og forsikring. Vi lærte om LO, hvordan de jobber for ungdom som medlemmer og hvordan vi unge skal påvirke samfunnet, samt hvordan vi skal klare å være mest aktive innen fagbevegelsen. Det ble valgt ut fem seks personer fra kurset som representerer LO sitt ungdomsutvalg. Omar Fundak og Amir Zharki Finn Landstad er nytt hovedverneombud i Mantena AS Svein Kjøraas har gitt seg som hovedverneombud i Mantena AS. Finn Landstad fra Mantena i Trondheim har overtatt som hovedverneombud. Svein opplyser at han fortsetter som hovedverneombud på Grorud. Her er han hovedvernombud Mantena, MiTrans og CargoNet. Skrivekløe? Har du saker du brenner for, er du interessert i skriving, har du ideer til hva slags temaer som bør belyses. Ta kontakt med en av oss i Verkstedarbeider`n, eller ta PC`n fatt, skriv og send inn til svfgrd@mantena.no. Vi har en høy terskel, både for temaer og meninger. Vi ønsker oss mange flere bidragsytere. Redaksjonen Hovedverneombud og sosial tillitsvalgt på Grorud flytter Verneombud Svein Kjøraas og sosial tillitsvalgt Svein Rune Jacobsen har flyttet kontorene i gamle administrasjonsbygg til nye kontorer i Tåkeheimen Grunnen til flyttingen er at deres gamle lokaler er leid ut til CargoNet. Den nye beliggenheten er ikke vesentlig mindre sentral enn den gamle, men for noen vil det bli litt lengre vei til verneutstyret eller noen trøstens ord. Foreningens bibliotek Foreningens bibliotek har flyttet til Tåkeheimen. Biblioteket har flyttet av samme grunn som verneombudet og sosial tillitsvalgt, åpningstidene blir som før, torsdager fra kl 13:00 til 14:00. Vi ønsker gamle og nye bokormer velkommen. 15

Returadresse Statsbanenes Verkstedarbeiderforening Mantena AS Grorud Eilert Smiths vei 1 0975 Oslo Tel: 24 08 60 68 Fax: 24 08 60 48 www.verkstedarbeideren.no Tusen takk for oppmerksomheten i anledning min 70-årsdag. Odd A. Krogh Hjertelig takk for oppmerksomheten på min 85-årsdag. Arve Lie-Hansen Til Verkstedarbeiderforeningen og Mantena Grorud, og kolleger i avd 08 service og industrivernet på Grorud. Takk for all oppmerksomhet og gaver i forbindelse med min 60- årsdag. Hilsen Arne Wilhelmsen Tusen takk for oppmerksomheten ved min 60-årsdag. Med hilsen Leif Jønvik Tusen takk for blomstene jeg fikk på min 60-årsdag Hilsen Erik Brataas, Toghallen Lodalen Takk for oppmerksomheten ved min 50-årsdag. Med vennlig hilsen Tor Jacobsen Hjertelig takk for oppmerksomheten på min 75-årsdag. Hilsen Frank Hansen Takk for oppmerksomheten på min 75-årsdag. Hilsen Asgeir Rønningen Takk til Verkstedarbeiderforeningen, Mantena, og arbeidskamerater på Grorud for de gavene jeg fikk ved min avgang. Med hilsen Sverre-Dag Berg Takk til verkstedet Grorud og avdelig 43 for gavene jeg fikk til min 60-årsdag. Hilsen Knut-Erik Knutsen Til Statsbanenes Verkstedarbeiderforening. Hjertelig takk for oppmerksomheten ved min 80-årsdag. Hilsen Erik Børresen Takk for oppmerksomheten på min 70-årsdag. Knut Paulsen (Kjappen) Takk til Verkstedarbeiderforeningen v/velferdskomiteen for oppmerksomheten ved min 70- årsdag Hilsen Odd Nyborg Takk for gaver og all oppmerksomhet i anledning min 50- årsdag. Frode Maurstad Hjertelig takk til Verkstedarbeiderforeningen Grorud for hyggelig blomsterhilsen på min 70- årsdag. Øystein Lunde Takk for vennlig deltagelse ved Kjell Carlssons begravelse Hilsen Tove Carlsson Ønsker du å sette inn takkeannonse? Ring foreningskontoret på tlf. 240 86068. Eller send oss et kort. Annonsen koster ingen ting. 16