JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Oppgaver Oppgavetype Vurdering JUR107, forside Dokument Automatisk poengsum 1 JUR107, DEL I spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 JUR107, DEL I spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR107, DEL I spørsmål 3 Skriveoppgave Manuell poengsum 4 JUR107, DEL II Skriveoppgave Manuell poengsum JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Starttidspunkt: 03.11.2016 09:45 Sluttidspunkt: 03.11.2016 13:45 PDF opprettet 09.03.2017 10:17 Opprettet av Digital Eksamen Antall sider 7 1
Seksjon 1 JUR107, forside Emnekode: JUR107 Emnenavn: Norske og internasjonale rettslige institusjoner Dato: 3. november 2016 Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Inntil 2 utgaver/eksemplarer av Norges Lover (utgitt av Det Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo) Rettskrivingsordliste: nynorsk eller bokmål (ikke synonymordbok) Ukommenterte særtrykk av lover og forskrifter (utskrift fra lovdata er ikke lovlig hjelpemiddel til eksamen) Dokumentsamling JUR-107 NIRI EU- og EØS-relevante tekster (Hamre og Sejersted) Engelsk-norsk ordbok Merknader: Både del I og del II skal besvares. Antatt tidsbruk er 2/3 på del I og 1/3 på del II. 1 OPPGAVE JUR107, DEL I spørsmål 1 Kan Norge reservere seg mot forordningen? Hvordan skal Norge i så fall gå frem og hvilke betenkeligheter gjør seg gjeldende ved en slik reservasjon? JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Page 2 av 7
Skriv ditt svar her... Denne oppgaven inneholder en PDF. Se neste side. JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Page 3 av 7
Den internasjonale finanskrisen i 2008 ledet til mer omfattende regulering og tilsyn med finanssektoren i Europa og USA. For å styrke arbeidet i EU med makrotilsyn, finansiell stabilitet og et velfungerende finansmarked, vedtok Rådet og Europaparlamentet i november 2010 fire forordninger som etablerte et nytt EU finanstilsynssystem, blant annet om EUs banktilsynsmyndighet (The European Banking Authority EBA). EBA-forordningen gir EBA kompetanse til å fatte vedtak direkte overfor nasjonale finansinstitusjoner i nærmere bestemte situasjoner. I vedtaket kan EBA kreve at finansinstitusjonen foretar "the necessary action to comply with its obligations under Union law, including the cessation of any practice". Felles for kompetansen etter alle bestemmelsene er at nasjonalt tilsynsorgan må ha misligholdt sine tilsynsplikter etter de rettsakter som er nærmere opplistet. Fortalen sier at det må være tale om "exceptional situations of persistent inaction by the competent authority concerned", og at direkte vedtak må være "last resort". I tillegg må den EU-rett som vedtaket baserer seg på, være direkte anvendbar overfor nasjonale finansinstitusjonen. Også prosessuelt er kompetansen betinget, ved at det først må ha funnet sted en saksbehandling overfor nasjonalt tilsynsorgan. Bare hvor nasjonalt tilsynsorgan ikke har rettet seg etter et vedtak eller en uttalelse innen en nærmere angitt frist, kan EBA fatte vedtak overfor finansinstitusjonen. Forordningen er ansett EØS-relevant, og det er utarbeidet utkast til EØS-komitébeslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene. I Stortinget var det uro for at Norge skulle gi fra seg kontrollen med den viktige finanssektoren. I et intervju med pressen i 2012 bedyrte finansministeren at Norge ikke ville oppgi kontroll med finanstilsynet: «Norsk deltakelse i et internasjonalt finanstilsyn vil bli så lite inngripende for Norge at Stortinget kan vedta tilslutning med simpelt flertall og uten noen grunnlovsproblemer». Etter årelange forhandlinger med EU foreslo regjeringen ved finansdepartementet våren 2016 at den øverste myndigheten over norsk finanssektor skulle være EFTAs overvåkingsorgan (ESA) i Brussel, og i ytterste konsekvens EFTA-domstolen i Luxembourg. Med referanse til finansministerens forsikring fra 2012 uttalte EØS-ministeren til pressen at ESA «er en institusjon som vi absolutt har innflytelse over». Den norske ordningen forutsatte at ESA skulle gjennomføre EBAs vedtak lojalt. Om dette skrev Finansdepartementet i proposisjonen: «Det er en underliggende forutsetning i den fremforhandlede modellen at ESA, kort tid etter mottak av et slikt utkast fra EBA, vil fatte et likelydende eller tilnærmet likelydende vedtak». Til dette uttalte Senterpartiets leder i et intervju med pressen at regjeringens foreslåtte regime «kun er en rettslig konstruksjon fordi det ikke vil bli foretatt noen reell vurdering av ESA knyttet til beslutninger som berører Norge. Det er EBA som fatter avgjørelsene og det er en omgåelse av Grunnloven som vi nå blir invitert til å gjøre.» Norge måtte derfor, etter hans mening, enten reforhandle ordningen eller reservere seg mot den. JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Page 4 av 7
2 OPPGAVE JUR107, DEL I spørsmål 2 Redegjør for bestemmelsene i Grunnloven som kan være aktuelt å vurdere som hjemmel for norsk tilknytning til Den europeiske banktilsynsmyndighet (EBA). Hvilken grunnlovsbestemmelse mener du må anvendes i dette tilfellet, og hvorfor? Skriv ditt svar her... 3 OPPGAVE JUR107, DEL I spørsmål 3 Kan Peder Ås med grunnlag i direktivet kreve den investerte summen tilbake fra banken, eventuelt få dette beløpet erstattet av staten? Skriv ditt svar her... Denne oppgaven inneholder en PDF. Se neste side. JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Page 5 av 7
I påvente av at forhandlingene med EU om EBA-forordningen skulle bli ferdige valget Stortinget å utsette gjennomføringen av en rekke EU-rettsakter som regulerer finansmarkedet. Dette gjaldt blant annet Det strukturerte spareprodukt-direktivet innlemmet i EØS-avtalen våren 2010. Direktivet påla finansinstitusjoner som ville selge spareprodukter med høy risiko å følge en rekke detaljerte bestemmelser. Etter direktivet var det blant annet krav om at selger av produktet gjorde kunden kjent med de særskilte risikoer en investering i produktet innebar og at de som solgte denne type produkter hadde en bachelor grad i finans eller tilsvarende. Videre sto det i direktivet at dersom finansinstitusjonen brøt en eller flere av disse bestemmelsene ville kunden ha krav på å få den investerte summen tilbake. Det var på det rene at fristen for å gjennomføre direktivet hadde gått ut og at tilsvarende bestemmelser ikke fantes i gjeldende relevant norsk lovgivning. Høsten 2010 tok rappeartisten Peder Ås, som hadde tjent gode penger på å lage slibrige russelåter det året, kontakt med sin bank for å rådføre seg om hvordan han best burde investere sine penger. Bankens rådgiver, Hans Tastad, som var ufaglært og alene på jobb i banken den dagen, overtalte Peder Ås å investere i et strukturert spareprodukt. På spørsmål om risiko ved spareproduktet, repliserte Hans Tastad: «Det er bedre enn å sette pengene i banken!». Peder Ås karriere var over etter kort tid. Da bindingstiden for spareproduktet gikk ut i 2015 ønsket han å hente ut pengene - med en klekkelig gevinst. Imidlertid var det ikke mye igjen av de investerte pengene. Peder Ås gikk til sak mot banken og krevde å få tilbake alle pengene han hadde investert fem år tidligere, med henvisning til bestemmelsene i Det strukturerte spareprodukt-direktivet. Banken mente at Peder Ås ikke kunne rette et slikt krav mot den. JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Page 6 av 7
4 OPPGAVE JUR107, DEL II Fra folkeretten: Tolkning av traktater Skriv ditt svar her... JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Page 7 av 7