BODØ KOMMUNE: Mot vold i nære relasjoner Handlingsplan mot vold i nære relasjoner BODØ KOMMUNE STÅR SAMMEN MOT VOLD DEL 2 TILTAKSDEL 2015 15. Juni 2017
Innhold SAMMENDRAG... 4 5.0 EKSISTERENDE TJENESTER... 7 5.1 Kommunale tjenester:... 7 5.2 Forebyggende program:... 7 5.3 Statlige tjenester:... 8 5.4 Andre tjenester... 8 5.5 Direkte tjenester... 8 5.6 Indirekte tjenester... 8 5.7 En beskrivelse av sentrale aktører innen voldsforbyggende arbeid i Bodø kommune... 9 5.7.1 Barnehage... 9 5.7.2 Barneverntjenesten... 9 5.7.3 Bodø familievernkontor - Bufetat, region nord... 10 5.7.4 Fastleger... 11 5.7.5 Flyktningkontoret... 11 5.7.6 Helsestasjon og Familiesenter... 11 5.7.7 Krisesenteret i Salten... 12 5.7.8 NAV... 12 5.7.9 Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus... 13 5.7.10 Overgrepsmottaket... 13 5.7.11 Skole... 13 5.7.12 Sykehjem/bo- og service... 14 5.7.13 Tannleger- Nordland fylkeskommune... 14 5.7.14 Tjenester for personer med funksjonsnedsettelser... 14 5.7.15 Voksenopplæring... 14 5.8 Andre enheter... 15 5.8.1 Asylmottak... 15 5.8.2 Politiet i Salten... 15 5.8.3 Stiftelsen ATV (Alternativ Til Vold)... 15 5.8.4 Kirkens Bymisjon... 16 5.8.5 Konfliktrådet... 16 5.8.6 Ressursbanken i Bodø kommune... 16 6.0 MÅL... 18 6.2 Nasjonale mål og strategier... 18 6.2.1 Bodø kommunes mål... 18 7.0 KOMMUNALE MÅL OG TILTAK... 20 7.1 Å fange opp de utsatte så tidlig som mulig... 20 2
7.2 Å synliggjøre og formidle kunnskapsformidling på bred basis... 20 7.3 Å forebygge gjennom å bidra til holdningsendringer... 21 7.4 Å bidra til kunnskap og samarbeidskompetanse... 22 7.5 Å sikre nødvendig bistand og beskyttelse... 23 7.5.1 Kvinner og menn... 23 7.5.2 Barn... 24 7.5.3 Voksne og barn med minoritetsbakgrunn... 25 7.5.4 Eldre... 26 7.5.5 Utvikle målrettet handlingskompetanse... 26 7.5.6 Tilbud til voldsutøver... 27 8.0 GJENNOMFØRING AV PLANEN... 29 8.1 Nødvendige forutsetninger for å gjennomføre planen... 29 8.2 Planens økonomiske konsekvenser... 29 8.3 Implementering... 30 9.0 SKJEMATISK FREMSTILLING AV PLANENS SAMLEDE TILTAK... 31 3
SAMMENDRAG Bodø kommunes handlingsplan er skrevet for alle som jobber med barn, unge, voksne og eldre som målgrupper 1. Planen er delt inn i en fagdel og en tiltaksdel, dette er tiltaksdelen. Handlingsplanens tiltaksdel skal bidra til å forebygge overgrep og bruk av vold i nære relasjoner, styrke kompetansen de aktuelle temaene. sdelen skal bidra til å: Bevisstgjøre beslutningstakere, både politisk og administrativt- Skape åpenhet ved synliggjøring av omfang- Forebygge og hindre ved aktiv informasjon- Gi tilbud om hjelp, veiledning og oppfølging av de voldsutsatte- Øke kompetansen til alle som arbeider med barn og familier. Handlingsplanen skal bidra til: Samhandling- Holdningsskapende arbeid- Forebygging- Identifisering- Tilbud til voldsutsatte- Tilbud til voldsutøvere. 1 I fare for å utelate noen grupper er bare hovedgruppene nevnt. 4
5.0 EKSISTERENDE TJENESTER Følgende enheter og instanser har ansvar for tjenester som kan være aktuell for voldsutsatte, og skal kunne bistå målgruppa ved behov. 5.1 Kommunale tjenester: Allmennlegetjenester/fastleger Barnehage Barneverntjenesten Bolig Nu Familiesenter Flyktningtjenesten Helsestasjon for eldre Helsestasjon og skolehelsetjeneste Jordmortjeneste Krisesentret Legevakta/Overgrepsmottak NAV//Sosiale tjenester, boligtjenesten Oppfølgingstjenesten Pleie og omsorgstjenesten PP-tjeneste Ressursbanken Rus og psykiatritjenesten Skole Tannleger Utekontakten 5.2 Forebyggende program: «Steg for steg» i barnehager «Zippys venner» PALS i skolen «Alle har en psykisk helse» «Ung og rus» «Bryt voldsarven» Circle Of Security, Dialog 7
5.3 Statlige tjenester: Politi Statens Barnehus Familievernkontoret RVTS 5.4 Andre tjenester Kvinnehuset 5.5 Direkte tjenester Samtaler med voldsutsatte barn og voksne v /Familievernkontoret Sinnemestringsprogrammet, v/ Familievernkontoret Barnehuset i Bodø skal sikre en helhetlig og god kvalitativ behandling av barn som har vært utsatt for overgrep eller vold. BUP behandlingstilbud til barn som har vært utsatt for vold og overgrep. VOP behandlingstilbud til voksne som har vært utsatt for vold og overgrep 5.6 Indirekte tjenester Familievoldskoordinator i Salten politidistrikt. Har et koordinerende og distrikts overgripende ansvar for politidistriktets samlede innsats for å redusere og forebygge vold i nære relasjoner, herunder søke å redusere mørketall. Koordinatoren skal bidra til kommunikasjon og samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere utenfor etaten. Konsultasjonsteam v/rvts Tromsø, dekker Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard. Tverretatlig gruppe som skal bistå søker fra offentlige instanser i saker der det er mistanke om eller en er i ferd med å avdekke seksuelle overgrep mot barn og unge, vold i nære relasjoner, omsorgssvikt eller kjønnslemlestelse. Teamet gir råd og veiledning i saker der barn forgriper seg seksuelt mot andre barn. RKK - RKK eller Regionalt kompetanseutviklingskontor er et Nordlandsfenomen der de 44 kommunene er delt inn i 8 regioner. RKK er et interkommunalt organ som primært ivaretar kompetanseutviklingen i eierkommunene gjennom et nært samarbeid med Universiteter Høgskoler, Fylkeskommunen, Fylkesmannen og KS. 8
Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre i Salten med kontorsted Bodø, underlagt justisdepartementet, som har hovedkontoret for voldsoffererstatning i Vardø. Det kan gis hjelp til erstatning og rådgiving/veiledning til den som har blitt skadet som følge av en forsettlig legemskrenking eller annen straffbar handling som har preg av vold, trakassering eller psykisk eller fysisk tvang. I tillegg Støttetelefonen for voldsutsatte. Kontoret bistår også med vitnestøtte - hjelp og støtte til vitner/fornærmede i rettssaker. Ressursbanken mot vold og overgrep er et forum bestående av alle som har et ansvar for voldsutsatte i Bodø kommune, enten det er barn, voksne, funksjonshemmede, eldre, rusavhengige eller andre. Ressursbanken skal jobbe forebyggende mot vold og overgrep i kommunen. Ressursbanken jobber forebyggende ved å drive opplysningsarbeid til ansatte og andre interesserte. Ressursbanken er en arena hvor faggruppene som arbeider med voldsproblematikk kan utveksle ideer, tanker og erfaringer. 5.7 En beskrivelse av sentrale aktører innen voldsforbyggende arbeid i Bodø kommune 5.7.1 Barnehage Barnehagene i Bodø gir plass til over 3000 barn fra 0-5 år i både private og kommunale barnehager. Private og kommunale barnehager har et tett samarbeid, og opptaket er samordnet. Bodø kommune har full barnehagedekning og bestreber oss på at barnet får plass i sitt nærmiljø. "Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene." (Lov om barnehager 1.1). 5.7.2 Barneverntjenesten Barnevernets hovedoppdrag er å sike at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid og bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Det er Lov om barneverntjenester og dens forskrifter som danner grunnlag for barneverntjenestens 9
virksomhet. Lov om barnevern sitt formål ifølge 1-1 er å sikre barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og støtte til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Barneverntjenesten har ulike hjelpetiltak. Når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, skal barnevernstjenesten sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Hensynet til hva som er best for barnet, er avgjørende. Slike hjelpetiltak kan være veiledning, støttekontakt, besøkshjem og økonomisk hjelp. Målgruppen er barn under 18 år. Når barnet samtykker, kan tiltak videreføres inntil barnet har fylt 23 år. Grunnlaget for et vedtak om hjelpetiltak fra barneverntjenesten skal være en gjennomført undersøkelse med konklusjon om at barnet har behov for tiltak og vil kunne nyttiggjøre seg tiltak fra barneverntjenesten. 5.7.3 Bodø familievernkontor - Bufetat, region nord Etaten dekker kommunene Bodø, Fauske, Meløy, Steigen, Røst, Beiarn, Gildeskål, Saltdal, Sørfold og Værøy. Familievernet er et offentlig og gratis lavterskeltilbud til par, familier og enkeltpersoner med ulike typer samlivs- og relasjonsproblemer. Bodø familievernkontor gir hjelp til parforholdet og familien, veiledning til foreldre, mekling og foreldresamarbeid og kurs og gruppeveiledning. De arrangerer sinnemestringskurs med behandlere som har god kjennskap til denne problematikken, samt erfaring med ulike former for vold og aggresjon. Familievernet har en viktig rolle i forebyggende arbeid gjennom foreldreveilednings- og ulike samlivsprogrammer, men de har også lovpålagte oppgaver som mekling ved separasjon og samlivsbrudd. Tilbudet tar sikte på å bedre foreldresamarbeidet til det beste for barna. Lovbestemt mekling er hjemlet i ekteskapsloven og barneloven og utføres ved alle familievernkontor. 10
5.7.4 Fastleger Fastlegeordningen gir alle innbyggere i Norge rett til å ha en allmennpraktiserende lege som sin faste lege. Fastlegen har plikt til å prioritere innbyggere på egen liste. Helsekontoret er ansvarlig for administrasjon av fastlegeordningen i Bodø kommune. 5.7.5 Flyktningkontoret Flyktningkontorets kjerneoppgave er å drive bosetting av flyktninger etter avtale med integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). De arbeider videre med etablering og informasjon for nyankomne flyktninger. Flyktningkontorets hovedoppgave er løpende bosetting og introduksjonsprogram for flyktninger. Introduksjonsprogrammet for flyktninger består i hovedsak av norskopplæring og samfunnskunnskap på Bodø voksenopplæring, samt praksis og andre yrkesretta tiltak i samarbeid med kommunale og private tiltaksarrangører. Kontoret har ansvar for etablering og informasjon for å sikre en god start for nye flyktninger i kommunen. For 2017 har bystyret vedtatt bosetting av 140 flyktninger pluss familiegjenforeninger. Målsettingen med programmet er at den enkelte flyktning kvalifiseres til selvforsørgelse i form av jobb eller videre utdanning. 5.7.6 Helsestasjon og Familiesenter Helsestasjonene og familiesenteret i Bodø kommune er lokale tilbud til foreldre og barn mens skolehelsetjenesten gir lokale tilbud til elever i grunnskole og videregående skole. Helsesøstertjenestens målgruppe er blivende foreldre, barn og unge 0-20 år og deres foreldre. Tjenesten arbeider helsefremmende og forebyggende i et folkehelseperspektiv og er et lavterskeltilbud. Tjenesten har fokus på foreldreveiledning, psykisk helse, smittevern, ernæring, tobakk, rus, fysisk aktivitet, samliv, seksualitet og hverdagsproblemer, og har kontakt med alle småbarnsfamilier og skolebarn. Helsesøstertjenesten består av helsesøstre, jordmødre, sekretærer, koordinator for individuell plan. Alle tjenestene er gratis. 11
5.7.7 Krisesenteret i Salten Lov om kommunale krisesentertilbod (Krisesenterlova) sist endret i 2015, lovfester kommunens plikt til å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Denne loven gir menn, kvinner og barn lik rett til hjelp. Krisesenteret dekker et befolkningsområde på ca. 85.000 innbyggere. Krisesenteret i Salten er et av landets 46 sentre. Bodø kommune som vertskommune utfører en lovpålagt oppgave for flere kommuner og samarbeider pr i dag med følgende 13 kommuner om driften av krisesenteret: Beiarn, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Lurøy, Meløy, Rødøy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold og Værøy. 5.7.8 NAV NAV Bodø får ofte kontakt med mennesker som er utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner ved at brukere selv tar kontakt og det avdekkes at de er utsatt for vold. I andre tilfeller er det Krisesenteret eller andre samarbeidspartnere som tar kontakt. Der NAV Bodø blir kjent med voldsutsatte anbefaler NAV at det tas kontakt med lege for dokumentasjon, og at forholdet anmeldes til politi. NAVS tilbud består av opplysning, råd og veiledning, økonomisk hjelp og bistand til å finne ny bolig. Opplysning, råd og veiledning kan for eksempel omhandle informasjon om andre i hjelpeapparatet som kan tilby hjelp, eller hvordan man kan gå fram for å finne ny bolig og finansiering av dette. NAV har også kompetanse på økonomisk rådgivning, gjeldsrådgivning og forvaltning av økonomi. NAV Bodø kan ved behov tilby økonomisk hjelp i akuttfase eller i en lengre periode, inntil den voldsutsatte er selvforsørget. I tillegg har NAV Bodø ansvar for å finne midlertidig bolig og samarbeider med Boligkontoret om tildeling av kommunale boliger. NAV er pålagt å ha særlig fokus på barn og unge sine oppvekstsvilkår. NAV tilbyr også hjelp til å finne arbeid, arbeidstrening og avklaring av arbeidsevne. 12
5.7.9 Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus har som mål å bistå mennesker med psykiske eller rusrelaterte lidelser. Virksomheten samarbeider blant annet med spesialisthelsetjenesten, fastleger, NAV og ulike organisasjoner. Tjenesten består av en tverrfaglig sammensatt gruppe med bred kompetanse. Oppfølgingstjenesten gir tilbud om; hjemmetjeneste, boligtilbud og aktivitetstilbud. 5.7.10 Overgrepsmottaket Tilbudet er til alle som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold i nær relasjon. Tilbudet er både til kvinner og menn. Overgrepsmottaket er en del av Bodø legevakt, men har egen bemanning og behandlingsrom. Mottaket ivaretar overgrep og vold i Bodø, Fauske, Sørfold, Værøy, Røst, Beiarn, Saltdal, Steigen, Hamarøy, Gildeskål, Meløy og Lofoten. Tilbudet er et lavterskeltilbud og tjenesten er gratis og man trenger ikke å anmelde for å ta kontakt. Det kreves ingen henvisning. Overgrepsmottaket tilbyr ivaretakelse og samtale om hendelsen. Mottaket gjør medisinsk ivaretakelse som går ut på å kartlegge og behandle skader og de utfører rettsmedisinske undersøkelser som går ut på sporsikring. Det er viktig å sikre spor for å unngå at politiet henlegger saker i mangel av bevis. 5.7.11 Skole Grunnskolene i Bodø kommune består av 24 grunnskoler med ca. 6000 elever. I tillegg er Kulturskolen og Bodø Naturskole organisert under grunnskolekontoret. Undervisningssjefen og hans stab har et overordnet faglig ansvar for grunnskole, SFO, naturskole, kulturskole og voksenopplæring, med særlig vekt på utviklingstiltak. I tillegg har fagstaben oppgaver av drifts- og forvaltningsmessig karakter. Grunnskolekontoret er en del av oppvekst og kulturavdelingen og jobber primært med oppgaver i forhold til kommunens grunnskoler, Bodø voksenopplæring, Kulturskolen og Naturskolen. Grunnskolekontoret har som fokus å koordinere, utvikle, støtte og lede kommunens skoler. Skolens innsatsteam tilbyr tjenester til alle grunnskolene i Bodø. Teamet bistår skolene i saker hvor elevene eller gruppe av elever av ulike grunner ikke får et forsvarlig skoletilbud. Innsatsteamet samarbeider med elever, foreldre, lærere, skolens ledelse og andre offentlige instanser. Det er rektor som ber innsatsteamet om bistand for råd og veiledning. 13
5.7.12 Sykehjem/bo- og service Et av formålene med helse- og omsorgstjenestene er å sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Alle som bor eller oppholder seg i kommunen skal ha nødvendig helsehjelp. Hjemmetjenesten er et tilbud til personer som bor i hjemme. Tjenestetilbudet innenfor hjemmetjenesten omfatter hjemmesykepleie, hverdagsrehabilitering, praktisk bistand, trygghetsalarm og matombringing. Familievernkontorene i Bufetat er opptatt av aktiv brukermedvirkning og har derfor har innført KOR (Klient- og resultatstyrt praksis). 5.7.13 Tannleger- Nordland fylkeskommune Tannhelsetjenesten har ansvaret for tannhelsetilbudet til prioriterte grupper. Det som menes med prioriterte grupper er: Barn og unge fra 0-20 år Psykisk utviklingshemmede Eldre, uføre og langtidssyke i institusjon og hjemmesykepleie Psykiatriske pasienter med regelmessig behandlingstilbud gjennom lokalt/kommunalt behandlingsapparat Rusmisbrukere Innsatte i fengsel 5.7.14 Tjenester for personer med funksjonsnedsettelser Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning som er særlig tilrettelagt for mennesker med omfattende funksjonsnedsettelser. I prinsippet omfatter ordningen de samme tjenestene som ordinære helse- og omsorgstjenester som bistand til stell, pleie, måltider, fritidsaktiviteter og alle andre nødvendige hverdagslige gjøremål. 5.7.15 Voksenopplæring Voksenopplæringen tilbyr opplæring i norsk og samfunnskunnskap for minoritetsspråklige, grunnskole og spesialundervisning for voksne deltakere over 16 år. Voksenopplæringen tilbyr heltids norskopplæring på dagtid, totalt 25 timer pr uke. Denne opplæringen tilbys først og fremst deltakere i introduksjonsprogram og deltakere med rett og plikt. 14
5.8 Andre enheter 5.8.1 Asylmottak Tverlandet mottak er et ordinært mottak som tar imot familier, par, samt enslige menn og kvinner fra 18 år og oppover. Mottaket har plass til 220 beboere fordelt på Tverlandet og flere enheter i Bodø. Mottaket har vært en av de største mottakene i Nord Norge i mange år. Ansatte på mottaket er fra henholdsvis Norge, England, Etiopia, Syria, Afghanistan, Irak og Polen. 5.8.2 Politiet i Salten Oppgaven til politiet kan beskrives på følgende måte, det overordnede målet med et nærpoliti er beskrevet i Prop. 61 LS: "Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer." Politiets arbeid mot familievold har høy prioritet. Det er en egen koordinator for familievold og seksuelle overgrep i politidistriktet og politiet samarbeider med mange etater og organisasjoner for å bekjempe denne typen kriminalitet. 5.8.3 Stiftelsen ATV (Alternativ Til Vold) Nærmeste ATV kontor ligger i Tromsø og ble etablert i 2011 som et samarbeid mellom ATV, Barne- og Likestillingsdepartementet og Tromsø kommune. ATV vil åpne kontor i Bodø høsten 2017. ATV og Bodø kommune inngår en avtale om drift av et helhetlig behandlingstilbud (ATV Bodø) til både den som utøver vold og de som utsettes for vold i nære relasjoner. ATV har primært et behandlingstilbud til menn og kvinner over 18 år som utøver vold i nære relasjoner. ATV er et behandlings- og kompetansesenter på vold, med særlig vekt på vold i nære relasjoner. Stiftelsen har behandling, kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling som sitt tredelte mandat. ATV har 11 kontorer i Norge. Organisasjonen ble startet i 1987, og er det eldste på sitt område i Europa. ATVs arbeidsoppgaver finansieres i hovedsak gjennom statlige og kommunale tilskudd. ATV har siden starten forsøkt å bidra til utviklingen av et folkehelseperspektiv på vold i nære relasjoner. 15
5.8.4 Kirkens Bymisjon Kirkens Bymisjon møter mennesker som på ulike måter strever med livet. Mange viser åpent sin sårbarhet på gata gjennom rus, ensomhet eller psykiske plager. I arbeidstiltak, åpne kafeer, væresteder og aktivitetshus hjelper Bymisjonen mennesker å takle en vanskelig hverdag. For mange er dette starten på en bedre livssituasjon. 5.8.5 Konfliktrådet Konfliktråd er en norsk statlig tjeneste som tilbyr gratis mekling i både straffesaker og sivile saker. Hensikten er at partene gjennom dialog kan finne fram til gode løsninger enten det gjelder å gjøre opp for konkrete lovbrudd eller gjenopprette mellommenneskelige relasjoner. Salten konfliktråd har besøksadresse på politihuset i Bodø. Mekling skiller seg fra konfliktløsning i domstolene hvor det ofte handler om å få rett og vinne over den andre parten. I mekling brukes dialogen - slik at partene i større grad får innsikt i hverandres handlinger, synspunkter og følelser. I konfliktrådsmøtet har de involverte selv innflytelse på hva som skal stå i avtalen, hva som må til for å gjenopprette skaden. Konfliktrådet behandler sakene raskt og tjenesten er gratis og er et tilbud til alle, uavhengig av alder. Konfliktrådet behandler både straffbare forhold og sivile konflikter. Eksempler på type saker i konfliktrådet er lovbrudd som skadeverk, trusler, innbrudd, mobbing, tyverier - og sivile konflikter som gjelder naboer, familie, husleie eller arbeidsplassen. 5.8.6 Ressursbanken i Bodø kommune Ressursbanken er en del av satsingen Bodø kommune har i forhold til forebygging av vold og overgrep i nære relasjoner. Ressursbanken er et forum bestående av alle som arbeider med barn og familier i Bodø kommune, enten det er barn, voksne, funksjonshemmede, eldre, rusavhengige eller andre. Ressursbanken skal jobbe forebyggende mot vold og overgrep i kommunen. Ressursbanken jobber forebyggende ved å drive opplysningsarbeid til ansatte og andre interesserte, og ved å knytte kontakter etater/virksomheter imellom. «Ressursbanken skal være et tverrfaglig nettverk for kompetansebygging relatert til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner» 16
Behandlingen av Stortingsmeldingen nr. 15 (2012-2013), «Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner - Det handler om å leve» viste med all tydelighet at det er stor politisk enighet om at vold i nære relasjoner er et kriminalitetsområde som krever ytterligere innsats. Ressursbankens sekretariat ivaretas av Krisesenteret i Salten, ønsker å invitere de ulike etatene og nivåene i hjelpeapparatet som arbeider opp mot målgruppen til å dele erfaringer, bidra med innspill og gi tilbakemeldinger om temaer som kan være aktuelle å drøfte eller få belyst. Ressursbanken har som mål å bidra til å øke fokuset i hjelpeapparatet på voldens konsekvenser og hvilken form for vold som utøves. Ressursbanken skal fungere som en kommunikativ arena hvor faggrupper som arbeider med voldsproblematikk kan utveksle ideer, tanker og erfaringer som knytter seg til kvalitet på tjenestene innenfor den strukturen som allerede eksisterer og samarbeid og samordning innenfor de enkelte tjenestene imellom. 17
6.0 MÅL Mål for tiltaksutvikling i Handlingsplanen: GENERELLE MÅL (samfunnsnivå) ORGANISATORISKE MÅL (hjelpetilbudet) BRUKERORIENTERTE MÅL (brukeren) 6.2 Nasjonale mål og strategier All bruk av vold strider mot norsk lov og krenker grunnleggende menneskerettigheter. Vold i det private rom aksepteres ikke. Det skal forebygges, bekjempes og lindres gjennom tiltak for å hjelpe og beskytte ofrene og gjennom behandling og straffeforfølgning av voldsutøver. Regjeringens plan om Vold i nære relasjoner 2008-2011 skisserer syv overordnede målsettinger for å sikre kontinuitet i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Disse er: De utsatte skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse Voldsspiralen skal brytes ved å styrke behandlingstilbudet til voldsutøver De utsatte skal gis tilbud om tilrettelagte samtaler med voldsutøver Kunnskap og samarbeid i hjelpeapparatet skal styrkes Forskning og utviklingsarbeid skal iverksettes Vold i nære relasjoner skal synliggjøres Vold i nære relasjoner skal forebygges gjennom holdningsendringer Alle har rett til å leve et liv i trygghet og sikkerhet. Den som utsettes for vold og trusler om vold har krav på bistand og beskyttelse. Tilbudet skal være av god kvalitet, individuelt tilpasset og tilgjengelig for alle som har behov for det. Den voldsutsatte samt barn som opplever vold mot nærstående, skal få samfunnets hjelp og støtte til å leve et normalt liv i frihet, med utgangspunkt i egne ressurser og behov. (Vendepunkt 2007) 6.2.1 Bodø kommunes mål Bodø kommune vil med denne handlingsplan rette oppmerksomheten mot synliggjøring av vold i nære relasjoner og de som utsettes for den. Den skal være et redskap for å øke kunnskapsnivået, bidra til at flere utsatte får hjelp og heve kvaliteten på den bistanden som gis. Kommunens tiltak skal bidra til utvikling av helhetlige, tilgjengelige og faglig gode tjenester, og være pådriver i arbeidet med å etablere gode samarbeidsrutiner med andre etater, institusjoner og 18
organisasjoner som skal bistå voldsutsatte. Den voldsutsatte skal bli godt ivaretatt enten den henvender seg til politi, Nav, Barneverntjenesten, Flyktningtjenesten, Helsetjenesten, Krisesenter eller andre. For at flere voldsutsatte skal få hjelp skal det utarbeides strategier for å: Fange opp de utsatte så tidlig som mulig Synliggjøre og formidle kunnskap på bred basis Forebygge gjennom å bidra til holdningsendringer Styrke kunnskapen og samarbeidskompetansen i hjelpeapparatet Sikre nødvendig bistand og beskyttelse Utvikle målrettet handlingskompetanse Bryte voldsspiraler gjennom tilbud til voldsutøver 19
7.0 KOMMUNALE MÅL OG TILTAK For å fange opp utsatte så tidlig som mulig, er det i arbeidet med handlingsplanen tydeliggjort at fokus må rettes mot: 7.1 Å fange opp de utsatte så tidlig som mulig En betydelig utfordring er at vold i nære relasjoner forblir skjult i disse skadelige relasjonene. De emosjonelle båndene mellom voldsutøver og voldsutsatt er sterke, noe som kan forhindre at den utsatte ber om hjelp. Avhengighet og skamfølelse kan bidra i samme retning. Å bistå den utsatte krever derfor at hjelperen har både fenomenforståelse, relasjonskompetanse og god kjennskap til hjelpeapparatet. Trygghet og tillit ser ut til å være viktige faktorer for at utsatte ber om hjelp. Dette skapes mellom personer, snarere enn mellom person og system. Etablere koordinator for voldsutsatte. Helsestasjon/Familiesenter utarbeider og igangsetter program for de barn som ikke er i barnehage. Helsesøster og jordmor spør om familievold Barnevernet informerer årlig (høstsemesteret) om meldeplikten til skole, barnehage og helsestasjoner Kurs, seminarer, temakvelder om vold i nære relasjoner 7.2 Å synliggjøre og formidle kunnskapsformidling på bred basis Et mål for de som utsettes for vold er å synliggjøre volden og formidle kunnskapen slik at de kan få en samordnet hjelp. En utfordring er å skaffe oversikt over omfanget av vold i nære relasjoner og de som berøres av den. Det er store mørketall på området, ofte fordi utsatte grupper sjelden oppsøker hjelpeapparatet etter å ha blitt utsatt for vold fra en av sine nærmeste, samt at hjelpeapparatet mangler kompetanse og rutiner i forhold til å avdekke registrert vold. Ansvaret for tjenester og oppfølging av voldsutsatte er spredt utover på flere instanser. Det innebærer at de stilles krav til koordinering og samarbeid instansene imellom. For å oppnå et helhetlig hjelpetilbud må samarbeid på tvers i hjelpeapparatet videreutvikles og styrkes. 20
Det nedsettes ei tverretatlig gruppe som får til oppgave å vurdere hvilke registreringsrutiner og tall som bør registreres årlig for å ha grunnlag til synliggjøring og målrettede tiltak mot vold i nære relasjoner. 7.3 Å forebygge gjennom å bidra til holdningsendringer Det forebyggende arbeidet i kommunen bør styrkes gjennom tilbud om foreldreveiledning i familiene. Det er gjennom Strategiplan mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn (2005-2009) gitt ut foreldremateriell rettet mot førstegangsforeldre om konsekvenser av vold og alternative handlingsstrategier. Folderen «Når jeg blir så sint at jeg nesten sprekker», ble ferdig i 2007. Folderen er distribuert til alle landets kommuner, den er oversatt til russisk, tyrkisk, urdu og arabisk. Studier viser at vanskeligheter i det sosiale samspill læres inn tidlig og kan påvises allerede i tidlige barneår. Å stanse eller bryte negative samhandlingsmønster kan forebygge aggressiv og voldelig atferd blant barn og unge. Målet er å lære barn og unge andre måter å løse konflikter på enn ved vold. Informasjon om vold i nære relasjoner skal være en del av foreldreveiledningstilbudet som gis på helsestasjon, i barnehage og familiesenter. Det skal gjennomføres opplæring av foreldreveiledere om temaet vold og overgrep. Folderen «Når jeg blir så sint at jeg nesten sprekker» skal være tilgjengelig på offentlige kontorer i Bodø. Informasjon til familier med minoritetsbakgrunn om norsk lovgivning. Undervisning i skolene om temaet vold i nære relasjoner. Foreldreveiledningskurs «Dialog» og «CIRCLE of Security» skal fastsettes som et fast tilbud til foreldre. 21
7.4 Å bidra til kunnskap og samarbeidskompetanse Kommunale tjenester skal ha nødvendig kompetanse for å kunne avdekke og følge opp de som er utsatt for vold. Det er behov for økt kompetanse i forhold til å se/observere tegn på vold, og få på plass rutiner for å kunne ta tak i problemet ved mistanke. Tjenesteområdenes kunnskap og bevissthet blir viktig, dersom man skal ha evne og mot til å avdekke vold og gjøre noe med det. Ansatte trenger ikke spisskompetanse på området vold for å kunne observere tegn og eventuelt stille spørsmål, det trengs likevel mer kunnskap og bevisstgjøring om hvordan man skal avdekke vold. En veileder som kan brukes i tjenester og virksomheter som møter voldsutsatte og voldsutøvere bør utarbeides. Det vil si, et verktøy som kan brukes ved mistanke og avdekking av vold. Det vil være et kontinuerlig behov for kursing/opplæring/veiledning i forhold til meldeplikt og taushetsplikt. Taushetsplikten må ikke bli en sovepute for ikke å handle, og det må skapes en bevissthet rundt denne problemstillingen hos de som får kjennskap til familievold. Ved å opprette et tverretatlig konsultasjonsteam for vold og overgrepssaker er ønsket å gi bedre beredskap for barn som kan være vitne til eller utsatt for vold eller utsatt for seksuelle overgrep. Konsultasjonsteamet skal være tverretatlig sammensatt og de ulike etatene skal kunne tilby barnet og familien hjelp og støtte i en vanskelig situasjon. Konsultasjonsteamets oppgave er å vurdere enkeltsaker med utgangspunkt i barnets situasjon og gi tilbud om veiledning, drøfting og oppfølging i enkeltsaker. Ansatte som gjennom sitt arbeid er bekymret for om barn har vært vitne til eller utsatt for vold eller seksuelle overgrep kan møte i teamet for drøfting av saken. Målet er å oppdage flere av disse barna og sørge for at de får nødvendig sikkerhet og behandling. Igangsette særskilt kompetanseheving i aktuelle enheter som yter tjenester til utsatte grupper, herunder kompetanse i forhold til meldeplikt til barnevernet. Gjelder barnehager, helsestasjon, flyktningtjenesten, skoler, hjemmebasert omsorg, legevakt, fastleger mv. Systematisk opplæring som inngår i kommunenes opplæringsplan. Ressursbanken og Konsultasjonsteamet innarbeides som vedtatte faste tiltak, og det settes av tid og ressurser til dette arbeidet. Øke kunnskapen hos de som er underlagt taushetsplikt om hvordan en kan motivere for videre hjelp. 22
7.5 Å sikre nødvendig bistand og beskyttelse 7.5.1 Kvinner og menn Kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner trenger hjelp til å komme ut av det voldelige forholdet, de trenger hjelp til bearbeiding av traumer og eventuelt hjelp til etablering av ny tilværelse. De trenger støtte og oppfølging for å ta ansvar og mestre eget liv, samt eventuelle barn som er en del av familieforholdet. Det kreves at kommunen kan bidra med praktisk hjelp og koordinering av nødvendige tiltak. Det er en målsetting at voldsutsatte skal kunne ha en samarbeidspartner å forholde seg til som koordinerer og har kontakt med interne og eksterne instanser. En koordinator for dette feltet vil være gunstig for å sikre brukermedvirkning og aktivere den det gjelder til å komme i gang å mestre ofte en utrygg kaotisk tilværelse, både for seg selv og eventuelle barn. Nødvendige tiltak kan være bolig, økonomisk støtte, skifte av barnehage/skole, avtale med politiet om voldsalarm, besøksforbud, eventuelt også barneverntiltak der det er barn med i bildet. En annen gruppe som er spesielt utsatt er personer med tilleggsproblematikk innen rus, psykiatri og nedsatt funksjonsevne. Spesielt i gruppen personer med tilleggsproblematikk innen rus kreves det oppmerksomhet. Denne gruppen har utfordringer relatert til avdekking og hjelpetiltak som fungerer. I tillegg trenges det kompetanse om feltet tverretatlig. Koordinator (se pkt 4.1.1) Krisesenter for kvinner, krisesenter for menn sikres i henhold til Lov om kommunale Krisesentertilbod Bodø kommune oppretter en tverrfaglig arbeidsgruppe (ekspertgruppe/ aksjonsgruppe) som skal arbeide med problemstillinger knytt til voldsutsatte med tilleggsproblematikk innen rus, rusavhengige utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. Gruppen skal ha jevnlige møter, men også tre sammen når problemstillinger i tilknytningen til denne gruppen voldsutsatte oppstår og for håndtering av akutte henvendelser som ikke kan ivaretas i krisesenterets lokaler. Tildelingskontoret har ansvaret for å kalle inn til møter i aksjonsgruppen. 23
7.5.2 Barn Små barn har generelt større risiko enn eldre barn for å bli utsatt for mishandling. Barn som utsettes for gjentatt vold har større risiko for å få psykisk skade. Med utsatte familier menes familier med annen etnisk bakgrunn, familier som sliter med fattigdom, rusmisbruk, psykisk sykdom eller voldsproblematikk, eller en kombinasjon av slike belastninger. (Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn 2005-2009) Helsesøster kan bli involvert som den første som fatter mistanke om at barn er utsatt for vold og overgrep. Det vil kreve et helsestasjonsprogram som gjør det mulig å avdekke barn som blir utsatt for vold. Det bør vurderes et ekstra oppfølgingsprogram for barn som ikke er i barnehage, og som dermed ikke blir sett av andre instanser utenom helsestasjonene. Offentlige ansatte har etter bestemmelsene i barnevernloven meldeplikt til barnevernet, når det er grunn til å tro at barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. I barnevernlovens 6-4 heter det at: «Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller at barnet har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker». Flere instanser melder om en høy terskel for å melde til barnevernet. De sier det er problematisk at de ikke får tilbakemelding fra barnevernet om hva som gjøres når de sender bekymringsmelding. Det ble i 2009 lovfestet tilbakemeldingssystem som samtidig ivaretar taushetsplikten. Det synes nødvendig å videreutvikle rutiner og arbeidsmodeller i arbeidet med barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Bodø kommune har i mange år hatt Rådgivingsgruppe bestående av kommunale og statlige instanser, der det gis bistand ved mistanke om vold og seksuelle overgrep. Denne eksisterer ikke lengre, ble nedlagt i 2015 og erstattet av Ressursbanken. Det er viktig at det nedsetter et konsultasjonsteam som håndterer denne oppgaven i fremtiden. I 2003 opprettet Bodø kommune et familiesenter på Mørkved, etter hvert er det kommet tre til. Familiesentrene er en lokalt forankret virksomhet rettet mot barn, unge og deres foreldre. De omfatter den lokale helsestasjon, inkludert svangerskapsomsorg, åpen barnehage, familierådgiving og barneverntjenesten. Dette er virksomheter som gir mer tilgjengelig tilbud til barn og unge som er risikoutsatt, brukerne får raskere og tidligere hjelp og det gir bedre forankring av samarbeidsrutiner og skaper større fleksibilitet i tjenesteapparatet. Det understrekes viktigheten 24
av at Familiesentrene også er for barn og unge som lever med vold i nære relasjoner. Helsestasjon vurderer et ekstra oppfølgingsprogram til barn som ikke er i barnehage. Barneverntjenesten jobber systematisk med å bli mer synlig og delta på ulike arenaer som skole, barnehager og helsestasjoner. Dette for å informere om sitt arbeid og øke fokuset på meldeplikten. Krisesenteret har egne ansatte som skal ha fokus på å ivareta barnas behov og rettigheter i krisesentertilbudet. Krisesenteret gir tilbud om samtalegrupper for voldsberørte barn 7.5.3 Voksne og barn med minoritetsbakgrunn De aller fleste tiltak som er nevnt i planen gjelder også utsatte med minoritetsbakgrunn. Likevel er det slik at denne gruppen opplever krenkelser og voldshandlinger som ikke gjelder befolkningen for øvrig, her tenkes spesielt på tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Fysisk avstraffelse i oppdragelsesøyemed er mer utbredt i familier med minoritetsbakgrunn. Det samme ser ut til å gjelde vold og trusler. Spesielle utfordringer/problemområder, samt det faktum at vi vet lite om omfang, gjør at vi foreslår igangsetting av et tverrfaglig fokusarbeid overfor målgruppen. I 2009 hadde Bodø kommune et prosjekt i samarbeid med Helseavdelingen ved Fylkesmannen i Nordland. Målsettingen var: 1. Å hindre unge kvinner og jentebarn bosatt i Bodø kommune å bli utsatt for kjønnslemlestelse. 2. Høyne kunnskapen blant fagpersoner som kommer i kontakt med de flyktninger, asylsøkere og innvandrere som praktiserer skikken. 3. Utarbeide rutiner for tverrfaglig samarbeid og veiledning. 4. Opprette samarbeid med de etniske nettverkene. 5. Gi informasjon og bidra til nødvendig hjelp for kvinner som er omskåret. Undervisningsmateriale som er utarbeidet om kjønnslemlestelse og konsekvenser skal brukes av flyktningtjenesten i undervisning til flyktninger og innvandrere. 25
Informasjon til alle med annen kulturbakgrunn om lover, plikter og rettigheter knyttet til temaet vold i nære relasjoner. Bruke allerede utarbeidete rutiner. Etablere et samarbeid med NKVTS (Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress) og IMDI (Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet) for veiledning rundt problematikken 7.5.4 Eldre Stortingsmeldingen nr. 25 (2005/6) omsorgsmeldingen, har overgrep mot eldre som et eget tema. Her slåes det fast at vold og overgrep er en av de mest skjulte formene for overgrep, og at eldre som er utsatt for overgrep i mange tilfeller har vanskelig for å nå fram til hjelpetilbud som krisesenter, helsestasjon for eldre, NAV eller politi. For at overgrep mot eldre skal avdekkes og følges opp, er det nødvendig at det finnes en kompetanseperson som kan ta imot henvendelser, registrere og følge opp volden slik at eldre sikres nødvendig hjelp og beskyttelse. Hjelpeinstanser bør tilpasse tilbud til voldsutsatte eldre sine behov. Tilbud bør plasseres i eller nært førstelinjetjenesten og må være et lavterskeltilbud. Henvendelser må kunne skje direkte, uten ventetid og uten forpliktelser for den gamle. Det er etablert en nasjonal kontakttelefon for eldre mennesker som er utsatt for overgrep. Utnevne en kontaktperson som det kan henvises til for videre hjelp og støtte dersom den som ringer ønsker det. Kompetanseheving av de som jobber på helsestasjon for eldre. Gjøre tilbudet til voldsutsatte kjent også blant den eldre del av befolkningen og de deler av hjelpeapparatet som kommer i kontakt med eldre 7.5.5 Utvikle målrettet handlingskompetanse Kommunale tjenester skal ha nødvendig kunnskap og kompetanse for å kunne avdekke og følge opp de som er utsatt for vold. Det er behov for økt kompetanse i forhold til å se/observere tegn på vold, og få på plass rutiner for å kunne ta tak i problemet ved mistanke. Tjenesteområdenes kunnskap og bevissthet er viktig dersom man skal ha evne og mot til å avdekke vold og gjøre noe med det. 26
I saker der man har avdekket at barn lever med vold i familien, er det viktig at barneverntjenesten involveres. De skal ha et spesielt fokus på barnas behov. Det er viktig å være klar over de konsekvensene det har for et barn å vokse opp med vold i nære relasjoner slik at rett tiltak kan settes inn i rett tid. Primærhelsetjenestens ansvar for å avdekke vold presiseres og er en forutsetning for å kunne iverksette tiltak. Voldsutsatte og voldsutøvere vil i mange tilfeller ha kontakt med sosialtjenesten, og sosialtjenesten har da en viktig rolle i å avdekke mishandlingen. For alle deler av tjenesten er det viktig å ha kunnskap om den situasjon voldsutsatte er i. Utarbeide en veileder for alle ansatte i Bodø kommune, et verktøy som skal bidra til tverrfaglig samarbeid, å skape gode rutiner for håndtering av voldssaker. Øke samarbeidskompetanse hos tjenesteytere og utarbeide gode rutiner mellom de ulike instanser ved mistanke om vold og avdekking av vold i nære relasjoner. Inngå tverretatlig samarbeid for å planlegge og arrangere årlige kompetansehevende fagseminar der vold i nære relasjoner settes på dagsorden. Etablere en tverrfaglig aksjonsgruppe (se også punkt 7.5.1) som jevnlig skal ha møter, gruppen har ansvar for å bidra til samarbeid tverretatlig og gi innspill til forbedringer og utfordringer knytt til ulike brukergrupper utsatt for vold og overgrep. 7.5.6 Tilbud til voldsutøver Det kommunale hjelpeapparatet skal ha kunnskap om og samarbeide med behandlingstilbudet til utøver. Utøvere av vold kan framvise et mønster av overgrep og manipulerende atferd som både er målrettet og instrumentelt. Volden har vanligvis makt og kontroll over den som er utsatt. Selv om volden er intensjonell dvs. den gjøres med hensikt så er den ikke alltid like målrettet og instrumentell. Volden kan også forstås som forsøk på å håndtere avmaktsfølelse og sinne. Utøvere av vold vil ofte bære på en sårbarhet, eksempelvis for kritikk og avvisning, og ha lav selvfølelse. I situasjoner som trigger negative selvoppfatninger vil personen bruke vold i et forsøk på å gjenopprette egen verdi. Når følelsene av avmakt er sterk nok vil svaret være å ta makt ved å bruke vold. 27
Utøvelse av vold kan forstås både som et psykologisk problem og et kulturelt problem. Forskning viser at det er en overrepresentasjon av voldsutøvere som selv har vokst opp med vold. Psykiske lidelser og inntak av rusmidler kan også føre til voldsbruk. Uansett årsak kan voldshandlingene få alvorlige konsekvenser for utøver; ødelagte familierelasjoner, angst, selvforakt, skam, selvmordstanker/selvmordsforsøk, sosial isolasjon, benektning, bagatellisering og ansvarsfraskrivelse er vanlige blant voldsutøvere, og det er ofte nødvendig med motivasjonsarbeid for å få dem til å motta behandling. De aller fleste voldsutøvere trenger hjelp/behandling for å slutte å bruke vold og bør ha rett til slik hjelp uavhengig av hvilke tiltak som tilbys de voldsutsatte, (Isdal 2000). Alternativ Til Vold (ATV) er det eldste europeiske behandlingstilbudet til utøvere av vold i nære relasjoner og deres familier. ATV har lang erfaring på å inngå i et samlet tjenestetilbud sammen med barnevern, familievern, krisesentre, psykisk helsevern, politiet, sosialtjenesten etc. ATV har en jevn pågang av henvendelser i forhold til klienter og undervisnings- og veiledningsoppdrag. Inngå samarbeid med aktuelle instanser i etablering av behandlingstilbud til voldsutøvere. Sinnemestringskurs Etablering av ATV 28
8.0 GJENNOMFØRING AV PLANEN 8.1 Nødvendige forutsetninger for å gjennomføre planen Mål: Planen skal være et praktisk styringsverktøy. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner er ment å være et praktisk styringsredskap i perioden fram til høsten 2021, eller til neste plan er utarbeidet. Planen betraktes ikke som et endelig produkt, men som et steg på veien med jevnlig rullering og revisjon. Antall tiltak kunne vært atskillig flere. Vi har forsøkt å begrense og prioritere tiltak ut fra hva som er mest nødvendig og hensiktsmessig å igangsette først, samt å få gjennomført disse i løpet av en fireårsperiode. Ansvar for overordnet oppfølging og koordinering samt sikre ressurser tillegges Rådmannen. Evaluering av planen gjennomføres midt i planperioden (2019), og helhetlig rullering skal skje i løpet av 2021. Rådmannen setter ned ei faggruppe med ansvar for rullering. Evaluering av alle tiltak gjøres en gang pr år, innen 1.september. Ansvarlig for tiltak har ansvar for at evaluering gjennomføres. 8.2 Planens økonomiske konsekvenser Tverrfaglig samarbeid og kompetanseutvikling er områder som må vektlegges i framtiden for å få nødvendig helhetlig tilbud til voldsutsatte. Enkelte tiltak utløser ingen ekstra kostnader, eller de vil kunne gjennomføres innenfor eksisterende rammer. Dette vil kunne skje ved å videreføre igangsatte tiltak eller omprioritere ressurser innenfor rammene. Nye tiltak og tjenester må kobles opp mot gjeldende budsjett- og økonomiplaner og realiseres innenfor fastlagt ramme. Rådmann og Enhetsledere har ansvar for å innarbeide «sine» tiltak i økonomiplaner. Bodø kommunes Ressursbank gis eget budsjett for gjennomføring av kompetanseheving, utadrettet virksomhet og tiltak knyttet til ressursbankens arbeid. 29
8.3 Implementering Hva Hvem Når Handlingsplanen behandles i kommune- og bystyrene Rådmann 2017 i løpet av 2017. med behov for ekstra midler behandles særskilt. Lansering av handlingsplanen (gjerne i forbindelse med en konferanse). Mediedekning. Koordinator sammen med kommuneledelsen 2017 Arbeidsgruppe for utarbeidelse av veileder nedsettes. Rådmann 2017 Handlingsplanen gjøres kjent i kommuneledelsen og tas med inn i politirådene. Planen legges ut på kommunenes hjemmesider. Virksomhetene tar i bruk handlingsplanen og konkretiserer tiltak som gjelder egen virksomhet. ene legges inn i enhetenes årsplaner og Årshjul. Rådmann 2017 Virksomhetsledere 2017 Veileder utarbeides, godkjennes og distribueres til virksomhetene. virksomhetsledere Virksomhetene gjennomgår og tar i bruk veilederen. Virksomhetsledere 2017 Informasjon om vold, verktøy, informasjonsmateriell, Kommunen og 2017 forskningsrapporter også videre legges ut på kommunenes intranett for ansatte. Informasjon om vold og hjelpeapparatet legges ut på kommunenes nettsider for befolkningen. Årlig statusgjennomgang av tiltakene i handlingsplanen i forbindelse med kommunenes Årshjul evaluering. Etablering av en tverrfaglig arbeidsgruppe (ekspertgruppe) som skal arbeide med problemstillinger knytt til voldsutsatte med tilleggsproblematikk innen rus, rusavhengige utsatt 30 Rådmann, koordinator Kommunen og koordinator Kommunen, virksomhetene, koordinator Kommunen, Rådmann, virksomhetsledere i kommunen, 2017 2017 2017 2017 for vold og overgrep. samarbeidende Høsten 2019 Milepælspresentasjon av fremdrift i implementering Høsten 2020 Handlingsplanen evalueres Desember 2020 - Rådmannsutvalget iverksetter eventuelle nye planer/tiltak Årlig 2017 2021 Evaluering av handlingsplanen, tiltakene, implementeringen og gjennomgang av eventuelt endringer i planen eller forslag til nye tiltak
9.0 SKJEMATISK FREMSTILLING AV PLANENS SAMLEDE TILTAK 7.1 Å FANGE OPP DE UTSATTE SÅ TIDLIG SOM MULIG Ansvarlig 1 Etablere koordinator for voldsutsatte. Krisesenteret ved leder 2 Helsestasjon/Familiesenter utarbeider og igangsetter program for de barn som ikke er i barnehage. 3 Barnevernet informerer årlig (høstsemesteret) om meldeplikten til skole, barnehage og helsestasjoner. Ledende helsesøster Barneverntjenesten ved leder 4 Kurs om vold i nære relasjoner. Enhetsledere 5 Helsesøster og jordmor spør om familievold. Ledende helsesøster 6 Etablere tverretatlig arbeidsgruppe, knytt til brukere med Rusproblematikk. Rådmann, virksomhetsledere 7.2 Å SYNLIGGJØRING OG KUNNSKAPSFORMIDLING PÅ BRED BASIS 1 Det nedsettes ei tverretatlig gruppe som får til oppgave å vurdere hvilke registreringsrutiner og tall som bør registreres årlig for å ha grunnlag til synliggjøring og målrettede tiltak mot vold i nære relasjoner. Ansvarlig Rådmann 7.3 Å FOREBYGGE GJENNOM Å BIDRA TIL HOLDNINGSENDRINGER Ansvarlig 1 Informasjon om vold i nære relasjoner skal være en del av foreldreveiledningstilbudet som gis på helsestasjon, i barnehage og familiesenter. Ledende helsesøster, Barnehagestyrere, koordinatorer familiesentre 2 Det skal gjennomføres opplæring av foreldreveiledere Ledende helsesøster om temaet vold og overgrep. 3 Folderen «Når jeg blir så sint at jeg nesten sprekker» skal være tilgjengelig på offentlige kontorer i Bodø. Familievernkontoret, de enkelte tjeneste 4 Informasjon til familier med minoritetsbakgrunn om norsk lovgivning. Flyktningkontoret, voksenopplæringen 5 Undervisning i skolene om temaet vold i nære relasjoner. Krisesenteret ved leder 31
7.4 Å BIDRA TIL KUNNSKAP OG SAMARBEIDSKOMPETANSE Ansvar 1 Igangsette særskilt kompetanseheving i aktuelle enheter som yter tjenester til utsatte grupper. Herunder kompetanse i forhold til meldeplikt til barnevernet. Gjelder barnehager, helsestasjon, flyktning tjenesten, skole, hjemmebasert omsorg, legevakt fastleger mv. Systematisk opplæring som inngår i kommunens opplæringsplan. Rådmann/ HR kontoret 2 Informasjon om Ressursbanken og Konsultasjonsteamet. Ressursbanken ved leder 3 Øke kunnskapen hos de som er underlagt taushetsplikt om hvordan en kan motivere for videre hjelp. HR Kontoret 7.5 Å SIKRE NØDVENDIG BISTAND OG BESKYTTELSE 7.5.1 Kvinner og menn Ansvar 1 Koordinator (se tidligere punkt). Rådmann 2 Krisesenter. Krisesenteret ved leder 7.5.2 Barn Ansvar 1 Helsestasjon vurderer et ekstra oppfølgingsprogram til Ledende helsesøster barn som ikke er i barnehage. 2 Barneverntjenesten jobber systematisk med å bli mer Barnevernleder synlig og delta på ulike arenaer som skole, barnehager og helsestasjoner. Dette for å informere om sitt arbeid og øke fokuset på meldeplikten. 3 Krisesenteret har egne ansatte som skal ha fokus på å ivareta barnas behov og rettigheter i krisesentertilbudet. Krisesenteret ved leder 4 Krisesenteret gir tilbud om samtalegrupper for Krisesenteret ved leder voldsberørte barn. 32
7.5 Å SIKRE NØDVENDIG BISTAND OG BESKYTTELSE 7.5.3 Voksne og barn med minoritetsbakgrunn Ansvar 1 Undervisningsmateriale som er utarbeidet om Ledende helsesøster kjønnslemlestelse og konsekvenser skal brukes av Flyktningtjenesten i undervisning til flyktninger og innvandrere. 2 Informasjon til alle med annen kulturbakgrunn om lover, Flyktningkontoret plikter og rettigheter knyttet til temaet vold i nære relasjoner. 3 Bruk allerede innarbeidede rutiner. Flyktningkontoret/ Ledende helsesøster 4 Etablere et samarbeid med NKVTS og IMDI for veiledning rundt problematikken. Ledende Helsesøster 7.5.4 Eldre 1 Utnevne en kontaktperson som det kan henvises til for videre hjelp og støtte dersom den som ringer ønsker det. 2 Kompetanseheving av de som jobber på helsestasjon for eldre. 3 Synliggjøre på Bodø kommunes nettside hvor voldsutsatte kan henvende seg. Ansvar Kommunaldirektør HS Leder for helsekontoret HR kontoret/ Informasjonsansvarlig 33